Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdom med utviklingshemning og bruk av IKT – nye prosjekter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdom med utviklingshemning og bruk av IKT – nye prosjekter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdom med utviklingshemning og bruk av IKT – nye prosjekter
Gro Marit Rødevand og Riitta Hellman Karde AS Torshovseminarene 2011: Inkludering i en ulvetid september 2011

2 Prosjekter i fokus* Forstudier Digital kompetanse
Habilitering i og for arbeid Ung og begeistret Norges forskningsråd / IT Funk: 2009 Karde AS** IKT-mestring i dagliglivet ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering: Karde AS IKT på veien videre NAV Farve: 2010 Karde AS, Fossheim AS Jeg vil også være med! RAM (Rådet for anvendt medieforskning): 2011 Doorways NAV FARVE: Karde AS, ASVL, Fossheim AS, MjøsAnker AS, Masvo AS * I tillegg prosjekter som retter seg mot pårørende og webdesignere, samt flere prosjekter der forslag/søknad er til behandling. ** I alle prosjekter også faglig referansegruppe.

3 Om Karde Karde AS (www.karde.no) er en tverrfaglig forsknings- og innovasjonsbedrift. Vi skaffer finansiering og gjennomfører prosjekter innenfor våre kompetanseområder. Karde bidrar med fagkompetanse om bl.a. tilgjengelighet (uu) av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), brukerundersøkelser, teknologiutvikling og prosjektledelse. Vi arbeider spesielt om og med mennesker med redusert kognitiv funksjon, slik som demens eller utviklingshemning. Vi publiserer resultater i tidsskrifter og konferanser sammen med våre partnere. Vi samarbeider med bedrifter, universiteter, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter.

4 Forankring for våre prosjekter
IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er blitt en del av dagliglivet Digitale ferdigheter er innført som en femte basisferdighet i Kunnskapsløftet Ungdom med utviklingshemning liker som regel godt å bruke IKT som PC og mobiltelefon (motivasjon på topp) De har en stor evne til å lære å bruke dette Likevel er det stor variasjon i opplærings- tilbudet i skole og på arbeidsplasser Når det gjelder årsaken vi er involvert i de prosjektene vi er, forankring for våre prosjekter, er begrunnelsen at IKT er blitt en del av dagliglivet for folk flest i Norge i dag. Så viktig anses det å være at digitale ferdigheter er innført som en femte basisferdighet i Kunnskapsløftet. Motivasjonen til de fleste ungdom med utviklingshemning til å bruke IKT er gjerne på topp. De liker godt å bruke for eksempel PC og mobiltelefon. Svært mange har stor evne til å lære å bruke dette. Motivasjonen er jo på topp, og da er det egentlig ikke så vanskelig å lære. Man bruker jo også synet og den visuelle hukommelsen mye, noe som er spesielt gunstig ved Down syndrom. Det er likevel stor variasjon i opplæringstilbudet i skole og på arbeidsplasser.

5 Forankring og mål for våre prosjekter
Lite fokus på digitale ferdigheter som en del av IADL-treningen (Instrumental Activities of Daily Living – komplekse ADL-ferdigheter) Manglende IKT-kompetanse gir mer funksjonshemning i dagliglivet og på arbeidsplassen Jo større funksjonshemning, dess vanskeligere blir ofte inkludering Mer digital kompetanse vil kunne øke sjansene for inkludering blant annet i arbeidslivet Mer digital kompetanse vil kunne øke selvbildet for personer med utviklingshemning og gjøre dem mer selvstendige i dagliglivet Foruten å øke enkeltpersoners IKT-kompetanse ønsker vi å påvirke holdninger til hva mennesker med utviklingshemning kan mestre Det er relativt lite fokus på digitale ferdigheter som en del av IADL-treningen. IADL står jo for Instrumental Activitties of Daily Living. På norsk vil vi si dagliglivets komplekse ferdigheter. De behøver ikke nødvendigvis å ha noe med instrumenter å gjøre. Fordi digitale ferdigheter er blitt en så viktig del av dagliglivet i Norge, vil mangende IKT-kompetanse gi mer funksjonshemming i dagliglivet og på arbeidsplassen enn tidligere. Og det er jo slik at jo større funksjonshemning dess vanskeligere blir som regel inkludering. Vi tror at økt digital kompetanse vil kunne øke sjansene for inkludering, ikke minst i arbeidslivet. Dessuten mener vi at økt digital kompetanse vil kunne øke selvbildet for personer med utviklingshemning og at det vil gjøre dem mer selvstendige i dagliglivet. Sist men ikke minst ønsker vi å påvirke holdninger til hva mennesker med utviklingshemning kan mestre.

6 Ung og begeistret (2008-2009) Mål:
Legge grunnlaget for utvikling av IKT-basert opplæringsprogram innen IADL Hva er viktig for ungdom med utviklingshemning å mestre for et mest mulig selvstendig dagligliv? Skolegang og arbeidsliv i fokus. 2. Oversikt over IKT-baserte opplæringsprogram innen relevant IADL-trening? 3. Hvor mangler det IKT-baserte program for slik trening? 4. Hva kan gjøres på vanlige teknologiplattformer, slik som PC og mobiltelefoner? 5. Kravspesifikasjon for IADL-treningsprogram. Finansiering: Delfinansiering fra IT Funk. Partnerne: Prosjektet ble utført av Karde. Prosjektledelse: Gro Marit Rødevand Nettside: Dette var det første prosjektet vårt for ungdom med utviklingshemning. Hovedmålet med prosjektet var å legge grunnlaget for et IKT-basert opplæringsprogram innen IADL. Med IADL mener vi Instrumental Activities of Daily Living, dagliglivets komplekse ferdigheter. 1.Vi skulle finne frem til temaer og undertemaer når det gjaldt hvilke IADL_ferdigheter som er viktig for UMUH å mestre for å få godt utbytte av skolegang og senere arbeidslev. 2. Vi skulle også kartlegge hva som fins av IKT-baserte opplæringsprogram for relevant IADL-trening. Og som en følge av dette skulle vi sfinne ut på hvilke områder det manglet IKT-baserte opplæringsprogrammer. 3. Neste mål var å vurdere hva som kan gjøres på vanlige teknologiplattformer som PC og mobiltelefon. 4. Og til slutt skulle vi lage en kravspesifikasjon for et IADL treningsprogram. Prosjektet ble finansiert delvis fra IT Funk og delvis ved egenfinansiering fra Karde. Her ser dere nettsiden vår for omtale av prosjektet.

7 Metoder Oversikter over IKT-baserte program i Norge og England
Litteraturstudier Informantintervjuer Anbefalinger fra referansegruppen Webundersøkelse – utfordringer og behov Gruppeintervju med unge personer med utviklingshemming om IKT-bruk Hovedteamaene vi etter hvert fant ut at vi skulle undersøke var: Klokke og tid 2. Penger/økonomi 3.Transport/mobilitet 4. Avansert kommunikasjon Media (inkludert bruk av PC) 6. Husstell/matlaging 7. Mestring av skole- og arbeidssituasjoner generelt, (ikke fag og arbeidsoppgaver) 8. Sosialt akseptabel oppførsel Her er metodene som ble brukt i prosjektet: Vi fant fram til hva som egentlig fantes av IKT-baserte opplæringsprogrammer i Norge og i England og lagde en oversikt over disse. Vi gjorde litteraturstudier, bl.a. rapporten “Læremidler for alle. Undersøkelse av behov for særskilt tilrettelagte læremidler” utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (mai 2008) var sentral Det ble foretatt informantintervjuer av lærere i alle skoleslag inkludert forlkehøgskole, en mor og to ledere for VTA-avdelinger i arbeidsmarkedsbedrifter. Webundersøkelse: Undersøkelse av utfordringer i IADL-trening og behov for opplæring og trening i spesifiserte aktiviteter. Det var en åpne nettundersøkelse som lå på NFUs nettside. Respondentene var: Både for foreldre og ansatte innen opplæring, omsorg og arbeidsplasser. Bakgrunnen til respondentene (familie, hvor fagpersoner arbeidet, erfaring fra en eller flere personer med utviklingshemming, grad av utviklingshemming, hva personene med utviklingshemming gjorde på dagtid). Det ble også gjort et gruppeintervju av ungdom med utviklingshemning om deres bruk av IKT som PC, mobiltelefon, MPS-spilller, GPS osv. 7

8 Intervjuresultater Ledere i arbeidsmarkedsbedrifter mener mange ferdigheter burde vært trent tidligere. Det er ingen standard for IADL-trening. IADL-trening (hva som trenges og treningsmengde) avhenger ikke bare av ungdommen (og foreldre), men hva skolen og den enkelte lærer mener bør trenes. Det er liten interesse for annen trening i moderne IKT enn basistrening i PC-ferdigheter (ikke bruk av mobiltelefon eller digitalkamera). Barn og unge med utviklingshemming liker å bruke PC og mobiltelefon. Det var mange resultater i prosjektet. Da jeg har begrenset tid, har jeg valgt ut enkle konklusjoner basert på intervjuene: Arbeidsledere i VTA-bedrifter mente at mange IADL-aktiviteter burde vært trent tidligere, dvs. før de på slutten av videregående eller etter videregående begynte i arbeidsmarkedstiltak. De to bedriftene lå i Oslo, hvor det ikke praktiseres lærekandidatordning for personer med utviklingshemning. Det er ingen standard for IADL-trening, dvs. offisielle synspunkter på hva man skal etterstrebe å trene på og hvordan dette skal gjøres. I skolen er både temaer innen IADL og treningsmengde både avhengig av ungdommen og foreldrene, men aller mest avhengig av skolen og hva den enkelte lærer mener bør trenes. Når det gjaldt trening i moderne IKT, var det liten interesse fra skole- og hjelpeapparatets side i annet enn basisferdigheter på PC. Det var liten interesse for trening i bruk av mobiltelefon og dennes mange bruksmuligheter eller digitalkamera. Og vi fikk bekreftet at barn og unge med utviklingshemming liker å bruke PC og mobiltelefon og i stor grad gjør det.

9 IKT på veien videre (2010) Mål: Å bidra til å bedre utvikling og inkludering av mennesker med utviklingshemning i arbeidslivet. Å bidra til å endre holdninger til hva mennesker med utviklingshemning kan gjøre på en arbeidsplass. Utvikle målgruppens ferdigheter i å bruke IKT. Finansiering: NAV FARVE (forsøksmidler) Partnerne: Prosjektet blir utført av Karde i samarbeid med Fossheim Verksteder AS, VTA-avdelingen. Prosjektledelse: Gro Marit Rødevand Nettside: Vårt første prosjekt innen arbeidslivet het IKT på veien videre. Våre mål for prosjektet var å bidra til å inkludere mennesker med utviklingshemning i arbeidslivet. Vi ønsket også å bidra til å endre holdninger til hva mennesker med utviklingshemning kan gjøre i arbeidslivet. Og sist, men ikke minst ville vi utvikle målgruppens ferdigheter innen bruk av IKT og PC, mobiltelefon med trykkskjerm, kopimaskin, frankeringsmaskin. Prosjektet var fullfinansiert av NAVs program FARVE for inkluderende arbeidsliv og velferd. Partneren i prosjektet var oss i Karde og VTA-avdelingen på arbeidsmarkedsbedriften Fossheim Verksteder AS i Oslo. Der har nesten alle arbeidstakerne utviklingshemning. Jeg var prosjektleder, og adressen til nettsiden vår for prosjektet finner dere her. Der kan dere også finne sluttrapport for prosjektet.

10 IKT på veien videre Opplæring i ordinære arbeidsoppgaver via filmsnutter på PC og/eller mobiltelefon (Fase 1). Trening i og utførelse av IKT-relaterte arbeidsoppgaver som kopiering og frankering (Fase 2). Opplæring av andre i IKT-relaterte arbeidsoppgaver (Fase 3). Opplæring i og utførelse av arbeidsoppgaver som bidrog til et godt sosialt miljø og økt sosial interaksjon på arbeidsplassen. Det ble lagt vekt på overføringsverdi til andre arbeidsplasser. Her ble det bl.a. laget internavis (Fase 3). Prosjektet varte i ca. 9 måneder og var delt i tre hovedfaser. I første fase ble det laget filmsnutter som ble redigert til instruksjonsfilmer for vanlige arbeidsoppgaver på Fossheim. Filmene ble lagt inn på PC og mobiltelefon. Arbeidstakerne trente først på å kjøre film på PC og mobiltelefon. Når de mestret det bra, fikk de kjøre instruksjonsfilmene på et mediet de valgte, enten PC eller mobiltelefon. De aktuelle arbeidstakerne hadde ikke gjort de filmede arbeidsoppgavene tidligere. Så de selv kjøre filmene så mange ganger og når de hadde behov for i forbindelse med opplæringen. Dette var fase 1. 2) Så skulle de lære å gjøre ”IKT-relaterte arbeidsoppgaver” som kopiering og frankering, oppdatere varebeholdning og overføre varenumre fra PC til emballeringsmaskin. Dette var arbeidsoppgaver som arbeidstakerne på VTA ikke hadde gjort tidligere. De ble utført av arbeidsledere eller personer på APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) Dette var Fase 2. Arbeidslederne fikk opplæring i filming og redigering, og lagde selv instruksjonsfilmer i denne fasen. 3) I neste fase lærte arbeidstakere opp andre arbeidstakere i noen av de IKT-relaterte arbeidsoppgavene. Det var tosidig kopiering på farget papir og bruk av frankeringsmaskin (Fase 3). 4) I denne fasen skulle man også finne arbeidsoppgaver basert på IKT som som bidrog til et godt sosialt miljø og økt sosial interaksjon på arbeidsplassen. Det ble lagt vekt på overføringsverdi til andre arbeidsplasser. Her ble det bl.a. laget internavis (Fase 3). Det ble også laget

11 Andre arbeidsoppgaver var å sjekke dekodere for ødeleggelser og mangler.
Å reparere defekte dekodere. Pakke prøvesett for blodprøvetaking i boks. Pakke utstyr til blodprøvetaking i konvolutter. Trykke bakkort. Sjekke pose med elektrisk utstyr.

12 IKT på veien videre – de viktigste resultatene
Opplæring via film var vellykket. Arbeidstakerne likte IKT-relaterte arbeidsoppgaver. Arbeidslederne ble ofte overrasket over hvor fort de lærte IKT-relaterte oppgaver. Filmene var god støtte når repetisjon trengtes. Arbeidstakerne likte å lære opp andre i IKT-relaterte arbeidsoppgaver via film. Arbeidslederne mente opplæring av hverandre var positivt for de fleste og at opplæringssituasjonen økte sosial interaksjon. Også arbeidet med internavis økte sosial interaksjon og var positivt for det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Det ble utarbeidet en oversikt over IKT-relaterte arbeidsoppgaver som personer med utviklingshemning mestret/kunne ha potensial for å mestre. Opplæring via film var vellykket. De aller fleste arbeidstakere likte godt å lære nye arbeidsoppgaver ved å se på film. Arbeidslederne mente opplæringsmetoden var positiv for alle arbeidstakerne. Alle arbeidstakerne likte godt å lære å gjøre IKT-relaterte arbeidsoppgaver (i fase 2 og 3). Arbeidslederne ble ofte overrasket over hvor fort de lærte slike oppgaver. Når arbeidsoppgavene skulle gjøres etter et opphold på flere uker, trengte mange repetisjon av opplæringen, og da kunne filmene være en god støtte. De arbeidstakerne som hadde fått lære opp andre i IKT-relaterte arbeids-oppgaver, likte å gjøre dette. Arbeidslederne mente det var positivt for de fleste og at opplærings-situasjonen økte sosial interaksjon. Også arbeidet med internavis økte sosial interaksjon og var positivt for det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Det ble utarbeidet en oversikt over IKT-relaterte arbeidsoppgaver som personer med utviklingshemning mestret i prosjektet, og ytterligere IKT-baserte oppgaver som prosjektgruppen mener en del personer med utviklingshemning har potensial for å mestre.

13 Doorways ( ) Mål: Å bidra til bedre utvikling og inkludering av mennesker med utviklingshemning i arbeidslivet. Utvikle og dokumentere IKT-basert tilrettelegging i overgangen mellom VTA i arbeidsmarkedstiltak og arbeid på ordinære arbeidsplasser. Gi IKT-støttet opplæring i nye arbeidsoppgaver. Demonstrere og rapportere bruken av IKT som hjelpemiddel i opplæringen, basert på tilgjengelig innhold og lavterskelteknologi (for eksempel nettbrett). Finansiering: NAV FARVE (forsøksmidler) Partnerne: Prosjektet blir utført av Karde i samarbeid med: ASVL (Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene) og tre medlemsbedrifter: Fossheim Verksteder AS Masvo AS MjøsAnker AS Prosjektledelse: Gro Marit Rødevand Nettside: Vi fikk også FARVE-midler for 2011 til et oppfølgingsprosjekt som vi har kalt Doorways. I prosjektet ønsker vi å åpne døren eller porten litt inn til arbeid på ordinære arbeidsplasser. Målet er her også å bidra til en bedre utvikling og inkludering av mennesker med utviklingshemning i arbeidslivet. Også her skal IKT brukes; denne gang i tilrettelegging for arbeidstakeren i overgangen mellom VTA i arbeidsmarkedstiltak og arbeid på ordinære arbeidsplasser. Bant annet skal det gis IKT-støttet opplæring i nye arbeidsoppgaver. IKT som brukes skal være såkalt lavterskelteknologi, dvs. teknologi som folk flest lett kan få tilgang på. Rent konkret skal vi bruke nettbrett eller trykksjermbaserte mobiltelefoner. Foruten Karde er det fire partnere i prosjektet. ASVL er arbeidsgiverforeningen for de såkalte Vekstbedriftene. De fleste arbeidsmarkedstiltak med VTA for personer med utviklingshemning er tilsluttet ASVL. Videre har vi med tre arbeidsmarkedsbedrifter; Fossheim Verksteder AS i Oslo, Masvo AS i Moss og MjøsAnker AS på Hamar.

14 Doorways ( ) Arbeidstakere på VTA utplasseres to dager i uken i et halvt år i ekstern bedrift. De viser film om hva de gjør i arbeidsmarkedsbedriften på trykkskjermbasert IKT-utstyr. Arbeidsleder følger med ut til ekstern bedrift for tilrettelegging og oppfølging. Tilrettelegging skjer delvis via IKT (filmer, bilder, lister). Noen av arbeidsoppgavene bør være IKT-relatert. Hva som fungerer godt og ikke, registreres. Arbeidstakere, arbeidsledere og ekstern bedrift intervjues. AT fra de tre bedriftene utplasseres 2 dager i uken i et halvt år. Før utplassering lages det filmer som viser noen av arbeidsoppgavene de har i AMB. Arbeidstakeren viser filmene på de eksterne arbeidsplassene. Det er for å imponere både ved at de kjører film på trykkskjermbasert utstyr og for å vise hva de mestrer når de får trent på en arbeidsoppgave. Et viktig poeng med prosjektet er at arbeidsleder fra AMB følger med ut på ekstern arbeidsplass og tilrettelegger. Tilretteleggingen kan skje på forksjellige måter, men det bør være mye visuell tilrettelegging som film, fotografier og lister over hva de skal gjøre. Vi ønsker at noen av arbeidsoppgavene skal være IKT-relaterte som kopiering, skanning osv. Dette er for å vise at MUH også mestrer enkle arbeidsoppgaver av denne typen, ikke bare å fylle varer i butikkhyller. Hva som fungerer godt og ikke skal registreres Og både AR, AL og hlst linjeleder i ekstern bedrift intervjues om hvordan det hele har gått.

15 Doorways-prosjektmodell
Ordinære eksterne bedrifter Bedriftene starter utplasseringen etter tur. Først ute er Fossheim Verksteder, så kommer MjøsAnker og så Masvo. Dette gjøres for at bedriftene skal høste av hverandres erfaringer.

16 IKT-mestring i dagliglivet (2010-2011)
Mål: Øke digitale ferdigheter og dermed mestring, velvære og sosial interaksjon hos mennesker med utviklingshemning. 1. Vise at ungdom med utviklingshemning kan mestre mobilkalender, billedhåndtering og overføring mellom digitale medier, bl.a. via e-post. 2. Lage kartleggingsverktøy for aktuelle digitale ferdigheter (skjemaer). 3. Øke foreldrenes forståelse for betydningen av IKT. 4. Lage veiledere for tilsvarende undervisning i de aktuelle IKT-ferdigheter. Finansiering: ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Partnerne: NFU (Norsk forbund for utviklingshemming) er prosjekteier. Mesteparten av prosjektet blir utført av Karde. Prosjektledelse: Gro Marit Rødevand Nettside: _norsk.html Neste prosjekt er IKT-mestring i dagliglivet. Det er et toåring prosjekt hvor vi nå er inne i siste halvår. Det overordnede målet er å øke digitale ferdigheter for ungdom med utviklingshemning. De ferdighetene som er valgt ut er slike som har potensial til å øke mestring, velvære og sosial interaksjon. Vi øsnker å vise at UMH kan lære å lære å bruke kalenderfunksjon på mobiltelefonen, samt å ta og bruke digitale bilder og å overføre slike bilder. PC med e-post inngår i opplegget når bilder skal overføres eller brukes. Det vil utarbeides et verktøy kartlegging av aktuell digital kompetanse og veiledere for opplæring og bruk av digitalt utstyr og elektronisk kommunikasjon (SMS, e-post). Hovedfinansieringen for prosjektet er ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. NFU er søkerorganisasjon og prosjekteier mens Karde utfører mesteparten av arbeidet. Jeg er prosjektleder. Og her er nettadressen til Kardes omtale av prosjektet.

17 IKT-mestring i dagliglivet – digitale ferdigheter
Kalenderfunksjon på mobiltelefon Digitale bilder Her er det en skisse som viser de aktuelle IKT-ferdighetene og muligheter for interaksjon mellom digitale medier. Etterpå vil vi evaluere om og hvordan opplæringen har bidratt til økt mestring, velvære og sosial interaksjon. Vi vil også lage tre ulike veiledere for opplæring i bruk av kalenderfunksjon på mobiltelefon og bruk og overføring av digitale bilder. E-post

18 IKT-mestring i dagliglivet – prosjektarbeid så langt
Kartleggingsskjemaer er laget To kurs på fritiden er avholdt Veiledere er laget Kurs på en videregående skole /testing av veileder høsten 2011 Testing av veileder i familier høsten 2011 Så langt i prosjektet er det laget kartleggingsskjemaer for de aktuelle digitale ferdighetene: kalenderfunksjon på mobiltelefonen, taking og overføring av digitale bilder og bruk av e-post. Vi har avholdt to kurs på fritiden men ungdom med utviklingshemning og deres ledsagere (stort sett foreldre). Og vi har laget de første versjonen av veiledere for opplæring i de aktuelle IKT-ferdighetene. Det blir en for kurs på fritiden, en for skoleopplæring og en for individuell opplæring hjemme. Veilederen for skole skal testes ut på en videregående skole nå i høst. Veilderen for individuell opplæring i hjemmet skal også testes ut. Nederst er noen eksempler fra kursmateriellet som er laget i forbindelse med kursene og veilederne. Det er så langt jeg rekker. Nå må jeg gi ordet til min kollega Riitta.

19 Jeg vil også være med! (2011) Mål: å bidra til inkludering av mennesker med utviklingshemning i sosiale medier for å delta, dyrke interesser, få kunnskap og venner. Man skal oppleve nettet som et trygt sted å ferdes på. Framskaffe ny, forskningsbasert kunnskap om sosiale medier og bruk hos barn og unge med utviklingshemning. Informasjon fås fra fokusgrupper og observasjon av konkrete brukssituasjoner. Utforme veiledere til både barn og unge med utviklingshemning og deres foresatte/foreldre og andre pårørende om trygg bruk av sosiale medier. (Eksisterende veiledere er rettet mot normalt fungerende brukere av IKT.) Spredning av resultater (veiledere) vil være en viktig oppgave for å nå fram til brukere. Finansiering: RAM (Rådet for anvendt medieforskning; Medietilsynet) Partnerne: Prosjektet blir utført av Karde. Prosjektledelse: Riitta Hellman Nettside:

20 ”Jeg vil også være med”-veiledere
PERSON-VERN I SOIALE MEDIER Person med utviklings-hemning Pårørende Personverns-innstillinger Liten veileder om sosiale medier (Få kan gjøre innstillinger selv) Personverns- innstillinger: nettleser søkemotor sosiale medier (SM) Type veileder Hvordan man skal bruke sosiale medier innstillinger og råd grundig forklart

21 Om prosjektfinansiering
Kardes forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er finansiert av bl.a.: VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT) – Norges forskningsråd IT Funk (IT for funksjonshemmede) – Norges forskningsråd NAVs FARVE-program (forsøksmidler knyttet til prosjekter innen arbeidsliv og velferd) ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering RAM (Rådet for anvendt medieforskning, Medietilsynet) Tilskudd fra Helsedirektoratet EUs rammeprogram (FP) for forskning

22 Nye muligheter Vi inviterer til samarbeid om nye prosjekter for å:
Framskaffe ny kunnskap Møte utfordringer i ny bruk av IKT Utrede muligheter Lage audiovisuelt og digitalt læremateriell Bidra til deltakelse, inkludering og positiv utvikling for sårbare grupper Øke kunnskapen om IKT i dagliglivet Realisere målsettinger i Kunnskapsløftet Prosjekter kan gjerne utformes sammen med skoler og Utdanningsdirektoratet, herunder Statped (andre finansieringskilder er nevnt på et tidligere lysark).


Laste ned ppt "Ungdom med utviklingshemning og bruk av IKT – nye prosjekter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google