Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk AV ADVOKAT MARIANNE K. BAHUS

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk AV ADVOKAT MARIANNE K. BAHUS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk AV ADVOKAT MARIANNE K. BAHUS

2 Fakultetsoppgave Gjør rede for hovedpoengene i David Lubans artikkel «Intergrity – its causes and cures». Er disse, etter din mening, viktige etiske problemstillinger for jurister i dag? (Besvarelsens omfang skal gjenspeile at eksamenstiden er 4 timer)

3 Disponering av oppgaven To hoveddrøftelser  Å redegjøre for hovedpoengene i David Lubans artikkel  Å vurdere om poengene i Lubans artikkel er viktige etiske problemstillinger for jurister, med en selvstendig vurdering og med en begrunnelse av konklusjonen.  Å anvende Lubans poenger på dagsaktulle eksempler, og i forhold til ulike etiske regler, retningslinjer og prinsipper for jurister.  Å vise til hvordan poengene kan ha betydning for rettssystemets muligheter til å fremme rett og hindre urett i et institusjonelt perspektiv

4 Disponering av oppgaven Det er rom for ulik disponering Å redegjøre for hovedpoengene først og deretter foreta en vurdering av om poengene er viktige etiske problemstillinger for jurister. Å inkludere vurderingen av om poengene er viktige etiske problemstillinger for jurister i redegjørelsen av hovedpoengene. Hovedpoengene i Lubans artikkel kan leses noe ulikt. Manglende selvstendig vurdering og begrunnelse av konklusjonen vil trekke ned. En god besvarelse krever forståelse av poengene i Lubans artikkel og evne til å anvende denne forståelsen i forhold til hvilke faktiske og mentale prosesser som kan påvirke jurister til å fravike de etiske krav.

5 Lubans artikkel Lubans atikkel diskuterer bl.a. utfordringer knyttet til mulighetene for å oppnå integritet. Luban tar utgangspunkt i kognitiv dissonansteori, om hvordan vi søker etter personlig samsvar mellom handlinger/følelser og holdninger/verdier og illustrerer ved ulike fenomener hvordan dissonansreduksjon finner sted. Et sentralt poeng er at dissonansreduksjon i følge Luban skjer ubevisst.

6 Kognitiv dissonansteori En teori om holdningsendring Holdningsendring er sannsynlig når to kognitive elementer står i et konfliktforhold til hverandre. Dette skaper psykologisk spenning – dissonans – som motiverer personene for å gjøre noe for å redusere dissonansen. Etter et større jordskjelv i India oppsto det rykter i områder - som ikke var rammet og som det var lite sannsynlig at ville bli rammet - som varslet om nye skjelv. Menneskene i disse områdene som ikke var rammet var blitt skikkelig skremt, samtidig hadde de ikke noen synlig grunn til å være redde. Dermed måtte de «finne opp» noe å være redd for slik at det kunne bli en bedre overensstemmelse mellom tanker og følelser. Kilde: hjernebark.wikispot.org

7 Kognitiv dissonans Begrepet ble presentert i 1957 av Leon Festinger. Festingers teori om kognitiv dissonans omhandler i hovedsak inkonsistens mellom atferd og holdninger. Dissonansen (som er en aktiveringstilstand) oppstår og blir motiverende når vårt selvbilde blir truet fordi vi har et behov for å ville opprettholde verdien av oss selv, med oss selv og andre. Intuitivt forsvar – Vi har vanskelig for å ta inn over oss at vi kan ha gjort noe galt, og vi velger heller å strekke vår moralske overbevisning/oppfatning for å bli kvitt en uønsket og reell vurdering av egen oppførsel.

8 Dissonansreduksjon «The high road» - Å endre praksis slik at den samsvarer med egne holdninger/verdier «The low road» - Å endre holdninger/verdier slik at de samsvarer med praksis Å velge The high road er betegnet som ekte integritet. «The hogh road» være for lite sensitiv for kontekst og fremstå som uhensiktsmessig rigid (kontekstuelisme).

9 Dissonansreduksjon Røykeren får positive kunnskaper om at røyking er svært skadelig for helsa. The high road – slutter å røyke. Velger å endre atferd i samsvar med forståelsen/holdningene knyttet til kunnskap om faren med røyking The low road – Fortsetter å røyke og tenker at det ikke er så farlig som kunnskapen man har fått tilsier. Endrer forståelse/holdning til å samsvare med handling

10 Lubans hovedpoenger 1) Holdningsmotstridende forsvar («Counterattitudinal Advocacy») 2) Ansvarsforvirring og sosial erkjennelsesteori 3) Gjentatt forsterkning 4) Overdrivelse som forsvar 5) Gruppe polarisering 6) Å skylde på offeret 7) Å spille roller

11 Holdningsmotstridende forsvar Når vi endrer vår handlemåte eller omtale av disse handlingene overfor andre med den hensikt å sette våre egne handlinger i et bedre lys. Eksempel: Når man gjør noe veldig kjedelig for dårlig betaling, så innbiller man seg at det er mer spennende enn man reelt sett opplevde det for å overbevise seg selv om at det var verdt tiden det tok. Man justere opplevelsen av situasjonen slik at den bedre stemmer over ens med begrunnelsen for handlingen. Når man får godt betalt for en kjedelig oppgave så er det greit å erkjenne at det er kjedelig, da betalingen i seg selv begrunner tidsbruken og man trenger ikke å justere opplevelsen. Overført til advokatyrket kan dette bety at godt betalte advokater er mindre tilbøyelig til å tro på det de forfekter for klient enn advokater som arbeider pro bono.

12 Holdningsmotstridende forsvar Eksempler: I USA foregår overvåkning av egne borgere uten domstolskontroll. Det er litt paradoksalt med tanke på de prinsipper USA er bygd opp på. Den senere tiden har det også vært et tema at USA overvåker andre enn egne borgere, slik som sentrale regjeringssjefer i Europa.

13 Holdningsmotstridende forsvar I Norge er Treholdt-saken et eksempel på at holdningsmotstridende forsvar. Arne Treholt ble overvåket i et betydelig tidsrom før han ble pågrepet. Tidligere leder av politiets overvåkningstjeneste mente at overvåkningen av Treholt var et nødstilfelle og at hensynet til rikets sikkerhet trolig gjorde det nødvendig å handle i strid med norske regler. Man må kunne anta at leder at politiets overvåkningstjeneste mener det er en viktig verdi å handle i samsvar med norske regler, spesielt i rollen som myndighetsperson.

14 Juristrollen Forsvarerrollen: Når klienten erkjenner skyld bare overfor forsvareren og ikke overfor politi og domstol. Situasjonen er etisk vanskelig. Dersom forsvareren fortsetter oppdraget må han sørge for klientens rettssikkerhet og at forsvareregjerningen er i tråd med de etiske retningslinjene på alle punkter, herunder lojalt tilkjennegi utad samme standpunkt til faktum som klienten gjør (RF pkt. 2.3). Kunnskapen om at klienten er skyldig og handlingen som er å hevde at klienten er uskyldig skaper kognitiv dissonans. Statsansatte jurister har en lydighetsplikt som innebærer at de må etterkomme pålegg fra overordnede (ERS pkt. 2.1). Et pålegg som innebærer en arbeidsoppgave som strider mot juristens prinsipper må likevel utføres så lenge pålegget ikke er ulovlig eller uetisk.

15 Holdningsmotstridende forsvar Dette handler om rettferdiggjøring. Vår overbevisning rasjonaliserer våre handlinger og rettferdiggjør dem. Når uoverensstemmelsen blir så sterk at den truer med å undergrave den forestillingen vi har om oss selv, så endrer vi våre verdioppfatninger slik at våre handlinger er i samsvar med våre verdier. Vi har svært vanskelig for å ta inn over oss at vi kan ha gjort noe galt, og velger heller å strekke vår moralske overbevisninger/standarder og til og med vår oppfatning for å bli kvitt en uønsket og reell vurdering av egen oppførsel. Noen psykologer betegner dette som intuitivt selvforsvar.

16 Ansvarsforvirring Dersom en student får et epilepsianfall i selskap av fem andre mennesker får han hjelp i en tredjedel av tilfellene. Dersom studenten får epilepsianfallet sammen med et annet menneske, får ha hjelp i 85 % av tilfellene. Luban forklarer dette med at vi responderer på en situasjon ved å se hen til hva de andre rundt oss gjør og følger deres handlingsmønster.

17 Konformitetspress Solomon Asch hadde et eksperiment om komformitetspress, om hvordan gruppen påvirker oss. Det dreide seg om enkle oppgaver hvor riktig svar var ganske åpenbart. Likevel svarte 37 av 50 forsøkspersoner feil fordi andre før dem hadde svart slik. Deltakernes begrunnelse var at de jattet med, ville ikke bli til latter eller mente at de andre i gruppen visste mer.

18 Sosial erkjennelsesteori Vår egen overbevisning har en tendens til å gå i retning av å samsvare med overbevisningen til de vi omgir oss med. De som omgir oss gjør det samme – vi ser på andre og andre ser på oss – slik at både heldig og uheldig atferd forsterkes. Luban bruker et bilde av et «moralskt kompass» hvor kompassnålene påvirkes av andres kompassnåler. Detter er sosial erkjennelsesteori – vi tilpasser vår overbevisning til den overbevisning mennesker som omgir oss har.

19 Sosial erkjennelsesteori Sosial erkjennelsesteori forklarer hvordan mennesker tilegner seg og opprettholder et bestemt atferdsmønster. Å evaluere atferdsendringer beror på miljø, mennesker og atferd. Kilde:

20 Sosial erkjennelsesteori og kognitiv dissonans teori Luban fremhever at sosial erkjennelses teori og kognitiv dissonansteori er to aspekter av samme teori i følge psykologiteoretikere. Luban viser til Daryl Bems ide i en artikkel fra Bem fremhever at vi slutter fra vår egen overbevisning på akkurat samme måte som vi slutter fra andre folks overbevisning, ved å observere vår oppførsel og dens kontekst og resonnerer fra ytre tilkjennegivelser til indre overbevisning.

21 Nøytralitetsprinsippet under press Personer som blir fortalt at hr. X har skrevet en kronikk for eller mot abort vil tro at hr. X støtter en slik konklusjon uten å lese kronikken Dette er ganske urovekkende for advokatyrket hvor man taler for eller mot et standpunkt på vegne av en klient daglig. RF pkt. 3.2 Forsvareren har krav på å ikke bli identifisert med sin klient.

22 Nøytralitetsprinsippet Man har som advokat krav på å ikke bli identifisert (RF pkt 2.2, RGA pkt 1.2), men i praksis blir man trolig det i stor utstrekning. Det er ikke uvanlig å oppleve at motpartens klient nesten lager et hat bilde av deg, og media gir eksempler på at de identifiserer advokaten personlig med rollehandlinger. Selv om tilhøreren har blitt opplyst om at en taler ikke står for de holdninger han/hun uttrykker, tillegger de taleren meningen han forfekter Og det folk tror om oss påvirker hva vi tror om oss selv. RF pkt 2.2 Forsvareren skal ikke identifisere seg med sin klient. RGA Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient

23 Nøytralitetsprinsippet Eksempler fra Media: Behring Breivik - saken Mullah Krekar – saken Lommemannen – saken

24 Nøytralitetsprinsippet Hva gjør omverdenens identifikasjon mellom person og uttalelser med juristrollen? Baneheia – saken Benjamin – saken Advokaters rykte og troverdighet

25 Gjentatt forsterkning 1) Handling i strid med egne holdninger 2) Behovet for å tro på sin egen rettskaffenhet fører til at man rasjonaliserer denne slik at den blir i samsvar med egne holdninger og prinsipper 3) videre handling av samme slag 4) Rasjonalisering 5) videre handling Handling skaper forpliktelse og forpliktelse fordrer til handling og man får en «slippery slope» effekt.

26 Gjentatt forsterkning – «the foot in the door effect» Luban viser til Freedman og Frazer som i 1966 viste at dersom du overbeviser et menneske til å ha et lite «kjør trygt» klistremerke i vinduet, så firedobles deres villighet til å ha et stort og stygt «kjøre trygt» skilt i hagen to uker etter. I forhold til uetisk opptreden så kan eksperimentet vise et lite steg i gråsonen kan føre til verre og verre handlinger. Luban viser blant annet til Patrick Schiltz, som skriver fra egen erfaring i et stort advokatfirma. Han beskriver hvordan små uetiske steg kan lede til at man lyver og jukser hver eneste dag.

27 Gjentatt forsterkning eller «the foot in the door effect» For å illustrere en «slippery slope» effekt viser Luban til Milgrams eksperimenter. Sjokk-generatoren hadde 30 nivåer, 15 Volt til 450. Når de først hadde passert grensen for et første støt var det lettere å ta neste og så neste og så videre. 65 % av forsøkspersonene i Milgrams eksempel var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke. Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 Volt. Ingen av forsøkspersonene insisterte på å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket.

28 «The foot in the door effect» I tilsvarende og senere eksperimenter har det vist seg at andelen personer som er villige til å følge forsøksledelsens oppfordringer fullt ut og uten vesentlige innvendinger er påfallende konstans (61 – 66 %). Milgram utførte også variasjoner av forsøket ved å variere avstandene fra henholdsvis forsøkslederen og eleven. Resultatene viser at lydigheten ble redusert ved økende avstand til forsøkslederen og nærmere kontakt med eleven. I mange juristyrker eksisterer en form for hierarki. Filmen «The Firm» er et godt eksempel på hvordan en ung advokat lett kan bli viklet inn i en ukultur på veien for å oppnå partnerposisjon. Plikten til lydighet og lojalitet er sterk og er uttrykt for forvaltningsjurister. Det kan være krevende å melde fra. Melderen i Bahr saken er et eksempel.

29 Kritikk av Milgrams tolkning Milgram: Menneske går inn i en psykologisk tilstand og adlyder ordre når de er konfrontert med autoriteter Milgram gjorde mange forsøk med samme utgangspunkt men med endringer i situasjonen, herunder avstanden til elev og til forsøksleder og resultatene viste variasjoner fra omtrent % villighet til å gi helt opp til 450 V. Milgrams tolkning forklarer ikke variasjonene fullt ut ifølge Haslam og Reicher.

30 Kritikk av Milgram av Alexander Halslam og Stephen Reicher Milgram identifiserte et fenomen av stor betydning som også i dag (i lys av massakren i Bosnia, Rwanda, Sudan, Syria og Libya) er mer relevant enn noen gang. Men han klarer ikke å forklare fenomenet fullt ut. Milgrams tilnærming har en for ensidig fokus på forholdet mellom deltaker og forsøksleder. Kraften i lydighetsparadigme ligger i det faktum at deltakerne er fanget mellom to ulike valg: 1)forsøksleders pådrive om å fortsette og 2) elevens ønske og bønn om å få slippe. Spørsmålet er derved hvem deltaker velger å la seg lede av.

31 Haslam og Reicher Vi følger ledere fordi vi opplever dem som representative for en identitet vi deler. Det kritiske spørsmålet er derfor om deltakerne i Milgrams studie identifiserer seg med forsøksleder som en autoritetsperson som representerer en vitenskapelig aktivitet som begge er involvert i. Ifølge en re-analyse av Haslam og Reicher er andelen som vil gå helt til 450 V i de ulike variantene av Milgrams eksperiment forutsigbare i forhold til i hvilken grad deltakerne identifiserer seg med forskningen og forskeren i motsetning til befolkningen generelt og eleven. I en gitt variant oppfordres deltakerne til å identifisere seg med forsøksleder men ikke med elev (f.eks fordi sistnevnte sitter i et annet rom) er lydigheten høy. Men når variasjoner i forsøket fremmer identifikasjon med eleven fremfor forsøksleder (f.eks fordi forsøksleder ikke er en forsker, eller dersom to forsøksledere krangler) er lydigheten veldig lav.

32 Haslam og Reicher I et slikt perspektiv: Mennesker gir ikke elektrisk sjokk fordi de er ignorant til effekten men fordi de tror på kvaliteten/betydningen til forskningsprosjektet. Mennesker gjør ikke skade fordi de ikke er bevisst på at de gjør noe galt, men fordi de tror at det de gjør er rett. Det vi må frykte er fanatikere. Sosial identifikasjon, ikke lydighet, forklarer unevnelige handlinger.

33 Haslam, Reicher og Smith Studie publisert i tidsskriftet Perspectives on Psychological Science Gruppe 1, ekspertgruppen – 32 akademikere /sosial psykologer ved 2 britiske og 1 australsk universitet Gruppe 2, ikke-ekspertgruppen – 96 førsteårs psykologstudenter som ikke har lært om Milgrams prosjekt Alle deltakerne fikk lese en kort beskrivelse av Milgrams base-line studie og de fikk detaljer om 15 varianter av studien. For hver variant ble de spurt om de kunne indikere i hvilken utstrekning varianten ville lede dem til å identifisere seg med eleven og den allmenne populasjon. Konklusjon: Identifikasjon med forsøksleder var en veldig sterk positive estimator for nivå av lydighet som fremkom i hver variant. På den andre side, identifikasjon med eleven var en sterk negativ estimator for lydighetsnivå. Den relative identifikasjons skår (identifikasjon med forsøksleder minus identifikasjon med elev) var også en sterk estimator for lydighetsnivå.

34 Overdrivelse som forsvar Luban viser til at refleksjonene rundt gjentatt forsterkning kan forklare hvordan advokater, eksemplifisert ved blant annet Francis Bacon som tiltalte sin tidligere venn og beskytter Jarlen av Essex, går lengre enn det nødvendige i sin rolle for å opprettholde troen på egen beslutning om å påta seg oppdraget. Advokaten gjør mer enn nødvendig for å overbevise seg selv om at beslutningen om å ta oppdraget var riktig.

35 Gruppepolarisering Et eksperiment fra 1973 Subjektene ble gitt oppgaver i par hvor arbeidstakeren skulle utføre oppdraget for betaling mens sjefen skulle gi instruksjoner. Deretter så de en hendelse hvor sjefen forkludret oppgaven, og ruinerte en betydelige suksess for arbeidstakeren. Blant de som ble satt til å være arbeidstakere la de skylden på sjefen, mens de som ble satt som sjefer forklarte hendelsen med feil ved utstyr eller omstendighetene, men skyldte ikke på sjefen. Identifikasjon med den rollen de var tildelt hadde mye å si for hvordan de forklarte det de hadde observert. Det er snakk om vi og de andre polarisering. Vi identifiserer oss med den gruppen vil tilhører.

36 Å skylde på offeret 1973 Eksperimentet Når deltakerne fikk informasjon om at feilen eller uhellet ville koste arbeidstakeren pengene han hadde tjent - gikk de som var inndelt i sjefer videre og nedvurderte de personlige kvalitetene til arbeidstakeren. I følge Melvin Lerner er det slik at jo verre et menneske blir behandlet jo mer tilbøyelig er menneskene rundt til å observere dette mennesket som en lite attraktiv og lytefull person. Melvin Lerner fikk bekreftet gjentatte ganger i en serie med åpne eksperimenter at jo verre noen blir behandlet, jo mer sannsynlig er det at de som observerer anser offeret som en uattraktiv og lytefull person. Av over tusen forsøkspersoner i Lerners eksperimenter prøvde ikke en eneste å hjelpe offeret eller forlate forsøket i protest.

37 Å skylde på offeret Lerner forklarer dette med at vi nedvurderer offeret for å finne en avstand mellom oss og offeret. Dette gjør vi for å forsikre oss om at ikke vi blir det neste offeret. Vi ønsker å skyve fra oss tanken om at når slik urettferdig behandling kan skje offeret så kan det også skje oss.

38 Å skylde på offeret Forsøkspersonene så på offeret i grupper – og grupper reagerer ikke så villig som individer som vi har vært inne på under betegnelsen ansvarsforvirring. Vi ser på andre og andre ser på oss og vi etterligner og forsterker hverandre. Vurdert i lys av kognitiv dissonansteori skriver Luban at forsøkspersonene rettferdiggjør deres egen manglende reaksjon for seg selv ved å minimere den urett som skjer, og den enkleste måten å gjøre dette på er å degradere eller minimere offeret.

39 Å skylde på offeret For advokater kan dette vise seg når de har en sak de sterkt misliker å fremme -så misliker de motpartens sak enda mer. Det er lettere å prøve å slå en part som man oppfatter som en dårlig person. Det er for eksempel lettere å representere en arbeidsgiver som ønsker å bli kvitt en arbeidstaker hvis arbeidstakeren viser seg å være veldig vanskelig, uærlig og så videre.

40 Å spille roller Vi kan gå så inn i en rolle at vi «mister» oss selv eller viktige egenskaper ved vår personlighet. The standford prison eksperiment gikk ut på at studenter deltok frivillig i et eksperiment hvor de tilfeldig ble delt inn i «fange» eller «fangevokter» i en «fengsel-etterligning» På under en dag begynte fangevokterne å bli bøllete og brutale og de innsatte begynte å fremstille trekkene til ekte innsatte så mye at fem av dem måtte løses fra studiet pga. akutt nervøsitet, depresjon mv. Hva er det igjen av disse menneskenes personlighet når situasjonen får alle til å spille en rolle?

41 Å spille roller For domstolen -Ikler advokater og dommere seg i kappe -Det er faste regler for hvilken side i rettssalen man skal være på -Det er faste regler for nå man kan snakke -Det er faste regler for når man skal sitte, for når man skal reise seg. - Man er motparter - Det er mye prestisje i å vinne, særlig når dette går på juridiske resonnementer eller utspørring av vitner som gjør at saken vender. Dette kan være faresignaler med referanse til Standford prison eksperimentet.

42 Å spille roller Den amerikanske psykologen Zimbardo beskriver hvordan formelle systemer og roller kan forandre samvittighetsfulle folk til bare å være opptatt av at systemet fungerer, uavhengig av om det gjør onde ting. Rolleforventningen kan gjøre det mulig å bortforklare det personlige ansvaret for situasjonen Rollen gjør det mulig å forklare konflikter mellom det en person gjør og hvordan han oppfatter seg selv – og dermed er det mulig å bortforklare at man utfører onde handlinger. Kilde: Graver, hva er rett

43 Å spille roller Oppfyllelsen av rolleforventningen gir en mulighet for å få tilfredsstilt det grunnleggende psykologiske behovet mange har for å bli akseptert og få ros fra sosialt viktige gruppemedlemmer (Kilde: Graver, hva er rett) Dette gjelder også for mennesker med høy sosial og kulturell kapital. I følge Graver vil de fleste jurister gå i maktens tjeneneste enten det er snakk om statsmakt eller kapitalmakt, og de vil tjene makten også der denne utøves til å begå overgrep og urett. Graver presiserer at han har en tro og et håp om at retten og juristene kan spille en rolle i vern mot undertrykkelse og overgrep.

44 Juristens rolle Tjener et system Det er vanlig og menneskelig å spille sin rolle i systemet, også når dette systemet utvikler seg i ekstrem retning som i Nazitidens Tyskland (Kilde: Graver, hva er rett med henvisning til Hannah Arendts). Å være et vern mot undertrykkelse og overgrep Elizabeth Wilmshurst – assisterende direktør i Uds rettsavdeling i England. Sa opp sin stilling siden hun ikke sluttet seg til det at en invasjon av Irak ville være lovlig, slik den engelske regjeringsadvokaten og den britiske regjeringen hadde besluttet.

45 Situasjonisme I Milgram eksperimentet var kun 1/3 i stand til å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk I sammen med en annen deltaker som følger situasjonsstrømmen klarte bare en av ti deltakere å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the low road» I sammen med en annen deltaker som sto i mot situasjonsstrømmen klarte ni av ti deltakere å stå imot ordren om å fortsette med å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the high road»

46 Person- situasjon debatten Personlighet kan blant annet forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper De psykologiske eksperimentene gav grobunn for en opphetet person-situasjon debatt som varte i flere tiår. Er person eller situasjon viktigst for å forklare atferden?

47 Lubans innspill Tilsynelatende små manipuleringer av miljøet kan forårsake store forandringer i hvor lett eller vanskelig en handling er å utføre. Små manipuleringer av miljøet tilrettelegger for forekomsten av «the high road» og «the low road» Situasjonen angir vilkårene for hvordan vi velger, men tallene viser at situasjonsvilkårene ikke gjør et valg umulig

48 Våre handlingsvalg Kilde

49 Lubans hovedpoeng Dersom den situasjonsbetingede forstyrrelsen i ditt moralske kompass er jobben din, som du helt frivillig går til hver eneste dag, år etter år, da er det svært sannsynlig at du ubevisst aksepterer en dualistisk moral som en naturlig del av deg selv, en moral hvor du skiller mellom yrkesetikk og personetikk. Dette kan forklare hvorfor advokater unnskylder umoralske handlinger med henvisning til systemet som sådan. Vi skal fremme rett og hindre urett i et system hvor vi har en avgrenset rolle? Hvordan gjøre dette uten å måtte skille mellom en yrkesetikk og en personetikk?

50 Rollemoral og integritet Hvordan skal jurister fylle en profesjonell rolle og samtidig bevare egen integritet ved å velge «the high road»

51 Rollemoral og integritet Anders Behring Breiviks advokat Geir Lippestad understreker så ofte han kan at det er en forsvarsadvokats oppgave å søke til, og forholde seg til, sannheten. Samtidig er det hans oppgave, uansett hvor grusom virkeligheten er, å sørge for at hans klient dømmes mildest mulig.

52 Etiske prinsipper, regler og retningslinjer Retningslinjer, regler og prinsipper som kan skape kognitiv dissonans Partisanprinsippet for advokater Klientkontrollprinsippet Nøytralitetsprinsippet Taushetsplikten for advokater og forsvarere Lojalitetskravet for statsansatte (ERS pkt. 2)

53 Etiske prinsipper, regler og retningslinjer Er det retningslinjer som kan sikre juristen en mulighet eller enda en plikt til å velge «the high road»? Advokater/forsvarere Uavhengighetsprinsippet, RGA pkt 1.2 Mulighet for å frasi seg et oppdrag, RGA 3.6, RF pkt 6 Avgjør selv om han/hun vil påta seg et oppdrag, RGA 1.2

54 Etiske prinsipper, regler og retningslinjer Er det retningslinjer som kan sikre juristen en mulighet eller enda en plikt til å velge «the high road»? Statsansatte Rapporteringsplikt ERS pkt. 2.2 Effektivitetsplikt ERS pkt 2.3 Opplysningsplikt ERS pkt 3.2 Varsling ERS pkt 3.4 Habilitet ERS pkt Tilbud og mottak av gaver/fordeler ERS pkt. 4.5 og 4.6 Faglig uavhengighet ERS pkt. 5.1

55 Måter å forebygge «The low Road» Kunnskap og bevissthet om mekanismene Kanarifuglen i gruven. Å bestemme seg i forkant for hvilke grenser man ikke er villig til å krysse Være oppmerksom på situasjoner hvor man skylder på andre for handlinger man selv har foretatt. Sokratiske skeptisisme - En holdning av vedvarende tvil mot egne krav/pretensjoner så vel som andres krav/pretensjoner.

56 Begrunnelse Er Lubans poenger viktige etiske problemstillinger for jurister? Meknismene Luban beskriver kan bidra til at rettssystemet som institusjon ikke klarer å fylle sin overordnede rolle, å fremmer rett og hindre urett. Korrupsjon, forfordeling og vilkårlige vedtak i forvaltningen Jurister som bidrar til å begrunne handlinger og legitimere systemer de neste generasjoner vil gremmes over.

57 Begrunnelse Kunnskap om Lubans poenger kan bidra til at Færre jurister som løper maktens æren. Flere jurister som er selvkritiske og evner å kritisere det fellesskap vi alle inngår i ut fra de verdiene vi selv og fellesskapet har. At flere jurister stiller spørsmål ved det etablerte.


Laste ned ppt "Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk AV ADVOKAT MARIANNE K. BAHUS"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google