Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange står utenfor arbeidslivet.

Presentasjon om: "Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange står utenfor arbeidslivet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange står utenfor arbeidslivet – frivillighet eller utstøting? Knut Røed

2 Frisch Centre Ikke så mange utenfor, da! Kilde: OECD Employment Outlook 2004

3 Frisch Centre Men vi blir stadig sykere? Antall sykefraværsdager pr. ansatt betalt av folketrygden har økt med 75 prosent fra 1994 fram til i dag (2003), fra 8 til 14 (Rikstrygdeverket). Når det gjelder tapte arbeidsdager pga sykdom er vi i ”verdenstoppen” (CESifo, 2002). Antallet uføretrygdede har i samme periode økt med bortimot 30 prosent, fra 236.000 til over 300.000 (Rikstrygdeverket).

4 Frisch Centre Et brudd i konjunkturmønsteret? Kilder: Rikstrygdeverket og OECD

5 Frisch Centre Forklaringer? 1.Dårligere helsetilstand i befolkningen? 2.En mer ”negativt” selektert arbeidsstyrke (et sunnhetstegn)? 3.Endringer i økonomiske insentiver? 4.Endringer i preferanser (inntektseffekt)? 5.Endringer i sosiale normer? 6.Brutalisering av arbeidslivet (økte krav og effektivitetspress rettet mot de ansatte)?

6 Frisch Centre For ”friske og arbeidsføre” mennesker er det to mulige grunner til ikke å jobbe: 1.Vil ikke jobbe: Lønna er for lav relativt til ”alternativene”. Ikke noe samfunnsøkonomisk problem hvis alternativene er verdsatt ut fra sin sanne verdi. Men trygdeytelser kan forårsake gale valg. Mange har mye mindre å vinne på å jobbe enn det verdien av arbeidet skulle tilsi. 2.Får ikke jobbe: Potensielle arbeidsgivere synes lønna er for høy relativt til (forventet) produktivitet.

7 Frisch Centre Vil økt lønnsfleksibilitet løse problemet? Tja! Beskrankning nr. 1 (vil ikke) krever økt lønn. Beskrankning nr. 2 (får ikke) krever redusert lønn. Ved å løse opp den ene beskrankningen forsterkes den andre!

8 Frisch Centre To veier ut av dette dilemmaet: 1.Den harde veien: Gjør alternativet til arbeid dårligere. Dvs: Reduser trygdeytelser og/eller skjerp ”inngangskravene”. 2.Den myke veien: Reduser skattekilen på lave inntekter. Dvs: Øk bunnfradraget på lave arbeidsinntekter (mer progressiv beskatning av arbeidsinntekt)

9 Frisch Centre Omstillinger, effektivitet og utstøtning – Er arbeidslivet brutalisert? Det norske arbeidsmarkedet har vært gjennom store omstillinger på 1990-tallet. Økt konkurranse generelt har fjernet monopolrenter og det mulige ”slark” som fulgte med dem. Offentlig sektor er kommet under press, og tidligere skjermede arbeidsplasser er utsatt for konkurranse.

10 Frisch Centre Store omstillinger medfører flytting av arbeidskraft og perioder med ledighet. Men kan folk bli syke av det også? Ifølge medisinsk forskning: Ja! (Ferrie, 2001, og Sverke et al., 2002). Whitehall II (Ferrie et al., 1995; 1998a; 1998b; Ferrie et al., 2002) Finske kommuner under lavkonjunkturen (Vahtera et al., 2000; Kivimäki et al, 2000; Kivimäki et al, 2001; Vahtera et al, 2004) To begivenheter dominerer forskningen:

11 Frisch Centre Folk blir syke av usikkerhet Men mye av omstillingene i Norge – spesielt innenfor offentlig sektor – har funnet sted uten bruk av oppsigelser. Sykefraværet har faktisk økt mest nettopp der oppsigelsesvernet har vært sterkest, slik som i helse- og sosialsektoren. Kanskje er det nettopp det sterke oppsigelsesvernet som gjør at folk skyves ut av arbeidsmarkedet gjennom ”sykdomsdøren” snarere enn ”ledighetsdøren”?

12 Frisch Centre Høyere effektivitet i en enkelt virksomhet kan oppnås ved Å organisere arbeidet bedre. Å erstatte ”mindre effektive” (NB: i forhold til de etterprøvbare mål virksomheten drives etter) arbeidere med ”mer effektive” arbeidere. Blir de ”mindre effektive” presset ut? Hvor blir det i så fall av dem?

13 Frisch Centre Offentlig sektor: Ikke lenger ”employer of last resort” Det sies (?) at offentlig sektor har hatt en tradisjon for også å sysselsette mennesker hvis forventede produktivitet strengt tatt ikke forsvarer lønna de får. Det kan man ikke gjøre når man er konkurranseutsatt – i hvert fall ikke uten tilskudd. Har vi effektivisert offentlige virksomheter ved å overføre ansatte til trygdekontorene? Står vi overfor en fundamental motsetning mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk (eller til og med ”statsøkonomisk”) effektivitet?

14 Frisch Centre Politikkimplikasjoner Dempe effektivitetspresset? Gjøre det vanskeligere å få trygd eller redusere ytelsene? Sterkere grad av lønnsdifferensiering? Mer aktiv bruk av lønnstilskudd? Sterkere satsing på kvalifiseringstiltak?

15 Frisch Centre Konklusjoner 1.Vi står overfor en trend i retning av økt ”trygdetilbøyelighet” for personer i arbeidsdyktig alder. 2.Det er vanskelig å tro at denne utviklingen er optimal i samfunnsøkonomisk forstand. 3.Noe bør gjøres! 4.Utviklingen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av endrede preferanser/normer og økt effektivitetspress.

16 Frisch Centre 5.Det er ikke grunnlag for generelt å fraråde ytterligere bestrebelser i retning av å effektivisere offentlig sektor (eller fremme konkurranse i markedene). 6.Eventuell utstøtning kan motvirkes ved personrettede tilskuddsordninger eller ved å skjerme enkelte sektorer mot konkurranse/effektivitetskrav. 7.Tilskudd vil være mest målrettet, men kan også utløse stigmatisering og store dødvektstap.

17 Frisch Centre 8.Eventuell skjerming bør skje der det under alle omstendigheter er vanskelig (umulig) å måle ”output” (omsorgssektoren). 9.Det bør bli mer lønnsomt å arbeide for personer som alternativt kan leve av trygd. Dette kan tale for å redusere skattekilen på lave arbeidsinntekter.