Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ASSS barnehage i Sandnes april 2010

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ASSS barnehage i Sandnes april 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 ASSS barnehage i Sandnes 13.-14. april 2010
Kommunal finansiering av private barnehager fra 2011 – Hvordan bruke erfaringene i utfordringene som kommer?

2 Dette skal jeg snakke om
Noen fakta om barnehagesektoren i Trondheim kommunale og private barnehager Budsjettmodell kommunale barnehager i Trondheim historikk dagens budsjettmodell – målsetting, kjennetegn og oppbygging videre utvikling av budsjettmodellen for kommunale barnehager – erfaringer og problemstillinger Kommunal finansiering av private barnehager i Trondheim dagens tilskuddsmodell og avtalte vilkår for å motta tilskudd Videre utvikling av dagens tilskuddsmodell – erfaringer og problemstillinger Utvikling av samarbeidsavtaler – erfaringer og problemstillinger Trondheim kommune

3 Kommunale barnehager:
Noen fakta om barnehagesektoren i Trondheim – kommunale og private barnehager (1 av 3) Kommunale barnehager: Utbygging etter barnehagereformen har mest skjedd i kommunal regi Ca 60 % av barna går i kommunale barnehager 55 kommunale enheter med flere barnehager underlagt samme leder gjennomsnitt 117 barn pr enhet Trondheim kommune

4 Private ordinære barnehager:
Noen fakta om barnehagesektoren i Trondheim – kommunale og private barnehager (2 av 3) Private ordinære barnehager: 74 private ordinære barnehager variasjon 10 – 117 barn pr barnehage gjennomsnitt 44 barn pr barnehage Private familiebarnehager: Ca 100 private familiebarnehager, de fleste er enkeltstående hjem, men noen få består av flere hjem tilknyttet en ordinær barnehage Trondheim kommune

5 Noen fakta om barnehagesektoren i Trondheim- kommunale og private barnehager (3 av 3)
Kostra 2009 pr Tr heim Snitt ASSS1) Opph.timer pr åv til basisvirksomhet t t (f 201) kommunale barnehager Opph.timer pr åv til basisvirksomhet private barnehager t t Leke- og oppholdsareal pr barn i kommunale barnehager ,6 m ,1 m2 i private barnehager ,2 m ,4 m2 1) Snitt ASSS er eksklusive Trondheim og Oslo. Trondheim kommune

6 Kommunale barnehager Trondheim kommune

7 Budsjettmodell kommunale barnehager i Trondheim - historikk
Før 2001: Trondheim inndelt i 6 distrikter som var egne beslutningsnivå Ulike modeller/historiske budsjetter for barnehagene 2001: Innføring av to-nivåmodell i Trondheim – de 6 distriktene ble nedlagt Innføring av felles kriteriebasert budsjettmodell for alle kommunale barnehager i Trondheim (2001/2002) Trondheim kommune

8 Målsetting med budsjettmodellen i 2001:
Budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201, innført i 2001 (1 av 2) Målsetting med budsjettmodellen i 2001: Fordele tilgjengelige ressurser slik at hver enkelt enhet er i stand til å tilby et likeverdig barnehagetilbud Styringsverktøy for å nå målsettinger innenfor satsingsområder Krav til budsjettmodellen i 2001: Uavhengig av organisering av barnehagen Gir mulighet for fleksible løsninger Stimulerer til brukertilpasning Gir forutsigbare rammevilkår Har legitimitet hos enhetslederne Trondheim kommune

9 Kjennetegn ved budsjettmodellen:
Budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201, innført i 2001 (2 av 2) Kjennetegn ved budsjettmodellen: Ren utgiftsmodell – statstilskudd og foreldrebetaling regnskapsføres sentralt Begrepet ”avdeling” er forlatt, modellen er bygget opp rundt begrepet ”plass” Detaljerte tildelingskriterier Levende modell, evaluert og justert flere ganger Trondheim kommune

10 Dagens budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201 (1 av 5)
Definisjoner: 1 plass er 1 barn 3-5 år, 45 t pr uke Barn 0-2 år vektes dobbelt Plassberegning, eksempler: 1 barn > 3 år 1 * 45t/45t ,0 plass 1 barn < 3 år 1 * 45t/45t*2 2,0 plasser 1 barn > 3 år 1 * 28t/45t ,62 plasser 1 barn < 3 år 1 * 28 t/45t ,24 plasser Trondheim kommune

11 Dagens budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201 (2 av 5)
Grunnbemanning: 0,157 åv pr plass gir 2,83 åv pr 18 plasser, hvorav 1 pedagog, 1 ass m/utdanning og 0,83 ass uten utdanning Friluftsbarnehager får 1 pedagog pr 12 plasser Ledelse: 25 % styrer pr 18 plasser Spesped: 5 % pr årsverk > 2 Familiesenter: 2,5% pr åv Antall hus > 1: 7,5% åv Åpen bhg: 7 % pr 30 barns gruppe Veil fambhg: 1 % pr fambhggruppe Merkantil: 2,1 % pr åv grunnbemanning Trondheim kommune

12 Dagens budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201 (3 av 5)
Snittlønn budsjett 2010: Pedagog Assistent med utdanning Assistent uten utdanning Administrasjonsressurs/konsulent Merkantile Enhetsleder budsjetteres med faktisk lønn Trondheim kommune

13 Vikar uten refusjon 4,05% av reglønn
Dagens budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201 (4 av 5) Vikar: Vikar uten refusjon 4,05% av reglønn Vikar med refusjon 9,5 % av reglønn og sosiale utgifter Drift: Satser pr barn og pr plass for ulike typer driftsutgifter Trondheim kommune

14 Kriterier som er fjernet eller endret underveis:
Dagens budsjettmodell for kommunale barnehager i Trondheim – f 201 (5 av 5) Kriterier som er fjernet eller endret underveis: Ekstra bemanning ved lengre åpningstid fjernet Ekstra bemanning for deltidsplasser fjernet Ekstra bemanning ved aktive barnevernsaker fjernet 0,167 åv pr plass for friluftsbarnehager fjernet, men ekstra pedagogtetthet beholdt Trondheim kommune

15 Videre utvikling av budsjettmodellen for kommunale barnehager
Arbeidet prosjektorganisert – oppstart etter påske Prosjektgruppe med intern kompetanse innenfor pedagogikk, økonomi, administrasjon/ledelse Referansegruppe med enhetsledere barnehage og tillitsvalgte Politisk behandling av tilskuddsmodell i november/desember 2010 Trondheim kommune

16 Videre utvikling av budsjettmodellen for kommunale barnehager – noen erfaringer og problemstillinger (1 av 3) I dag har budsjettmodellen utviklet seg til en blanding av aktivitetsbasert modell (faktiske aktiviteter utløser ressurser, f eks antall barn) og insitamentbasert modell (legger til rette for aktiviteter, f eks ansettelse av faglærte assistenter framfor ufaglærte). Hva skal hensikten med budsjettmodellen være framover? Barnehagestyrerne har stor frihet i hvordan de disponerer budsjettet, for eksempel når det gjelder bemanningstetthet, vikarbruk, åpningstider Skal dette fortsette slik? Bør i så fall modellen forenkles? Trondheim kommune

17 Videre utvikling av budsjettmodellen for kommunale barnehager – noen erfaringer og problemstillinger (2 av 3) Det har over tid pågått en diskusjon om prinsippet om snittlønn er rettferdig – får enheter med ”gamle” barnehager og erfarne ansatte for lite lønnsbudsjett og får ”nye” enheter med unge ansatte en slakke som de kan bruke til andre ting? Eller er de fleste enhetene så store at det jevner seg ut? Vi har i dag fagarbeidere i ca 70 % av alle budsjetterte stillinger. Skal ressurser til barne- og ungdomsarbeidere og evt annen fagkompetanse bygges inn i budsjettmodellen på en annen måte enn i dag? Vekting av barn etter alder utredes på nytt. Skal barn 0-2 år fortsatt vektes det dobbelte av barn 3-5 år? årTrondheim kommune

18 Videre utvikling av budsjettmodellen for kommunale barnehager – noen erfaringer og problemstillinger (3 av 3) Det har vært vanskelig å gjennomføre reduksjon av bemanningen i enkelte friluftsbarnehager – spesielt der denne driftsformen er etablert fordi lokalene ikke er gode nok for ordinær drift. Hvilke ressurser skal frilufts-barnehagene, og evt andre spesielle driftsformer, få framover? Trondheim kommune har spurt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om Forskrift om foreldrebetaling hjemler mulighet for å gå ut over makspris ved dyrere driftsformer som f eks friluftsbarnehager. Vi har ikke fått en prinsipiell avklaring på dette. Problem at forskrift om foreldrebetaling ble utformet med tanke på overgangen til makspris og ikke dekker dagens situasjon. Trondheim kommune

19 Private barnehager Trondheim kommune

20 Kommunal finansiering av private barnehager i Trondheim - historikk
197? – 1. mai 2003: Driftsavtaler med varierende antall (10-15) private barnehager, fortrinnsvis ideelle organisasjoner. 100 % budsjett/utgiftsdekning tilsvarende kommunale barnehager. Krav om tilbakeføring av verdier til kommunen ved nedleggelse, salg eller kommunal overtakelse. : 2 mill kr i kommunalt tilskudd fordelt på alle private barnehager uten driftsavtale 1. mai 2003: Alle driftsavtaler ble sagt opp for å likestille alle private barnehager i forhold til kommunalt tilskudd. 1. mai : Kommunalt tilskudd - kostnadsdekning eller 85 % - statens regnearkmodell : Ny tilskuddsmodell med 100 % tilskudd til drift og administrasjon og varierende tilskudd til lokaler og uteområder etter dokumentert behov. Innføring av spesifikke vilkår for å få kommunalt tilskudd. Trondheim kommune

21 Dagens tilskuddsmodell for ordinære private barnehager (gjeldende fra 1.1.2006) ( 1 av 3)
100 % tilskudd til drift på samme nivå som kommunale barnehager (f. 201) Beregnes etter samme budsjettmodell som kommunale barnehager Administrasjonstilskudd pr plass Selvkostmodell Tilskudd til lokaler etter individuell vurdering (f. 221) Basistilskudd pr plass Ekstra tilskudd etter dokumentert søknad (regnskap eller budsjett) Trondheim kommune

22 Dagens tilskuddsmodell for ordinære private barnehager (gjeldende fra 1.1.2006) (2 av 3)
Beregning av administrasjonstilskudd 2009 (selvkost): Interne tjenester: Fagstab, Oppvekstkontor, IT-tjenester, kontortjenester, sentralbord, arkiv, post, personal, informasjon, finans- og regnskap, revisjon, lønn, økonomitjenester, innkjøp, kommuneadvokat, HMS, bedriftshelsetjeneste Fordelingsnøkler: Årsverk kommunale barnehager, bilagsmengde (regnskap/revisjon), arbeidsstasjoner/PC (IT-tjenester) Administrasjonstilskudd: Ordinære private barnehager: Kr pr plass Trondheim kommune

23 Dagens tilskuddsmodell for ordinære private barnehager (gjeldende fra 1.1.2006) (3 av 3)
Beregning av tilskudd til lokaler og uteområder (2009): Lønn + sosiale utgifter (01-09) – sykelønn (710) + Varer og tjenester (10-29) + Avskrivninger (590) Internsalg (790) = Direkte kostnader kommunale barnehager f 221 + Anslag renter låneopptak til investeringer barnehager = Sum kostnader lokaler og uteområder kommunale barnehager (f 221+renter) Kostnader pr plass kommunale barnehager kr Basistilskudd ordinære private barnehager kr Ekstra tilskudd etter søknad – ikke noe tak Trondheim kommune

24 Tarifflønn på tilsvarende nivå som kommunale barnehager
Vilkår som private barnehager må oppfylle for å få kommunalt tilskudd, fra 2006 (1 av 3) Tarifflønn på tilsvarende nivå som kommunale barnehager Pensjonsordning på tilsvarende nivå som kommunale barnehager Leke- og oppholdsareal min 4 m2/5,3 m2 Ulykkesforsikring Vikarordning i familiebarnehager Brukerundersøkelser hvert annet år PC med internett og stabil e-postadresse Trondheim kommune

25 Følgende opplysninger skal framgå av barnehagens vedtekter:
Vilkår som private barnehager må oppfylle for å få kommunalt tilskudd, fra 2006 (2 av 3) Følgende opplysninger skal framgå av barnehagens vedtekter: Opptaksperiode, oppsigelsesfrist og vilkår for oppsigelse Kontraktsvilkår om depositum eller forskuddsbetaling Barnehagens leke- og oppholdsareal Barnehagens ulykkesforsikring Vikarordning (gjelder familiebarnehager) Trondheim kommune

26 Vilkår som ble vurdert i 2006, men ikke foreslått (3 av 3)
Bemanningstetthet og kompetanse Årsak: Kommunale barnehager avgjør selv bemanningstettheten og kompetansen innenfor barnehagelovens krav (pedagogtetthet og ”tilstrekkelig” bemanning) Full utnyttelse av godkjent leke- og oppholdsareal Årsak: Private barnehager får ikke 100 % tilskudd til lokaler tilsvarende kommunale barnehager, samt vi hadde ikke oppdatert oversikt over LOA i private barnehager (dette har vi nå) Trondheim kommune

27 Kommunal finansiering av private barnehager fra 2011 – ny nasjonal forskrift
Nyttig med åpenhet og dialog mellom Kunnskapsdepartementet og storbyene høsten 2009 – ga kunnskap om hvilken retning KD jobber og mulighet for påvirkning av forskriften før høringsdokumentet ferdigstilles Høringsdokumentet forsinket i forhold til opprinnelig plan (mars 2010) - gir knappere med tid for kommunene til å tilpasse seg Trondheim kommune

28 Kommunal finansiering av private barnehager fra 2011 – hva gjør Trondheim kommune? (1 av 2)
1. Videreutvikle dagens tilskuddsmodeller for kommunal finansiering av ordinære private barnehager og private familiebarnehager med basis i egne erfaringer og tilpasset ny nasjonal forskrift 2. Utvikle samarbeidsavtaler med ordinære private barnehager og private familiebarnehager Trondheim kommune

29 Arbeidet prosjektorganisert – oppstart etter påske
Kommunal finansiering av private barnehager fra 2011 – hva gjør Trondheim kommune? (2 av 2) Arbeidet prosjektorganisert – oppstart etter påske Prosjektgruppe med intern kompetanse innenfor pedagogikk, økonomi, administrasjon/ledelse og jus Referansegruppe (1) med eiere av ordinære private barnehager + PBL Referansegruppe (2) med eiere av private familiebarnehager Støttet med kr i skjønnsmidler fra FM i Sør-Trøndelag - modellen skal ha nytteverdi for andre kommuner i ST – utvidet dokumentasjonsplikt Politisk behandling av tilskuddsmodeller og samarbeidsavtaler i november/desember 2010 Trondheim kommune

30 Hvilke erfaringer har vi gjort?
Videreutvikle dagens tilskuddsmodell for kommunal finansiering av ordinære private barnehager Trondheim har et godt utgangspunkt med eksisterende tilskuddsmodell og tilhørende vilkår utprøvd i fire år Hvilke erfaringer har vi gjort? Hva er de viktigste problemstillingene slik vi ser det? Trondheim kommune

31 Hvilke erfaringer har vi gjort?
Generell erfaring: Få individuelle klager – private barnehager stort sett fornøyde PBL aktiv med krav på vegne av medlemsbarnehagene om dokumentasjon i henhold til statens regnearkmodell Trondheim kommune

32 Videreutvikle dagens tilskuddsmodell for private barnehager
Mål: Videreutvikle dagens tilskuddsmodell til private barnehager tilpasset ny, nasjonal forskrift, som ivaretar kravene til likeverdig behandling, som er enkel å forstå og som krever minst mulig administrasjon Trondheim kommune

33 Modell for driftstilskudd
Videre utvikling av ny tilskuddsmodell for private ordinære barnehager – noen erfaringer og problemstillinger (1 av 2) Modell for driftstilskudd utgangspunkt i gjennomsnittlig tilskudd pr plass i kommunale barnehager Særskilte tilskudd for spesielle driftsformer (?), jfr friluftsbarnehager Særskilte tilskudd for spesielle brukergrupper (?), jfr studentbarnehager Modell for administrasjonstilskudd utgangspunkt i dagens modell for administrasjonstilskudd (?) Trondheim kommune

34 Tilskudd til lokaler etter individuell vurdering
Videre utvikling av ny tilskuddsmodell for private ordinære barnehager – noen erfaringer og problemstillinger (2 av 2) Tilskudd til lokaler etter individuell vurdering I dag store variasjoner i hva den enkelte barnehage får - treffer behovene – uten å overkompensere I dag ikke ”tak” på tilskudd til private barnehager, men de får i snitt mindre tilskudd enn kommunen bruker på egne barnehager (f 221) – skyldes at kommunen har høye kapitalkostnader- nybygging har alt vesentlig skjedd i kommunal regi Dagens modell administrativt krevende Dagens modell kostnadsdrivende over tid Hvordan forenkle modellen og samtidig treffe behovene? Trondheim kommune

35 Utvikle samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og private ordinære barnehager
Mål: Utvikle mal for samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og private ordinære barnehager med gjensidige krav og forpliktelser knyttet til drift, kvalitet og økonomi Trondheim kommune

36 Erfaringer med dagens vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager i Trondheim
Har praktisert krav om tarifflønn på tilsvarende nivå som kommunen, men ikke krav om full tariffavtale i private barnehager Har ikke greid å definere hva som er god nok pensjonsordning i private barnehager for at ordningen skal være likeverdig med kommunal pensjonsordning Full utnyttelse av godkjent leke- og oppholds-areal er av økonomiske grunner like viktig som å sikre et minimum leke- og oppholdsareal av kvalitetsmessige grunner Trondheim kommune

37 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (1 av 7)
Generelle problemstillinger: På hvilke områder og i hvilket omfang skal kommunen regulere private barnehagers drift og hva bør overlates til ”markedet”? Hvordan er forholdet mellom kostnader og nytte av å kontrollere at private barnehager overholder ulike krav fra kommunen knyttet til finansieringen? Hvordan utvikle samarbeidsavtaler som tar høyde for gradvis økning i nivået på finansiering fra kommunen til de private barnehagene? Er det aktuelt å utvikle samarbeidsavtaler med ”gradert” tilslutning og ”gradert” finansiering? Trondheim kommune

38 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (2 av 7)
Opptak: Hvordan skal barn fra andre kommuner finansieres - avhenger av hvordan kostnadsnøkkelen for barnehage blir utformet i inntektssystemet Bør også private barnehager prioritere barn med lovfestet rett? Trondheim kommune

39 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (3 av 7)
Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår (1): Tariff: Skal eller bør private barnehager pålegges full tariffavtale med ansatte eller skal det kun være krav om tarifflønn? Store private barnehager og private barnehager medlem av interesseorganisasjon kan lettere inngå full tariffavtale enn små, frittstående barnehager Trondheim kommune

40 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (4 av 7)
Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår (2): Pensjon: Hvor langt kan kommunen gå i å regulere nivå og innretning på pensjonsordning? Nivå: Trondheim kommune gir tilskudd til private barnehager som kan finansiere 11,85% pensjonsinnskudd av lønn. Hvilket nivå kan kommunen kreve at private tilbyr ansatte? (lovens minimum er 2 %). Innretning: Ytelsesbasert (som i kommunene og medlemsbarnehagene i PBL) eller innskuddsbasert (som i de fleste private bedrifter) Trondheim kommune

41 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (5 av 7)
Ytelsesbasert pensjon: Ansatte har rett til en definert pensjon (f eks 66% ). Bedriften bærer den økonomiske risikoen. Uforutsigbart for bedriften. Forutsigbart for den ansatte. Innskuddsbasert pensjon: Bedriften og/eller ansatte betaler inn et årlig beløp (lovens minimum 2%). Endelig pensjon bestemmes av avkastningen. Forutsigbart for bedriften. Uforutsigbart for den ansatte. Hvilken ordning som er best for den enkelte ansatte avhenger av flere faktorer Trondheim kommune

42 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (6 av 7)
Areal: Skal full utnyttelse av godkjent leke- og oppholdsareal på linje med de kommunale barnehagene knyttes til finansieringen av de private barnehagene? Ved individuell vurdering av tilskudd til lokaler – hvordan sette grensene for hvilken kvalitet kommunen skal finansiere? Trondheim kommune

43 Noen problemstillinger når det skal inngås samarbeidsavtaler (7 av 7)
Sikre offentlige midler: Dersom private barnehager legges ned, selges eller overtas av kommunen er det rimelig at kommunen får tilbake sin andel av oppbygde verdier som er finansiert av kommunen Gjelder kommuner som gir 100 % utgiftsdekning Antakelse: Behovet for 100% utgiftsdekning fra kommunene til private barnehager vil øke ved streng regulering av inntektene (makspris på foreldrebetaling) og utgiftene (dersom kommunene gis adgang til å sette strenge vilkår om tariff/pensjon mm) Trondheim kommune

44 Vi utfordrer KS! Mange problemstillinger knyttet til innhold i samarbeidsavtaler er felles for mange kommuner Det bør derfor lages en mal for samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene med krav og forpliktelser tilpasset ny, nasjonal forskrift om likeverdig behandling Vi utfordrer KS til å utvikle en ny mal for samarbeidsavtale - i samarbeid med kommunene og PBL Trondheim kommune


Laste ned ppt "ASSS barnehage i Sandnes april 2010"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google