VELKOMMEN TIL TEMAKVELD PÅ 1. TRINN

Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL TEMAKVELD PÅ 1. TRINN"— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL TEMAKVELD PÅ 1. TRINN

2 Den urolige og utrolige 6-åringen
Alt er normalt, og det unormale er også normalt. Stor variasjon i modning. Noen er veldig klare for skolen, mens andre kunne tenkt seg et år til i barnehagen. 6-åringen strever med å bli selvstendig, slites mellom ønsket om å være stor og klare seg selv, og ønsket om å være liten å få mye trygghet og omsorg. Humøret kan være brått skiftende. Følelsesmessige svingninger er vanlige. Banneord, tulleord og tullevers får en ny blomstringstid Fysiologisk vokser 6-åringen mye, og psykologisk sett står barnet overfor mange utfordringer

3 Den urolige og utrolige 6-åringen
Greier 6-åringen å konsentrere seg? Strever etter uavhengighet. Konflikter mellom voksne og barn. Velg dine kamper Ros barnet når det handler som du ønsker 6-åringen trenger mye støtte, kjærlighet og humor på sin vei til å bli et selvstendig menneske.

4 LESING OG SKRIVING Forskjellig utgangspunkt når de begynner på skolen: Noen kan både å lese og skrive, noen kan noen bokstaver og noen kan ingen bokstaver når de begynner på skolen. Alt er «normalt». Til jul i 2.klasse bør alle bokstavlydene være automatisert. Elevene lærer én ny bokstav hver uke. Til nå har de lært 15 bokstaver. Lek med språket Fokus på bokstavlyd (kåpe---kp) Daglig lesing hjemme er kjempeviktig! Vi blir gode til å lese ved å lese. Auditiv – visuell

5 Lesing og skriving Lesetips:
Velg et tidspunkt og et rolig sted som passer for både deg og barnet. Lesing skal være en positiv opplevelse. Gi mye ros og oppmuntring. La barnet ditt oppleve mestring. Studer bilder og overskrifter og la barnet ditt undre seg over hva teksten handler om. Snakk sammen underveis om innholdet. I begynnelsen av leseinnlæringen bør barnet følge ordene med en finger, blant annet for å innprente riktig leseretning. Det er viktig at barnet leser høyt for deg. Er teksten lang, kan dere veksle på å lese høyt eller lese høyt sammen. Hvis barnet står fast ved lesingen av et ord, husk å bruke bokstavenes lyd og ikke bokstavens navn Ros barnet hvis det retter egne feil. Det kan være lurt å be barnet finne bestemte ord i teksten. Ber du det f.eks finne ordet bilen, er verken bil eller biler riktig svar. For å opprettholde motivasjonen, bør man ikke holde på for lenge av gangen. Det er viktigere å lese lite og godt enn lengre og dårlig.

6 Lesing og skriving Det er viktig å ha bøker hjemme som foreldre og barn kan lese sammen til felles hygge og opplevelse. Synes du at du selv ikke er flink til å lese, les med barnet likevel! Det gjør ikke noe om barnet vil lese en bok flere ganger.

7 Lesing og skriving Øveord på ukeplanen (høyfrekvente ord). Let etter øveordene i leseleksa. Ordbilder - økt lesehastighet Snakk om/forklar vanskelige ord i leseleksa Noen elever mangler indre motivasjon for lesing. Tips til app’er: Ordo (høyfrekvente ord), ordxl (lydering/staving), se og si (ord/begrep), bokstavlek (staving/lytte ut lyder), ordspillet (begrep) Speilvending av bokstaver – ikke korrigeres – vil falle på plass Oppfordre eleven til i størst mulig grad å skrive de små bokstavene Lesing og skriving henger sammen. En rekke studier viser at skriving støtter opp om og framskynder leseutviklingen. Oppfordre til å skrive: Huskelister, brev, beskjeder, tekster til tegninger. Toleranse for stavefeil – SKRIVEGLEDE.

8 Læring av sosial kompetanse
Opplæringsloven og læreplanen I Kunnskapsløftet (LK06) heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig» (Generell del). Sosial kompetanse er det begrepet som best beskriver det skolen og lærerne skal tilføre elevene. Sosial kompetanse er vi alle avhengige av for å kunne delta i sosiale fellesskap.

9 Læring av sosial kompetanse
På 1.trinn har vi jobbet mye med sosial samhandling - Utetid - Problemløsning - Konfliktløsing - «Venner» Barn som møter samme forventninger hjemme og på skolen har større forutsetninger for å mestre det sosiale samspillet - Flerleddede beskjeder - Framsnakking av andre barn og foreldre

10 ADHD ADHD er en nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse som forekommer hos vel 3 til 5 % av barn i skolealder. ADHD regnes som den vanligste barnepsykiatriske diagnosen i USA og Europa.

11 ADHD ADHD forekommer oftere hos gutter enn hos jenter. Forholdet gutt-jente er 3:1. Det er langt flere gutter enn jenter som henvises til utredning og behandling. ADHD deles inn i tre undergrupper: • ADHD hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type • ADHD hovedsakelig uoppmerksom type • ADHD kombinert type, dvs. både uoppmerksom, hyperaktiv og impulsiv.

12 ADHD For elever i skolen utgjør klassen den viktigste sosiale sammenligningsgruppen. Det gjelder både faglige og sosiale forhold. Nære relasjoner og vennskap er et grunnleggende behov hos mennesker. Å mestre det sosiale samspillet mellom jevnaldrende er viktig for barn og unges identitetsutvikling og livskvalitet.

13 ADHD Tiltak: Struktur og forutsigbarhet Legge til rette for mestring
Bli sett Ros, ikke ris Utnytte barnets «læringvindu» Tydelige regler og konsekvenser for brudd på reglene For elever med ADHD må regler og beskjeder være tydelige og konkrete, og uten for mange ord. Vil du vite mer? Se adhdnorge.no eller stat ped.no

14 Hva er autismespekterforstyrrelse ?
De mest brukte diagnosene i dag er: Barneautisme Atypisk autisme Asperger syndrom Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Ingen er like. Har du møtt en autist, så har du møtt bare en!

15 Hva er autismespekterforstyrrelse?
Vansker med å forstå at andre tenker, føler, mener og har opplevd andre ting enn en selv – sette seg i en annens sted – medfører store forståelsesproblemer og kommunikasjonsproblemer. Oppgaver som andre barn lærer uten at de selv og omgivelsene tenker over det, må trenes på og terpes på om og om igjen. Vi kan ikke forandre barnet, men vi kan forandre måten vi tilnærmer oss barnet på.