Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid

Presentasjon om: "Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå i tråd med Kvalitetsreformen og St.meld. nr. 18 ( Om høyere kunstutdanning Bildet: Monument av P. Kirkeby Louisianna Regjeringen setter nå i gang et helt nytt stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid som en parallell til organisert doktorgradsutdanning. de vanlige definisjonene i internasjonal forskningspolitikk og -statistikk: Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruk av denne kunnskapen for å finne nye anvendelser. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta - uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. FoU-begrepet omfatter altså både forskning og nyskapende utviklingsarbeid

2 Kort redegjørelse på startkonferanse for nettverk Estetiske fag
UFD. Pressemelding Nr.: Nytt stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Senter for europeiske kulturstudier Universitetet i Bergen - og samtale m. Siri Meyer Stipendiatenes prosjektbeskrivelser Inger Marie Søyland

3 Forsøksprosjekt som skal evalueres etter fem år.
Kunstnerisk utviklingsarbeid er et eget begrep som må ses på som en parallell til både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Sentralt i kvalifikasjonsgrunnlaget står dokumentert kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid Stipendprogrammet skal være åpent for alle institusjoner som tilbyr én eller flere skapende og/eller utøvende kunstutdanninger. Programmet er tildelt fire stipendiatstillinger for 2002, og en tar sikte på en opptrapping. For 2002 tildeles i tillegg til stipendiatstillingene en prosjektstøtte på kroner. Stipendprogrammet er blant de første i sin sjanger i Europa. Programmet er utarbeidet etter forslag fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Regjeringen ønsker at også kunstfagene ved høyere utdanningsinstitusjoner skal gis muligheten til å føre personer frem til toppkompetanse. Spesielt for denne forskerutdanningen er at selve kunstutøvelsen skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter. Tradisjonelle doktorgradsprogram er i dag ikke godt tilpasset skapende og utøvende kunstfag.

4 Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
Programmet koordineres av kunst-høgskolen i Bergen Styring og ledelse styringsgruppen: Medlemmer: Professor Siri Meyer (leder) Senter for europeiske kulturstudier Universitetet i Bergen Professor Nina Malterud Kunsthøgskolen i Bergen Professor Anne-Grete Eriksen Kunsthøgskolen i Oslo Professor Bjørn Boysen Norges musikkhøgskole Professor Einar Røttingen Universitetet i Bergen Førsteamanuensis Kristin Bergaust Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Førsteamanuensis Malte Wadman Høgskolen i Lillehammer Varamedlemmer: Professor Jeremy Welsh (for Malterud) Kunsthøgskolen i Bergen Professor Terje Hope (for Eriksen) Kunsthøgskolen i Oslo Professor Frøydis Wekre (for Boysen) Norges musikkhøgskole Førsteamanuensis Tori Stødle (for Røttingen) Høgskolen i Tromsø Professor John A. Mogstad (for Bergaust) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Førsteamanuensis Rolf Alme (for Wadman) Høgskolen i Østfold operatøransvarlig: Høgskoledirektør Johan A. Haarberg Kunsthøgskolen i Bergen Koordinator Tone Lund-Olsen Kunsthøgskolen i Bergen

5 Arbeidsvilkår for stipendiatene
tilsettes ved den institusjonen som søknaden er utformet i samarbeid med opptak for en treårsperiode opptak formaliseres i form av en skriftlig avtale avlønnes i lønnstrinn 37 Arbeidsvilkår for stipendiatene I reglementet for stipendprogrammet er den grunnleggende ansvarsdelingen for stipendiaten mellom stipendprogrammet og institusjon fastlagt i § 3: Stipendiatens deltakelse i programmet reguleres av reglementet. Stipendiatens tilsettingsforhold ved institusjonen reguleres av den arbeidsavtalen som inngåes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når arbeidsforholdet opprettes. Stipendiaten tilsettes ved den institusjonen som søknaden er utformet i samarbeid med. Den som tilsettes er vanlig arbeidstaker i staten, og kommer inn under § 30 i Lov om universiteter og høgskoler. Tilsettingen er for en treårsperiode. Det forutsettes at stipendiaten gjennomfører stipendprogrammet og avleverer sitt kunstneriske prosjekt for sluttbedømmelse innen utgangen av tilsettingsperioden. Det er også en forutsetning at stipendiaten retter seg etter de bestemmelser som programstyret fastsetter for gjennomføringen av stipendprogrammet – inklusive den obligatoriske delen – og for det godkjente prosjektet. Institusjonen har arbeidsgiveransvaret og har ansvaret for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for stipendiaten slik at programmet kan gjennomføres, jfr. reglementets § 2.2, nest siste avsnitt. Institusjonen har dermed bl.a. ansvaret for å skaffe stipendiaten en hensiktsmessig arbeidsplass og nødvendig utstyr/driftsmidler. Institusjonen har også arbeidsgiveransvaret knyttet til veiledning, jfr. § 5.3 og slutt­bedømmelse for stipendiaten, jfr. § 8. Fagmiljøet ved den enkelte institusjon hvor stipendiaten arbeider, må således vurdere behovet for veiledning, vurderingsformer og sluttbedømmelse m.m. Opptak til stipendprogrammet formaliseres i form av en skriftlig avtale, som bygger på reglementet, og som angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen inngåes mellom kandidaten, den institusjon kandidaten skal knyttes til og stipendprogrammet. Avtalen skal angi tema for prosjektet, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og deltagelse i den obligatorisk delen. I forlengelse av slik avtale skal det inngåes separate avtaler mellom institusjonen og stipendprogrammet om veiledning og sluttbedømmelse. Stipendiaten skal være hørt før avtale om veiledning inngåes. Normalt avlønnes en slik stipendiatstilling i lønnstrinn 37 – for tiden tilsvarer dette brutto Kr pr. år – eller Kr pr. måned. De første seks måneder av tilsettingen er å regne som prøvetid. Stipendiaten må ellers rette seg etter de arbeidsvilkår som til enhver tid gjelder ved institusjonen. Stipendiatens deltakelse i programmet kan avsluttes etter vedtak i styringsgruppen dersom fremdriften i prosjektet ikke er tilfredsstillende, jfr. § 5.3. Styringsgruppen kan si opp avtalen om en stipendiats deltagelse i programmet, dersom vilkårene for arbeidsdelingen ikke blir overholdt av institusjonen, jfr. § 3. I slike tilfeller går stipendiatstillingen tilbake til programmet 3 mnd. etter at institusjonen har fått melding om styringsgruppens vedtak. veiledere I forlengelse av at programstyret beslutter hvilke stipendiater som skal taes opp til programmet, vil det bli oppnevnt veileder for hvert enkelt prosjekt. Hvilke veiledere som blir oppnevnt vil bli listet opp her, med opplysning om faglig bakgrunn, hvilket prosjekt de er knyttet til og hvordan de kan kontaktes.

6 Stipendiatene KUNST Tone Hansen
Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Statens kunstakademi Prosjekt: Museumsutopi kunstrommene i offentligheten Metoder er ikke spesielt vektlagt – arbeidsmåter beskrives Utdrag fra prosjektets må og innhold Prosjektere (lage) en visuell, fysisk modell, samt en teoretisk, ideologisk modell av et tenkt kunstmuseum. Undersøkelsene som følger skal presenteres som en arkitekturmodell og en bokutgivelse som gir en teoretisk og kritisk refleksjon rundt institusjonsideologier som motvekt til en stadig økende markedsliberal tankegang. 1. Kunstneren: Analyse av dagens produksjonsforhold 2. Kuratoren: Studere institusjonskritiske tekster og programmer .. Se på konsekvenser 3. Bygget: Parallelt med dette vil jeg oppsøke og undersøke arkitekter/kunstnere/ grupper Den fysiske Modellen: Målet er en visuell presentasjon i form av en utstilling, hvor mitt prosjekt også peker ut over seg selv og til prosjekter av andre kunstnere og arkitekter Den teoretiske modellen, boken: Målet er også å produsere en rekke undersøkende tekster som skal publiseres underveis Kunstneren og konseptkunsten Jeg vil sette meg inn i kunstnerkollektivers arbeidsmetoder. Institusjonsteoriene, den kritiske kuratoren Jeg vil her undersøke institusjonenes rolle i dagens kunstproduksjon og se på hvilket press (kommersielt krav om effektivitet, inntjening og besøkstall) som begrenser institusjonenes mulighet til å fremstå som frie, faglige forskningsenheter og som på sikt også påvirker kunstnerens arbeidsvilkår. Undervisning ved kortere forelesninger, workshops eller studiegrupper

7 Stipendiatene TVERRESTETISKE PROSJEKTER Trond Lossius
Kunsthøgskolen i Bergen, Avdeling kunstakademiet Prosjekt: Lydinstallasjoner og andre tverrestetiske prosjekter

8 Stipendiatene MUSIKK Kari Beate Tandberg Norges musikkhøgskole
Prosjekt: Visuelle og auditive korrelasjoner – en helaftens audio-visuell forestilling med musikere, elektronikk og video Metodebeskrivelse - sonologi Presentasjon av tema og problemstillinger Jeg er opptatt av sammenhengen mellom det visuelle og det auditive, - ikke minst i forhold til ulike kvaliteter av bevegelse og tekstur. Hvilke forbindelser finnes mellom et visuelt og et auditivt uttrykk? Hvilke kvaliteter i det visuelle kan være overførbart til det auditive? Hvordan kan visuelle hendelser være opphav til lydlige, musikalske analogier? Hvordan kan musikalsk organisert lyd og bevegelig, billedlig abstraksjon gjensidig påvirke hverandre? Mitt hovedanliggende blir veien fra det visuelle til det auditive. Jeg ønsker på ulike måter å belyse hvordan et visuelt uttrykk kan gi et musikalsk tilsvar. Det visuelle materialet jeg er ute etter, vil jeg beskrive som abstraherte mikrosituasjoner, gjerne utsnitt (tidsvinduer) hentet fra naturen eller mennesker i bevegelse/dans. Dette i form av umanipulerte, ubearbeidede video-sekvenser av billed/video-kunstner(e), der videokunstnerens rolle i første omgang blir iakttakerens/ observatørens. Jeg vil prøve ut deler av musikken i samarbeid med musikere som ledd i den kompositoriske prosessen Arbeidet skal munne ut i et kunstnerisk sluttprodukt , - en helaftens audiovisuell forestilling, der jeg benytter musikere, elektronikk og video/visuelle uttrykk. Forestillingen dokumenteres i form av lydopptak og en DVD-innspilling. Et skriftlig dokument vil redegjøre for undersøkelsene og de ulike prosessene i prosjektet med tanke på en offentlig framlegging Metode Gjennom analyse, kartlegging og dokumentasjon vil jeg reflektere over direkte korrelasjoner mellom det visuelle og det auditive. Jeg vil beskrive, karakterisere og gradere ulike bevegelser, mønstre og teksturer med utgangspunkt i video-sekvensene. Et grunnlag vil være mitt spesialprosjekt ved diplomstudiet i komposisjon ved Norges musikkhøgskole: ØYE – ØRE. Visuelle tidsobjekter som musikalske forløp og - teksturer. Om overføring av synsinntrykk til klanglige analogier. (Vedlegg 4.1) Analyse-modeller, termer og modellspråk i denne oppgaven, bygger på faget sonologi, som undervises ved NMH. Sonologi er en auditiv analyse av musikkens iboende, klingende struktur. Jeg vil undersøke om det finnes tilsvarende formaliserende verktøy for analyse av bilde-sekvenser.

9 Stipendiatene MUSIKK Peter Tornquist Norges musikkhøgskole
Prosjekt: Improvisasjon– interaksjon-komposisjon Metoder- fyldig redegjørelse for flere metoder Målsetting Målet for prosjektet er å utforske improvisasjon som kompositorisk metode og undersøke det kreative potensialet i møtet mellom to skapende holdninger: improvisasjonskunstens intuitive utforming av øyeblikket og kunstmusikkens metodiske oppbygning av struktur. Prosjektet har som mål å utvikle konkrete metoder for å strukturere dette samarbeidet og omsette erfaringene i klingende resultat. Utviklingen av metoder er foreløpig planlagt til å omfatte følgende: Et analytisk verktøy for å undersøke det improviserte materialet, avdekke eventuelle mønstre og oversette dataen fra en kvalitativ til en kvantitativ domene. Et fleksibelt notasjonssystem som gjennom grafiske tilleggssymboler kombinerer det tradisjonelle notebildets presisjon med den improviserte musikkens auditive tilnærming. En slik notasjon kan også brukes til å formulere strukturelle prototyper som felles utgangspunkt for improvisasjon og komposisjon (gester, prosesser, transformasjoner, osv.) Et interaktivt styringsverktøy for live-performance som tillater utøver og komponist å videreføre den skapende vekselvirkningen inn i selve fremførelsen av et verk. Metoder Interaksjon med utøver Prosjektet tar utgangspunkt i et interaktivt samarbeid mellom en komponist og en improviserende musiker. Samarbeidet organiseres gjennom syklisk ut­veksling (feedback) i tre konsekutive faser: utvikling av prototyper, utvidelse av hver formdel og interaktiv femføring av det ferdige verket. Med syklisk utveksling menes at den skapende prosessen er dynamisk og gjensidig. Utøveren kommenterer komponistens ideer med å tilføre nye, kom­ponisten integrerer disse i sitt opprinnelige materiale, utøveren fortolker abstraksjonen av sin forrige kommentar, komponisten fôrer en omarbeidet syn­tese tilbake, osv. Teknikken fremtvinger en læringsprosess, en internalisering av språket som skal utforskes, slik at utøveren gradvis erobrer komponistens musikalske verden og vise versa. Med utvikling av prototyper menes generering av grunnleggende strukturer til­passet verkets kunstneriske rammer. Prototyper er i denne sammenheng alt fra løsrevne akkordprogresjoner og rytmiske figurer til sammenfattede formdeler og beskrivelse av prosesser. Med utvidelse av formdeler menes arbeidet med å utvikle hver prototyp fra abstrakt idé til en selvstendig del av verket. Det handler her om å forme proto­typen, strekke den ut i tid (prolongere), gi den en strukturell rolle i helheten, osv. Eksempler på dette er motivisk variasjon av et melodisk materiale eller utvikling av en modulasjonsplan for harmonikken. Denne fasen vil normal være den lengste og føre frem til et foreløpig partitur. Også her er det tale om gjentatte sykluser av utveksling mellom utøver og komponist. Med interaktiv fremføring menes muligheten til å tilføre et siste nivå av utveks­ling under selve fremførelsen av verket. Det dreier seg om å utvikle elektro­akustiske verktøy for å bearbeide og interagere med utøveren i sanntid gjennom forvrengning av etterklang, igangsettelse av lydfiler, filtrering, osv. Denne muligheten åpner for en fullverdig balanse mellom komponistens og utøverens roller i prosessen, og tilfører verket improvisasjonens umiddelbarhet.

10 Stipendiatene DESIGN Hanna Hilt Kunsthøgskolen i Bergen.
Avdeling for design Prosjekt: Designing Culture Hvordan design påvirker representasjon i kulturhistoriske museer

11 Stipendiatene SCENEKUNST Per Roar Thorsnes
Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Statens balletthøgskole Prosjekt: Liv og død – Koreografi i det flermediale rommet Metoder – grundig beskrevet Synopsis: Koreografi har en tradisjon med å bli til i en flermedial sammenheng. Jeg vil utforske denne tradisjonen i dagens flermediale kontekst for å avdekke og tydliggjøre de mange valgene som må tas for å lage et koreografisk ’statement.’ Utforskningen vil synliggjøres gjennom koreografiske arbeid. Sentrale kunstneriske spørsmål Jeg ønsker å forske på hva koreografi som kunstnerisk redskap kan være i dette flermediale rommet. Sentrale spørsmål her er: Hva gjør denne medievirkeligheten med vår forståelse av koreografi som kunstnerisk fagfelt, utviklingen av det koreografiske virket og formen på koreografiske verk? (Kan for eksempel begrepet koreografi også innbefatte verk som ikke benytter seg av ”live” dansere til å formidle kinestetiske opplevelser?) Hvordan ta på alvor denne flermediale virkeligheten i utarbeidelsen av et koreografisk verk med ”live-”utøvere - Metodisk modell for utviklingsarbeidet: Et koreografisk arbeid er resultatet av mange kunstneriske valg[. Jeg har her valgt å ordne disse valgene metodisk innenfor tre områder: komposisjon og bevegelsesutvikling , (delmål: fordypning) flermediale virkemidler (delmål: innsikt) narrativt - og kontekstuelt fokus .(delmål: forståelse) Delmålene jeg har satt for disse tre områdene er henholdsvis: kunstnerisk-, kompositorisk- og håndverksmessig fordypning; innsikt i det flermediale rommets virkemidler, deres anvendelse og fagdiskurser; samt forståelse av den samfunnsmessig sammenheng og det koreografiske arbeidets forhold til denne konteksten. Disse tre områdene representerer mikro, meso og makro perspektiv i den koreografiske prosessen. Hvert område har samtidig sin egen tilsvarende underdeling mellom utprøving (mikro), teori (meso), og kunstnerisk fokus (makro). Det er i den produksjonsbaserte utvekslingen mellom utprøving, teori og utvikling av narrativt fokus (eller kunstnerisk perspektiv) at det koreografiske arbeidet blir til. Det er i det relasjonelle forholdet mellom disse fokus at arbeidet finner sin form. (se for øvrig: valg av metoder). Fram til nå har jeg utdypet de mer grunnleggende kunstfaglige problemstillingene i utviklingsarbeidet. Når jeg nå skal presentere det tematiske innholdet i utviklingsarbeidet gjør jeg det ved å ta utgangspunkt i det narrative fokuset i prosjektbeskrivelsen. [1] I tillegg til disse tre er det et 4. område som ikke er tatt med her ettersom det er av ikke-kunstnerisk art, men ikke desto mindre viktig og krevende i utarbeidelsen av et arbeid, nemlig den administrative og logistiske delen av et prosjekt. Jeg vet etter 12 år som freelance koreograf med egen stiftelse mye om hva dette område krever av en skapende kunstner.

12 Utviklingsarbeid - metoder
Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som: anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Tone Hansen Prosjektere (lage) en visuell, fysisk modell, samt en teoretisk, ideologisk modell av et tenkt kunstmuseum. Undersøkelsene som følger skal presenteres som en arkitekturmodell og en bokutgivelse som gir en teoretisk og kritisk refleksjon rundt institusjonsideologier som motvekt til en stadig økende markedsliberal tankegang. 1. Kunstneren: Analyse av dagens produksjonsforhold 2. Kuratoren: Studere institusjonskritiske tekster og programmer .. Se på konsekvenser 3. Bygget: Parallelt med dette vil jeg oppsøke og undersøke arkitekter/kunstnere/ grupper