Å bygge en profesjonsgerilja på sosiale medier

Presentasjon om: "Å bygge en profesjonsgerilja på sosiale medier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å bygge en profesjonsgerilja på sosiale medier
Preben Pettersen Uthus Storkurs Utdanningsforbundet Nord- Trøndelag Scandic Hell, 26. Februar 2015 Kort om meg: Studentpolitisk engasjement inn i lærergjerningen. Fortid fra Studenttinget, Studentsamskipnaden og Studentenes landsforbund Politisk innom kommunestyre og fylkesting. Har tidligere hatt en rekke frivillige PR- oppdrag hvor jeg blant annet har benyttet sosiale medier. Har også tidligere administrert facebookgrupper i forbindelse med tariffoppgjør, blant annet en; La utdanning lønne seg, og Unio i Streik – Flinke folk koster. Denne favnet bredt på tvers av fagforeningene i UNIO. KS ble da oversømmet med SMS og eposter ffra sinte sykepleiere og lærere som sendte sine masteroppgaver til Kommunenes hus. Effekten var sterk, og det har blitt med forklart at partene sleit med å få innkalt Per Kristian Sundnes til sonderinger pga at man ikke kom gjennom på mobil.

2 Engasjement Når? - Hvis ikke nå Hvem? – Hvis ikke du En kollega av meg i Sør- Trøndelag har ei miljøbevisst datter, og hun friska opp disse enkle setningene for meg. Man må tørre å tro at man kan utgjøre en forskjell. At historien enda ikke er skrevet. At enkeltmenneskers initiativ faktisk er med på å påvirke begivenhetenes gang. Mange lærere hadde resignert slik jeg så det. «Hvorfor kjempe imot. Det blir slik KS vil ha det til slutt uansett» Vinteren 2012 skreiv jeg følgende i en E- post til samtlige lokallag i Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag: «Jeg akter ikke å sitte stille å se på at våre lønns og arbeidsvilkår raseres uten å gjøre noe. Vi trenger en profesjonsgerilja med tastatur, penn og papir som våpen, og reflekterte meningers mot som ammunisjon» I samme e- post til mine tillitsvalgte kollegaer i Sør- Trøndelag skreiv jeg også at jeg hadde opprettet facebookgruppa Arbeidstidsforhandlingene. Etterpå har mye skjedd. Vi var med på å tvinge KS tilbake til forhandlingsbordet slik at vi unngikk arbeidstidsfokus i tariffoppgjøret Gruppa var pressgruppe under tariffoppgjøret SMS og mailaksjoner som merktes godt i Kommunenes hus. Jeg opprettet gruppa fordi jeg trodde den kunne utgjøre en stor forskjell i vår kamp. Noen har spurt meg om jeg trodde den kunne bli så viktig og så stor da jeg oppretta den. Til det er vel svaret at jeg ikke turte ikke tro på det, men håpet var der. Jeg hadde lenge sett potensialet i sosiale medier, og hadde god erfaring med hvordan de kunne brukes til å påvirke andre mennesker.

3 Grunnmuren: Styrk fagforeningen!
Høy organisasjons-grad Mobiliserbare medlemmer Fagforeningen styrkes Gruppas formål har hele tida vært å STYRKE fagforeningen, ikke rive den ned. Sentralt i å styrke fagbevegelsen står for meg verdier som samhold og solidaritet. Fagbevegelsen i Norge står relativt sterkt i Europeisk sammenheng, men likevel har organisasjonsgraden dalt jevnt og trutt. Den eneste måten å gjøre noe med dette på er å øke medlemsengasjementet og gjøre debattene i fagforeningene mer viktig i hverdagen for våre medlemmer. Da må også diskusjonene foregå der medlemmene faktisk er. Dessverre har det ikke vært på årsmøtene. Personlig står jeg stadig på Utdanningsforbundets vervepolitikk: Vi fisker ikke medlemmer aktivt fra andre fagforeninger. Høy organisasjonsgrad er viktig også på tvers av partipolitiske skillelinjer, sel vom det ikke alltid er alle partienes politikk som harmonerer like godt med fagforeningens grunnprinsipper. Det har vært viktig for meg å gjøre Facebookgruppa inkluderende uavhengig av partipolitisk ståsted, men samtidig romstor nok til å diskutere ulike politiske retninger, da dette er essensen i det gruppa jobber med. Min analyse var at vi trengte brede allianser for å klare å vinne vår kamp. Over partigrenser og fagforeningsgrenser. Utdanningsforbundet er min forening, og størst. For å hindre for stor splittelse dersom organisasjonene leverte ulike krav bygget gruppa på Utdanningsforbundets krav. Alternative krav fra gruppa ville blitt brukt mot forbundene i forhandlingene, og ville ikke styrket fagforeningene. Utfallet av forhandlingene – altså resultatet – har det hele tiden vært åpning for å diskutere på gruppa, da dette ikke nødvendigvis avhenger av fagforeningenes innsats, men også av motpartens krav og oppslutningen for dem i opinionen. Jeg startet gruppe av tiltro til våre tillitsvalgte, ikke av mistillit til dem. Jeg mener sterkt at tillitsvalgte lever på tillit fra de som har valgt dem, og det er derfor også egne medlemmer som skal vurdere de tillitsvalgtes innsats internt i sin organisasjon. Tillitsvalgte skal også ha mulighet til å gjøre selvstendige vurderinger under tilliten gitt dem.

4 Rolleforståelsen Tillit Valgt Tillitsvalgt
Tillit: Det som held – tilstrekkelig – støtte seg på. Valgt: Av hvem – for hvem/ hva? Konsekvens i forhold til rollen jeg inntok da mane etterspurte råd for stemmegivning. Tillitvalgt: Tillitsvalgt er en person valgt til tillitskvinne eller tillitsmann av en gruppe for å være gruppens talsperson. Personen blir gjerne et bindeledd i kommunikasjon mellom ulike nivåer i et hierarki. Den tillitsvalgte trenger ikke å ha medlemstilhørighet av gruppen, men det er vanlig. En tillitsvalgt er forventet å tale gruppens interesser, og fronte gruppen i situasjoner som krever forhandlinger. En slik gruppe er gjerne en organisasjon av arbeidstakere eller medlemmer av ulike typer interesseorganisasjoner. Den tillitsvalgtes rolle er dermed ikke helt ulik rollen til en lagkaptein på et idrettslag. Et system med bruk av tillitsvalgte er særlig innarbeidet i arbeidslivet. Arbeiderbevegelsen har interesse av at den tillitsvalgte får innflytelse på deres vegner i organisasjonen. I den norske arbeidsmiljøloven forutsettes det flere steder at de ansatte skal være representert gjennom egne tillitsvalgte. Den tillitsvalgte vil vanligvis i denne sammenheng være valgt av de fagorganiserte arbeidstagerne, og komme fra egen organisasjon. Tariffavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker inneholder ofte særlige bestemmelser som skal verne den tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse fra arbeidsgiverens side. Den tillitsvalgte har i en slik avtale også plikt til å gjøre sitt beste for å bidra til et rolig og godt samarbeid på arbeidsstedet.

5 Tillitsvalgtrollen når man ytrer seg
Kommunenivå kontra fylkesnivå Overholde fredsplikten Overholde forpliktelsene i forhold til avtaleverket Ikke unødvendig tilskynde konflikter Å sette agenda og samtidig stå for forbundets politikk. Skape medlemsengasjement som er positivt for fagforeningen Ivareta egen fagforening kontra andre Hva er hensiktsmessige virkemidler Hva tjener saken? «Hvis det ikke tjener saken er det ikke sikkert du skal gjøre det» Medlemsmønstringer i fredstid. Delta? Organisere?

6 Rollemodell bak tastaturet?

7 Det er en tid for alt…

8 Klar seier – eller hårfin balanse?

9 Menge bekker små…

10 Kan alle si hva de vil Hvor de vil Når de vil?
Ytringsfriheten Kan alle si hva de vil Hvor de vil Når de vil?

11 Massemediene Muligheter og begrensninger
Virkeligheten Medieskapt virkelighet Facebookgruppen ble til ut fra et følt behov for å skape en mer sannferdig medieskapt virkelighet. En kompleks arbeidstidsavtale ment for å dekke svært mange ulike behov, passer dårlig inn i en tabloid medievirkelighet som preges av redaksjoner hvor det kuttes stillinger i research for å møte en digital medievirkelighet. Riksmedienes konstante beskrivelser av lærere som streiker for å beholde feriene var ødeleggende på samme måte som det er ødeleggende hver gang VG skriver at lærere er lønnsledende i kommunene uten å sammenholde disse faktaene med for eksempel rekrutteringskrise, utdanningsnivå og komprimerte årsverk. Uten massemedier som i større grad forstår våre krav kan vi aldri vinne opinionen. Uten å vinne opinionen kan vi aldri kjempe til oss bedre lønns og arbeidsvilkår. Vennlighet og kontinuerlig saklig arbeid over tid gir best resultater. Det skjer kunnskapsbygging også når redaktører leser avisinnlegg som ikke kommer på trykk.

12 Sosiale medier som verktøy
Vi lever i en verden som oversvømmes av informasjon. Utfordringen: Hjelp meg å orientere meg i informasjonsjungelen før alle de viktige budskapene drukner! Sosiale medier gjør at du kan motta nyheter om det som interesserer deg eller fra de du har tillit til og som du kjenner. Sosiale medier gir mennesker med andres tillit gjennomslagskraft og maktpotensiale. Ensidig informasjon kan skape en uheldig slagside. Konklusjon: Opptre slik at det skaper tillit og bruk påvirkningskraften fornuftig.

13 Den nye medievirkeligheten

14 Den nye medievirkeligheten

15 Medievirkeligheten Lokalavisene står fremdeles sterkt i Norge.
Flere leser nyheter digitalt. Etermediene er mindre viktige Flest treff på nyheter for mobil Relevans er viktig Betydningsfullt Nærhet (Personer eller miljø du kjenner) Redaksjonene bygges ned (ferdigskrevet stoff slipper enklere til?) Digitalisering endrer måten sakene dekkes på. Sanntidsdekning. Nyheter NÅ! Viktig å være PÅ! Det første inntrykket er det som fester seg!

16 En fragmentert debatt?

17 Organisasjonsbygging på Face?
Potensiale for å Nå ut til medlemmene der de er (i sofaen?) Nå ut med informasjon som er til vår fordel Spre argumentasjon Aktivisere medlemmene Inkludere hele organisasjonen Suksessfaktorer: Opinionen er «der ute» Politisk uavhengig for å favne bredt Profesjonsargumentasjon Etterrettelighet og saklighet Viktig å opprettholde troverdighet over lang tid. Vær uangripelig i forhold til mediene.

18 Back to basic – men digitalt?
Fordeler Levende diskusjon. Medlemsnært – favner mange Stor aktualitet - sanntidsdekning Premissene kommer fra grasrota Krever få ferdigheter. Ulemper Ingen forpliktelser Lettere usaklig Ikke demokrati Ikke alltid de som sitter med kunnskapen som legger premissene Detaljfokus, ikke helhet. Lettere å plukke fra hverandre enn å skape? Fagforeninger har alltid handlet om å skape samhold ut over grensene til egen arbeidsplass. For å skape dette samholdet er kunnskapsbygging sentralt. Fagforeningene handlet om å skape seg makt gjennom samtaler mellom folk og heftige diskusjoner som bygger felles forståelse. Og fagforeninger handler om å stå opp for noe, heve sin røst og forsvare verdiene man tror på. Fagforeningsbygging på sosiale medier er mulig, men har fordeler og ulemper: DU treffer folk som sitter hjemme i sofaen når medlemsmøtene avholdes. Diskusjonene skjer mens nyhetene sendes. Aktualitet. Stort påvirkningspotensiale. Grasrota leverer premissene på sosiale medier. Når noe angår deg personlig og du deltar i debatten blir du engasjert. DU kan lese passivt eller delta aktivt i diskusjonene. Ferdighetene styrer fltalkelsen, men ettersom nyhetene dukker opp på veggen din kan du ikke la vær å forholde deg til dem. Ulempene er også svært mange. Det er ingen forpliktelser eller langsiktige tanker forbundet med å være røff i kravene på facebook. Ikke sikkert deltakerne i debatten er interessert i samme utfall av saken som lærerne. Ikke sikkert alle er medlemmer. Dermed kan interessen for å bli medlem svekkes. Det er lettere å skrive usaklig på facebook enn å ta det helt ut på et medlemsmøte hvor øynene møtes. Debattonen blir røffere og språkbruken deretter. Viktig: Det kan være for lett å få med seg mange folk basert på feilaktige premisser og manglende kunnskap. Det kan virke som at den som klarer å skape en stemning gjennom å legge premissene for debatten på sosiale medier har svært stor makt i den videre debatten. Debatten på sosiale medier kan bli preget av detaljfokus fremfor helhetstanken. En ttariffavtale som plukkes fra hverandre har alltid også mindre gode sider. Til tider kan debatten bli målstyrt i for stor grad, og bidra til at bildet av Mona Lisa fremstår mer som en strekkode.

19 Ødeleggende eller styrkende?
Det er en tid for alt. Alle ytringer i en organisasjon kan ikke skje gjennom åpne kanaler. En fagforening trenger Forpliktelse Lojalitet Kompetanse Kontinuitet Tillit Kommunikasjon Brukt riktig kan sosiale medier styrke fagforeningene Brukt feil kan de gjøre stor skade. Fagforeningsbevissthet

20 Takk for oppmerksomheten!
«Sosiale medier er fint for de som bruker det.» «Som å løpe en firehundremeter hvor motstanderen hadde 100 meters forsprang.» «Gjennom å bruke sosiale medier klarte vi å skape vår egen medievirkelighet»