JUS102 Avtalerett Våren 2015.

JUS102 Avtalerett Våren 2015

JUS102 Kontrakts- og selskapsrett

Innhold Praktiske opplysninger Oversikt over emnet
Kontrakters funksjon i samfunnet Avtaleinngåelse og avtaletolkning Ugyldighet Urimelighet og kontraktsrevisjon Fullmakt og representasjon

Praktiske opplysninger
Alt du trenger finner du på fagsidene: Fronter viser videre til fagsidene Kjøp bok Langfeldt og Bråthen: Lov og rett for næringslivet, 21. utgave PENSUM: Kap 1 Jus og juridisk metode Kap 4 Selskapsrett Kap 5 Avtalerett Kap 6 Kjøpsrett Kap 10 Erstatningsrett Pluss utdelt materiale (maks 50 sider)

Praktiske opplysninger
Norges Lover tas med på forelesningene Så ny som mulig, fra 2009 eller senere Vanlige notater må ikke skrives i lovsamlingen Meld deg på kollokviegruppe Ikke obligatorisk, men anbefales Tre rom reservert i Biotek-bygget 3 etg. BT3A12 (og BT3A14, bare tirsdag) Velg mellom tirsdag kl 10, onsdag kl 14 og torsdag kl 14 Påmelding på forelesning i dag – man kan fritt bytte senere

Oversikt over JUS102 og JUS103
Kontrakt / kjøp JUS102 Selskapsrett JUS102 Pengekrav/konkurs JUS103

Bedriften Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester.
Leverandører Bedriften Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. JUS102 Kunder / forbrukere

Bedriften Eiere Stiftelse. Styring. Risikovalg. Utbytte. Eierstruktur.
Leverandører Bedriften JUS102 Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. JUS102 Kunder / forbrukere

Bedriften Eiere Pengekrav. Inkasso. Stiftelse. Styring. Risikovalg.
JUS103 Stiftelse. Styring. Risikovalg. Utbytte. Eierstruktur. Leverandører Bedriften JUS102 Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. JUS102 Kunder / forbrukere

Bedriften Eiere Konkurs. Pengekrav. Inkasso. Stiftelse. Styring.
JUS103 Pengekrav. Inkasso. JUS103 Stiftelse. Styring. Risikovalg. Utbytte. Eierstruktur. Leverandører Bedriften JUS102 Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. JUS102 Kunder / forbrukere

Bedriften Eiere Konkurs. Pengekrav. Inkasso. Stiftelse. Styring.
JUS103 Pengekrav. Inkasso. JUS103 Stiftelse. Styring. Risikovalg Utbytte. Eierstruktur. Leverandører Bedriften JUS102 Konkurs. Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. JUS102 Kunder / forbrukere

Hva er kontraktsrett? Kontraktsrett Avtalerett
= Avtalerett + Obligasjonsrett Men ordene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre Ordet ”kontrakt” brukes sjelden om muntlige avtaler - variasjonen har ingen rettslig betydning Avtalerett Regler om hvordan en avtale kommer i stand Når blir man bundet? Hva er forskjellen på et tilbud og en avtale? Må noen avtaler gjøres skriftlig? Hva med tvang, svindel, umyndighet osv.? Ugyldighet?

Hva er kontraktsrett? Obligasjonsrett Sentrale regler i JUS102:
Impossibilium nulla obligatio est Obligasjonsrett gjelder pliktene som oppstår i avtalen Innholdet av avtalen Oppfyllelse av avtalen Virkningene av avtalebrudd Sentrale regler i JUS102: Mangler – Forsinkelse – Reklamasjon – Heving – Erstatning Hovedvekt på kjøpsavtaler

Kontrakter$ funksjon i §amfunnet

Kontrakters rolle i samfunnet
Avtalen stifter rett Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen En rettighet for A = en plikt for B Hva vil det si at en avtale er rettslig bindende? Kontraktens regler kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp Dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann osv. Passer ikke for alle slags avtaler Eks: ”Jeg lover å bli med på skitur neste lørdag”

Avtaler bygger samfunnet En forutsetning for arbeidsdeling Jo mer spesialisert samfunn, jo flere avtaler Eks: Hvor mange avtaler ligger bak tøyet ditt? Kjøp, transport, arbeid, råstoffproduksjon av mange slag (bomull, olje, jern, ull osv.) Et grunnleggende prinsipp at man kan binde seg selv ved avtale Man binder seg både til avtalen og til virkningene av å ikke etterleve avtalen

Avtaler bygger samfunnet De første avtaler var antagelig bytteavtaler Romerne utviklet avtalereglene til et høyt nivå En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand Kontraktsrettslige oppfinnelser i Roma var blant annet: pengelån med renter, pantesikkerhet, deponering, kjøp av framtidige goder, handel via mellommann Utviklingen var nær knyttet til en utvikling av sivilprosess og privatrettslige domstoler Romersk rett har sterkt påvirket våre regler Videreført av kirke og kongemakt

Avtaler bygger samfunnet ”Pacta sunt servanda” – Avtaler skal holdes Christian den femtes Norske Lov av 1687 NL og 5-1-2 Tilliten til at avtaler holdes er av fundamental betydning for samfunnslivet Sikkerhet Forutberegnelighet De fleste uenigheter om avtaler løses uten hjelp av domstol Tvangsfullbyrdelse brukes sjelden, men reglene virker ved sin eksistens

Unntak fra kravet om at avtaler skal holdes: Mot ”Ærbarhet” (NL 5-1-2) Eks: Avtaler om prostitusjon, forbrytelser og slaveri. Hvis det er umulig eller helt urimelig å kreve oppfyllelse (avtaleloven § 36) En regel som videreutvikles av samfunnsoppfatningen kalles en rettslig standard

Kontraktsfrihet Viktig prinsipp i liberalismen Utgangspunktet er frihet til å: Inngå avtale Unnlate å inngå avtale Velge hvem man vil inngå avtale med Sammen med avtaleparten bestemme innholdet i avtalen Moderert i dagens blandingsøkonomi Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter. Eks: forbrukere Forbud mot konkurransebegrensende avtaler Plikt for monopolvirksomheter til å inngå avtaler med enhver

Formfrihet - utgangspunktet er valgfrihet Muntlig Skriftlig Andre måter: Gi tegn på en auksjon Legge penger på en P-automat Museklikk i et dataprogram ++ $ has been transferred to Security Bank of Nigeria. Thank you for installing PokerMacic!

Kontrakters plassering i rettssystemet
Lover og avtaler – hvordan er samspillet? Kontrakten må tolkes (forskjellig fra lovtolkning) Finne fram til partenes mening med kontrakten Kontrakten må kanskje utfylles Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter Lovene kan brukes der kontrakten tier Kan fungere som en ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) Lovene må tolkes etter vanlig metode (rettskildelæren) En lovregel som viker for avtaleløsningen kalles deklaratorisk Noen lovregler overstyrer partenes vilje Kalles preseptoriske (tvingende)

Lover og avtaler – hvordan er samspillet? Tenk deg en avtale hvor du er uenig med motparten. Vurder disse alternativene: 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet 2. Kontrakten er uklar på dette punktet 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold Hvordan går du fram for å løse problemene?

Alternativene: 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet Avtaleteksten må utfylles med deklaratorisk rett. Innebærer to tolkningsrunder. 2. Kontrakten er uklar på dette punktet Avtaleteksten må tolkes (og eventuelt utfylles). 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig Lovregler må tolkes. Er de preseptoriske? Hvor går grensene? 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold Må tolke reglene om avtaleinngåelse. Bevisspørsmål blir ofte viktige.

Lovregulering – hvorfor?
Lovbeskyttelse for forbrukere Svakeste part i de fleste avtaleforhold Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene Mindre mulighet til å påvirke avtaler Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør Næringsdrivende forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling. Forutsigbarhet Man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale Ressursbesparende Den enkelte trenger ikke forhandle om alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet. En fordel samfunnsøkonomisk at svakere parter ikke blir overkjørt. En fordel at det er faste regler for hva som skal skje også når avtalen ikke er så detaljert og omfattende Sikrer effektivitet

Sentrale lover Avtaleloven av 1918 (avtl) Kjøpsloven (kjl)
Gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler Kjøpsloven (kjl) Den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende = forbrukerkjøp. Forbrukerkjøpsloven (fkjl) Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven. Siden kjøpsloven regnes som den viktigste spesialkontraktsloven, og den mest praktiske utenfor forbrukerkontraktenes område, vil denne bli grundig gjennomgått i resten av forelesningsrekken.

Sentrale lover Håndverkertjenesteloven (hvtjl) Avhendingslova (avhl)
Forbrukerlov. Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende. Avhendingslova (avhl) Forbrukerlov, men gjelder også hvor begge parter er forbrukere. Gjelder ved kjøp og salg av bolig Bustadoppføringslova (buofl) Gjelder oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker.

Avtaleinngåelse

Avtaleinngåelse Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4
Loven er preget av sin tid Godt tilpasset datidens varehandel I dag finnes langt flere måter å inngå avtale på Lovens prinsipper har vært viktige for domstolene Rettspraksis spiller i dag større rolle enn loven Viktige begreper i loven: Tilbud, aksept, fullmakt, ugyldighet

Avtaleinngåelse: Grunnbegreper i lovens modell
Den enkleste form for avtale består av to partsutsagn: Tilbud og aksept Avtale er inngått når disse er sammenfallende Tidslinje for partsutsagn: Eks: Brev Skrives – avgis fysisk – kommer fram – kommer til kunnskap Har disse stadiene rettslig betydning?

Løfter Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og forpliktelse for avsenderen Kan være ensidig (eks: gaveløfte) Kan kreve en aksept – kalles da tilbud Når er tilbudet bindende? = Når kan det ikke fritt tilbakekalles? Når det har kommet til mottakerens kunnskap (bevissthet) Ved kunnskapen vil mottakerens handlinger bli påvirket

Påbud Tar sikte på å skape en rett for avgiveren og plikt for mottakeren Kan ikke gis som man selv vil Krever et grunnlag: Eks: Et tilbud blir bekreftet ved aksept – da er det for sent å trekke tilbake tilbudet Påbud er bindende når de har kommet fram Kunnskap (bevissthet) ikke avgjørende Tilbyderen kan ikke trekke seg ved å la brevet ligge uåpnet

Eksempler fra avtaleloven § 2 - § 9 Fristberegninger får stor betydning. § 6: Aksept som ikke svarer til tilbudet Regnes som avslag, og samtidig et nytt tilbud Opprinnelig tilbyder er ikke lenger bundet av sitt tilbud Hva hvis partene ikke er klar over dissensen? Alt. 1: Man sier at avtale ikke har kommet i stand Alt. 2: Avtalen anses inngått, men suppleres med deklaratorisk rett. Hvis misforståelsen gjelder helt vesentlige punkter velges alt. 1

Avtaler utenfor avtalelovens modell

Avtaleinngåelse: Utenfor avtalelovens modell
Gjelder mange ulike avtalemekanismer Poenget er å bestemme overgangen fra forberedelse (uforpliktende) til disposisjon (rettslig forpliktende) Relevante disposisjonskriterier = alt som kan vise at partene har blitt enige Ulike mekanismer gir ulike kriterier Eks: Parkeringsplass, museklikk, lange forhandlinger, passivitet, anbud, sportssponsorer

Standardiserte avtalevilkår

Avtaleinngåelse: Standardiserte avtaler
Typiske trekk ved standardavtaler: Selger inngår svært mange like avtaler Kan også gjelde store innkjøpere Selger har en sterk forhandlingsposisjon ”Take it or leave it” Eks: Produsent mot forbruker Avtalen inngås på en enkel måte Detaljerte vilkår finnes via en henvisning Eks: Trykket på baksiden, står i katalogen, finnes på nettside osv. Problemet: Har du akseptert det som står med liten skrift ?

Tre spørsmål som er nær beslektet Hva sier avtalen egentlig? (tolkning) Har jeg erklært meg enig i dette? (vedtagelse) Har jeg fått det jeg avtalte? (mangelvurdering) Vedtagelse av vilkår i standardavtaler Avtaleloven løser ikke problemet For noen avtaletyper finnes lovregler. Eks: låneavtaler og kontoavtaler reguleres av finansavtaleloven Rettspraksis gir mange holdepunkter

Vedtagelse av vilkår i standardavtaler Hovedregel: Standardvilkårene må ha kommet til kunnskap før avtaleslutningen For eksempel i et skriftlig tilbud Kunnskap krever klarhet Det må være tydelig at vilkårene er tenkt som en del av avtalen Vilkårene må være mulig å forstå for en vanlig part Det må kreves tydelig plassering eller henvisning Henvisninger må gjøres på en vanlig måte, og kildene må være lett tilgjengelig

§ 1 Garantien gjelder to timer § 2 reklamasjon bare kan skje ved personlig oppmøte ved produsentens kontor i Paraguay. § 3 supporttelefonen koster kr 950 pr minutt. Vedtagelse av vilkår i standardavtaler Vilkårenes innhold har betydning Inngripende og uventede vilkår krever høy tydelighet Standardvilkår prøver ofte å begrense selgers ansvar Skjerpede krav til tydelighet i forbrukerforhold Tidsmomentet kan bli avgjørende Når vilkårene kommer sammen med selgers ordrebekreftelse, faktura eller pakkseddel Kan være problematisk ved ”shrink-wrap”- og ”click-wrap”-produkter. Ved å åpne innpakningen aksepterer man avtalen. Hvor finnes vilkårene? FBI: Hydro Texaco Helseprodukter (ingenting er gratis)

Avtaleinngåelse: Spesielt om anbud
Hva betyr ”anbud”? 1. Et navn på måten avtalen kommer i stand (=anbudskonkurranse) 2. Et navn på det tilbudsdokumentet en leverandør sender inn Når brukes anbud? Som regel store kontrakter Eks: store byggearbeider, offentlige anskaffelser Skal sikre lik behandling og reell konkurranse (og laveste pris) Anbud kan være påbudt Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 Anbudsplikt over kr Loven har detaljerte forskrifter som er EØS-regler Terskelverdier 2014:

Framgangsmåten ved anbud Åpen eller lukket konkurranse Anbudsinnbydelse med anbudsgrunnlag Spesifikasjoner av hva som skal leveres Arbeidsbeskrivelser Andre vilkår for kontrakten Frist for å levere inn anbudet Innlevering av anbud Som regel lukket til fristen går ut. Unngår fordeler for de seneste Uåpnet anbud er et løfte som kan tilbakekalles. (ikke til ”kunnskap”) Anbudsgrunnlag + Anbud = Avtalen

Framgangsmåten ved anbud Anbudsåpning Oppdragsgiver vurderer anbudene For anbyderne løper en vedståelsesfrist, der de ikke kan ikke kan trekke seg. Vurderingen må gjøres på et forsvarlig grunnlag For offentlige anskaffelser gjelder anbudene privatrettslige avtaler som også reguleres av spesialforskriften og forvaltningsloven – vanskelig blanding av offentlig rett og privatrett.

Framgangsmåten ved anbud Beslutning fattes Anbudet blir vedtatt ved at en anbyder får løfte om at hans anbud er antatt Fra dette tidspunkt er partene bundet Samtidig blir beslutningen et avslag for de andre anbyderne, og deres anbud er ikke bindende lenger. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Ca 250 saker pr år

Avtaletolkning

Avtaletolkning Avtaletolkning = Kontraktstolkning
Begrepene brukes om hverandre Målet er å fastslå hvilket innhold avtalen har Angår ikke bevis for hva som har skjedd (bevisbedømmelse) Angår ikke forskjellene mellom avtalt og levert ytelse (mangelvurdering) Tostegs tolkning av partenes handlinger Har partene i det hele tatt inngått en avtale? Hvilket innhold har i så fall avtalen? Dette er selve avtaletolkningen

Avtaletolkning Tolkningsteorier Tolkningsdata Tolkningsregler
Overordnede teorier om tolkningens mål Tolkningsdata Momenter det er adgang til å legge vekt på i tolkningsarbeidet Momentene er relevante fordi Høyesterett har godtatt dem Tolkningsregler Ikke klare regler fastsatt av Stortinget Retningslinjer som har blitt til gjennom rettspraksis Sier noe om hvordan man behandler tolkningsdata

Avtaletolkning: Tolkningsteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang Viljesteorien Lansert tidlig på 1800-tallet La størst vekt på å finne partenes subjektive mening Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje Tillitsteorien Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen Dagens kontraktsrett Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter. Eks: testament

Avtaletolkning: Tolkningsdata
Generelt Tolkningsdata er momenter av ganske forskjellige typer Momentene kan trekke i forskjellige retninger og ha ulik vekt Utsagnets ordlyd Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold? Den faktiske bakgrunn for utsagnet Hva slags avtale er det snakk om? Hvilken bakgrunn har partene? Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen

Forholdene som ledet til avtalen Hvis det har vært forhandliger kan disse belyse avtalens innhold Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale Avtalens formål Kan være et viktig moment Eks: Er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt til slakt? Eks: Rt s. 833 – hyggelig pris for ”mitt forbruk av petroleum” Prisen Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres Eks: Ekte diamant til kr 99,- ”Hvis det er for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant”

Partenes etterfølgende opptreden Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ Hvis den ene part ikke protesterer når han blir klar over uenigheten Eks: Rt s – Skarpskytingsøvelser Forholdet til eventuell domstolsvurdering Hvilket tolkningsalternativ kan komme i strid med en lov? Hvilket alternativ gir en rimelig balanse mellom partene? Hvilket alternativ gir en avtale som kan gjennomføres i praksis?

Avtaletolkning: Tolkningsregler
Generelt Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis, og kan være litt annerledes i andre land – spesielt USA og England Noen regler er mer grunnleggende enn andre – brukes først Felles forståelse Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden Et utslag av viljesprinsippet Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen God tro om motpartens spesialforståelse Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin egen forståelse lagt til grunn

Ordlydstolkning Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva personer i tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet Språkvarianter Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og sjargonger Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning til? Hva hvis bare en av partene er bransjespesialist? Den næringsdrivende som går inn i en bransje bærer risikoen for at han ikke kjenner fagspråket godt nok. Eks: Rt s. 890 Damptran Utenlandske språk Problem når norsk rett skal brukes på avtalen Det må legges vekt på hvilken forståelse partene normalt ville hatt

Ordlydstolkning Normal språkbruk Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller andre språk Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved lovtolkning Ordgrensen kan være flytende. Eks: ”skip” Ord kan være flertydige. Eks: ”kvadratmeter” når man kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

Supplerende tolkningsregler Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar Uklarhetsregelen Regel fra romersk rett (contra stipulatorem) Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått Tolkes mot den som har utformet avtalen Tolkes mot den kyndige Eks: Rt s ”enhver urettmessig bruk av motorvogn” Avtaleloven § 37,1 er et utslag av denne regelen Minimumsregelen Velge det alternativ som legger minst byrde på den forpliktede

Supplerende tolkningsregler Løsning av indre motstrid i et dokument Tekst går foran overskrift Rettelser går foran grunntekst. Eks: Et beløp er rettet på en side, men ikke på neste side i kontrakten Teksttype har betydning. Håndskrevne tilføyelser går foran Hovedbestemmelser i kontrakten går foran Spesialbestemmelser går foran (som ved lovtolkning, lex specialis) Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter Nye dokumenter går foran eldre Dokumenter for et konkret tilfelle går foran standardiserte Avtalen kan regulere dette selv. Eks: Norsk Standard 3430 punkt 4.2

Avtaletolkning: Spesielt om standardavtaler
Vedtakelsesspørsmålet Ikke alle slags vilkår kan anses vedtatt ved at man inngår avtalen Eks: Avtalen kan være lang og inneholde skjulte urimeligheter Hvor strenge krav skal det settes vedtagelse? Tolkningsspørsmålet Tolkningen forutsetter at vilkåret er vedtatt – hva er vedtatt? Høyesterett har ofte tolket standardkontrakter innskrenkende Kontraktforfatteren skal ikke ha alle fordelene (contra stipulatorem) I avtaleloven § 37 sies at tvilen skal komme forbrukeren til gode

Avtaletolkning: Samspill med lovene
Utfylling av avtalen – der kontrakten tier Ingen skarp grense mellom tolkning og utfylling Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter? Tidligere kontrakter eller bransjepraksis (kutymer) Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle Deklaratorisk rett Kan fungere som en ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktrettslige prinsipper) Lovenes prinsipper kan brukes i videre sammenheng (analogisk) Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje Lovregler som slår gjennom uansett hvordan avtalen tolkes

Ugyldighet

Avtaleinngåelse: Ugyldighet
Ugyldighet = et løfte får ikke rettsvirkninger etter sitt innhold Avtalen må anses som ikke inngått Det er hender likevel at løftemottageren kan kreve erstatning fordi han innrettet seg etter det ugyldige løftet (negativ kontraksinteresse) Ulike grupper av ugyldighetsregler Habilitetsmangler Tilblivelsesmangler Innholdsmangler (Formmangler)

Habilitetsmangler Personer som ikke har evne til å ta vare på sine interesser bør ikke binde seg ved avtale Avtalefrihet forutsetter vurderingsevne De svakeste bør beskyttes Umyndighet Vergemålsloven av 22. april §§ 1 og 2 + kapittel 4 Under 18 år eller umyndiggjort av andre grunner Spesielle regler for dem mellom 15 og 18 Alvorlige mentale forstyrrelser Ugyldighetsregel skapt av rettspraksis. Eks: Rt s. 1540 Vanlige eksempler er psykoser og psykisk utviklingshemming Det avgjørende er om løftet er påvirket av sykdommen

Tilblivelsesmangler Noe er galt med måten avtalen er blitt til på Mange situasjoner er regulert i avtaleloven kapittel 3 Falsk og forfalskning Falsk: Løftegiver har overhodet ikke avgitt noen erklæring Forfalskning: Løftegivers erklæring er endret Tvang Avtl § 28: Grov tvang. Eks: torpedovirksomhet Avtl § 29: Annen tvang Forskjellen ligger i at løfter avgitt under grov tvang aldri binder Under annen tvang blir løftegiver bundet hvis motparten er i god tro

Tilblivelsesmangler Svik Løgn og lureri Avtl § 30 ”Svak” ugyldighetsgrunn - løftegiver bindes når motparten er i god tro Proforma Avtl § 34: ”avgit paa skrømt” Eks: avtale om salg av en eiendom - laget for å lure skattemyndigheter og konkurskreditorer. Begge partene i avtalen er enige om at avtalen er bløff § 34 beskytter godtroende tredjemann som inngår avtale med den som tilsynelatende har en rett. Eks: Lån med sikkerhet i eiendom

Tilblivelsesmangler Avtl § 33 om uredelighet en regel som fanger opp mange situasjoner Mer generelt utformet enn de andre reglene i kapittel 3 Sikter spesielt mot de tilfeller løftemottakeren vet noe som i redelighetens navn burde opplyse om Det sentrale er kravet til ”redelighet” Omfatter de uriktige forutsetninger som fantes på avtaletidspunktet og som var motiverende for å inngå avtalen Omfatter ikke de bristende forutseninger – det som skjedde etterpå Brudd på opplysningsplikt rammes. Nært beslektet med for eksempel avhl § 3-7

Innholdsmangler Lovgiverne har ønsket å motvirke avtaler med uakseptabelt innhold Et inngrep i liberalismens totale avtalefrihet Synet på hva som er uakseptabelt kan endre seg med samfunnsutviklingen Avtaler mot lov og ærbarhet NL rammer de grovere tilfeller av umoralske avtaler Urimelige priser Pristiltaksloven § 2 har mindre betydning etter at avtaleloven § 36 ble vedtatt Avtaleloven § 36 Den sentrale bestemmelse om urimelige avtaler Kan føre til ugyldighet eller lempning (endring) av avtalen

Urimelighet

Urimelighet og kontraktsrevisjon
Avtaleloven § 36 Avtalen kan ”helt eller delvis settes til side” hvis den har urimelige virkninger Samfunnets kontroll med kontraktsvilkår Beslektet med preseptorisk lovgivning Beslektet med ugyldighet Gjelder alle typer avtaler Vedtatt i 1983

§ 36 er en ”generalklausul” Betyr at den gjelder generelt – ikke bare spesielle avtaletyper Enklere for lovgiveren – trenger ikke gjenta dette i mange lover Dekker også avtaletyper som ikke er lovregulert Åpen ordlyd – gjør det mulig å tilpasse skjønnet til saken § 36 er utslag av et endret samfunnssyn Industrisamfunnets store behov for kontrakter Statens økende rolle som regulator Et skritt bort fra liberalismen og full avtalefrihet Stor bruk av standardkontrakter i forbrukerforhold Mange lover for å beskytte svakere avtaleparter

§ 36 er en ”rettslig standard” Rettspraksis kan utvikles i takt med samfunnsutviklingen § 36 må brukes i riktig sammenheng Først må man vurdere om avtalen er vedtatt Så må man finne avtalens innhold ved tolkning Deretter brukes § 36 Er avtalens virkninger for denne parten urimelige? Konkret helhetsvurdering med mange mulige momenter Vurderingen knyttes til oppfyllelsestidspunktet – ikke avtaletidspunktet

Urimelighet og kontraktsrevisjon: Bruk av § 36
Hva er rimelig? Rimelighetsstandarden sier indirekte hva som er urimelig Vurderes på oppfyllelsestidspunktet – for langtidskontrakter hele avtaleperioden Ofte mulig å sammenligne med deklaratorisk lov Eks: tomtefesteloven, forsikringsavtaleloven, kjøpsloven Kan se på hva som er vanlig ellers i en bransje Dette er mer usikkert – kontrakten kan være spesialtilpasset Må bygge på dagens kontraktspraksis Kan trekke paralleller fra nye lover på andre felt Men må ta hensyn til Grl. § 97 – ikke tilbakevirkende kraft

Hvor langt er det fra rimelig til ”urimelig”? Lovens forarbeider sier det er langt: ”et ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope”… ”ikke nok at det kan tenkes rimeligere løsninger” Hensynet til forutberegnlighet er viktig ”Pacta sunt servanda” § 36 er en sikkerhetsventil Mellom profesjonelle parter skal det svært mye til å bruke § 36 – de får passe på seg selv. (Stakkars enmannsbedriften) Når det gjelder forbrukeravtaler, private bolig- og arbeidsavtaler osv. kommer andre hensyn tungt inn – kortere vei til urimelighet

Noen sentrale dommer Rt s. 276 (Røstad) Oppjustering av festeavgift Rt s. 295 (Skjelsvik) Rt s. 500 (Periscopus) Husleie ved skifte av gårdeier Rt s (Realkreditt) Kausjon Rt s. 388 (Røeggen) Aksjefond

§ 36 og læren om bristende forutsetninger
Forutseningslæren En forløper til § 36 De fleste tilfeller kan i dag avgjøres med § 36 Kan brukes i tilfeller der det er rimelig at part A bærer risikoen for at part B sine forutseninger ikke holder stikk. Eks: Rt Salhus flytebro

Røstadsaken 350 mål – Årlig leie kr 200

Fullmakt og representasjon

Representasjon eller fullmakt?
To beslektede fenomener Representasjon av juridiske personer Eks: Selskaper, sameier, foreninger, kommuner Juridiske personer har ingen egen vilje, men handler ved hjelp av organer som er valgt eller lovbestemt . Eks: styret. Organene er bemannet med fysiske personer som for eksempel kan forhandle og signere avtaler på vegne av selskapet. Fullmakt for fysiske personer Fysiske personer har en egen vilje og kan ved egne disposisjoner overgi deler av sin bestemmelsesrett til en annen.

Avtaleinngåelse: Fullmakt
Utgangspunkt: Man kan binde seg selv ved å inngå en avtale Fullmakt: Man kan overlate til en annen person å foreta bindingen Eks: A gir AF i oppdrag å inngå avtale med B A og B blir bundet. AF står helt utenfor avtalen A gir AF en rettslig mulighet = kompetanse B må stole på at AF har kompetanse fra A

Rett og legitimasjon Rett Den retten som AF har fått av A Legitimasjon Hvilken rett det ser det ut til at AF har fått av A Dette må vurderes fra B sin synsvinkel Legitimasjonen kan rekke lengre enn retten Hva skjer hvis B stoler på en legitimasjon som ikke tilsvarer retten?

Betydningen av ”god tro” Når AF handler utenfor sin rett, men innenfor sin legitimasjon Avtl § 11: A blir bundet hvis B er i god tro God tro: Et spørsmål om hva B burde forstått Sammenlignes med det en helt vanlig person ville forstått I lovtekster står det ofte ”forsto eller burde forstått” Det er vanskelig å bevise hva en person egentlig forsto Enklere for en dommer å sammenligne med ”normale personer”

Fullmakt ved avtaleinngåelse
Hovedtyper av fullmakt Stillingsfullmakt Frasagnsfullmakt Oppdragsfullmakt

Representasjon

Representasjon av selskap
Signatur / firmategningsrett Generell kompetanse til å binde selskapet i alle avtaleforhold Ligger til styret i AS Prokura Dekker et vidt område, men mindre enn signatur

Representasjon av selskap
Fullmakter til styret og daglig leder Overlapp mellom organkompetanse og stillingsfullmakt Fullmakter til ansatte Stillingsfullmakt vanlig Forholdet mellom rett og legitimasjon Tilsvarer fullmaktene etter avtaleloven Har tredjemann vært i aktsom god tro? Burde han forstått? Asl. § 6-33 og sel. § 2-22

JUS102 Avtalerett Våren 2015.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "JUS102 Avtalerett Våren 2015."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

JUS102 Avtalerett Våren 2015.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "JUS102 Avtalerett Våren 2015."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding