Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vann i båten, krengning Er det vann i båten, vil stabiliteten bli merkbart dårligere. 2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vann i båten, krengning Er det vann i båten, vil stabiliteten bli merkbart dårligere. 2."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Vann i båten, krengning Er det vann i båten, vil stabiliteten bli merkbart dårligere. 2

3 Framdriftssystemer Fastpropell dreibart rorDreibar motorstammeVannjet, vannstrålen styres motor 3 Framdriftssystemet må passe til båten og bruksområdet.

4 Forskjellige motoranlegg Motorbåt Seilbåt Seilbåtdrev Vinkeldrev Hekkaggregat Utenbordsmotor 4

5 Fortøyning i småbåthavn Fortøyningsfjær 5 Fortøyning i hjemmehavn

6 Fortøyning i småbåthavn Akterfortøyning i vippe Akterfortøyning i bøye 6

7 Fortøyning i småbåthavn Uthalerfortøyning mellom brygge og bøye 7

8 Fortøyning sidelengs baugtrosse brest aktertrosse spring Brest og andre korte fortøyninger må stadig kontrolleres – ikke minst hvis det er stor forskjell på flo og fjære. Glem ikke å legge ut fendere. 8

9 Dregg og ankere DreggDanforth Bruce Stokkanker PlogSeagrip 9

10 Fortøyning på svai Hvis dreggen er lett, kan du sette en «daumann» på tauet – et lodd eller en vekt som holder det nede. Det vil også dempe rykk. 10

11 Fortøyning på svai, to båter To båter kan godt ligge på svai i nærheten av hverandre. Når vinden snur, svinger de i samme retning. 11

12 Ankring med to ankre Bruker du to ankre, må lengden på kjetting og tau tilpasses slik at de får samme belastning. 12

13 Propellretning Høyregående propell trekker akterenden mot styrbord. Venstregående propell trekker akterenden mot babord. 13

14 Sidekraftvirkning Har båten fast propell, blir sidekraftvirkningen motsatt når vi bakker. 14

15 Manøvrering til brygge Vind 15

16 Manøvrering inn til brygga for seil Vind 16

17 Manøvrering ut fra brygga med spring Vind 17

18 Manøvrering i bølger Vind Tar vi sjøen på skrå, blir det mindre rulling. 18

19 Flo og fjære Vind 19

20 Sol og måne – flo og fjære Sol, måne og jord på samme linje gir størst forskjell mellom høyvann og lavvann. Sol og måne i 90° vinkel i forhold til jorda gir minst forskjell mellom høyvann og lavvann. 20

21 Høytrykk og lavtrykk på sjøkart 21

22 Høytrykk og lavtrykk 22 Står du med ryggen mot vinden, har du lavtrykket foran deg og til venstre, høytrykket bak deg og til høyre. Vinden blåser alltid fra et område med høytrykk mot et område med lavtrykk. På grunn av jordrotasjonen skjer det i spiralformete bevegelser.

23 Sjøbris og landbris Sjøbris / Pålandsvind Landbris / Fralandsvind 23

24 Bølger bølgehøyde bølgelengde bølgetopp bølgedybde 24

25 Veivalg i tåke KlarværTåke 25

26 Bruk av drivanker Drivankeret settes alltid på lo side. Gi ut så mye tau at det svarer til lengden av en bølge. 26

27 Koordinatene Nordpolen Sørpolen Vest nullmeridianen ekvator Øst 27

28 Alle steder på jorden har sin meridian og breddesirkel. Gradnettet 28

29 Kompasskive 29

30 Retninger På kompassrosen starter vi i nord og beveger oss rundt horisonten «med urviseren». Nord er dermed 000° (eller 360°), øst 090°, sør 180° og vest 270°. 30

31 Relative retninger rett forut rett akterut tvers om styrbordtvers om babord forenom tvers babord forenom tvers styrbord aktenom tvers babord aktenom tvers styrbord 31

32 Beregning av strekninger 1,5 n. mil 20 min.15 min. strekning A-Bstrekning B-A Gjennomsnittlig tidsforbruk: Marsjfart 1,5 x 60 17,5 = 17,5 min = 5,14 knop Fart = distanse : tid Distanse = fart x tid Tid = distanse : fart 1 knop = 1 nautisk mil pr. time 32

33 Mercators projeksjon 33

34 Strandlinjen og grunne områder Høyvannslinjen Tørrfall Slaggrunnslinjen 34 Når det er dårlig vær, kraftig undersjø eller dønninger, er det sikrest å gå utenfor slaggrunnslinjen. Høyden på fyr, varder og broer angis alltid i forhold til høyvannslinjen.

35 Skvalpeskjær og skjær grunneskvalpeskjær skjærjernstang 35 Dybde angis i forhold til sjøkartnull, dvs. laveste lavvann

36 Leirstreker og overettlinjer SkjelerOverett fartsretning overettlinje Kirke - nes = 36

37 Faste sjømerker Jernstang med toppmerke BåkeVardeJernstangJernsøyleBåke 37

38 Nye varselskilt 38

39 Kartmerker Slik kan farvannet fortone seg ovenfra. Slik kan det se ut fra en liten båt. Slik kan det se ut på kartet. Røde og grønne streker er hjelpestreker som kan vises i trange farvann, og viser ytterkant av sektorer fra fyrlykta som er i baugen, dvs. mellom disse er den sikre sonen hvit. 39

40 Lateralsystemet Kartsymboler 40

41 Leias hovedretning I Norge går leias hovedretning som regel nordover og innover, men sammenhold med kartet for sikkerhets skyld. Leias hovedretning er vist med piler på kartet. 41

42 Kardinalsystemet 42

43 Kartsymboler Blått over rødt refleksbånd Hvitt lys med karakteren: FI (2) Midtgrunnemerkene 43

44 Kartsymboler Rødt over hvitt refleksbånd Hvitt lys med karakteren: Iso Oc eller LFI 10s Senterledsmerkene 44

45 Kartsymboler Spesialmerker 45

46 Fyrstjernemerket 46

47 Fixed – F Fast (vedvarende) lys Occulting – OC Okkulterende (lengre lys- enn mørkeperioder) Group-occulting – Oc(2) Gruppeokkulterende Isophase – ISO Isofase (like lange lys- og mørkeperioder) Flashing – FI Blink (kortere lys- enn mørkeperioder Long-flashing – LFI Langblink (2 sek eller lenger) Group-flashing – FI (3) Gruppeblink (her 3) Quick – Q Hurtigblink (oftest 60 blink i minuttet) Group quick – Q (3) Gruppe hurtigblink (her 3) Interupted quick – IQ Avbrutt hurtiglink Very quick – VQ Rask hurtigblink (oftest 240 i minuttet) Group very quick – VQ (3) Gruppe raske hurtigblink (her 3) Interupted quick – IVQ Avbrutt rask hurtigblink Ultra quick – UQ Ultra hurtigblink (oftest 240 i minuttet) Interupted ultra quick – IUQ Avbrutt ultra hurtigblink Morse code E – MO (K) Morsekode Fixed and flashing – FFI 10 S Fast lys avbrutt av blink med større lysstyrke Alternating – AI WR Vekslende lys (her rødt og hvitt) Fyrlyktenes karakter 47

48 Hollender­båen (med raconsignal 0), kartblad B-712 Raconfyr 48

49 Misvisning 49

50 rettvisende nord kompass nord magnetisk nord misvisning deviasjon Retting av kurser 50

51 Rettvisende styrt og rettvisende seilt 51

52 7 knop 9 knop 5 knop 2 knop strøm seilt kurs, logget fart beholdt kurs og fart Strøm Kommer strømmen aktenfra eller forfra, påvirkes farten. Beholdt kurs er seilt kurs ± strømmens retning. 52

53 Stedlinje peiling Stedlinje avstandPosisjon Stedlinjer 53

54 Peiling 54

55 peiling observert posisjon Baugpeiling og krysspeiling 55

56 Avbrutt krysspeiling observert plass

57 Firestrekspeiling 2 streker 22,5° 4 streker 45° tvers 90° 4 streker på låringen 135° 57

58 Navigering på halvstreken og kvartstreken 58 Navigering på halvstreken (6°) og kvartstreken (3°)

59 Peilering / peileskive 59

60 Håndpeilekompass 60

61 Ekkolodd 61 Dødsone Blir registrertBlir ikke registrertStrålefelt

62 Radar 62 Radarantennen «ser» det du selv kan se fra samme høyde i klarvær.

63 Unngå sammenstøt 63 Hvis retningen til den andre båten er den samme hver gang du peiler, er det fare for kollisjon.

64 Manøver for å unngå sammenstøt 64 En manøver for å unngå sammenstøt skal utføres klart og tydelig – og i god tid. Manøveren skal utføres i samsvar med godt sjømannskap.

65 Navigering i trange farvann 65 hold styrbord dyprenna Hold til høyreGi plass til store fartøy i renna Hold til høyre

66 Varselsignaler for trange farvann 66

67 Signaler for innhenting i trange farvann 67

68 Trafikkseparasjonssystemer 68 separasjonssone TrafikkseparasjonssystemForsiktig ved kryssing

69 Innhenting 69 Innhentende båt har vikeplikt.

70 Kryssende og motsatte kurser 70 Motsatte kurserKryssende kurser

71 Seilbåter på kryssende kurser 71 Vind inn fra babord viker for vind inn fra styrbord. Båten til lovart viker for båten i le.

72 Navigering under nedsatt sikt 72 Dersom båten som har vikleplikt ikke overholder vikeplikten, kan oppmerksomhetssignal, 5 støt i fløyta, benyttes. Når det ikke er du som skal vike, er det viktig å beholde kurs og fart. Men husk at du alltid har ansvar for å unngå sammenstøt.

73 Lanternetyper 73 Sidelanterner Topplanterne Akterlanterne Rundtlysende lanterner Kombinerte lanterner babord lanterne todelt styrbord lanterne tredelt

74 Lanterneføring for båter mellom 20 og 50 meter 74

75 Lanterneføring for båter under 20 meter 75

76 Lanterneføring for båter som er under 7 meter, og som ikke kan gå fortere enn 7 knop 76 Småbåter som bare viser hvitt lys, må kjøre forsiktig og holde seg godt unna andre båter.

77 Lanterneføring for seilbåter over 20 meter 77

78 Lanterneføring for seilbåter under 20 meter 78 Sammensatte lanternerIdentifikasjonslanterner i tillegg til vanlige lanterner

79 Lanterneføring for seilbåter under 7 meter 79 Båter under 7 meter har lov til å seile med hvitt lys fra en lanterne eller lommelykt.

80 Ankerlys 80 Ankerlyset forteller at båten er fast i sjøbunnen og derfor ute av stand til å flytte seg.

81 Plassering av lanterner 81

82 Plassering av lanterner på nyttefartøyer 82 Underveis Til ankers

83 Plassering av lanterner ved slep 83 Slep under 200 m.Slep over 200 m.

84 Plassering av lanterner ved: 84 Fiske med trålIkke under kommando Fiske med redskap som ikke slepesBegrenset evne til å manøvrere

85 Plassering av lanterner ved: 85 Dykkere nedeLosbåten har ikke sidelanternene tent når den ligger ute for å lose uten å gjøre fart gjennom vannet. Dyptgående fartøyGrunnstøtt fartøy

86 Nødsignaler 86 November over Charlie: SOSFirkantet flagg kombinert med kule

87 Mann over bord 87 Oscar: Mann over bord

88 Branntrekanten 88

89 Reaksjon på nedkjøling 89 skjelving og kuldefølelse sløvhet bevisstløshet død

90 90 Stabilt sideleie

91 91 Hjerte og lungeredning (HLR)

92 92 Hjerte og lungeredning (HLR)

93 93 Hjerte og lungeredning (HLR)

94 94 Hjerte og lungeredning (HLR) på barn

95 95 Hjerte og lungeredning (HLR) på barn


Laste ned ppt "Vann i båten, krengning Er det vann i båten, vil stabiliteten bli merkbart dårligere. 2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google