Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS102 Kjøpsrett Våren 2015. Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS102 Kjøpsrett Våren 2015. Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS102 Kjøpsrett Våren 2015

2 Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse.

3 Steinar Taubøll - NMBU Innhold (1) Obligasjonsrettslige begreper Kjøpslovens oppbygning Oversikt over kontraktbruddskravene Risikoen Leveringen Mangelvurderingen Opplysningsplikt

4 Steinar Taubøll - NMBU Innhold (2) Kontraktbruddskrav ved forsinkelse Kontraktbruddskrav ved mangler Reklamasjon Avbestilling Angrerett og bytterett Krav mot tidligere salgsledd

5 Kjøpsrett og annen obligasjonsrett

6 Steinar Taubøll - JUS102 UMB ”Alminnelig” obligasjonsrett Alminnelig = generell Generalisering av kontraktsregler fra mange spesialområder Kjøp, husleie, håndverkertjenester, pakkereiser, banktjenester, boligbygging, osv osv Mål: Finne felles prinsipper Felles prinsipper kan brukes når et nytt spesialområde utvikles

7 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Alminnelig obligasjonsrett Mange fellestrekk i kontrakter Mye ble utledet av kjøpsloven av 1907 Ny kjøpslov i 1988 – etter dette også mange spesielle kontraktslover pga forbrukerhensyn Kjøpsloven og avhendingsloven gir i dag gode holdepunkter for hva som gjelder utenfor de lovregulerte kontraktstypene

8 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Noen begreper i alminnelig obligasjonsrett -Enkelte begreper har et høyt abstraksjonsnivå – skal passe på mange ulike områder -Debitor = den som skylder noe = skyldner (jfr. «debt») -Kreditor= den som kan kreve noe -Realdebitor = skal yte noe annet en penger Eks: Selger, rørlegger, utleier -Realkreditor = har krav på ytelsen Eks: Kjøper, byggherre, leietaker -Pengedebitor = skal betale penger -Pengekreditor = har krav på penger -I bøker fokuseres ofte på realytelsen (tingen/tjenesten) Debitor betyr da realdebitor (selger) Kreditor betyr da realkreditor (kjøper)

9 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Obligasjonsrett i JUS102 Detaljnivå: -Kjøpsloven Eksempler fra andre kontraktstyper: -Avhendingsloven -Forbrukerkjøpsloven -Håndverkertjenesteloven

10 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kjøpslovens oppbygning Kapittel I - virkeområde -Definisjoner og avgrensninger Kapittel II – Leveringen -Angivelse av ulike leveringsbetingelser og rettigheter og plikter i forhold til de enkelte Kapittel III – risikoen for tingen -Hvem har risikoen dersom salgsgjenstanden blir skadet før overlevering? -Når går risikoen over fra selger til kjøper?

11 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kjøpslovens oppbygning Kapittel IV – Varens egenskaper; mangler m m -Hvordan skal varen være – berettigede forventninger -Når foreligger det en mangel Kapittel V – Kjøperens krav ved kontraktsbrudd fra selgerens side -Forsinkelse Når foreligger forsinkelse Hvilke konsekvenser får det -Mangler Undersøkelsesplikt Reklamasjon Rettigheter

12 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kapittel VI – Kjøperens plikter -Kjøpesummens størrelse -Betaling -Medvirkning Kapittel VII – Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøperens side -Oppfyllelse -Erstatning -Frister Kjøpslovens oppbygging

13 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kapittel VIII – Fellesregler om forventet kontraktsbrudd, insolvens mm Kapitel IX – Fellesregler om heving eller omlevering Kapittel X – Erstatningsomfang. Renter Kapittel XI – Omsorg for tingen Kapittel XII – Utbytte og annen avkasting Kapittel XIII – Visse alminnelige bestemmelser Kapittel XIV – Krav mot tidligere salgsledd Kapittel XV – Særregler for internasjonalt kjøp Kjøpslovens oppbygning

14 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kjøp avgrenses mot tilvirkning (varer vs. tjenester) Tilvirkningskjøp, kjl § 2 (1) «Loven gjelder bestilling av ting som skal tilvirkes, når ikke den som bestiller skal skaffe en vesentlig del av materialet.» -Avgjørende hvem som skal skaffe materialene Selgeren skaffer = kjøp Kjøperen skaffer ≠ kjøp -I forbrukerforhold reguleres det av håndverkertjenesteloven -Ellers ulovfestet – reguleres av alminnelig kontraktsrett

15 Sakens kjerne: Oversikt over kreditors kontraktbruddskrav = misligholdsbeføyelser

16 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kontraktbruddskrav Rettigheter som oppstår på grunn av at avtalen ikke blir oppfylt Her fokusert på kjøpers situasjon ved mangel eller forsinkelse -Unntak: Hvis det er kjøpers forhold som er grunnen til at problemet oppstår (kreditormora) Hvis det er kjøpers risiko – eks: transportskader

17 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Krav som oppstår ved ved selgers kontraktsbrudd Mangler -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (retting) -Kreve heving -Kreve erstatning og -Kreve prisavslag -Kreve omlevering Forsinkelse -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (levering) -Kreve heving -Kreve erstatning

18 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kontraktbruddskrav kan falle bort Reklamasjon kreves i de fleste tilfeller -Må være tydelig -Må framsettes innen visse frister -(Mer om dette i senere forelesning) Kravet kan bli foreldet -Regler i foreldelsesloven

19 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Risikoen Lovens system forutsetter et skjæringspunkt der risikoen for varen går over fra selger til kjøper. Kjl §12: «Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren.»

20 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Betydningen av risikoovergangen Selgeren har ansvaret dersom varen går tapt eller skades før risikoovergangen Kjøperen har ansvaret dersom varen går tapt eller skades etter risikoovergangen Kan få stor økonomisk betydning – viktig å ha klare regler

21 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Risikoovergang ved levering -Nær sammenheng med reglene for levering Risikoen går over fra selger til kjøper når varen er levert -Avtalt vare skal leveres på avtalt sted til avtalt tid Kjl kap 2 -Bare mangler som var der før risikoovergangen som kan påberopes av kjøper.

22 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Levering Kjøpslov vs. forbrukerkjøpslov Forbrukerkjøpsloven -Hovedregel: § 7 – ”når tingen overtas av forbrukeren” -Ingen unntaksregler Kjøpsloven -Hovedregel: § 6 – ”når den er overtatt av kjøperen” -Unntak Plasskjøp § 7 (1) – når tingen er levert hos kjøper Sendekjøp §7 (2) – når tingen er overgitt til fraktfører, med mindre selger utfører transporten selv Ev. når tingen er kommet fram til avtalt sted § 7 (3)

23 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Risikoovergangen Forbrukerkjøp § 14 -Hovedregel: Når tingen er levert -Unntak: Ting blir ødelagt som følge av egenskaper ved tingen selv pga at forbrukeren unnlater å overta For eksempel en kake Hvis tingen skal hentes annet sted enn hos selger, går risikoen over når leveringstiden er inne og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet

24 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kjøpsloven -Avtalen bestemmer -Hovedregel: Når tingen er levert § 13 (1) -Unntak: Når tingen er stilt til kjøperens rådighet og det inntrer kontraktsbrudd ved at han ikke overtar den § 13 (2) Når kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på avtalt leveringssted § 13 (3) Kjøp av ting under transport: ved avtaleslutningen, eller allerede ved da tingen ble overgitt fraktfører § 15 Risikoovergangen

25 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Avhendingslova -§ 2-4 (2) – Når kjøperen har overtatt bruken av eiendommen Bustadoppføringslova -§ 45 jf § 14 – Ved overtakelse Risikoovergangen

26 Mangler

27 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mangler Foreligger det en mangel? Hvilke konsekvenser skal det få hvis det foreligger en mangel?

28 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Når oppsto mangelen? Risikoovergang -Kjøper kan kun påberope mangler som var der ved risikoovergangen -Kjl § 21, Fkjl § 18, Avhl § 3-1 (2) Senere -Selgeren ansvarlig også for mangel som først viser seg senere («skjult mangel») -Mangel som har oppstått senere er kjøpers ansvar Eks: Kjøper av en bil må bevise at feilene var der allerede på overtakelsestidspunktet, og ikke har oppstått som følge av hans kjøring etterpå

29 Mangelvurdering

30 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mangelvurdering -Mangel foreligger når ytelsen ikke er i samsvar med avtalen -Avtalen må først tolkes, og eventuelt utfylles med deklaratorisk og preseptorisk rett -Vurderingen knyttes til oppfyllelsestidspunktet (= ved risikoovergangen = leveringen) -Nær sammenheng med opplysningsplikt

31 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mangelvurdering Konkret mangelvurdering -Er det avvik fra avtalen? Eks: avhl. § 3-1,1 og kjl. § 17 -Er det avvik fra beskrivelse gitt av selger? Eks: avhl. § 3-8 og kjl. § 18 All markedsføring på vegne av selger Hvis den ”kan antas å ha innvirket på kjøpet” -Sjekk fkjl kap 4.

32 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mangelvurdering -Spesialtilfelle: Arealsvikt - avhl. § 3-3 Mindre tomt – bare mangel hvis det er et ”vesentlig” avvik Pussig regel begrunnet i gammeldags eiendomshandel Prinsippet brukt også i tomtefesteloven Regelen kan ikke brukes analogisk for boligareal i leiligheter

33 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mangelvurdering Solgt ”som den er” Eks: avhl. § 3-9 og kjl. § 19 -Mindre opplysninger – større risiko -Selger kan prøve å fraskrive seg ansvar Dette kan også være velbegrunnet. Eks: salg fra dødsbo -Hever terskelen for å konstatere mangel -Likevel mangel hvis: I strid med gitte opplysninger Vesentlige opplysninger holdt tilbake Vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å tro

34 Opplysningsplikt og mangelvurdering

35 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Opplysningsplikt Uriktige opplysninger og tilbakeholdte opplysninger Eks: avhl. § 3-8 i forhold til § 3-7 -Opplysninger som er gitt virker lett inn på avtalen – og kan tolkes -Når opplysninger ikke er gitt kommer kjøpers forventninger og selgers redelighet i fokus -Glidende overgang mellom disse situasjonene

36 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Opplysningsplikt Opplysningsplikten gjelder vesentlige forhold -Omstendigheter som selger måtte kjenne til -Opplysninger som kjøper hadde grunn til å regne med å få av selger -Opplysninger som antagelig ville påvirket avtalen Tilbakeholdte opplysninger er nær beslektet med avtaleloven § 33 Mangel vs. Ugyldighet

37 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Opplysningsplikt og undersøkelsesplikt Kjøperen kan miste rettigheter ved å ikke undersøke tingen selv Avhl. § 3-10,2 og kjl. 20,2 -Selv om det egentlig må regnes som en mangel -Ingen lovbestemt plikt til å undersøke -Spørsmålet er hva man burde ha oppdaget ved undersøkelsen Hvis kjøper ikke fulgte selgers oppfordring om å undersøke må han selv ta risikoen for det han burde oppdaget

38 Forsinkelse

39 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Hva er forsinkelse? Kjl § 22, Fkjl § 19, Avhl § Dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for sent og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side Tolkning av kontrakten -Som regel vil leveringstid være regulert Hvor leveringstid ikke er bestemt -Kjl § 9 – ”innen rimelig tid” -Fkjl § 6 – ”innen rimelig tid” -Avhl § 2-3 ”når kjøparen har oppfylt sine skyldnader etter avtala” Eller ”ved tredje månadskifte etter at avtala vart bindande”

40 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Fire mulige scenarioer Varen leveres, men for seint -Eller det som leveres er helt ulikt det som er avtalt Varen uteblir fullstendig -F.eks hvor varen er gått tapt eller tollbestemmelser hindrer innførsel Svevende forsinkelse -Leveringstiden ute, men foreløpig usikkert om varen vil bli levert eller ikke Forventet kontraktsbrudd (antesipert mislighold) -Leveringstiden ikke kommet, men likevel klart at selgeren ikke vil kunne klare å levere -F.eks konkurs hos selger eller umulig få tak i de nødvendige råvarene.

41 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Krav som oppstår ved ved selgers kontraktsbrudd Mangler -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (retting) -Kreve heving -Kreve erstatning og -Kreve prisavslag -Kreve omlevering Forsinkelse -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (levering) -Kreve heving -Kreve erstatning

42 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kontraktbruddskrav ved forsinkelse Kjl § 22, Fkjl § 19, Avhl § 4-1 Kjøperen kan -Kreve oppfyllelse -Kreve heving -Kreve erstatning -Holde tilbake kjøpesummen

43 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kreve oppfyllelse Kjl § 23, Fkjl § 21, Avhl § 4-2 I utgangspunktet kan kjøper velge å fastholde kjøpet og kreve levering -Unntak: Umulig eller uforholdsmessig store ulemper eller kostnader for selgeren å levere -Kan likevel kreve levering dersom hindringen bortfaller -Må kreves innen rimelig tid -(Leveringskravet kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse)

44 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Heving Kjl § 25, Fkjl § 23, Avhl § 4-3 Kreves vesentlig mislighold (jfr mangelskrav) -Unntak: dersom kjøper setter en rimelig tilleggsfrist, og selger heller ikke klarer å levere innen utgangen av denne, kan kontrakten uansett heves Unntak: Tilvirkningskjøp etter fkjl. – kan heves bare hvor forsinkelsen medfører at formålet med kjøpet blir vesentlig forfeilet.

45 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Tilbakeholdsrett Kjl § 42, Fkjl § 20, Avhl § 4-6 Kjøperen kan holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen -Likevel: kan bare holde tilbake så mye som er nødvendig for å sikre hans rettmessige krav. -Kjøperen har ansvaret for at han ikke holder tilbake for mye

46 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Erstatning Kjl § 27, Fkjl § 24, Avhl § 4-5 Kjøperen kan kreve erstatning for tap han lider som følge av forsinkelsen -«likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.» -Liten adgang til å kreve erstatning for indirekte tap -Kan uansett kreve erstatning hvis forsinkelsen skyldes feil på selgers side (culpa/skyldansvar)

47 Mangler

48 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Krav som oppstår ved ved selgers kontraktsbrudd Mangler -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (retting) -Kreve heving -Kreve erstatning -og -Kreve prisavslag -Kreve omlevering Forsinkelse -Holde kjøpesummen tilbake -Kreve oppfyllelse (levering) -Kreve heving -Kreve erstatning

49 Reklamasjon

50 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon Reklamasjon er å gjøre motparten oppmerksom på kontraktsbruddet og kravene som utløses Kravene mistes hvis reklamasjonsfristene ikke blir holdt Kravene kan dessuten bli foreldet Samspill mellom reklamasjon og foreldelse Spesiallovene går foran den generelle foreldelsesloven

51 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Kjøpers undersøkelsesplikt etter kjøpet Kjl. § 31 -”så snart han etter forholdene har rimelig høve til det” Avhl § 4-9 -”så snart det er rimeleg høve til det” Fkjl -ingen tilsvarende undersøkelsesplikt Får stor betydning i forhold til den relative reklamasjonsfristen

52 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon Tre typer frister -Reklamasjon innen ”rimelig tid” -Lengstefrist fra leveringstidspunkt -Generelle foreldelsesregler Hensyn bak reglene -”Livet må gå videre” -Sikre partene mot overraskende krav i framtiden -Bevisene blir dårligere når lang tid har gått

53 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon 2 år Levering Kjennskap (burde) Generell foreldelse egentlig 3 år 5 år fkjl §27,2 avhl §4-19

54 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon innen rimelig tid Kjøpsloven §§ 29, 32, 35 og 39 Ved mangler kan det kreves to reklamasjoner – begge ”innen rimelig tid” Kan gis under ett -Nøytral reklamasjon - sier hva slags mangel Kort frist Eks: Kjl. §32,1 -Spesiell reklamasjon - sier hva slags krav Litt lengre frist Eks: Kjl. § 35

55 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon innen rimelig tid ”Rimelig tid” avhenger av situasjonen Hva slags vare eller tjeneste gjelder det? Er bevissituasjonen komplisert? Hvilke forutsetninger har partene? Næringskjøp eller forbrukerkjøp? ++ -Eks: Hjullaster-dommen (Rt s. 166) ”Noen uker” var for mye i et næringskjøp -Mer lempelig i forbrukerkjøpsloven § 27,1 gir forbrukeren opptil 2 måneder Regnes dessuten fra virkelig oppdagelsestidspunkt - ikke ”burde”

56 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Reklamasjon innen rimelig tid Fristen løper fra man oppdaget eller burde oppdaget mangelen Når man burde oppdaget mangelen avhenger av situasjonen Hva slags vare eller tjeneste gjelder det? Hva slags mangel er det? Ville normal besiktigelse og bruk avsløre mangelen? Gjelder det varer for videresalg? Hvilke forutsetninger har partene? Næringskjøp eller forbrukerkjøp? ++

57 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Absolutte frister for reklamasjon Vanlig lengstefrist er 2 år Betyr ikke at alle kjøpte ting må vare i to år... Noen lover setter lengstefrist til 5 år -Forbrukerkjøp – fkl § 27,2 Kommer an på forventet levetid for tingen -Bolig – avhl § 4-19,2 -Håndverkertjenester – hvtjl § 22,2 -Boligoppføring – bofl § 30,1

58 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Bevisbyrde I utgangspunktet kjøper som har bevisbyrden for at mangelen var der allerede ved risikoovergangen -Unntak: fkjl § 18 (2) Hvis mangel viser seg inne de seks første månedene er det opp til selger å bevise at varen ikke var mangelfull ved overdragelsen

59 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Mobiltelefondommen Rt 2007 s Kjøper reklamerer på en mobiltelefon to år og tre måneder etter kjøpet -Funksjonssvikt ved tastaturet Ubestridt at det dreide seg om en mangel som forelå ved salgstidspunktet Ubestridt at mangelen var vesentlig nok til å gi grunnlag for heving  Utelukkende et spørsmål om reklamasjonsfristen

60 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Problemstillinger To eller fem års reklamasjonsfrist? Hvor lenge er en mobiltelefon ment å vare ved normal bruk? Hvor mye lenger enn to år skal tingen være ment å vare før reklamasjonsfristen utvides til fem år? Hvilke faktorer er det relevant å legge vekt på ved vurderingen?

61 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Høyesteretts vurdering 1 (29)” Lovens ordlyd gir ingen klar løsning på om utgangspunktet skal tas i den faktiske utskiftingstakt eller i den tekniske levetid. Derimot inneholder forarbeidene uttalelser av betydning. Av Ot.prp.nr44 ( ) side 181 fremgår at avgjørelsen av hvor lenge salgsgjenstanden er ”ment å vare”, i prinsippet må bero på en vurdering som ligger nær opp til de krav til varens egenskaper som følger av forbrukerkjøpsloven §15 annet ledd bokstav b. Etter denne bestemmelsen skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente med hensyn til dens holdbarhet. Dette er i utgangspunktet en objektiv vurdering som ikke kan bero på den enkelte kjøpers subjektive oppfatning” (30) ”Når det gjelder det nærmere innhold av uttrykket, uttaler departementet, side 182: ”Departementet vil understreke at det med varighet menes hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende, i hovedsak på den samme måten som tidligere. At tingen blir utidsmessig på grunn av den teknologiske utviklingen er som utgangspunkt uten betydning. At tingens yteevne reduseres over tid eller at kravene til vedlikehold øker, er heller ikke tilstrekkelig til å si at tingen ikke er ment å vare så lenge”

62 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Høysteretts vurdering 2 (31)”Slik jeg leser forarbeidene, må utgangspunktet tas i forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normal bruk av tingen. Det må som hovedregel ses bort fra utskiftninger som skyldes svingninger i moten, nye tekniske funksjoner osv. Dette innebærer at den faktiske utskiftningstakten ikke kan være retningsgivende for hvor lenge en mobiltelefon er ”ment å vare”” (32)”Spørsmålet er så hvilken forventning forbrukeren er berettiget til å ha med hensyn til mobiltelefonens normale tekniske levetid.” (36)”Jeg er etter dette kommet til at normal levetid for mobiltelefoner er tre til fire år, slik bransjen selv opplyser i Mobilvettreglene. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at dette er den informasjon kunden får ved kjøpet, og som derfor i betydelig grad må antas å påvirke forbrukerens forventning om produktets holdbarhet.”

63 Steinar Taubøll - JUS102 UMB (37 )”Jeg tar så for meg det andre hovedspørsmålet som saken reiser, nemlig om den tid en mobiltelefon er ment å vare, må betraktes som ”vesentlig lengre” enn to år.” (38)”Om hva som menes med lovens uttrykk, uttaler departementet i proposisjonen på side 182: ”Det er et vilkår at tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en skarp tidsangivelse. En kan likevel ta som utgangspunkt at for en vare eller deler som er ment å vare om lag fire år, vil fem års fristen gjelde.”” (41)”En feil som oppstår etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, vil vanligvis ikke utgjøre en mangel ved varen, selv om reklamasjonsfristen på dette tidspunkt ikke skulle være utløpt.” (44)” Jeg er kommet til at en varighet på tre til fire år tilfredsstiller lovens krav om en varighet ”vesentlig lengre” enn to år.” Høyesteretts vurdering 3

64 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Garantier Selgerens løfte om kompensasjon dersom tingen varer kortere enn selgeren garanterer for -Selgeren velger selv hvor omfattende garantien skal være -Vil ofte, i en periode, være mer omfattende enn reklamasjonsretten, men trenger ikke være det -Som regle kortere varighet enn reklamasjonsfristen -Selgeren er aldri forpliktet til å gi garanti Må ikke forveksles med reklamasjonsretten -Reklamasjonsretten er lovfestet, og ufravikelig i forbrukerforhold -Garantiordninger kan ikke begrense reklamasjonsretten, men kan supplere eller utvide den

65 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Retting eller omlevering Kjl § 34 -Kjøperen kan kreve retting, dersom det ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Selgeren kan heller velge omlevering. -Dersom mangelen er vesentlig kan kjøperen kreve omlevering. Forbehold om umulighet -Dersom selgeren ikke oppfyller sin plikt kan kjøperen kreve erstattet de utgifter han har til å få utført jobben selv Kjl § 35 -Kjøperen taper sin rett hvis han ikke gir selgeren beskjed om kravet sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid Kjl § 36 -Selgeren har også en rett til å gjennomføre retting eller omlevering der dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen

66 Retting og Omlevering

67 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Retting Kan kreves av begge parter – ulike hensyn Kjl. § 34,1: Kjøperens krav på retting Sammenlign med avhl. § 4-10 og fkjl. § 29 Selger må avhjelpe mangelen selv om han skulle ønsket å gjøre opp med for eksempel prisavslag Selger må dekke de nødvendige utlegg ved rettingen – rimer med at selger skal erstatte tap som skyldes mangel (kjl. § 40 + § 67,1) -Urimelighetsbegrensningen Hvis retting medfører ”urimelig kostnad eller ulempe” for selger må saken løses på annen måte Eks: Ekstreme transportkostnader Eks: Selger er teknisk ukyndig privatperson som selger sin gamle PC

68 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Retting Kjl. § 36: Selgerens krav på å få rette Selger kan avverge heving og prisavslag ved å sette tingen i kontraktsmessig stand Hvis selger mislykkes kan kjøper fremme kravene likevel - § 37 Erstatning for sine tap kan kjøper kreve uansett -Rettingen må skje ”uten vesentlig ulempe” og ”innen rimelig tid” Eks: Driftsstans kan være for dyrt til å vente på reparasjon Eks: Selger er tydeligvis ikke i stand til å gjøre en skikkelig reparasjon I forbrukerkjøp kan kjøper ha krav på en erstatningsgjenstand hvis han må være uten tingen mer enn en uke – fkjl. § 30,3 -Kjøper skal ikke bære risikoen ved å legge ut

69 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Omlevering De samme funksjoner som retting De samme vilkår, pluss noe mer -Vesentlighetsvilkåret Mangelen må være ”vesentlig” Tilsvarer kravet om at heving som bare kan foretas ved vesentlig kontraktsbrudd – selger må i begge tilfeller ta tingen tilbake -Vilkår om hindringer og unike ytelser Krav på omlevering er krav på naturaloppfyllelse Kan ikke kreve det umulige og det uforholdsmessige – kjl. § 23 Kan ikke kreve omlevering når tingen ikke kan erstattes av en annen – altså er omlevering mest aktuelt for ting som er nye og masseproduserte

70 Steinar Taubøll - JUS102 UMB -Fkjl § 29: Forbrukeren kan velge mellom retting eller omlevering. Unntak hvor dette er umulig eller medfører urimelige kostnader for selger -Skal legges særlig vekt på Verdien av mangelfri ting Mangelens betydning Om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren -Selgeren kan tilby retting eller omlevering selv om kjøperen ikke krever det Stenger for senere krav om prisavslag eller heving Retting eller omlevering etter forbrukerkjøpsloven

71 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Støvlettdommen Rt 2006 s 179 Prinsippsak om forbrukerkjøpsloven § 29 Seks uker etter kjøpet av et par høyhelte støvletter falt hælen av på den ene Klart at det var en kjøpsrettslig mangel, spørsmålet var om kunden kunne kreve omlevering, eller om hun måtte godta reparasjon Urimelighetsvurderingen avgjørende

72 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Utsalgspris kr 1360,- Reparasjonspris kr 65,- Forretningens innkjøpspris kr 447,- Forbrukertvistutvalget støttet kjøperens krav om omlevering Tingretten støttet selgers krav om retting Lagmannsretten støtet kjøperens krav om omlevering Fakta i saken

73 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Høyesteretts vurdering (36) Isolert sett kan det vanskelig sies at omlevering til en merkostnad på knapt 400 kroner vil volde en næringsdrivende urimelige kostnader. Det er opplyst at det i Norge årlig selges henimot 20 millioner par fottøy, og at kunden helt eller delvis gis medhold i ca 1,5 av slike reklamasjoner, altså bortimot På denne bakgrunn kan det ved vurderingen av begrepet ”urimelige kostnader” i §29 første ledd ikke være riktig å legge ensidig vekt på at den enkelte omlevering bare fører til en begrenset økonomisk belastning for selgeren.

74 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Høyesteretts vurdering (38) Sakens spørsmål må, slik jeg ser det, vurderes i et noe bredere perspektiv. En utstrakt plikt til omlevering vil innebære at det med loven i hånd etableres en ”bruk og kast”-ordning som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Selv om belastningene for miljøet nok vil variere, alt avhengig av de egenskaper produktet har, kan det ut fra en bredere samfunnsøkonomisk betraktning være grunn til å reagere mot at forbrukerkjøpsloven anvendes slik at den fører til en slik manglende bruk av tilgjengelige ressurser.

75 Steinar Taubøll - JUS102 UMB (42) Jeg tilføyer at jeg har vanskelig for å se noe nevneverdig innslag av forbrukerbeskyttelse i en regel som skulle gi rett til omlevering i et tilfelle som dette. Slik jeg ser det, vil en retting i tilstrekkelig grad tilgodese forbrukernes interesse. Det vil for øvrig være forbrukerne som i siste hånd må dekke de meromkostninger som en utstrakt rett til omlevering vil påføre selgerne. At en slik rett eventuelt vil kunne bidra til at kvaliteten på fabrikkproduserte sokotøy kan bli hevet, er en for usikker antakelse til at den kan tillegges vekt ved vurderingen. Høyesteretts vurdering

76 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Gjennomføring av avhjelp (retting eller omlevering) Fkjl § 30 -Skal skje innen rimelig tid, og uten kostnad for forbrukeren -Med mindre det foreligger særlige grunner har ikke selgeren rett til mer enn to avhjelpsforsøk -Kjøperen har rett til erstatningsgjenstand hvor forbrukeren blir avskåret fra å bruke tingen i mer enn en uke -Begrenser selgerens adgang til å kreve betaling for nødvendige undersøkelser selv om de konkluderer med at det ikke er en mangel Bestemmelsen finnes bare i forbrukerkjøpsloven

77 Prisavslag

78 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Prisavslag Prisavslag kan opprettholde balansen i kontrakten – kjøperen har fått noe av mindre verdi enn avtalt Kjl. § 38, avhl. § 4-12, hvtjl. § 25, fkjl. § 31 Ikke krav til ”vesentlig mangel” Det forutsettes at mangelen har ført til en verdireduksjon Avvik fra kontrakten fører ikke alltid til mindre verdi - eks: feil farge på kjøleskapet. Men kjøperen kan da ofte heve.

79 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Prisavslag Hvordan beregnes prisavslaget? -Kjl. § 38: forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal tilsvare forholdet mellom mangelfull og kontraktsmessig verdi Verdi og pris er altså ikke det samme – det finnes gode og dårlige kjøp også nedsatt pris verdi i mangelfull tilstand avtalt pris verdi i kontraktsmessig tilstand = Verdi og verdireduksjon 1000 fører til: Pris > prisavslag 800 Pris > prisavslag 1200

80 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Prisavslag Hvordan beregnes prisavslaget? -Gode kjøp får mindre prisavslag Begrenser spekulasjon fra kjøpers side Kan være bedre for kjøper å kreve erstatning i stedet -Den objektive verdien vurderes etter forholdene på leveringstiden Ikke ved avtaleinngåelsen eller reklamasjonen Reparasjonskostnadene er et brukbart utgangspunkt -Ved kjøp av brukte ting kan verdiene være vanskelig å anslå Eks: gammel bil levert med 5 små bulker i stedet for 4

81 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Prisavslag Spesielle regler for beregning av prisavslag etter avhendingsloven -Avhl. § 4-12,2: Skal tilsvare reparasjons- kostnadene ”med mindre noko anna vert godtgjordt” Altså ikke beregning etter forholdstall Fordel: Enkelt å finne beløpet – slipper å lage hypotetiske verdier Ulempe: Kan slå hardt ut for selger uten at kjøper får stor bedring Rt 2000 s. 199 (Pelsdyrhallene): Høyesterett brukte sikkerhetsventilen ”noko anna”. Fant det bevist at reparasjon ikke ville føre til særlig stigning i markedspris.

82 Retten til heving

83 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Heving Hva er heving? -Avtalen faller ikke bort -Begge parters oppfyllelsesplikt opphører -Aktuelt både ved forsinkelse og mangler -Hvis noe er blitt ytet skal det om mulig tilbakeleveres Eks: Vanskelig ved levering av strøm -Heving kan ramme den annen part hardt -Det kreves vesentlig mislighold av avtalen

84 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Heving Heving krever et vesentlig kontraktsbrudd Kjl. §§ 25, 39 og 54 Avhl. §§ 4-3 og 4-13 Hva er vesentlig? -Kan gå fram av avtalen -Kan være lovregulert -Som regel en konkret helhetsvurdering etter prinsipper fastlagt av rettspraksis Hovedspørsmålet: Er misligholdet av slikt omfang og type at den ene part har rimelig grunn til å komme ut av hele greia?

85 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Heving Hevingsvurderingen er en avveining av interesser – Eks: Rt s. 408 (Garasjedommen) Momenter Betydningen for kjøperen? Er kjøper like godt hjulpet med andre kontraktbruddskrav? Vil heving ramme selger særlig hardt? Årsaken til misligholdet? Har selger utvist uaktsomhet? Flere feil av ulike typer kan legges sammen – eks: flere mangler pluss forsinkelse eller store samarbeidsproblemer

86 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Heving Hevingsoppgjør – kjl. §§ Ytelsene skal leveres tilbake i samme stand Enkelt med penger Ting kan ha falt i verdi på grunn av bruk – må kompenseres -Avkastning skal tilbakeføres Renter av penger Eks: leieinntekter av kjøpt hus Nytte i form av innsparinger regnes også med -Påkostninger skal erstattes Eks: Huskjøper har malt huset før heving – selger må dekke malejobben

87 Avbestilling

88 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Hva er avbestilling? Ikke koblet til kontraktsbrudd fra selger Har ikke med heving å gjøre Har ikke med ugyldighet å gjøre Kjøper ønsker å gå fra avtalen Kontraktsbrudd fra kjøper hvis ikke avtalen åpner for avbestilling Ulike typer avbestilling Med og uten erstatning/gebyr Varer, tjenester, tilvirkningskjøp Før og etter levering Bytterett og angrerett er egentlig ikke avbestilling

89 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Avbestilling: Hovedregler Utgangspunkt: Avtaler skal holdes Pacta sunt servanda – Norske Lov og Hovedregel: Kjøper kan ikke avbestille Selger kan ikke ta risikoen for kjøpers innfall Kjøper heller selge tingen videre hvis han ikke har bruk for den Men: Kan være ulønnsomt for samfunnet å fortsette tilvirkningen av en ting det ikke er behov for Viktige unntak Avbestillingsrett kan følge av partenes avtale Noen lover gir avbestillingsrett til forbrukere En god del regler om avbestillingsrett mot erstatning til selger

90 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Avbestilling: Tjenester og tilvirkningskjøp Prinsipielle skiller mellom varer og tjenester Grensene trekkes i lovene Sentrale regler: Kjl. § 2, fkl § 2, hvtjl §§ 1 og 2 Avbestillinger gjelder ofte avtaler der tjenester spiller en rolle Kjøpsloven § 52,2 Tilvirknings-selgeren må som hovedregel innstille sitt arbeid Kjøperen må dekke selgerens tap Erstatningsutmåling etter vanlige prinsipper (økonomisk tap, årsakssammenheng, adekvans, tapsbegrensningsplikt). Kan utregnes som sammenlagte tap etter avbestillingen, eller som avtalt kjøpesum minus fordeler for selger. Resultatet skal bli likt.

91 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Avbestilling: Forbrukeravtaler Håndverkertjenesteloven §§ 39 og 40 Håndverkeren må som hovedregel innstille sitt arbeid Kjøperen må dekke selgerens tap Reglene er mildere mot kjøper enn reglene i kjl § 52 Forbrukerkjøpsloven §§ 41 og 42 Kjøper kan avbestille før levering Selger skal ha erstatning for tapet Etter levering er det for sent å avbestille, men det finnes egne regler for angrerett og bytting.

92 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Angrerett og bytterett Angrerettsloven 21. des 2000 nr Uavhengig av kontraktsbrudd Mangelfri vare kan returneres -Gjelder bare spesielle salgskanaler Internett, telefonsalg, postordre med mer. Litt forskjellige regler for internett og telefonsalg. § 14 vs. § 15. -Forbrukeravtaler over kr 300 Bytterett er opp til selger – ingen lovrettighet Må avtales før kjøpet eller bero på selgers godvilje -http://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/angre-+og+bytteretthttp://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/angre-+og+bytterett

93 Krav mot tidligere salgsledd

94 Steinar Taubøll - JUS102 UMB Krav mot tidligere salgsledd Kjl §§ og fkl §§ Kan være en fordel hvis selger er vrang eller har svak økonomi Selger må ha et ”tilsvarende krav” mot sin leverandør Ansvar kan være fraskrevet i kontrakt, men i forbrukerkjøp gjelder dette ikke. Jf fkl § 35 Prisen var lavere i forrige ledd Mangelen må ha foreligget i forrige ledd


Laste ned ppt "JUS102 Kjøpsrett Våren 2015. Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google