Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et instituttblikk på budsjett og strategi Instituttleder Jarl Giske Institutt for biologi UiB styrekonferanse, Solstrand 25.10.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et instituttblikk på budsjett og strategi Instituttleder Jarl Giske Institutt for biologi UiB styrekonferanse, Solstrand 25.10.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et instituttblikk på budsjett og strategi Instituttleder Jarl Giske Institutt for biologi UiB styrekonferanse, Solstrand

2

3 Staff: >200 ~ 70 faculty ~ 60 tech./adm. ~ 70 non-perm. scientific Students: > 550 ~ 300 Bachelor ~ 150 Master ~ 100 PhD

4 BIO: 16 Research Groups Aquaculture and Fisheries Applied and industrial biology Developmental biology of fish Fish immunology Fish diseases Skeleton development Fisheries ecology Other marine groups Geomicrobiology (IFG) Marine microbial ecology Mathematical modelling Aquatic behavioural ecology Marine biodiversity (BM) Molecular Biology of Archaea Other groups Ecological and environmental change (BM) Extremophile microorganisms Evolutionary ecology Systematics (BM)

5 Det sammenslåtte instituttet ( ) Reorganisering av administrasjon: færre ansatte, mer spesialiserte funksjoner, mer tid til avansert administrasjon (forskningskoordinator, studieleder, personalleder). Administrasjonen ledes av kontorsjef! Reorganisering av vitenskapelige til 16 forskergrupper (4-20 medlemmer). –All annuumstildeling til gruppene (ikke noe til individer) –Belønningskomponenter (2/3 av tildelingene) –Krav om faglig fokusering i gruppene, krav om ledelse til lederne –Belønning for faglig nytenkning/respons på biofagevalueringen (stipendiater/postdoktorer, såkornmidler, budsjettprioriteringer) Utdanning er organisert ovenfra, forskning nedenfra.

6 Sammenheng mellom instituttets målsettinger og universitetets strategier Forskningsuniversitetet Forskningsbasert utdanning Marin forskning og utviklingsforskning –alle unntatt 4 faste vit stillinger

7 1.1 Forskning - fundamentet for UiBs aktiviteter UiB vil være en forskningsinstitusjon på internasjonalt nivå og ledende på utvalgte forskningsområder. Det skal drives kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå innenfor relevante disipliner, og kvaliteten i denne virksomheten skal vurderes på linje med forskning. UiB vil –a) drive fri grunnforskning uavhengig av umiddelbar nytteverdi –b) fremme samarbeid mellom fag og disipliner for å utvikle kunnskap med samfunnsmessig nytteverdi –c) drive forskningsbasert utdanning på høyt nivå –d) bidra til innovasjon og entreprenørskap –e) ha et faglig og strategisk eierskap for Unifob og CMR

8 8. Faglige satsninger og målsettinger Grunnlaget for faglig fremgang ved UiB er fokus på grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og videreutvikling av fagdisiplinene. Det er viktig for UiB å satse langsiktig både på miljøer som ivaretar faglig bredde og på internasjonalt profilerte fagmiljøer med spisskompetanse inn mot tematiske problemstillinger. Langsiktig satsting innebærer også at UiB må ha gode og dynamiske prosedyrer for å sikre at nye satsingsområder kan etableres. UiB vil –a) satse på forskning innen basale, disiplinorienterte fag og gode teori- og metodemiljøer –b) videreføre marin forskning og utviklingsrelatert forskning som sine to hovedsatsinger –c) gi fremragende forskningsmiljøer gode vilkår –d) satse på fremragende fagmiljøer med status som Sentre for fremragende forskning (SFF) og tilsvarende forskningsmiljøer –e) satse langsiktig på etablerte og slagkraftige internasjonale forskningsmiljøer –f) satse på å få frem nye lovende forskningsmiljøer og forskningstema, med den målsetting at det innen utgangen av forskningsstrategiens planperiode er identifisert inntil fem nye satsinger innenfor UiBs forskningsmiljøer med potensial til å bli internasjonalt ledende på sine områder

9 Visjoner for BIO BIO skal være Norges fremste fagmiljø innen marin biologi BIO skal ha sterke og internasjonalt tydelige forskergrupper innen en stor bredde av biologiske disipliner Nærmeste 5 år: Forsterke samarbeidet med Sars-senteret og MBI innen utviklingsbiologi Fortsette utbygging av geomikrobiologi i samarbeid med Inst for geovitenskap Fortsette utbyggingen av fiskehelse-temaet, forankre det i flere forskergrupper Forsterke samarbeidet mellom BIO og basalbiologisk forskning ved det medisinske fakultet, spesielt innen ernæring og utviklingsbiologi Etablere en instituttstrategi for utviklingsforskning (global biologi) SFF finale: akustikk (HI, MN) og geomikrobiologi (IFG) SFI: instrumentering (CMR, MN)

10 Respons på biofagevalueringen Fakultetet: Reorganisering av instituttene (4 til 1, deretter kom SMR) Økte fullmakter til leder Instituttet: organisering av all virksomhet i forskergrupper (16) –klar ledelse av forskergruppene, ansvarliggjøring av forskergruppeleder –insentivmidler for grupper som omstiller seg ihht evalueringen fokus-skifte fra undervisning til forskning –nye stillinger begrunnes i forskning –lærerne må være villig til å undervise bredere for å lage forskergrupper oppfølging av spesielle merknader –fokus-skifte mot basal biologi innen marinbiologi/havbruksforskning –sebrafisk, fuge, utviklingsbiologi

11 BIOs budsjett 2006: nesten 90 mill UiB-midler Rammebevilgning til ”fri benyttelse” –Dekker husleie, undervisning og 80 % av lønnsbudsjettet av det fast ansatte personalet –Minkende kjøpekraft, tilsvarende 1-2 professorater pr år Strategiske satsninger –Startpakker –Nye stipendiatstillinger –Vitenskapelig utstyr –Likestillingsmidler –EU posisjonering etc

12 Økt fokus på publisering BIO publiserer bare litt flere artikler i 2006 enn i 2004, men vi har flyttet til mer prestisjefylte tidsskrift Dette har vi fått til nesten uten økonomiske insentiver

13 Universitetets budsjettfordeling – virkninger på instituttet Underfinansiert! Undervisning ved BIO koster mer enn satsene, og delfinansieres av andre inntekter Bachelorundervisning i labfag i realfag er dårlig butikk –kutte kostnader (færre feltdager, færre labdager, simulering i stedet for levende organismer). Fjerne unødvendige kurs Mastergradsundervisning finansieres av eksterne forskningsprosjekt –Innen noen fagfelt koster kjemikalier etc for en masterstudent oppunder kr (enda verre for MBI enn for BIO) –NFR: masterstudenten er gratis arbeidskraft for forskningsprosjektet, så vi stjeler ikke fra F til U –Men slike oppgaver kan vi bare tilby innen felt med god tilgang til eksterne prosjekter

14 Universitetets budsjettfordeling – virkninger på instituttet PhD-studenter er dyrere enn masterstudenter –NFR betaler UiB samme overhead for alle stipendiater, selv om labfagene har store overheadkostnader i teknisk assistanse og utstyr –Vi får i noen grad høyere driftstilskudd til prosjektene enn NFRs grunnsatser –Det er nesten umulig å få innvilget ingeniørstillinger gjennom prosjekt PhD-studenter delfinansieres over annuumstildelinger til forskergruppene (ca pr UiB-stilling) BIO salderer budsjettet ved å kutte antall faste stillinger med 1-2 pr år.

15 Busjettbalanse? 12 % kutt i lønnsbudsjettet ved MN i Instituttledere ansatt i 2004 med klar beskjed om budsjettkontroll Kontroll oppnådd ved bråstopp, overskudd i 2005 (5 % ved BIO) Overskuddet skyldes øremerkede forpliktelser Kort kursing i moderne bankvirksomhet mars 2006, nå styrer alle mot underskudd. Fra grøft til grøft? Det vil være en prestasjon om vi allerede i 2006 treffer midt på den smale vei!

16 MNT-satsning Både BIO, MN og hele MNT-meldingen fra NFR sier det samme: Første ønske er styrket grunnfinansiering Andre ønske er styrking av støttefunksjoner (tekniske stillinger) Disse prioriteringene er en naturlig konsekvens av realfagenes nåværende finansieringsmodell Under dagens finansieringsregime vil en sterk økning i PhD-stillinger føre til en utarming av instituttet

17 Fellestiltak på tvers av instituttgrenser Langvarig samarbeid mot Bergen museum (systematikk, kulturlandskap og paleoøkologi/klima) innen forskning og undervisning Eldgammelt samarbeid med Havforskningsinstituttet (SFF-finale innen akustikk) og NIFES Økt og tett samarbeid med Molekylærbiologisk institutt (molekylærbiologi, sebrafisklab, utdanningsprogram i utviklingsbiologi) Felles forskergruppe i geomikrobiologi (2005) mellom BIO og Institutt for geovitenskap (SFF-finale) Sterkt økende samarbeid mot medfak og Helse vest (ernæring, vaksine?) Delte stipendiatstillinger med Skogforsk, Fiskeriforskning og HI

18 Grunnenhetene er studieprogram og forskergrupper Intern organisering

19

20 Instituttleder 16 Forskergruppeledere FG 1FG 2FG 15FG 16 Kontorsjef PersonalØkonomiIKTFeltstasjonStudieForskning Hovedprogramstyre BachelorMaster IMaster II/EVU

21

22

23 Synspunkter på utviklingstrender Betydelig optimisme og framtidstro basert på nybyggene på Marineholmen (først da blir det nye instituttet operasjonelt). Kanskje kommer også Veterinærinstituttet, Fiskeriforskning og HI? Økt fokus på forskning og publisering har gitt store resultat på kort tid Ofte over 30 søkere til universitetsstipendiatstillinger Men ellers går det den veien høna sparker –Vi mister 1-2 faste stillinger per år som følge av økte lønnskostnader –Det snakkes om MNT-satsning og realfagskrise, men alt snakk fører bare til at det blir stadig vanskeligere å motivere forskerne til å legge ambisiøse planer

24 Felles framtid i 2009


Laste ned ppt "Et instituttblikk på budsjett og strategi Instituttleder Jarl Giske Institutt for biologi UiB styrekonferanse, Solstrand 25.10.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google