Egenbehandlingsplan Inhalasjonsmedisiner bruk og teknikk

Presentasjon om: "Egenbehandlingsplan Inhalasjonsmedisiner bruk og teknikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Egenbehandlingsplan Inhalasjonsmedisiner bruk og teknikk
Ved Prosjektleder/FUS KOLS-Samhandlingsprosjektet Turid Veronica Bomodden NSF Fagcafe

2 KOLS og Telemark Det antas at hver 12 person i Telemark har KOLS ( personer) Hver år dør ca personer i Norge av KOLS WHO anslår at KOLS innen 2020 er en av de hyppigste dødsårsakene på verdensbasis Av de som røyker, oppgir EN TREDJEDEL at de ikke tror at røyking er helseskadelig (NHI).

3 Fylkesvise variasjoner i røykevaner

4 Vi må fange opp de som potensielt kan utvikle KOLS
og fange opp de som lever med KOLS

5 Status i nettverket 46 nettverkskontakter fordelt på 16 kommuner og alle deler av STHF (4 samlinger) Lokale undervinsinger Nettside Egen brosjyre Radiointervjuer (RG, NRK Telemark) Markering av verdens KOLS dag Tett samarbeid med LHL lokalt Prosjektet etterspørres på skoler, høgskoler, organisasjoner m.m

6

7 For å gi rett behandling
”Vi samhandler for din helse” For å gi rett behandling - På rett sted - Til rett tid

8

9 Samhandlingsreformen st.meld nr 47
ØKT livskvalitet for den enkelte Økonomiske besparelser for helsevesenet …………………………………………………………………….

10 Definisjon av KOLS Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdomstilstand som er preget av en luftstrømsobstruksjon som ikke blir helt borte selv om en tar medisiner. Sykdommen utvikler seg vanligvis i mer alvorlig retning med tiden, og bronkiene får etter hvert en unormal betennelsesreaksjon ved påvirkning av skadelige partikler og/ eller gasser Sykdommen rammer ikke bare lungene, og dette kan være med på å gjøre tilstanden mer alvorlig. KOLS er likevel en sykdom som kan både forebygges og behandles (derav satsning i fht Samhandling) (Kilde:3,6,7)

11 Repetisjon anatomi/fysiologi

12 Risikofaktorer for KOLS
Røyking og passiv røyking (1,2) Forurensning: industrirøyk (1,2)(eks:Yahra/Hydro) Hyppige bronkitter (1,2) Alvorlig astma (1,2) Ubehandlet alvorlig barneastma (1,2) TBC infeksjoner (1,2) Biologisk brennstoff (Ku/kamel- avføring) innenhus, 50% av husholdningene på verdensbasis bruker dette (13) Genetikk: alfa 1antitrypsin mangel. 0,01-0,02 i Europa. Disse pas kan utvikle KOLS alt i årene dersom de er risikoutsatt. Viktig med tidlig tiltak og oppfølging med jevnlig spirometri målinger (1,2,12)

13 Symptomer på KOLS Tungpustet, spesielt ved anstrengelser (må ikke forveksles med dårlig kondis) Hoste over lengre tid. Særlig om morgenen Slim (Kilde: 1,2)

14

15 KOLS typer:

16 Gradering av KOLS ved GOULD www.gould.com
Mild grad 1 Moderat grad 2 Alvorlig grad 3 Svært alvorlig grad 4 Pasienter som har hyppige anfall anses å ha mer alvorlig KOLS enn de som ikke har det. Disse pasientene vil raskere komme fra grad 1 til grad 4 pga skadene en forverring gir i lungene

17 Mye læring og kompetanse
”I møtet med en KOLS pasient ligger et potensial for enormt mye læring og kunnskap innen både medisin og hos noen pasienter - psykiatri. Omfavn dette og la de med KOLS fylle på kompetanse sekken din”  (Sitat: ukjent)

18 Oksygenbehandling OBS: oksygenbehandling og CO2 retensjon Noen pasienter har intoleranse for O2, de vil holde på CO2 dersom de får for mye oksygen og bli syke av det. Er du usikker på din pasients toleranse for O2, gi oksygen til tilnærmet pasientens normal metning, skru deretter ned til MAX 1 liter (12) Måling av SaO2 gir ingen opplysning om CO2 nivået (9)

19 Inhalasjonsmedisiner

20 Behandlingsmål Så symptomfri som mulig:
Verken Astma, KOLS eller emfysem kan kureres. Så symptomfri som mulig: Minske risikoen for permanent luftveisobstruksjon Minske risikoen for forverringer. Unngå bivirkninger Bremse tap av lungefunksjon ? Øke livskvalitet Behandlingen må variere avhengig av sykdommens variasjon. NB- husk sesong influensa vaksine og pneaumokokk vaksine

21 Inhalasjonsmedisiner
Husk kontroll av teknikk, manglende effekt henger ofte sammen med feilbruk og teknikk (10,11) Derfor: viktig å sjekke teknikk og bruk La pasienten føre, bekreft det som er rett og veiled der det er avvik, begrunn hvorfor og viktighet av rett teknikk og ikke minst konsekvenser ved feilbruk/teknikk

22 Utfordringer ved inhalasjon
Hevelser Slim Partiklene blir liggende i munnhulen/svelg Inspirasjonsproblematikk: svak eller for rask Sittestilling FEIL teknikk Anatomi (trach skader) (Kilde: 10,11)

23 Teknikk God sittestilling
Få opp slim, slik at det er minst mulig hinder ved inspirasjon Bruk airochamber ved inspirasjonsproblematikk (5-10 inspir) Hurtigvirkende FØRST Deretter langtidsvirkende VENT mellom hver inhalasjon!

24 Luftveienes anatomi

25

26 Selve inhalatoren Følg instruksjonene til den enkelte inhalasjonsmedisin nøye REGEL: pust aldri inn i selve sprayen Sjekk dato Sjekk innhold (at den ikke er tom) Inspirasjonstid, og hold av pust Instruksjonsvideoer (

27 MASTER studie: Bekrefter internasjonale studier samt erfaringer i No om at inhalasjonsteknikk er hovedårsak til mangelfull virkning av medisin. Behovet for å kvalitetssikre teknikk er dermed stort! Alder påvirker ikke teknikk, den kognitive tilstander derimot påviker teknikken (Master; E.Margrethe, UiO. 2014)

28 Masterstudie forts: Pasienter med risikomedisiner (opioider) viser dårligere teknikk enn de som ikke er påvirket av risikomedisiner (Master; E.Margrethe, UiO. 2014) Bruk av b-preparater bør derfor vurderes opp imot respirasjonsproblematikken: Skyldes problemene preparater som påvirker respirasjonssenteret? Og /eller i tillegg til at compliansen til pasienten i fht teknikk er redusert som følge av b-preparat bruk? (Sobril, valium …)

29 Inhalasjonsmedisiner
Akuttmedisin/spray eller flytende inhalasjoner på forstøverapparat Kan øke dose ved behov, ikke farlig. (Pasienten kan oppleve litt hjertebank) Ventoline, Buventol, Airomir, Bricanyl TIPS: akuttinhalatorene er ofte BLÅ i fargen Disse virker fra sekunder til minutter og har en virkningstid på ca 4 timer. Langtidsvirkende har ingen hensikt å ta da de har lang virketid og ikke det pasienter trenger i akuttfasen

30 Hurtigvirkende medisiner
Anfallsmedisin Virker raskt, etter få minutter Tas ved behov Før anstrengelse/ situasjon som utløser anfall Er pas tett i brystet, tas den FØR langtidsvirkende Løser opp stram muskulatur i luftveiene For eksempel Ventoline, Bricanyl Doseavhenige biv: hjertebank. Ikke farlig

31 Forebyggende medisiner
Medisiner som angriper årsaken til alle symptomene, nemlig betennelsen (Irritasjonen/Inflammasjonen) i slimhinna. Betennelsesdempende midler = Kortisonliknende stoffer. Må alltid tas- selv i gode perioder! Husk å skylle munn 

32 Sykepleietiltak Å gjøre noe - er trygghet for pasienten
Sengeleie og sittestilling Oksygenbehandling (husk at 90% er god nok metning) Berolige pasienten (meget viktig pga angst som kan forverre hele situasjonen) Opptre rolig og sikkert - klar og tydelig Akuttmedisin (Ventoline, bricanyl, flytende forstøver på forstøverapparat) Registrering av observasjonene/ klinikk: bevissthet, respirasjonsfrekvens, SaO2, puls, BT, temp, hudfarge og bruk av hjelpemuskelatur Skyldes forverringen en infeksjon: AB behandling Leppepust, veiled pasienten til dette for å få kontroll på pusten (KILDE: 12)

33 Kommunikasjon Informasjon er ikke gitt før den er forstått
Start med å be pasienten vise deg hva han/hun pleier å gjøre Vurder teknikk, rekkefølge, hva han/hun tar når etc. Slik kan man avdekke feil evt manglende kunnskap Veiled pasienten fra der han/hun er, bekreft det som er rett

34 Egenbehandlingsplan og exacerbasjoner

35 Exacerbasjon Akutt hendelse som karakteriseres av pasientens symptomer fra dag til dag og som fører til endring i medisineringen (1,2) Hver forverring reduserer lungekapasiteten (1,2) Forebygging av exa er derfor helt nødvendig - Røykeslutt, få opp slim, egenbehandlingsplan, riktig medisin bruk, tran, influensavaksine, pneumokokkvaksine osv (1,2) Nesten alle KOLS pasienter får en eller flere forverringer ila året og blir derfor med tiden verre av sin KOLS

36 Symptomer på en forverring
Tungpustet, spesielt ved anstrengelser Økt grad av hoste, særlig om morgenen Økt slim produksjon, evt farget slim (=bakterielt) Feber (=infeksjon) (KILDE: 1,2)

37 Egenbehandlingsplan Hensikt
Rett behandling - på rett sted- til rett tid (7, St.meld nr 47) Et mestringsverktøy til pasienter som lever med KOLS (1,2) Øke mestringsopplevelse i fht sin KOLS sykdom (1,2,4,12)

38 Sterke anbefalinger i de nasjonale retningslinjene
”Helsepersonell skal bidra til at pasienter får kunnskap og forståelse slik at de kan vurdere symptomutvikling, alvorlighetsgrad og iverksette egenbehandling” (s 17 og 20, KOLS Nasjonalfaglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging, )

39 Mål med Egenbehandlingsplan
Gi KOLS pasientene et godt verktøy for å mestre sin sykdom (1,2,4) Hindre forverring/ exsacerbasjoner (1) for å unngå forverring og at pasienten går over i en annen GOULD grad (1,2) Hindre reinnleggelser til sykehus (1,7)

40 Erfaringer forts: KOLS egenbehandlingsplan har blitt brukt systematisk ved flere helseforetak i Norge i en tiårsperiode Det er ingen kjente eller registrerte dødsfall som er rapportert i forbindelse med bruk av egenbehandlingsplan Snarere tvert i mot, det rapporteres redusert exacerbasjoner og økt livskvalitet for den enkelte bruker LMS/STHF KOLS skole , utført i Skien, (16) Glittre klinikken, (19) Sørlandet Sykehus HF 4)

41 Krav til pasienten og angst
Kartlegg om det er angst eller forverring: Har du tatt mange og høye doser KOLS medisin uten effekt? Effekt av sobril men ikke ventolinen? Ufarliggjør angst problematikk, gyldiggjør angst opplevelsen Virker sobril på pusten?

42 Hvem kan ha egenbehandlingsplan?
Alle pasienter med KOLS som har gjentatte forverringer, og som forstår/lærer å mestre bruken av den (1,2,5) Alle KOLS-pasienter som har hjemmesykepleie hvor det er KOLS-kontakt evt opplæring i egenbehandlingsplan er gitt og kvalitetssikret til personellet (5) Alternativt veiledning/oppfølging etter utskrivelse Alle KOLS-pasienter som har pårørende som greier å bruke en slik plan (5) Må vurderes nøye. Punktene er ikke avhengig av hverandre, men et av de tre bør være til stede. God opplæring for forståelse bør være et kriterium. For både personell, pasient og evt pårørende.

43 Oppskrift Ta først og fremst ekstra hurtigvirkende medisin, ingen effekt: Ta 40 mg Prednisolon til du blir bedre i pusten (lave doser vil ikke ha samme effekt og hensikt) Max 7 dager. (1,3,6,7) Ta 20 mg like mange dager som du tok 40 mg (1,3,6,7) Slutt deretter brått (1,3,6,7) Ta i tillegg antibiotika etter anvisning på esken hvis du har feber eller gulgrønt ekspektorat. Bruk hele kuren! Medisinene kan ha alvorlige bivirkninger ved feilbruk (1,3,6,7) Si alltid ifra til fastlege om oppstart av egenbehandlingsplan, i hjemmetjeneste/sykehjem- dokumenter oppstart i journal. Dersom ingen effekt av egenbehandling- øyeblikkelig hjelp-time hos lege! (3) Egenbehandlingsplan er ikke en erstatning for legekonsultasjon.

44 Egenbehandlingsplan Prednisolon tas dersom man ikke kommer i mål med gjentatte behandlinger med akutt spray Virker innen 4 timer (40 mg) Betennelsesdempende og kan lette pusten Ikke bakteriedrepende , obs en bakterieinfeksjon kan kamufleres Antibiotika brukes ved farget slim og/ eller feber Amoxicillin evt. Doxylyn (KILDE: 13. Egenbehandlingsplan utveiklet ved STHF 2014)

45

46

47

48 Rett behandling På rett sted Til rett tid
Egenbehandlingsplan Rett behandling På rett sted Til rett tid

49

50 Kildehenvisninger (1) Masteroppgave i ”Inhalasjonsteknikk hos KOLS- og astmapasienter” ev Ca. ph Eva M.N buset, UiO Feb, 2014. (2) Artikkel: Sykepleien (02): Av E.Kolberg og E.M Holt, farmasøyter. (3)Glittreklinikken: forelesesning/er. Mars 2014. (4) SjukehusApoteket VEST HF, 2014 (5) Felleskatalogen, riktig bruk av inhalasjonsmedisin Naaf: bestilling av veiledere for inhalasjonsmedisin til barn og voksne Søkerord på nett: inhalasjon, inhalasjonsteknikk, KOLS, Astma, forstøverteknikk, inhalasjonsmedisiner, rett inhalasjonsteknikk, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner

51 Kildehenvisning (1) KOLS: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging og diagnostisering og oppfølging (2012). Helsedirektoratet. (2) Gold guidelines (2014) (3) Stein Emil Vollset, Randi Selmer, Aage Tverdal og Håkon K. Gjessing: Hvor dødelig er røyking? Rapport, 2006/4, ,Folkehelseintituttet. (4) Glittreklinikken: Opplever pasientene egenbehandlingsplanen som et nyttig verktøy ved forværrelser av astma og KOLS? (5) Undervisningsnotater ved Ellen Grindal; om egenbehandling av KOLS, STHF Skien. (Undervisningsmateriale brukt på KOLS skole, til pas) (6) Blogg: Å leve med KOLS (2013):

52 Kildehenvisning (7) St.meld. nr 47, ( ), Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement (8) Store medisinsk leksikon på nett (2014) (9) Tileggs kilder: (10) Masteroppgave i ”Inhalasjonsteknikk hos KOLS- og astmapasienter” ev Ca. ph Eva M.N buset, UiO Feb, 2014. (11) Artikkel: Sykepleien (02): Av E.Kolberg og E.M Holt, farmasøyter. (12) Retningslinjer, prosedyrer og interne undervisninger ved STHF (13) KOLS Egenbehandlingsplan utviklet ved STHF. Ferdigstilt sept 2014

53 Kildehenvisning (14) Røyk Signaler: Klar; hjelp til røykeslutt, 2002
(15) E.Dybing og T.Sanner: Nikotinavhengighet- medisinsk- biologiske forhold, Nr 3, Tidsskrift for den Norske Legeforening (16) Glittreklinikken: Opplever pasientene egenbehandlingsplanen som et nyttig verktøy ved forværrelser av astma og KOLS? (17) Eljos-eljos: blogg 2014: (18) Blogg: Å leve med KOLS (2013):

54 Kildehenvisning: (19) Egenbehandlingsplan Sørlandet Sykehus HF: (20)Glittreklinikken: forelesesning/er. Mars 2014. Tileggslitteratur og anbefalte nettsider: her vil inh.videoer og kunne ses. Folkehelseinstituttet , helsedirektoratet , norsk helseinformatikk og kunnskapssenteret, NAAF, LHL. Søkerord på nett: KOLS, lunge, luftveier, alveole, oksygen, O2, behandling, egenbehandling, egenbehandlingsplan, self treatment, COPD, tobakk, skader, bivirkninger, røykeslutt, nikotin, avhengighet, vilje, med mer

55

56

57

58