Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole 27.11.06.

Presentasjon om: "Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole 27.11.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole 27.11.06.

2 2 Kunnskapsdepartementet Stjernø-utvalget Soria-Moria erklæringens mål om å styrke universitets- og høyskolesektoren. Bygger opp under målsettingene i UH-loven Sikrer samspill med lokalt arbeids- og samfunnsliv. Gir god tilgang på kvalifisert arbeidskraft Legge til rette for økende internasjonalt samarbeid. Sektoren skal ha høy grad av selvstyre. Sektoren skal være statlig. De offentlige delene skal ikke ta betalt for utdanning.

3 3 Kunnskapsdepartementet Våre mål for universiteter og høgskoler: Universitet og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Universitet og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitet og høgskoler skal møte behovene i samfunnet og skal spre og formidle resultat fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitet og høgskoler skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene.

4 4 Kunnskapsdepartementet Målstyring av UH-sektoren Hovedmålene referer seg til lovens formål, samt mål om effektiv ressursforvaltning Delmålene er formulert i forhold til områder som er vesentlige for samfunnsutviklingen Resultatindikatorer under hvert delmål skal gi indikasjoner for i hvilken grad målene nås Prioriterte områder under hvert hovedmål

5 5 Kunnskapsdepartementet Rapporteringskrav Rapporteringskravene følger av målstrukturen, i tillegg til rapportering til statistikkformål (DBH-data) Mer vekt på sammenhengen mellom mål og resultater Mer vekt på sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat  Læring og forbedring

6 6 Kunnskapsdepartementet Mål og resultatstyring ved institusjonene Departementet har forventning om at institusjonene skal: Fastsette egne delmål som understøtter institusjonens prioriteringer og egenart Fastsette resultatmål for resultatindikatorer Identifisere kritiske suksessfaktorer for måloppnåelse Gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i forhold til målene Tydelig forankre ansvar for oppfølging og kontroll hos ledelsen

7 7 Kunnskapsdepartementet Universiteter og høgskolers egenart Ressursen i U&H er primært humankapital: God undervisning God forskning God formidling/kunnskapsoverføring Ledelsen må: Gi optimale arbeidsbetingelser for de vitenskapelig ansatte Prioritere ressurser for å sikre god forskning og undervisning Føre tilsyn og kontroll Ha fokus på kvalitetssikringssystemet og studentevalueringer

8 8 Kunnskapsdepartementet Krav til institusjonen som studiested Et attraktivt studietilbud Velorganisert studiehverdag Godt og utfordrende læringsmiljø God oppfølgning av studentene StLs aksjon ’Fortsatt forskning’

9 9 Kunnskapsdepartementet Økt autonomi til institusjonene Rammebudsjettering og nettobudsjettering Intern organisering Enklere regelverk og mer selvstyre Opprettelse og nedleggelse av studietilbud

10 10 Kunnskapsdepartementet Den incentivbaserte finansieringsmodellen Målsetting: –Å bidra til økt kvalitet i undervisningen og fordele midler til gode forskningsmiljø. –Skifte fra aktivitetsstyring til mer resultatstyring av UH-sektoren. –Nytt finansieringssystem innbar et tydeligere skille mellom finansiering av undervisning og forskning, og økt fleksibilitet til å satse strategisk.

11 11 Kunnskapsdepartementet Komponenter i finansieringssystemet De tre hovedkomponentene i finansieringssystemet:

12 12 Kunnskapsdepartementet Utfordringer vedr. finansieringssystemet Finansieringssystemet er et nasjonalt system for fordeling av midler til hver enkelt institusjon: –Institusjonene har ansvar for videreføring av incentivene innad i organisasjonen. –Autonomien må brukes på en hensiktsmessig måte. Videreutvikling etter evalueringen? Fokus på målsetninger og grunnleggende prinsipper –Klare, overordnede mål –Insentiver, synliggjøring, bedre finansiering

13 13 Kunnskapsdepartementet Strategiske utfordringer: Ressursfordeling mellom ulike formål Forvaltning av arbeidstid Faglig ledelse av utdanning og forskning

14 14 Kunnskapsdepartementet Ressursfordeling mellom ulike formål Forhold mellom stillinger og driftsmidler Forhold mellom antall studieprogram, studenttall og undervisningstilbud Andel stillinger på ulike nivåer: er det optimalt Kompetanseutvikling Hva er status, og hvor er behovet størst?

15 15 Kunnskapsdepartementet Forvaltning av arbeidstid Kvalitetsreformen vs. samlet og tilstrekkelig forskningstid Fordeling av arbeidstiden for det faglige personalet Tenke gjennom faglige behov og betingelser i forkant av stillingsutlysninger, og inngå avtaler med faglig personale.

16 16 Kunnskapsdepartementet NOU:2006:19: Akademisk frihet Definisjon av akademisk frihet: 1)Frihet til å stille spørsmål – også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap og forståelse 2)Frihet til å bestemme materiale og metoder 3)Frihet til å legge fram hypoteser, resultater og resonnementer offentlig

17 17 Kunnskapsdepartementet Faglig ledelse av utdanning og forskning Ansvar for undervisningsopplegg Ansvar for eksamen og prøvingsformer Plan for forskningsaktivitet Fremme formidling og samfunnskontakt Rekruttering av dyktige medarbeidere Medarbeidersamtaler Faglige planer/utviklingsmuligheter Kompetanseheving Strategisk bruk av driftsmidler