Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Kap 8: Grunnleggende modell (ensidig skademodell) Virkninger av skadevolders valg av aktsomhet ved forskjellige ansvarsregler Hvilke regler gir samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet? –Dvs aktsomhet der summen av aktsomhets- og skadekostnader er minst Bidrar skjønnsmomenter til slik aktsomhet? Kap 9: Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen Aktivitetsnivå og aktsomhetsnivå Saks- og risikokostnader Skadelidtes forhold –Simultant valg av aktsomhet –Sekvensielt valg av aktsomhet (behandles ikke)

2 8 Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar 8.1 Forutsetninger Skadevolders aktsomhetsnivå (x) påvirker sannsynligheten (P) for skade Skadelidte kan ikke påvirke sannsynligheten for skade Aktivitetsnivået antas gitt (konstant) Ulykkeskostnader = aktsomhetskostnader + skadekostnader Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: den som minimaliserer summen av kostnader Ingen forsikringsmuligheter 8.2 Sammenhenger i modellen og presiseringer Aktsomhetskostnader proporsjonale med aktsomhet: cx Forventet skadekostnad: P(x)S –P er sannsynligheten for skade –P avtar med økende aktsomhet x –S er skadens omfang (i kr.) –Kurvens form: Når x er liten, vil et tillegg i x gi en sterk reduksjon i P Totale ulykkeskostnader: cx + P(x)S

3 8.3 Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet Bestemmes ved bruk av minstekostnadsprinsippet: Den aktsomhet som gir de laveste totale kostnader: Min P(x)S + cx, som gir x* Figur 8.1 Aktsomhetskostnader, forventet skade og totale ulykkeskostnader: Optimal aktsomhet Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Forventede skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Kostnader

4 8.4 Analyse av grunnvilkårene (i) Hva er best for samfunnet? (Betinget normativt spørsmål) Se pkt. 8.3 (ii) Hva skjer? Hva vil aktørene gjøre? (Positivt spørsmål) Ad (ii): Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Minimalisering av egne forventede kostnader Betingelse: Aktørene kjenner: c, P(x), S, og ansvarsregler Valg: Aktsomhetsnivå Ikke erstatningsansvar Valg: x = Objektivt ansvar (fig. 8.2) Valg: x = x* Skadevolder velger i egeninteresse det samfunnsøkonomisk optimale Figur 8.2 Skadevolders kostnader ved objektivt ansvar (uthevet) Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x

5 8.4.3 Culpa Valg: x = x!, hvis culpa-kravet er x! Nærmere om culpaansvaret (i) Er modellen en god beskrivelse, representasjon, av culpaansvaret? (Positivt spm.) (ii) Hvordan bør culpaansvaret være for å gi x*? (Betinget normativt spm.) Ad (i): Sammenheng mellom –forventede skadekostnader og skjønnsmomenter? –aktsomhetskostnader og skjønnsmomenter? Avspeiler kostnadesminimalisering den rettslige avveining av skjønnsmomenter? Figur 8.3 Skadevolders kostnader ved culparegel, x! Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x! Aktsomhetsgrad, x Kostnader

6 (forts.) Er skjønnsmomentene egnet til å bestemme optimal aktsomhet? - Er skjønnsmomenter et annet navn på kostnadskomponenter? - Kan skjønnsmomenter transformeres til kostnadskomponenter? - Har RØ et mer presist begrepsapparat og en bedre analysemetode? Skjønnsmomenter og kostnader Autoritetenes skjønnsmomenter

7 Skjønnsmomenter ved fastsettelse av culpanormen, og skadekostnader Forventet skadekostnad (lav) Forventet skadekostnad (høy) Aktsomhetskostnader, Aktsomhetsgrad x* lav x* høy Kostnader kr. Fig. 8.4 Hensynet til forventede skadekostnader (a) Hensynet til forventet skadekostnad Hagstrøm: - Jo høyere forventet skade, desto lettere kan skadevolder bli ansvarlig Lødrup og Nygaard: - Andre ord, men god korrespondanse

8 (forts.) (b) Hensynet til aktsomhetskostnader Hagstrøm: Oppdagelsesmuligheten (mht risikoen) Retningslinje: Jo enklere oppdagelsesmuligheter, desto mindre skal til for ansvar - Oppdagelsesmuligheten kan bedres ved anskaffelse av måleinstrumenter, opplæring … - Tiltakene koster - Tiltakene kan transformeres til kostnadskomponenter Forventet skadekostnad Aktsomhetskostnader, lave Aktsomhetsgrad x* lav x* høy Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, høye Fig. 8.5 Hensynet til aktsomhetskostnader Ad billigere tiltak: Retningslinje: Jo lavere aktsomhetskostnad, desto mindre skal til for ansvar Konklusjon: Retningslinjer leder i retning av optimal aktsomhet

9 (forts.) (c) Avvergingsmuligheten (mht skaden) Juridisk retningslinje (vedr. tidspress) Jo større tidspress, desto mer skal til for å komme i ansvar Avvergingstiltak: Rensetiltak, varsling av potensielle skadelidte og innhenting av ekspertråd Avvergingstiltak koster: Jo større tidspress, desto dyrere blir rensetiltakene Jo større tidspress, desto dyrere blir varsling Jo større tidspress, desto dyrere blir ekspertene Er avveiningen av momenter egnet til å identifisere optimal aktsomhet? Learned Hand (Federal Judge): Uaktsomhet hvis K < PS, der –K = kostnaden ved å unngå skade –P = sannsynligheten for skade –S = skadens omfang Ussing (Skyld og Skade, 1914): Omtrent som Learned Hand Rudimentær nytte-kostnadsanalyse (K-H-effektivitet) ikke uvanlig i jus Forskjell mellom LHs og ulykkesmodellens aktsomhetskriterium –LHs/Ussings kriterium: Basert på totale kostnader –Ulykkesmodellens kriterium: Basert på marginale kostnader Konklusjon: Kravet til optimal aktsomhet stemmer med rettstradisjon og med juridisk argumentasjon. Mer presis?

10 8.4.4 Rettslig årsakssammenheng (i) Objektivt ansvar Prikkede kurver: Skadekostnader ved årsakssammenheng Stiplede kurver: Skadekostnader i alt x opt : Optimal aktsomhetsgrad ved årsakssammenheng x*: Aktsomhetsgrad, uten årsakssammenheng Konklusjon: Uten årsakssammenheng – for høy aktsomhet Forventet skadekostnad, årsakssammenheng Forventet skadekostnad, uten årsakssammenheng Aktsomhetskostnader, Aktsomhetsgrad x opt X* Kostnader kr. Fig. 8.6.a Skadevolders valg av aktsomhet, med og uten årsakssammenheng

11 8.4.4 Rettslig årsakssammenheng (ii) Culpa, erstatning for all skade Prikkede kurver: Skadekostnader ved årsakssammenheng Stiplede kurver: Skadekostnader i alt x opt : Optimal aktsomhetsgrad ved årsakssammenheng x*: Aktsomhetsgrad, uten årsakssammenheng Konklusjon: Uten årsakssammenheng – for høy aktsomhet Forventet skadekostnad, årsakssammenheng Forventet skadekostnad, uten årsakssammenheng Aktsomhetskostnader, Aktsomhetsgrad x opt X* Kostnader kr. Fig. 8.6.b Skadevolders valg av aktsomhet, med og uten årsakssammenheng

12 8.4.4 Rettslig årsakssammenheng (ii) Culpa med fradrag i erstatning lik forventede skadekostnader ved culpanormen AB: Forventede skadekostnader ved culpanormen CD = AB = fradrag i erstatning Kostnader Totale kostnader Forventede skadekostnader med årsakssammenheng Aktsomhetsgrad, x x opt Figur 8.6c Skadevolders erstatning med fradrag under culpa B A D C Forebyggelses- kostnader

13 9 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen Marginal nettoinntekt (ekskl. aktsomhet) – marginale aktsomhetskostnader Aktivitetsnivå (timer) pr. dag (uke) Marginale forventede skadekostnader, P(x*)S z* Marginal inntekt Kostnader 1 2 Fig. 91 Bestemmelse av optimalt aktivitetsnivå (for gitt aktsomhetsnivå x*) Samfunnsøkonomisk ønskelig adferd: - Ønskelig aktsomhetsnivå: x* - Ønskelig aktivitetsnivå: z* Ansvarsregler: Ikke ansvar: Lav x og høy z Objektivt ansvar: x* og z* (Best?) Culpa: Hvis normen settes til x*, vil z bli for høy 9.1 Informasjonskostnader Aktivitetsnivå: z Forutsetninger: (i) S (skade) er proporsjonal med z (som ikke kan observeres) (ii) Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere inntekt (ekskl. aktsomhetskostnader) (iii) Avtagende marginal nettoinntekt

14 Konsekvenser av feilvurderinger ved culpa Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Kostnader Feilvurderinger knyttet til aktsomhetskravet Feil når domstolene fastsetter aktsomhetskravet (tolkningsfeil) domstolene sammenligner skadevolders aktsomhet med aktsomhetskravet skadevolder søker å finne aktsomhetskravet Hvordan påvirkes forventede skadekostnader av usikkerheten når culpanormen er x*? Unødvendig aktsomhet mindre kostbart enn feilaktig idømt ansvar: Konklusjon: For høy aktsomhet x1x1 x2x2 ||

15 9 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts.) 9.2 Sakskostnader Sakskostnader for skadelidte gir færre saker: Rasjonelt med lavere aktsomhet Sakskostnader for skadevolder: Rasjonelt med høyere aktsomhet Culpa: Få, men mer arbeidskrevende saker? Objektivt ansvar: Mange, men enklere saker? 9.3 Risikokostnader Eksistensen av forsikring viser at aktører ikke er risikonøytrale, men har risikoaversjon Forsikring: ingen risikokostnader –Premie = forventet skade + administrasjonskostnader Ønskemål: –Samfunnsøkonomisk optimal aktsomhet og aktivitetsnivå –Risikospredning, risikofordeling Kan domstolene spre risikoen i overensstemmelse med partenes ønsker?

16 9.3 Risikokostnader (forts.) Ansvarsregler og forsikring – forskjellige holdninger til risiko –Ikke ansvar Skadeforsikring ikke tilgjengelig: –Risikokostnader hos SL (uønsket) Skadeforsikring tilgjengelig –Ansvar, ikke ansvarsforsikring, men skadeforsikring skadeforsikring tilgjengelig Objektivt ansvar: –SL alltid skadesløs (holdning til risiko irrelevant) –Risikonøytral SV: trenger ikke forsikring –Risikoavers SV: Reduserer aktivitet og øker aktsomhet Culpa: –SV velger aktsomhet –SL kan forsikre skade som kan oppstå selv ved SVs aktsomhet –Ansvars- og skadeforsikring tilgjengelig: polisekrav om optimal aktsomhet Forsikringsselskap kan observere aktsomhet –Objektivt ansvar: »SL er skadesløs »SV velger optimal aktsomhet –Culpa: Do Forsikringsselskap kan ikke observere aktsomhet –Egenandel for å motvirke lavere aktsomhet enn optimalt –Objektivt ansvar: Mindre aktsomhet enn optimalt –Culpa: Do

17 9.3 Risikokostnader (forts.) Konklusjon: –Ansvarsreglene påvirker skadevoldere via forsikringskontrakten –Ansvarsforsikring er samfunnsøkonomisk ønskelig –Forsikring reduserer risikofordelingshensynets betydning for ønskelige ansvarsregler –Hovedproblem: SV er ikke optimalt aktsom når SV er forsikret (”moral hazard”, adferdsrisiko)

18 9.4 Skadelidtes forhold Simultant valg av aktsomhet FOREBYGGELSESKOSTNADER Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Begge forfølger sin egeninteresse Betingelser: Full informasjon om hverandres situasjon Valg: Aktsom eller ikke aktsom Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: Minimum av totale kostnader

19 SPILLTEORI DEFINISJONER: Spillere : Aktører som fatter beslutninger (bestemmer handlinger) Handling : Spillernes valg Utfall : Den nytte en spiller oppnår avhengig av egne og andres handlinger Informasjon : Spillernes kunnskaper om mulige handlinger og mulige utfall Strategi : Handlingsregel for flere trekk i et spill (= handling ved bare ett trekk) Resultat : De verdier av spillets elementer forskeren finner interessante når spillet er slutt Løsningsbegreper (likevektsbegreper): Avklarer spillernes beste strategier Dominerende strategilikevekt Iterativ dominerende strategilikevekt Nash-likevekt Beste respons : Den strategi som gir det beste utfall i en gitt situasjon (gitt den annens strategi) Dominerende strategi : Strategi som er den beste respons på enhver strategi andre måtte velge Forutsetning: Rasjonelle spillere: Målsetning størst mulig nytte (her lik inntekt) Fangens dilemma

20 Virkninger av alternative ansvarsregler

21 Alternative ansvarsregler (forts)

22 9.4.2 Sekvensielt valg av aktsomhet Partene handler i rekkefølge. Den siste kan observere den første Antar: Skadelidte (SL) handler først og skadevolder (SV) sist TO TYPER SAMFUNNSØKONOMISK ØNSKELIG (SØ) ADFERD: –Førstbesteløsningen (FB): Begge parter utviser SØ aktsomhet –Nestbesteløsningen (NB): SL utviser lavere aktsomhet enn SØ ønskelig (strategisk tilpasning eller ubetenksomhet), SV utviser høyere aktsomhet for å kompensere. TO TYPER ØNSKELIGE AKTSOMHETSKRAV –Fikserte aktsomhetskrav (iflg. FB) –SVs aktsomhetskrav avhengig av SLs aktsomhet A. FIKSERTE AKTSOMHETSKRAV (i) Enkel culparegel –SV velger FB (som fritar for ansvar) –Rasjonell SL forstår dette og velger FB –Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel hvis SL ubetenksomt er mindre aktsom enn FB (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. –Hvis SL er mindre aktsom enn FB, vil SV ikke forebygge –Hvis SL velger FB, vil SV velge FB –Rasjonell SL vil velge FB –Rettspolitisk konklusjon: Nestbestløsningen kan ikke realiseres (ved SLs ubetenksomhet)

23 9.4.2 Sekvensielt valg av aktsomhet (forts.) B. AKTSOMHETSKRAV HØYERE ENN FB-KRAVET (Dvs regel som krever at SV øker sin forebyggelse når han observerer lavere aktsomhet enn FB hos SL) (i) Enkel culparegel –SL vet at SV vil være mer aktsom enn FB –SL vil velge lavere aktsomhet enn FB –SV velger culpa-normens aktsomhet (høyere enn FB) –FB-løsningen realiseres ikke (hverken for rasjonelle eller ubetenksomme SL) –Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. –SV går fri hvis SL ikke er aktsom –SL vet at SV går fri hvis han selv ikke er aktsom –SL velger (i egeninteresse) å være aktsom iflg FB –SV vil velge å være aktsom (iflg. strengt culpa-krav) –Rettspolitisk konklusjon: Beste regel Forhindrer strategisk adferd Realiserer NB-løsningen (ved ubetenksomhet hos SL)


Laste ned ppt "Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google