Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m.

Presentasjon om: "Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m."— Utskrift av presentasjonen:

1 Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m.
Lov- og avtalesystemet Stortinget Parter Hovedavtalen Del A Forhandlingsordninger Del B Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m. Lover Tariffavtaler Arbeidstvistloven Tjenestetvistloven Barnehageloven Opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Likestillingsloven Pensjonsloven Folketrygdloven Kommuneloven osv. Hovedtariffavtalen Lønns- og stillings- bestemmelser Forhandlings- bestemmelser Fellesbestemmelser Pensjonsvilkår Særavtaler Sentrale SGS/SFS Lokale særavtaler Kommunale/fylkes-kommunale personal- og arbeidsreglement Dette viser lov- og avtalesystemet i sammenheng. Arbeidstvistloven (kommunene og fylkeskommunene) og Tjenestetvistloven (staten) er grunnlaget for tariffavtalesystemet. Det er partene i arbeidslivet som inngår tariffavtaler. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns- og arbeidsvilkår. En tariffavtale skal være skriftlig. En tariffavtale kan ikke fravikes hvis ikke avtalen selv åpner for det. Det kan ikke avtales andre vilkår lokalt enn det som er regulert i den sentrale avtalen, så sant en ikke nytter forsøkshjemlene i § 4-6 i hovedavtalen. Hovedavtalens del A framkommer som kapittel 0 i hovedtariffavtalen og regulerer forhandlingsordningen. Som dere vet er det Stortinget som vedtar lovene. Selv om tilblivelsen av lovene og avtalene er forskjellige, virker de i sammenheng. Det er en viktig oppgave for tillitsvalgte å kunne håndtere lov- og avtalesystemet i sammenheng. Det kan være greit å vite at særlov går foran annen lov.

2 SFS 2213 Arbeidstid skoleledere
Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer per uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. KS (B-5/06): For å unngå å komme i konflikt med lokale arbeidstids-ordninger for lærerne, er nå bestemmelsen om komprimering av årsverket (ned til 41 uker) for skoleledere som har undervisning som del av sin stilling, tatt ut av avtalen. Dette betyr at komprimering av årsverket for skoleledere med tillagt undervisning, videreføres der dette anses hensiktsmessig, men nå etter nærmere avtale med arbeidsgiver.

3 SFS 2213 Arbeidstid skoleledere, forts.
Regneark på nettsiden

4 Kompensasjon for møtevirksomhet….
Fellesbestemmelsene i KS § 6.3: Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner.

5 Kompensasj. for møtevirksomhet.., forts.
Bergen kommune (brev gjeldende fra ): Oppsummering/konklusjon Ledere i Bergen kommune som tilhører Hovedtariff-avtalens kapittel og gis 10 avspaserings-dager per år. Ordning/endring gjøres gjeldende fra 2. Avspaseringsdager ut over dette avtales mellom den enkelte leder og dennes overordnede. Hvis det er aktuelt å gi avspaseringsdager ut over 10 dager som en fast ordning for en hel stillingsgruppe, skal dette drøftes med aktuelle arbeidstaker-organisasjoner.

6 Seniortiltak i arb.tids.avt. pkt 4 i SFS 2213
Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

7 Seniortiltak i SFS 2213, forts.
Dette er en frivillig ordning (en rett – ikke en plikt). For at intensjonene med ordningen skal være oppfylt, må de oppgavene vedkommende tilbys i stedet for undervisning, oppleves som en reell forbedring av arbeidssituasjonen for den enkelte lærer. De 5,8 % eller 12,5 % teller ikke med ved økt tilstedeværelse mellom 15 % og 40 % og over 70 %. Kontaktlærerressurs inngår i beregningsgrunnlaget (skal ikke trekkes fra før beregning foretas). Merarbeid/overtidsgodtgjøring som øvrige lærere i deltid/heltid.

8 Seniortiltak – lokal arbeidstidsavtale
Partene i Bergen kommune har en intensjon om at seniorer skal få en arbeidssituasjon som legger til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å stå lengst mulig i jobb. Partene er enige om at skolene må legge avgjørende vekt på den enkeltes opplevelse av lette i arbeidssituasjonen når det skal avtales alternative arbeidsoppgaver til undervisning.

9 Seniortiltak, lokal arbeidstidsavtale, forts.
Dersom lærere som har fylt 55 år, og dermed kommer inn under bestemmelsene om seniortiltak i SFS 2213, ikke får beholde kontaktlærerfunksjonen, skal disse - som en personlig ordning - beholde funksjonstillegg for kontaktlærer, på det tidspunkt de trer ut av ordningen. Denne bestemmelsen gjelder ikke dersom den aktuelle lærer selv sier fra seg funksjonen. Dette gjelder både sentralt og lokalt funksjonstillegg på til sammen kr pr år.

10 Tidsressurspott, pkt 6 a) i SFS 2213
Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 / 2 2/3* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunn-skole og enhet i voksenopplæringen, og 2 / 2 2/3* årsramme-timer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. * 2 timer á 60 min, 2 2/3 timer á 45 min

11 Tidsressurs – lokal arbeidstidsavtale
Det forutsettes at tidsressurspotten brukes, og i tråd med SFS 2213. Det forutsettes at det er byrdefullhet knyttet til undervisningssituasjonen som er avgjørende for fordeling av ressursen.

12 Tidsressurs,lokal arbeidstidsavtale, forts.
Her presiseres det to forhold: 1 For det første sier partene på kommunenivået at hele ressursen skal brukes. Dette burde være en selvfølge, men vi vet det har vært et problem noen steder å få lagt ut hele ressursen. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at hele ressursen skal legges ut før skoleåret starter, men dette er ikke regulert i avtalen. Dersom noe av ressursen holdes igjen, skal uansett ressursen brukes i løpet av skoleåret.

13 Tidsressurs,lokal arbeidstidsavtale, forts.
2 Det andre punktet er at det er byrdefullhet knyttet til undervisningssituasjonen som skal vektlegges. Ellers skal fremdeles ressursen brukes til nedsatt leseplikt dersom det ikke er partsenighet om å bruke den til økt lærertetthet. Uenighet, så red. leseplikt. Ressursen skal som før fordeles etter drøfting. Ressursen kan ikke brukes til å øke administrasjons-ressursen ved skolen. En kan altså ikke argumentere for annen byrdefullhet enn undervisningssituasjonen for å få av ressursen. Det blir mer om arbeidstidsavtalen i morgen.

14 Undervisningsbegrepet – lok. arb.tidsavt.
Partene er enige om at dersom et arbeid sammen med elever er en del av lærerens pedagogiske opplegg og dessuten medfører for- eller etterarbeid, er det å definere som undervisning. Elevsamtaler er å betrakte som undervisning. Dette er ikke noe annet enn gjeldende rett. Dom i Arbeidsretten 20. desember 2002.

15 SFS 2213, pkt 6 Best. om tidsressurser
Det avsettes 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontakt-lærer elevråd og evt lokalt opprettede funksjoner. Dette er den tidligere 2-timersrammen på ungdomstrinnet. Merk at rammen skal brukes også til funksjoner som skolen oppretter.

16 Permisjon ved eksamen Fellesbestemmelsene i KS § 14.4 Eksamen/fagprøver /prosjekt: I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt 2 lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Særavtale i Bergen kommune (BBS): Lærere gis 3 lese-dager før eksamen dersom eksamen omfatter 10/30 eller flere vekttall/studiepoeng. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Eksamensdager som følger fortløpende etter hverandre, gir ikke rett til mer enn 2 lesedager.

17 Permisjon ved eksamen, forts.
Bergen kommune (personal- og arbeidsreglement, punkt ): Ved hjemmeeksamen eller oppgaveinnlevering som del av en eksamen, gis permisjon med lønn i inntil 3 dager før innleveringsfrist. Ved behov for permisjon utover dette, gis permisjon uten lønn. Dersom utdanningen ikke har betydning for kommunen eller virksomhetens arbeidsområde, gis maksimalt permisjon med lønn til 2 eksamensdager med lesedager per år. Betingelsene for å få lønnet permisjon til lese‑ og eksamens-dager er at den aktuelle eksamen ikke er bestått tidligere.

18 FB § 7.3 Feriepengetillegg i juni
Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente ferie-penger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Inkl. opptjente feriepenger hos andre arbeidsgivere. Bergen kommune: Årsvikarer tilsatt innen 15. sept.

19 Særavtale Bergen kommune - FB pkt 1.3
1.3 Supplerende regler for overtid Når noen blir pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid, og overtidsarbeidet varer mer enn 2 timer, og ordren om arbeid er utgått så sent at arbeidstakeren ikke får anledning til å forsyne seg med mat hjemmefra, skal han/hun hvis bedriften ikke skaffer mat, ha sine utlegg til mat erstattet med inntil kr 120 etter fremlagt kvittering.

20 SGS 1002 Arbeidstøy Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeids-tøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A, § 4-5, jf § 6-2. I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensikts-messig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.

21 Arbeidstøy, lokal særavtale, kap 2
Hovedregel for arbeidstøy fremgår av punkt 2.0: Arbeidstøy (1)utleveres eller (2)refunderes ved kvittering eller (3)godtgjøres ved et fast beløp per måned. Punkt 2.4: Arbeidsgiver lokalt kan vurdere å utbetale et fast beløp på kr 160 per måned til arbeidstakere som har behov for arbeidstøy. (4)Tilsvarende kan vurderes utbetalt ved ekstra stor slitasje på privat tøy. Ved lokal uenighet drøftes saken sentralt i Bergen kommune. Vi ser at det er 3 måter å avtale kompensasjon for arbeidstøy på. Ved slitasje på privat tøy (4), kan det avtales et fast beløp pr måned på kr 160.

22 Arbeidstøy, lokal avtale, forts.
Lokal særavtale i Bergen kommune, BBS: Lærere som har minst en arbeidsdag ute per uke, får regntøy/varmedresser til disposisjon etter behov. Arbeidstøy som lånes ut, skal rengjøres av arbeidsgiver mellom hvert utlån dersom dette hensiktsmessig kan gjøres.

23 Bruk av privat utstyr, lokal særavtale, pkt 3.3.4
Lokal særavtale i Bergen kommune, BBS: Undervisningspersonell som har og bruker privat utstyr og bredbåndstilknytning eller annen internettilknytning i forbindelse med sitt arbeid, gis en godtgjøring per år på kr i de tilfeller der arbeidsgiver har uttrykt forventninger, og det er inngått avtale mellom rektor og den enkelte lærer, om tilgjengelighet og bruk av internett, herunder It’s learning, utenom arbeidsplassen. Dette innebærer at rektor ikke uten videre kan forvente at lærere bruker privat utstyr og privat internettilknytning i forbindelse med sin jobbutførelse. Hvis rektor ønsker at lærere skal være tilgjengelige og bruke internett i jobb-sammenheng utenom arbeidsplassen, skal det inngås en skriftlig avtale om dette med den enkelte lærer, og kr  000 per år i kompensasjon utløses.

24 Bruk av egen sykkel, lokal særavtale, pkt 1.7
Arbeidstakere som etter avtale med arbeidsgiver i vesentlig grad (minimum 6 måneder) benytter egen sykkel i arbeid, tilstås en årlig godtgjørelse. For mer enn 50 % stilling kr per år. For 50 % eller mindre kr 1 200 per år. Utbetales månedlig. Punkt 1.7 gjelder også for undervisningspersonalet. Merk at det stilles to krav: sykkelen må brukes i forbindelse med utførelsen av arbeidet, og den må brukes i minimum 6 måneder. Av våre medlemsgrupper kan dette være aktuelt f eks for reiselærere og morsmålslærere.