Målrettet miljøarbeid

Presentasjon om: "Målrettet miljøarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Målrettet miljøarbeid
Grunnkompetanse i omsorg og miljøterapi U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

2 Omsorg i døgnbaserte tjenester
Tilrettelegge for at tjenestemottakerne får dekket grunnleggende behov. Herunder døgnrytme, kosthold og hygiene som det primære. Sekundært ivareta trygghet, sosiale relasjoner samt aktiv og meningsfull fritid Ivareta de behov som tjenestemottakerne grunnet funksjonhemming ikke mestrer Ivareta individets behov for spesielle helsemessige eller somatiske tiltak U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

3 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Miljøterapi Virksomheten skal tilstrebe å anvende positive strategier for å forebygge, endre og etablere atferd hos den enkelte beboer Det skal anvendes metodikk som er anerkjent og dokumentert effektive på det aktuelle område Alle programmer skal baseres på prinsippene i målrettet miljøarbeid. Det vil si kontinuerlig observasjon, kartlegging og analyse. Alle programmer skal underlegges streng datainnhenting og evalueres kontinuerlig ut fra disse. U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

4 Målrettet miljøarbeid - definisjon
Hovedmålsettingen er at brukeren skal mestre sine omgivelser bedre som følge av miljøarbeidet! Å mestre sine omgivelser bedre kan bidra til et bedre liv ”Å mestre omgivelsene” vil si å påvirke og bli påvirket av miljøet rundt en U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

5 Er du en målrettet miljøarbeider?
Kunnskap om fag Det må være dokumentert sammenheng mellom behandlingsform og resultater som oppnåes Kunnskap om profesjonalitet Kunnskap om holdninger Helhetlig tilnærming: Omsorg – Opplæring – Behandling Praktiske ferdigheter som tilrettelegger Praktiske ferdigheter som bistandsyter Praktiske samarbeidsferdigheter Kunnskap om lovverk U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

6 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Grunnforutsetninger Individuelt tilrettelagte jf aktuelt lovverk En organisering av arbeidet som tilrettelegger for systematisk arbeid i et langt perspektiv Kvalitetssikring av informasjonsflyt Forenlig/ lik praksis U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

7 Hva er ”Forenlig praksis”
Enhetlig omsorgs- behandlingstilbud Tjenesten som formidles er fundamentert i kollektive mål og metoder ”Like konsekvenser på lik atferd” U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

8 Hvorfor tilstrebe forenlig praksis
Sikre den enkeltes rett til en enhetlig behandling (jfr. LOSO) Sikre ”like konsekvenser på lik atferd” Skape grunnlag for evaluering av anvendte metoder Skape forutsigbarhet Gjenkjennelse Raskere læring Forebygge atferdsavvik U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

9 Hvordan etablere forenlig praksis
Kollektiv enighet om målsettingen på det enkelte opplærings- behandlings- omsorgsområde Definere seg selv som en del av et ”verktøy” og ikke som en autonom omsorgsyter Lære miljøet å observere det samme ved å; Definere sentrale områder/ begreper på en slik måte at språklige, kulturelle og individuelle erfaringer ikke påvirker tjenesteformidlingen Det vil si å benytte en induktiv tilnærming U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

10 På hvilke områder bør forenlig praksis tilstrebes
Alle områder det skal gis tjenester på Jo mer kompleks opplæringen/behandlingen er, jo viktigere med forenlig praksis Generelt kan en si at behovet/kravet for forenlig praksis øker proporsjonalt med ambisjonene om å øke grad av selvstendighet/mestring hos tjenestemottaker U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

11 Målrettet miljøarbeid
Observasjon Kartlegging Målvalg Metodevalg Registrering Evaluering Metoden er faglig og etisk forsvarlig Anerkjent og naturvitenskapelig dokumentert Helst basert på funksjonelle analyser Så for å få til dette trenger vi verktøy!!!! Atferdsanalyse er verktøyet vi i hovedsak bruker på U34 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

12 Grunnlagsarbeid forut for individuelle tiltak
Her følges prinsippene i målrettet miljøarbeid; Observasjon/ kartlegging Målvalg Metodevalg Registrering Evaluering Fagadm U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

13 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Gruppeoppgave Grupper à ca 3-4, kjent klient, moderat bistandsbehov Kartlegg på minst 2 områder i basisreg Fyll ut tiltaksplan Velg en ferdighet og fyll ut en handlingskjede U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

14 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Generell kartlegging Primære ADL - ferdigheter Sekundære ADL – ferdigheter Sosiale ferdigheter Observere funksjonsnivå, bistandsnivå eller bistandsformidling her Forsterkere ADL = selvhjelpsferdigheter U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

15 Topografisk beskrivelse av atferd
En presis beskrivelse av en atferds utseende Beskrivelsen skal være så presis at det gir lite rom for fortolkning som mulig Derfor må man unngå følgende; Samlebetegnelser eller ord med emosjonelt ladede begreper Eks: « aggressivitet» Samlebetegnelser for en rekke symptomer som for eksempel Eks: «paranoid», «psykotisk» U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

16 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Særlig vesentlig ved Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Definering av utfordrende atferd- når er atferd et problem? Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

17 Kartlegging av utfordrende atferd
Krever presise beskrivelser Gjøre atferden gjenkjennelig Atferdsproblem U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

18 Definert selvhjelpsferdighet
Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter dusj- ferdighet Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke del- handlinger klienten har et bistands- / opplærings -behov på U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

19 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Målvalg 1 Målvalget må være i tråd med overordnede målsettinger Målvalget skal om mulig gjenspeile hvilke betingelser som normalt er operative ved ferdigheten Husk at dette kun er et ”trinn i trappen” U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

20 Tips når mål skal prioriteres
Bryt ned hvert mål i delkomponenter, slik kan du identifisere eventuelle pre-rekvisitter Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

21 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Metodevalg Metoden må velges ut fra målformuleringen, det vil si under hvilke betingelser ferdigheten skal fremvises Vær klar på hva som skal jobbes med, praktisk handling eller språkforståelse Et eksempel er; Dusjing er for de fleste en privat ferdighet Dette må gi konsekvenser for bistands- opplæringsteknikk som velges Sosialt betingede teknikker bør dermed unngås, for eksempel vokale instruksjoner U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

22 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Dokumentasjon Målinger/innhenting av informasjon om atferd må foretas Før igangsetting (baseline) Kan påvirke metodevalg Under gjennomføringen Danne grunnlag for løpende evaluering Etter avslutning av behandling/opplæring Måle effekten av tiltakene og danne grunnlag (baseline) for eventuell nye tiltak U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

23 Valg av registreringsmetode
Det må velges registreringsmetode som gjør det mulig å evaluere arbeidet opp mot målvalg Datainnhentingen må være pålitelig Datainnhentingen må gjøres over tid Den mest pålitelige registreringsmetoden er måle forekomst pr. tidsenhet. Antall forekomster deles på observasjonstiden. Dette kalles RESPONSENS RATE (Skinner) Bør velges når observasjonstiden varierer fra dag til dag U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

24 Ulike registreringsmetoder
Ved utfordrende atferd Frekvensregistrering Situasjonsregistrering Intervall- registrering Varighets- tidsregistrering U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

25 Ulike registreringsmetoder
Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

26 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Design Det bør velges et design Dette vil bidra til å måle effekten av det enkelte tiltak og samtidig danne baseline for de neste trinn De mest vanlige i klinisk virksomhet er AB –design og ABC – design Det bør velges et design Dette vil bidra til å måle effekten av det enkelte tiltak og samtidig danne baseline for de neste trinn U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

27 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Atferdsreduksjon U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

28 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad
Evaluering Innhentede data (registreringene) må bearbeides i grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad