Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010

2 Lavkonjunkturen ser ut til å ramme oss mindre enn tidligere antatt Norge er mindre preget av finanskrisa enn andre land –næringsstruktur –stor handlefrihet i finanspolitikken Strammere arbeids- marked enn i andre land, kan gi oss høyere kost- nadsvekst En utfordring for indu- strien om krona styrker seg pga økte renter i forhold til andre land

3 Regjeringen bruker mer oljepenger enn forut- satt av Norges Bank – venter høyere renter

4 Kommunesektoren – fortsatt sterk aktivitetsvekst i år, avtar noe neste år

5 Kommuneøkonomien er i ubalanse

6 Sosialhjelpsutgiftene øker Arbeidsledigheten øker –selv om anslagene for 2009 og 2010 er kraftig nedjustert i løpet av sommeren Sosialhjelpsutgiftene øker –KS-undersøkelse antyder økning i år på ½ mrd

7 Statsbudsjettet – endringer for 2009 Økt skatteinngang på 1,2 mrd kr, engangsvirkning i 2009 –kommuner 950 millioner –fylkeskommuner250 millioner Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i statsbudsjettet for 2010 –kommunene får merutgifter på om lag 300-350 mill årlig allerede fra 2009 –endringen burde vært varslet på forhånd – og gjelde fra statsbudsjettet for 2011!

8 Kommuneopplegget 2010 målt i forhold til RNB 2009, mrd kr Frie inntekter4,2 Kommunene 2,7 Fylkeskommunene 1,5 Forsterket opplæring mm0,7 Øremerkede overføringer2,8 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter8,0

9 8 milliarder – et stort tall Kommunesektoren har små inntekter i forhold til staten, men store utgifter Statens utgifter øker med 50 mrd kroner, slik sett er kommunesektorens økning beskjeden 2008, mrd kr Stats- forvaltn. Kommune- forvaltn. + INNTEKTER1 289274 - UTGIFTER778299 herav: overføringer til private34627 konsum og nto realinvesteringer270254 = NTO FINANSINVESTERINGER511-25

10 Vekst i frie inntekter 2010, mrd kr Vekst i frie inntekter4,2 Demografi1,5 Nye fylkesveier1,0 Nye plasser i pleie- og omsorg, utover demografi0,9 Samhandlingsreformen0,2 Styrking av det kommunale barnevernet0,2 Økte pensjonskostnader0,4 Totalt= 4,2 Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for 2009 0,3 I tillegg kommer evt økte netto rentekostnader som følge av forventet høyere rentenivå og andre forventninger

11 40 mrd kr i vedlikeholdsetterslep på veier Vedlikeholdsetterslep for kommunesektorens veier –fylkesveier ca 22 mrd kr –kommunale veier 12 - 24 mrd kr, avhengig av ambisjonsnivå For nedbygging av etterslepet i løpet av 10 år trengs –3,5 – 5 mrd kr. årlig –i tillegg kommer ordinært vedlikehold og investeringer til oppgraderinger/standardheving Vedlikeholdsetterslepet for bygninger i kommune- sektoren er tidligere anslått til minst 94 mrd

12 Full barnehagedekning! Full barnehagedekning oppnådd i september 2009 (med utgangspunkt i regjeringens definisjon) –det står respekt av kommunenes innsats De private barnehagene skal i 2010 motta offentlig tilskudd på minimum 88 pst av hva de kommunale barnehagene mottar (i dag 85 pst) –full likebehandling i løpet av 5 år Arbeidet med nasjonal forskrift om finansiering av private barnehager påbegynt –KS ønsket lokale forskrifter

13 Barnehagereformen underfinansiert

14 Staten nekter … KS krevde på konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2009 at den påviste underfinansieringen rettes opp ved at det legges inn 1,5 mrd kroner i statsbudsjettet for 2010 I budsjettforslaget er underfinansieringen kun omtalt slik: ”Staten og KS har gjennom konsultasjonsordninga ført ein dialog om årsakene til utviklinga i eigenfinansieringa til kommunane. Medan mange kommunar har auka eigen- finansieringa, har andre redusert bruken av frie inntekter på barnehagar. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med vilkåra for tildeling av skjønnsmidlar. Departementet vil derfor følgje opp dette overfor kommunane.” KS vil gå videre med saken gjennom konsultasjons- ordningen – eventuelt også direkte overfor Stortinget

15 Styrking av grunnopplæringen – kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene Nytt i 2010Mill kr 1 undervisningstime og 8 timer gratis leksehjelp (SFO)236 Kulturskoleforsøk, evt i samarbeid med SFO40 Videreføring fra 2009 2 timers fysisk aktivitet69 Tidlig innsats 1. – 4. trinn620 Økt lærlingtilskudd videreføres190 Gratis læremidler VGO (utskiftingskostnader)308 Kompetanseutviklingsmidlene videreføres Tiltak for å redusere frafall i VGO58 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg28 Midlene vil inngå i rammetilskuddet

16 Fagskoler og høyere utdanning Den økte bevilgningen til fagskolene fra RNB videreføres Tilskudd til teknisk/maritim legges inn i fylkeskommunenes rammer fra 1.1.2010, totalt 389 mill kr –tilskuddet dekker ikke de faktiske kostnadene Tilskudd til helse og sosial øremerkes og overføres til fylkeskommunen 1.1.2010, totalt 75 mill kr –KS mener at tilskuddsforvaltningen i det minste må skje i nær samhandling med fylkeskommunene KS mener det er positivt at det bevilges midler til 3000 nye studieplasser i UH-sektoren –1000 til lærerutdanning – 850 til helse- og sosialfag – 550 til MNT-fagene

17 Flere tiltak for økt kompetanse KS er positiv til tiltak for økt kompetanse, for å redusere andelen ufaglærte og for å øke andelen med høyere utdanning KS er positiv til tiltak som bedrer samhandlingen mellom utdanningssektoren og arbeidslivet, slik at utdanningene tilpasses arbeidslivets behov i størst mulig grad Noen viktige tiltak –styrking av voksnes basiskompetanse i arbeidslivet –system for framskrivinger og analyser av samfunnets kompetansebehov –nytt praksisrettet forskningsprogram i NFR –kunnskapssenter for utdanning –tiltak for bedre kvalitet i praksisstudier –opprettelse av råd for fagskoleutdanning

18 Barnevern og krisesentre Regjeringen mener at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av kommunalt barnevern tilsvarende 400 årsverk Positivt at hovedstadstilskuddet økes med 20 mill kr for å styrke barnevernet (Oslo har ansvaret for de statlige oppgavene) Kommunene får et lovfestet ansvar for krisesentrene, men i 2010 foreslås det ”øremerket rammestyrt statlig tilskudd”

19 Pleie og omsorg 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015 –regjeringen mener at veksten i frie inntekter skal gi rom for dette Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgs- boliger –2 500 nye enheter i 2010 KS mener kommunene må bruke 1,5 mrd kr i frie inntekter for å oppfylle målsettingene i 2010 (hvorav 0,6 er demografikostnader)

20 Demografikostnadene vil øke med drøye 2 mrd kr hvert av de kommende årene

21 Ressurskrevende tjenester Staten endrer finansieringsordningen – med tilbakevirkende kraft –endringen koster kommunene ca 350 mill kr allerede i 2009 –staten dekker kostnadene året etter at de påløper for kommunene, dvs utgiftsfører kostnadene for 2009 på regnskapet for 2010 Refusjon for 80 pst av utgift over 865 000 kr mot tidligere 85 pst av utgift over 835 000 kr Beregnet 8,1 pst flere brukere Beregnet økning på 3,9 pst per bruker

22 Bosetting av 10 000 flyktninger i 2010 Integreringstilskuddet –satsen settes til kr 574 300, fordelt på 5 år –beregningsutvalget har anslått behovet til 620 000 Boligtilskuddet –ingen forslag om å øke rammen for tilskuddet utover 20 prosent –KS mener 40 prosent er nødvendig Tilskuddsordningen til voksenopplæring i norsk –skal tildeles over 3 år, ikke 5 som tidligere –KS er positiv til dette

23 NAV og kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet blir landsdekkende fra 1. januar 2010 Øremerket kompensasjon til kommunene –769 mill kr, økt med 209 mill kr fra 2009 –inn i rammetilskuddet fra og med 2011 KS anslår merkostnadene ca 90 mill kr høyere –departementet vil vurdere endring i løpet av 2010 etter drøfting med KS

24 Samhandlingsreformen ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” (Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Statsbudsjettet sier: Til forebygging: 240 mill kr Til kommunene, og lagt inn i frie inntekter: 230 mill kr Forskning og kompetanseutvikling (statlig) – 33 mill kr Omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningssentra, forskning i samarbeid med helseforetakene Andre tiltak allerede igangsatt – 96 mill kr Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, samhandlingstiltak innen psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, sykestueprosjekt og pilotsykehus Positiv oppstart – nå begynner arbeidet

25 MULIGHETSROMMULIGHETSROM Samhandlingreformen En tillitserklæring til kommunene Kommunene må vise seg tilliten verdig Mulighet til å bruke kommunens helhetsperspektiv Kommunene må få fastleger tettere integrert Kan operasjonalisere interkommunalt samarbeid Kommunesamarbeid er krevende og krever tid og tillit Kommunen kan bli en mer attraktiv arbeidsplass Økt konkurranse om attraktiv arbeidskraft

26 Ikke øremerket tilskudd Medfinansiering er uavklart Risiko knyttet til medfinansiering Utfordringene i Samhandlingsreformen Finansiering Fra hierarki til nettverk og partnerskap Proaktiv ledelse Likeverdig partner vs helseforetakene Styring og ledelse Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Kommune- samarbeid Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse Kompetanse

27 IKT usynlig i statsbudsjettet Ingen vesentlig satsing på IKT som verktøy for omstilling, effektivisering og bedre tjenester i kommunesektoren KS mener –eKommune 2012 setter mål for kommunene, men felles tiltak må finansieres –sterkt behov for støtte til kompetanseutvikling (største hindring for effektiv bruk av IKT) –behov for midler til felles standardiserings- og utviklingsprosjekter –elektronisk samhandling avgjørende for vellykket samhandlingsreform –Norsk Helsenett bør finansieres over statsbudsjettet

28 Statsbudsjettet er svakt på nyskaping Tar få grep tilknyttet offentlig sektors rolle og mulighet for nyskaping og innovasjon Virkemidlene bygger på allerede kjente virkemidler og utvikling av disse – ”mer av det samme” framfor å tilrettelegge for nyskaping KS vil ta initiativ overfor regjeringen for en mer offensiv politikk når det gjelder nyskaping og innovasjon

29 Forvaltningsreformen (1) Samferdsel –KS er bekymret for kostnadsutviklingen innen veivedlikehold og fergedrift –positivt at det legges inn 1 mrd kr årlig til veier, men veiene som fylkeskommunene overtar har et vedlikeholdsetterslep på ca 10 mrd kr. Dette krever styrket ramme i årene framover –positiv ny ordning med rentekompensasjon for transporttiltak –rassikringsordning til fylkesveiene – 500 mill kr, men disponeres av Statens Vegvesen –ingen ny kostnadsnøkkel på veier overført til fylkeskommunene før i 2014

30 Forvaltningsreformen (2) Regionale forskningsfond –reduserte midler fra 285 mill kr i 2009 til 212 mill kr i 2010 pga lav statsobligasjonsrente –bør kompenseres Folkehelse –stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse på 41,3 mill kr – går inn i rammetilskuddet for fylkes- kommunene –skuffende at det ikke legges inn nye midler til folkehelse som lovfestet oppgave, herunder midler til å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket

31 Klima og miljø Budsjettet –bidrar ikke til nye, lokale klimakutt –styrker ikke kommunenes kapasitet til å gjennomføre samordnede lokale klimatiltak Belønningsordningen for kollektivtrafikktiltak som før –KS mener ordningen både bør økes og utvides til å omfatte flere byer og bysamfunn Positivt at Enova tilføres økte midler Positivt at NVE bygges opp for å bistå kommunene i arbeidet med skredsikring –bra begynnelse på helt nødvendige klimatilpasnings- tiltak

32 IA-arbeid og bedriftshelsetjeneste IA arbeid fortsatt viktig –et høyt sykefravær betyr tapt arbeidskraft, unødvendige kostnader, redusert tjenestekvalitet og dårlig omdømme –KS deltar i dialog om videreføring av IA-avtalen i 2010 Store deler av kommunal sektor får plikt til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste fra 2010 –for mange kommuner representerer dette store kostnader (ca 1000 kr pr ansatt) som ikke blir kompensert –i statsbudsjettet blir tilretteleggingstilskudd/honorar økt med knapt 9 millioner kroner

33 Likelønn og fedrekvote Intet nytt om likelønn –partssammensatt gruppe ser på det statlige området Flere fedre får rett til fedrekvote –også der hvor mor jobber mindre enn 50 pst stilling –KS har støttet dette

34 Oppsummering Betydelig økte oppgaver for kommunesektoren –8 mrd kr i økte inntekter, herav 4,2 i frie inntekter KS er misfornøyd med at –underfinansiering av barnehagereformen er uløst –spillereglene for ressurskrevende tjenester endres uten varsel Den økonomiske balansen i kommunesektoren er i utgangspunktet svak –lave nto driftsresultat og sterkt økende gjeld –stort etterslep på vedlikehold Skal budsjettet innfris krever det vanskelige prioriteringer og stram økonomistyring i kommuner og fylkeskommuner

35 Reservefolier

36 Vertskommunetilskuddet (PU) KS har bedt om –at endring i vertskommunetilskuddet fanges opp av inntektsgarantien i inntektssystemet (Ingar) –at endringen skal tre i kraft inneværende år Regjeringen går bort fra telling annet hvert år –INGAR-kopi innenfor vertskommunetilskuddet ingen samordning med INGAR i inntektssystemet dermed kan en kommune ha en samlet inntektsnedgang på opp til 600 kr per innbygger før garantien utløses –ingen endring i tilskuddsbeløp fra 2009 til 2010 ingen ny telling (i 2009) –effekt fra 2011 årlige tellinger

37 Noen tiltak for økt kompetanse Styrking av voksnes basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) – i regi av VOX System for framskrivinger og analyser av samfunnets kompetansebehov Nytt praksisrettet forskningsprogram i NFR Kunnskapssenter for utdanning Tiltak for bedre kvalitet i praksisstudier Opprettelse av råd for fagskoleutdanning

38 Status quo i boligpolitikken Flere kan få bostøtte –bevilgningen for 2010 utvides med 500 mill kr –finansieres delvis ved at staten trekker 150 mill kr fra rammetilskuddet pga forventet lavere sosialhjelpsutgifter Boligtilskuddet til utleieboliger –tilskuddspotten er økt minimalt og tilsagnsrammen i 2010 er på 731 mill kr og er beregnet å skulle dekke 1500 boliger –samme mål som 2009 før vi fikk ekstra midler pga finanskrisen

39 Forbrenningsavgift på avfall KS Bedrift har jobbet for å fjerne forbrenningsavgiften på avfall fordi den skaper et skjevt konkurransegrunnlag mellom norske og spesielt svenske forbrenningsanlegg –eksempel: Siden 1 juli i år har 7 av 8 kontrakter om avfall gått til Sverige –avgiften motvirker derfor statlig satsing på miljøvennlig fjernvarme, materialgjenvinning og øker tungtran- sporten på veiene –SFT er også bekymret over situasjonen og anbefalte en endring av avgiften –i Soria Moria II ga regjeringen signaler om at de ville endre avgiften I statsbudsjettet 2010 er det foreslått en økning av avgiften

40 Fysioterapi Kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten økes –omleggingen iverksettes gradvis fra 1. juli 2009 Før takstforhandlingene i 2010 skal en partssammensatt gruppe foreslå et enklere takstsystem for fysioterapi- behandling

41 Ny ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land Gjelder planlagte helsetjenester som –konsultasjon hos lege, fysioterapeut, psykolog, jordmor og tannbehandling –gjelder ikke sykehusbehandling og pleie- og omsorgtjenester Dagens trygderefusjoner bortfaller, og kommuner og fylkeskommuner må dekke refusjonsutgiftene fullt ut innenfor de frie inntektene Refusjonsordningen trer i kraft etter ferdigstilling av forskrift, tidligst i løpet av 2010 Kommunene får merkostnadene, trygden sparer –KS er uenig i den nye finansieringsordningen

42 Tiltakspakka: Tidspunkt for byggestart for hovedvekten av vedlikeholdsprosjektene Store kommuner har senere byggestart enn små kommuner PstTom. juli August - september Oktober - desember Målt i antall49 pst40 pst11 pst Målt i folketall39 pst48 pst13 pst

43 Hva som er rapportert om arbeidet med vedlikeholdstiltakene gjennom året

44

45 Vedlikeholdstiltakene – foran skjemaet! I innspillet til KRD 10. desember 2008 om utformingen av tiltakspakka skrev KS: ”Investeringspakken vil få effekt fra og med slutten av 2. kvartal og 3. kvartal” –kommunesektoren har ligget foran skjemaet ”Storbyene har signalisert at det vil kunne ta fra 6-7 måneder fra krisepakken kommer til de kan starte eventuelle prosjekter” –rundskrivet om tiltakspakken kom 18. februar, tilsa prosjektstart rundt 1. september –også storkommunene har ligget foran skjemaet

46 Tiltakspakka: Flere eller færre tilbud pr utlyst prosjekt enn før finanskrisen? Presset i byggemarkedet er mest dempet i storkommunene PstFlereUendretFærre Målt i antall38548 Målt i folketall62353

47 Tiltakspakka: Hva har de frie inntektene blitt brukt til? (Flere svar mulig) Pst Opprett- holde tjeneste- tilbudet ift opprinneli g budsjett Økte inves- teringer Økt tjeneste- tilbud Styrke den finansielle balansen og lignende Målt i antall74 pst24 pst7 pst37 pst Målt i folketall 75 pst20 pst7 pst39 pst

48 Kommunesektoren – sterk aktivitetsvekst, kraftig gjeldsøkning

49 Aktiviteten i kommunesektoren er i stor grad bestemt av inntekten to år før

50 Stort sprik mellom økningen i inntekter og lokal handlefrihet Mrd 2009-kr2005-09 Inntekter i alt32 -Øremerkede midler17 =Frie inntekter15 -For lavt anslått prisvekst 1 1½ -Pensjonskostnader 2009 2 ½ -Demografikostnader 3 7½ -Økte nto rentekostnader 4 3 = Lokalt handlingsrom for økt standard og dekningsgrad utover effektiviseringsgevinster 5 2½ 1 For øremerkede midler innenfor kommuneopplegget. 2 Pensjonskostnadene for 2009 er ikke tatt hensyn til i deflateringen av inntektene. 3 Økte kostnader for å opprettholde standard og dekningsgrad pga befolkningsutviklingen, for oppgaver finansiert av frie inntekter. 4 Inkluderer regnskapsført gevinst og tap på aksjer mv. 5 For tjenester som finansieres av frie inntekter.

51 Knapt lokalt handlingsrom for økt standard og dekningsgrad for tjenestene

52 Omlegging av formuesbeskatning på bolig Reduserer formuesskatten med 760 mill kr –legger om til sjablongsmessig taksering av boliger basert på en prosentandel av beregnet markedsverdi (25-40 pst) –øker takstverdiene særlig for eldre boliger i områder med høye boligpriser –øker bunnfradraget med 230.000 kr til 700.000 kr, det dobbelte for ektepar 64 pst av formuesskatten går til kommunene, konsekvensene for kommunene er ikke kommentert! Skaper støy rundt beskatningen av boliger, men begrenser saklig sett ikke kommunenes muligheter for å nytte eiendomsskatt

53 Eiendomsskatt i sjøområdet Lovforslag: Grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøen trekkes ved grunnlinjene KS motsetter seg forslaget: Innebærer vesentlig innsnevring av beskatningsmyndigheten – i dag skriver kystkommuner ut eiendomsskatt i sjøen til 12 nautiske mil Regjeringens vurdering av økonomiske konsekvenser (35 mill.) er for forsiktig


Laste ned ppt "Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google