Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klynger Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er en klynge? Faser i en klynges utvikling Eksempler på klynger Klyngepolitikk?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klynger Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er en klynge? Faser i en klynges utvikling Eksempler på klynger Klyngepolitikk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klynger Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07

2 Struktur på forelesningen Hva er en klynge? Faser i en klynges utvikling Eksempler på klynger Klyngepolitikk?

3 Generelle fordeler med samlokalisering Samlokalisering av økonomisk aktivitet i agglomerasjoner som byer innebærer fordeler (external economies): –Mange deler på kostnader til infrastruktur (vei, jernbane, bredbånd) –Felles arbeidsmarked, bedre tilgang på spesialisert kompetanse –Spredning av kunnskap på felles møteplasser som kafeer og TGIF –Lavere transaksjonskostnader – korte avstander –Høye eiendomspriser og trafikkork er ulemper ved samlokalisering –External economies er særlig viktig for små bedrifter –Alternativet til external economies er å tilby tjenestene internt i en organisasjon, bygge feier selv m.m.

4 Hva er en klynge? Klynger er en agglomerasjon med bestemte egenskaper Geografer og økonomer har vært opptatt av klynger siden omkring 1850, med Marshall (1890) som en forskningsmessig pioner Porters definisjon på klynger fra 1998 –Geographical concentrations of interconnected companies, specialized suppliers, service providers, firms in related industries, associated institutions (for example universities, standards agencies, and trade association) in particular fields that compete but also co-operate

5 Verdt å merke seg: Klyngebegrepet er kvalitativt – det må være en viss informasjonsflyt og samhandling mellom aktørene for at det skal kunne kalles en klynge Klynger kan ikke identifiseres bare ved hjelp av statistikk, men må undersøkes kvalitativt En gruppe samlokaliserte bedrifter i samme bransje er ikke automatisk en klynge, men et spesialisert produksjonsområde

6 Dimensjoner ved klynger Iflg. Enright kan vi skille mellom følgende dimensjoner ved regionale klynger: –Geografisk rekkevidde –Tetthet – økonomisk betydning av bedriftene i klyngen –Bredde – omfanget av de horisontalt relaterte industriene –Dybde – omfanget av de vertikalt relaterte industriene –Konkurranseposisjonen, fra verdensledene til nasjonalt ledende –Utviklingsstadiet (embryo – døende) –Innovativ kapasitet –Eierstruktur

7 Utviklingsstadier Velfungerende klynger med en kritisk masse av lokal kunnskap, ekspertise og ressurser skaper fortrinn som gir fordeler i konkurranse med aktører utenfor klyngen Latente klynger har en kritisk masse av bedrifter i relaterte bransjer, men har ikke utviklet et nivå på samhandlingen til å dra nytte av samlokaliseringen Potensielle klynger, har noen elementer på plass, men mangler andre Politikk drevne klynger – er valgt av myndighetene som støtteverdige, men mangler kritisk masse Ønsketenkningklynger – har ikke noe fortrinn å bygge en organisk utvikling på

8 Hvordan etableres klynger Viktig å skille mellom to ulike former for klynger – tradisjonelle til dels håndverksbaserte industriprodukter (3. Italia, Grimstad) og høyteknologiske produkter. Det er ulike årsaker bak etablering av klynger

9 Klynger av kunnskapsintensive bedrifter Studie av IT-industrien i Oslo som har 60% av alle arbeidsplasser i Norge Klynger av bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenestyting finnes nærmest utelukkende i store byer Klynger dannes fordi (Isaksen 2004): –Bedriftene er avhengige av utveksling av kompleks, ikke kodifserbar kunnskap, ofte i tidsbegrensede prosjekter –Kunnskapen er er taus og foretaksspesifikk –Nye foretak og klynger må stole på ’local buzz’ spontane observasjoner, overvåking og imitering av rivaler –Konsulenter levere ikke-rutinemessig service som tjener på samarbeid med krevende kunder –Interaksjon mellom kunnskaps produsenter, klienter og bedrifter krever ofte ansikt-til-ansikt møter og drar dermed fordeler av korte avstander

10 Klynger i tradisjonell industri Lokaliseres ofte på landsbygda eller i småbyområder Bygger ofte på lange tradisjoner for å utvikle kvalitetsprodukter Lokalt samarbeid mellom spesialiserte bedrifter Kunnskap spres ved at stedene har en ’industriell atmosfære’ Mekanismene bak klyngedannelsen finnes ofte på tilbudssiden, lokale forhold stimulerer læring, innovasjon og bygging av konkurransefortrinn Eksempler er 3. Italia på tallet med produksjon av sko og klær, småbåtindustrien i Arendal-Grimstad i samme periode Mye av produksjonsmiljøet i 3. Italia er borte, produksjonen er relokalisert til Kina og S-Afrika, design opprettoldes

11 Problemer i klynger Noen av de samme faktorene som skapte en dynamisk klynge kan seinere forårsake nedgang i sysselsetting og tap av dynamikk Hvis aktørene lukker seg inne i sin egen klynge og ikke klarer å følge med i endringer innen marked og teknologi Selvtilfredshet i en vellykket klynge Et eksempel er sveitsiske produsenter av mekaniske klokker på tallet i Jura regionen som ble utkonkurrert av elektroniske klokker I Jura mente de at elektroniske klokker ikke var en trussel Omkring 1990 svarte sveitserne med ’Swatch’, en elektronisk klokke med god design og moderat pris Norsk eksempel er nedgangen innen oljekonsulentbransjen i Asker- Bærum (Isaksen 2003) Skyldes omorganisering der konsulentene fikk ansvar for mer enn design, som innkjøp til og produksjon av utstyr Nye teknologi, overgang fra plattformer som stod på havbunnen til nedsenkbart utstyr

12 Politikk for utvikling av klynger I hvilken grad kan offentlige myndigheter påvirke utvikling av klynger? I mange politiske leire i Norge, EU, Verdensbanken og regionale myndigheter har det vært en tro på at myndighetene kunne spille en rolle. Over 700 klyngeiinitiativ Arena program i Norge

13 Problemer med klyngeutvikling Harvard økonomen Michael Porter’s arbeider på klynger har vært svært innflytelsesrikt Han har imidlertid ikke fulgt sin egen definisjon av klynger som et kvalitativt fenomen når han har gitt råd til myndighetene Klyngeutvikingen har ikke vært kontekstfølsom

14 Problemer forts. En gjennomgang av klyngeinitiativ i Skandinavia peker på følgende: –Mangel på kritisk masse, vanskelig å få til vedvarende vekst –For mye lokalt fokus, dårlig integrert i nasjonale og internasjonale nettverk –Problem med å koordinere mange initiativ

15 Initiativ nedenfra Vellykkede klynger har ofte en lang historie preget av ulike former for kontakt og samarbeid mellom bedrifter Eksisterende bedriftssamarbeid og nettverk er viktige byggesteiner Klynger som en slags trylleformel for økonomisk vekst i en region har vært oversolgt av Porter m.fl.

16 TotAl-gruppen, Raufoss


Laste ned ppt "Klynger Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er en klynge? Faser i en klynges utvikling Eksempler på klynger Klyngepolitikk?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google