11. Buddhismen i Kina Pensum: Ching

Presentasjon om: "11. Buddhismen i Kina Pensum: Ching"— Utskrift av presentasjonen:

1 11. Buddhismen i Kina Pensum: Ching 121-152
Sommer , ,

2 2 typer fremmede religioner i Kina:
Etniske religioner: Islam, jødedom, nestoriansk kristendom Misjonerende religioner: Buddhisme, kristendom (katolsk og protestantisk)

3 Buddhismen og Kina Buddhismen utgjorde den første store fremmede påvirkning på kinesisk kultur. Buddhismen ble sterkt preget av sitt ”møte” med Kina.

4 Historiske buddha Prins Siddharta Gautama født ca. 560 fvt. Født i krigerkasten (lavere enn braminene - prestekasten) i klanen Sakya.

5 De fire edle sannheter:
Lidelsen er universell og altomfattende, alt er forgjengelig og alt er uten et evigvarende vesen Egoistisk begjær er lidelsens årsak, lidelsen skyldes ”tørst” etter sansegleder Den eneste måte å slukke begjæret på er gjennom opphevelse av denne ”tørst” og uvitenheten (knyttet til forestillingen om et evig bestående selv) Oppheving av begjæret kan kun oppnås gjennom Den åttedelte vei

6 Den åttedelte vei 1) Rett forståelse 2) Rett tanke 3) Rett tale
4) Rett handling 5) Rett levevis 6) Rett streben 7) Rett oppmerksomhet 8) Rett konsentrasjon Veien kan deles i 3 hoveddeler: Etikk: avholdelse fra drap, usannheter, rusdrikker osv. Konsentrasjon: besinne kroppens handlinger og meditasjon Visdom: innsikt i tilværelsens natur

7 Gjenfødelse Karma (”gjerningenes lov”) er en persons oppsamlede gode og dårlige handlinger. Det er denne, og ikke sjelen (som i hinduismen), som følger en fra gjenfødelse til gjenfødelse og som bestemmer gjenfødelsens art. Denne gjenfødelesessirkelen kalles samsara. Målet med det religiøse liv er er å bryte med denne kontinuiteten fra liv til liv. Det kalles nirvana. Her opphører alt begjær og alle illusjoner.Et foreløpig mål vil være å bli gjenfødt i en av flere himler.

8 Idealskikkelser Idealskikkelsen i tidlig buddhisme var en arhat, en person som ved sin død trådte inn i nirvana ved sin død, på samme måte som Buddha. Noe senere i forbindelse med utviklingen av mahayana-buddhismen overtok bodhisattvaen denne idealposisjonen. Bodhisattvaer er personer som har forsaket sin opplysning og sin inngang til nirvana ved å la seg gjeninnføre i samsara for å veilede andre.

9 Læren og samfunnet Læren i buddhismen er med et fellesord kalt dharma, og samfunnet av troende kalles samgha. Samfunnet er for en stor del organisert rundt klosterlivet. Klostrene er støttet opp av legsamfunnet rundt og består av en orden av munker kalt bikshu (bhikkhu). Klosterene har vært viktige både for buddhismens stilling og rolle i lokalsamfunnene og for utbredelsen av Buddhas lære.

10 To hovedretninger Etterhvert som buddhismen fikk større innflytelse i det sekulære samfunnet med mange vanlige mennesker som begynte å følge religionen, ble den splittet opp. I hovedsak delte den seg i to hovedretninger, Hinayana (Den lille vogn) (mest kjent ved sin hovedskole Terravada(Theravada)) og Mahayana (Den store vogn). Hovedforskjellen ligger i spørsmålet om opplysning er universelt oppnåelig eller ikke. Terravada vil hevde at opplysning er vanskelig å oppnå og umulig utenfor klostelivet. Mahayana hevder at alle kan oppnå opplysning. Navnene store og lille vogn kommer fra denne forskjell. Den første er mest vanlig i Sørøst-Asia, hvor klostrene fortsatt innehar en viktig rolle i dagliglivet, mens Mahayana spredte seg til Øst-Asia, Kina, Korea, Japan og Vietnam.

11 Frelse og opplysning Samsara og nirvana var i tidlig hinayana sett på som to diametralt motsatte størrelser. Mahayana derimot flyttet frelsen nærmere de levende troende og la vekt på opplysning i dette liv. Filosofien i mahayana legger vekt på at frelsen er å finne i negasjonen av alle begreper og forestillinger fordi den eneste virkelige virkelighet er ”tomhet”. Tilværelsen blir forstått som kun basert på tanken eller bevisstheten. Videre er forestillingen om en allstedsnærværende buddha-natur et viktig element i mahayana. Forestillingen om gradvis oppheving av begjær og ”tørst” ble også erstattet av en forestilling om ”plutselig oppvåkning”.

12 Monoteisme? Buddhismen er i dag stort sett akseptert på lik linje med de andre verdensreligionene, selv om man i liten grad kan si at den har et monoteistisk syn som mange andre av de store religionene.

13 Kart over forbindelsene vestover

14 Buddhismen til Kina Buddhismens ankomst til Kina under Østlige Han-dynasti er i den første tiden preget av at dette er et fremmed tankesett som for første gang introduseres til Midtens rike. Konfliktpunktene er mange. Først når buddhismen tar opp i seg elementer av og terminologi fra daoismen, finner den bredere aksept i Kina.

15 Buddismen spres i Kina

16 Buddhismens kinesiske form
Buddhismen fikk etterhvert stor folkelig tiltrekningskraft i Kina på grunn av at disse nye tekster kunne love universell frelse og hjelp og støtte fra alle bodhisattvaer som hadde forsaket sin egen inngang i nirvana. Bodhisattvaer (pusa 菩萨) og arhater (luohan 罗汉) og er ofte å finne som figurer/statuer i kinesiske templer.

17 Kinesisk buddhistisk tempel

18 Luohan

19 Oversettelser til kinesisk
Det var ingen enkel oppgave å gjøre buddhistiske skrifter på sanskrit og pali tilgjengelig på kinesisk. Det var ikke kun et språklig problem, men vel så mye et kulturelt og filosofisk/religiøst problem. I India var den muntlige overlevering av tekster mye mer fremtredende enn i Kina. Det fantes på denne tiden en muntlig kanon i India. Senere ble denne muntlige tradisjon skrevet ned og inndelt i 3 deler (seremonier, debatter, monastisk disiplin) og derved oppstod Tripitaka (kin. Sanzang 三藏), skrevet på pali. Da disse skrifter kom til Kina, var man uvitende om at det man fikk kjennskap til, kun var én av mange sekter innen buddhismen og at skriftene var sekteriske skrifter skrevet ned lenge etter Buddhas liv. I Kina tok man dette for å være skrifter knyttet til Buddha selv. Slik oppstod en særegen kinesisk buddhisme basert på samlingen og oversettelsen av en kinesisk buddhistisk kanon frem til begynnelsen av Tang-dynastiet (906).

20 Tekstindustri Etter at buddhismen fikk bred folkelig støtte, økte behovet og etterspørselen etter nye tekster. Tekstproduksjon ble storindustri. Tekster ble skrevet i India, tilskrevet Buddha selv og tatt til Kina nesten før blekket var tørt. Oversettelsene foregikk ved at de indiske munkene, som kunne litt kinesisk, dikterte muntlig og tekstene ble skrevet ned på kinesisk av kinesiske lærde assistenter. Samtidig var det delegasjoner av kinesiske munker som begynte å reise til India for å oppsøke nye tekster, især tekster som omhandlet den monastiske kodeks. Den første som kom frem til India var Fa Xian (法显) som reiste til India i 399.

21 Diamantsutraen

22 Oversettere En av de viktigste oversettere i den tidligste perioden var Kumarajiva ( ) fra Kucha i Sentralasia. Han ble hentet til hovedstanden Chang’an i 402 og fikk tusenvis av munker og andre lærde til sin disposisjon for å oversette tekster. Han skulle re-oversette mange av de tidligere tekster og lage autoritative utgaver. Han kunne ikke selv særlig mye kinesisk. Hans oversettelser fjernet seg delvis fra den tidligere daoistiske terminologi. Under Tang-dynastiet ble også mye oversatt. Den mest kjente oversetter er Xuan Zang (玄奘) ( ). Han reiste til India for å samle skrifter i 629. Han ble der til 645 og returnerte med hundrevis av sutraer til Chang’an. Han reiste uten offisiell sanksjon, men ble svært godt mottatt da han kom tilbake. Han oversatte selv 75 av de viktigste tekster før sin død 20 år senere. Hans farefulle ferd til India ble materiale for romanen Reisen mot vest (Xiyouji 西游记).

23 Ulike skoler i Kina To skoleretninger med røtter i India utviklet seg i Kina, Sanlun (三论) og Faxiang (法相). Begge disse hadde sin filosofiske hovedvekt på læren om at alt er ”tomhet” og bevissthet. Selv tomheten er uvirkelig, men kan erfares gjennom meditasjon. Den såkalte virkelighet eksisterer kun i vår bevisssthet. Disse importerte skoler overlevde helt frem til 800-tallet, men forsvant som skoler etter forfølgelse under Tang-dynastiet. De kinesiske skoler dannet og utviklet i Kina fikk større betydning for den kinesiske buddhisme. De viktigste er: - Tiantai (天台) - Huayan (华严) - Chan (禅) eller Zen - Rent Land (Jingtu 净土) eller Amitaisme - Maitreya-kulten - Tantrisk buddhisme

24 Tiantai Oppstod ved fjellet Tiantai (天台) i Zhejiang på slutten av 500-tallet, initiert av en Zhi Kai ( ). Ønsker å harmonisere alle de ulike interpretasjoner av buddhismen. Hevder at grunnen til alle motsetningene er at Buddha til ulike tider talte om ulike emner og snakket til ulike forsamlinger. Det deles så opp i ulike stadier i Buddhas liv for å forklare de ulike sutras betydning i ulike deler av hans liv. På denne måten skapes et forsøk på en felles buddhistisk bevegelse hvor alle kan finne sin tolkning under én felles overbygning. Dette bevegelsen fikk stor betydning, især på grunn av kinesisk forkjærlighet for sykretisme og harmoni. Hovedvekten i Tiantai ligger på Lotus-sutraen og derved i alles tilgang til opplysning. Lotus-sutraen ses på som Buddhas endelige lære. Denne skolen fikk sin utbredelse i Japan og utviklet seg under påvirkning av lokale tradisjoner til en viktig buddhistisk skole i Japan, hvor den kalles Tendai.

25 Huayan Denne skolen baserer seg på Huayan-sutraen (Huayanjing 华严经) og knyttes til Fa Zang (法藏) ( ), som arbeidet som oversetter under Xuan Zang. Huayan forklarer alle realiteter med de to konsepter li (理), ’prinsipper’, og shi (事), ’fenomener’. Fa Zang forklarte at Buddha er til stede i alle dens figurer og refleksjoner, slik som li er til stede i shi. Skolen blir best husket med setningen: Én er i alt og alt er i én. I bevissthetens verden er virkeligheten en helhet. Denne helhet omfatter alt, alt henger sammen, og derfor er én i alt og alt i én. Denne bevegelsen hadde stor innflytelse på senere neo-konfusiansk filosofi. Fa Zang hadde stor innflytelse hos keiserinne Wu Zetian (武则天) i Tang-hoffet. Huayan fikk også stor innflytelse i Japan, hvor den kalles Kegon.

26 Chan/Zen Ordet chan/zen (禅) betyr meditasjon på sanskrit. Denne skolen hevder at den egentlige virkelighet, tomheten, ikke kan uttrykkes ved ord eller konsepter, men kun fattes ved direkte intuisjon. Denne intuisjon oppnås gjennom egen disiplin og trening, gjennom frihet og spontanitet. Den fremmer ikke religiøs praksis.. Plutselige opplysning kan oppnås gjennom parabler og selvmotsigende forklaringer, som hjelper mennesket med å oppheve skillet mellom det bevisste og det ubevisste. Chan i Kina tilskriver sin opprinnelse den første patriark Bodhidharma, som kom til Kina tidlig i det 6. århundre. Senere har munken Huineng (慧能) ( ) vært den mest kjente skikkelsen innen Chan, kjent som den sjette i rekken av partiarker. Han er forfatter av en av de mest kjente Chan-tekster, Platformsutraen. Pga. liten vekt på de buddhistiske sutraer har dens rolle som buddistisk sekt vært betvilt. Noen vil hevde at Chan er en egen kinesisk religion. Chan er fortsatt viktig innenfor kinesisk buddhisme, og har forblitt en viktig meditativ retning i Japan.

27 Bodhidharma

28 Huineng

29 Rent land Rent Land (Jingtu 净土) har sitt navn fra sanskrit Sukhavati, som er et buddhistisk paradis på ”denne side av” nirvana. Buddha Amitabha (Amituofo 阿弥陀佛) våker over dette paradis. Han er en tidligere Buddha i rekken av buddhaer og derved også en mytologisk figur. Han assisteres av bodhisattvaen (pusa 菩萨) Avalokitesvara, eller Guanyin (观音) (eller Guanshiyin 观世音) som er hans/hennes kinesiske navn. Skolen henter sitt budskap fra Rent Land sutraen. Hovedvekten ligger i tro og hengivelse til Buddha, især ved å stadig repetere Amitabhas navn (Namo Amitabha 南无阿弥陀佛) (nianfo 念佛). Denne formen for buddhisme har hatt stor innflytelse hos den legfolk, og især står Guanyin sentralt i den folkelige formen for Rent Land. Man kan henvende seg til henne for lykke i livet, og ikke minst for å få barn. Retningen har mange fellestrekk med tilbedelse av Maria, Jesu mor, i katolisismen.

30 Amitabha, Sakyamuni, Maitreya

31 Guanyin

32 Guanyin

33 Maitreya I kinesisk buddhistisk synkretisme finner vi Maitreya-kulten, kulten rundt den fremtidige Buddha, Maitreya (Mile 弥勒). Maitrya er en slags messias-figur, kanskje med påvirkning fra Vest. Når den kom til Kina, gjennomgikk den også (som Guanyin) en omforming til en helt ny figur. Vi finner den som en tykk, liggende, smilende Buddha fra 1400-tallet, med navlen bar og ofte med en masse barn klatrende over det hele. Denne figuren er veldig populær i Kina, ikke bare i religiøse sammenhenger, men også i andre kulturelle sammenhenger. Den sies å fremme lykke og glede og rikdom og har mange fellestrekk med Guanyin, bla. ved at man kan henvende seg til denne for å få barn.

34 Kinesisk Maitreya

35 Tantrisk buddhisme ...er en retning av buddhismen i “Kina”, kjent gjennom Tibet og Mongolia. Kom fra Nord-India i 7. og 8. århundre. Tantra betyr å spre kunnskap gjennom esoterisk litteratur. Tantraene er de basale tekster. Mye av dens myter og symboler er nærmere knyttet til hinduismen enn kinesisk buddhisme, med en stort panteon av guder. Magi praktiseres for å tilkalle guder og øke hell og lykke, ofte i form av mantraer (mystiske stavelser) eller mudraer (bevegelser). Det best kjente mantra er Om mani padme hum (O du juvel i lotusen). Deler av denne tradisjon praktiserer esoteriske ritualer og kan derfor kalles en mystisk religion. Tantrisk buddhisme har ikke hatt noen vesentlig innflytelse i selve Kina, men i Tibet er den fortsatt en svært levende tradisjon med flere retninger. Den best kjente retningen startet med Tsong-kha-pa ( ) og kalles Gelugpa. Institusjonen Dalai Lama begynte på 1400-tallet som en inkarnasjon av bodhisattvaen Avalokitesvara og tilhører Gelugpa.

36 Potala

37 Tibetansk meditasjonshall

38 Buddhismen i dag Folkereligion Buddhismen til Vesten Kommunistpolitikk
Tibet, Taiwan, Hong Kong Falungong 法轮功

39 Buddhismen i moderne Kina