Månedsbrev fra Rød Januar/ februar 2015.

Presentasjon om: "Månedsbrev fra Rød Januar/ februar 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Månedsbrev fra Rød Januar/ februar 2015

2 Tilbakeblikk på januar
I januar kom det heldigvis litt ordentlig vintervær til oss. Det har vi passet på å bruke masse, både til ute og inne aktiviteter som dere vil se lenger ned på planen  Det var godt å se barna igjen etter den lange juleferien og nå er hverdagen på plass igjen. Det tror vi mange setter pris på. Da vet man hva man skal forholde seg til og det er til å forstå. De fleste barn liker at rutinene er som de pleier Jeg vil også passe på å skryte litt av team Rød. Nå har vi jobbet sammen voksne og barn i nærmere et halv år og vi begynner å kjenne hverandre godt. Barna i år er like forskjellige som barn flest og vi må jobbe for å bli kjent med hverandres gode og mindre gode sider. Men nå er vi rimelig sikre på hva som skaper gode og magiske dager for alle på Rød. Jeg vil påstå at på Rød er vi et sjeldent godt personalteam. Vi utfyller og utfordrer hverandre i barnehagefaget, noe som er viktig for å sikre utvikling. Vi har alle gjort et bevist valg om å jobbe i barnehage og mener vi utgjør en forskjell for barna og menneskene vi møter. Vi er alltid avhengig av tilbakemeldinger fra dere foreldre. Konstruktiv kritikk holder oss våkne, noe jeg opplever å få ofte. BRA! Det setter vi pris på  Helene har opparbeidet seg mye erfaringer fra nettopp denne barnehagen og sitter på kompetanse om selve kulturen og tradisjoner i vår barnehage. Hun har oversikt over alt som skal skje og holder orden på det meste på Rød. Hun er alltid rolig og har god tid til ungene. Helene tar det meste på strak arm og ordner det som ordnes må, enten det er konflikter, å legge til rette for lek eller ordne praktiske ting. Kari byr på seg selv i de fleste situasjoner. Hun er med i leken og bidrar til at leken er i utvikling. Hun forteller historier og gir ungene mye kunnskap om hvordan det var å være barn før i tiden også. Hun er ærlig i sine uttalelser og er alltid på bølgelengde med barna selv om hun også er en tydelig voksen. Martine har en god læremester i sin veileder Kari. Vi kan lett se at hun lærer og er i utvikling hver dag. Hun reflekterer over praksisen ig setter spørsmål om det vi gjør. Noe som gjør at vi andre må være reflekterte og til stede. Hun er svært populær hos barna og er stadig å se i lek og aktiviteter både på barnas initiativ , eller hun har ideer til egne ting hun lærer barna. Med sitt rolige vesen er det alltid fint når Heidi skal være sammen med oss. Som vikar to ganger i uka er det ikke alltid like lett å følge med på hva som har skjedd. Men Heidi er alltid oppdatert og tar en stor del av det praktiske ansvaret disse dagene. Hun er god til å se barna og lytter til hva de sier. Hun kommer med alltid med ærlige tilbakemeldinger og er til stede for barna i alle situasjoner. I uke 6 og 7 er også Daniel tilbake, et frisk pust i hverdagen som holder oss i ørene o gjør at vi må holde oss oppdatert faglig og kunne stå for det vi gjør ut i fra faglige argumenter. Takk for det , Daniel! !

3 Tema vann/ vinter: Natur, miljø og teknikk
Vi har delt barna inn etter alder og har tilrettelagte aktiviteter i disse gruppene. Alle voksne har ansvar for hver din aldersgruppe hver sin uke. I tillegg kommer det som barna selv initierer fordi de bearbeider og undrer seg over det de har sett og lært. Vi har både kunnskapsmål og opplevelsesmål for de aktivitetene vi har. Barna skal få oppleve å eksperimentere og undre seg over fenomener i naturen, denne måneden med vann/is/ kulde. De skal erfare samspillet i naturen og kjenne på følelsen over å mestre og forstå det de ser. Dette mener vi at vi kan se at barna har opplevd og erfart. I Anita sine grupper i januar har vi undret oss over fenomenet flyte/ synke i vann/is. Hvorfor flyter noe mens annet synker, hva er det som gjør det? Hvorfor flyter store ting og små ting synker? Hvorfor synker ikke såpeskum og hvor blir det av? Hvor er vannet når det ikke lenger er i kummen? Hvorfor fryser vannet. Hva gjør fryseprosessen med naturmaterialene? Mange spørsmål man kan stille seg når man først begynner å lure 

4 Tema: vann/vinter Denne måneden har temaet vært vann og vinter. Ungene har undret seg over hva man kan gjøre med vann: bade, drikke, koke osv. Og de har undret seg over hva man kan gjøre med snø: ake, lage snømann, snøballer osv. Vi har sett hva som skjer nå vi smelter snø på kokeplate, blåst i sugerør ned i en balje med vann, fryst vann med maling i fryser'n og fryst vann med kongler i melkekartonger ute. Vi har også sett at vann "stiger" etterhvert som det blir varmere (koker). Og selv om det er kaldt ute fryser jo ikke vannet! Man kan ha mye moro med vann og snø! :-) Helene

5

6 Språksprell Vi fortsatte der vi slapp i november, med RIM OG REGLER, og klipte og limte bilder som rimer, for å lage " DRAGE-MAGE-BOK". Jeg har hatt med småting i pose, som barna trekker, så finner vi ord som rimer på disse.Vi rimer i frilek, på tur og ved måltidene.-ALLE ER MED:-) På siste samling starta vi med STAVELSESDELING. Disse LEKENE er med på å oppøve barnas fonologiske bevissthet, det vil si evne til å oppfatte og utnytte informasjon om språkets lydmessige struktur eller oppbygning. Stavelsene er vanligvis ikke meningsbærende, men fordi de er knyttet til rytmen i språket og alltid inneholder en vokal, er det relativt lett for barna å dele ord i stavelser. Vi "møtte" BØTTEKNOTTEN, en artig liten fyr som alltid går rundt med en bøtte og liker å dele ord, : Bøt-te-knott! Han ville ha navna våre i bøtta, og da måtte vi jo dele dem: klappa navna våre i kor, skrev dem opp på ark og klipte dem opp i stavelsene:-) Barna fikk bytte på å være Bøtteknotten,  og gå å samle inn navn. .. Barna var veldig engasjerte og ga uttrykk for at dette var en morsom lek:-)... og da er vi fornøyde:-) På neste samling skal vi få møte TØYSEKOPPEN!...Hmmm, hva er det for en tro??? Kari

7 Førskolen Anna har ansvar for førskolen i januar og februar. Temaet er matematikk. Barna har fått leke og arbeidet med matematiske aktiviteter. Barn er tidlig opptatt av matematikk, men de vet det ikke. Det er derfor viktig å hjelpe de til å forstå at de gjør matematikk hver dag slik at det ikke blir et begrep de forstår som skolefag. På førskolen har vi jobbet med tallene og satt de inn i sammenhenger som mengde, penger og klokka. Noen av barna synes dette er vanskelig, så det er fint om dere snakker med barna om matematikk hjemme også. Vi driver ikke matematikkopplæring, men ønsker å skape en førforståelse av faget.

8

9 Kunst, kultur og kreativitet
I januar har de fleste jobbet mye med kunstverk som de assosierer med vann eller is. Vi har hørt på musikk som er meningen skal gi oss følelser av hav/ vann/ vinter og vi har brukt mange forskjellige teknikker til kunstverkene våre. Kom gjerne inn og se før de taes ned fra veggene igjen. Målet med disse aktivitetene er at barna skal få uttrykke det de lærer og opplever estetisk. Barna selv ville gjerne lære seg «her kommer vinter`n» « i rock» ( Jokke og valentirnerne), så den har vi øvd på!

10 Snøstorm

11 Havet i klinkekuleversjonen

12 Kropp, bevegelse og helse
Flere forskningsbaserte undersøkelser viser at barn ikke er så aktive som vi tror. Mange sitter mye rolig eller er i rolige aktiviteter også utendørs. Men jeg lover dere, snø gir aktivitet. Vi har benyttet oss av den snøen som har kommet og vært i akebakken og på ski så mye som mulig. Barna har kjent på å oppleve mestring av kroppslig aktivitet. De har sust avgårde nedover bakken og kjempet seg opp igjen, igjen og igjen. Svetten har rent og smilet har vært klistret på hos de fleste. Skigleden har blomstret og mange har turt å stå ned hele Mjønlibakken og gått fiskebein opp igjen. Noen foretrekker å ta seg en pause inni mellom og har klatret i trær og bygget snøhuler.

13

14 Februar Månedens tema: lyd og vinter
Februar er en festmåned! Vi skal feire karneval og vi skal markere samefolketsdag og fastelaven. Vi skal lage rytmeinstrumenter og gå på lydjakt. Vi skal danse samba og lage vår egen musikk. Samtidig så håper vi på lange vinterdager i uteleken. Målet for temaet er at barna skal ha en begynnende forståelse av at det er flere typer kulturer som lever sammen i Norge og at vi har tradisjoner og opplevelser som binder oss sammen. Barna skal også utvikle sin evne til å lytte og uttrykke seg gjennom lyder og bilder til lyder.

15 Fastelavn og karneval I løpet av barnehageåret har vi mange faste tradisjoner, og karnevalet er en sånn tradisjon. Karnevalet er en del av vår kultur i barnehagen. Kulturen i barnehagen er for barn, med barn og av barn. Det er også viktig med et vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet. Vi lærer derfor om karneval og fastelavn i samling , men barna gjør tradisjonen til sin egen ved at de skaper sine egne ting og er med på å bestemme hva de skal lage og hva de skal kle seg ut som. Vi i barnehagen har en viktig rolle i å fange opp det barna er opptatt av og å legge til rette for aktiviteter ift. det. Målet vårt med tema er at barna skal bli kjent med tradisjonen. Hva er et karneval? Hva er fastelavn? Det er at vi skal ha det gøy. At vi skal leke oss med å spille andre roller og kose oss på karneval fest 13.februar. At barna tar aktivt del i temaet. At de lager sine egne ting. At vi lærer nye sanger, rim og regler til karnevalet. Vi skal ha samlinger om tema Vi lager fastelavnsris med de som vil og klarer det. Vi baker fastelavnsboller. Vi lager våre egne musikkinstrumenter til karnevalet. Vi har dans og musikk på avdelingen.

16 Vm -uke I uke 9 vil vi ha fokus på skileik og vm i Falun. Barna blir oppfordret til å ha med ski i barnehagen og det vil bli kjørt opp løyper i nærmiljøet som vi håper å kunne benytte oss av flittig. Målet med dette er at barna skal inspireres til fysisk aktivitet og ha kjennskap til skisporten. Det handler også om å få en begynnende forståelse for idrettens betydning i dagens samfunn og se nytteverdien av dette. Onsdag 25 februar fyrer vi av med Kirkebygdas egen vm leik. Det vil bli anledning til å gå på ski, hoppe på ski, gå på skøyet og ake. Det blir medaljer og diplomer til alle. Kakao og pølser blir servert i løypa. Dette blir moro!

17 Helse og kosthold Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en stor del av barns kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Familien har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen skjer i nært samarbeid med hjemmene. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. På grunnlag av dette skal barnehagen ha en prøveperiode på 6 uker hvor vi får tilkjørt ferdig varm mat. Menyen vil varier fra uke til uke og varm matdagen vil bli flyttet til fredager. I evalueringen av dette vil vil legge vekt på at maten er laget fra bunnen og at barna får grønnsaker hver dag. I ukas andre måltider ønsker vi at barna skal få medvirke mer til både matlagingen og dekking/rydding etter måltidene.

18 mandag Havregryn med frukt, rosiner og melk. Vann til drikke Tirsdag Brødmåltid: grovt brød og / eller knekkebrød, ost, leverpostei, egg, fiskepålegg, grønnsaker /frukt. Tilbud om melk og vann til drikke. Onsdag Medbrakt turmatpakke og drikke Torsdag Fredag Varm mat fra barnehagematen.no Til frokost vil barna få tilbud om melk og vann til medbrakt mat. Til ettermiddagsmaten vil de få tilbud om vann til medbrakt mat.

19 Februar VM Karneaval/ fastelavn tema Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag
Fredag Samefolkets nasjonaldag Lyd 2 Samling i grupper Møter 3 Formingsaktivitet 4 Tur i grupper. Husk mat og drikke i sekken! 5 Førskole Lek i bakken eller utenfor gjerdet 6 Samefolkets nasjonaldag! Språksprell Barnas fiskesymfoni(laks, torsk / lyr), med couscous, cherrytomat/paprika og agurkstaver. Soyasaus Karneaval/ fastelavn 9 10 11 12 13 Karneval! Fastelavn! Taco Fajita med kjøttdeig, paprika, agurk og mais. Rømme/yoghurtsaus. 16 17 18 19 20 Fellessamling på Rød! Ovnsbakt Lyr evnt torsk, med mynteyoghurtsaus. Potet og blomkål puré og agurkskiver. VM 23 24 25 Vm- dag! 26 27 Sangsamling! Ovnsbakte pølser fra vår egen pølsemaker, serveres med hjemmelaget potetmos og grønnsaksmiks.