Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning

Presentasjon om: "Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning
(……behov for mer systematiske tiltak?) Laura Görtz-Nagtzaam Juni 2008

2 Agenda Kort om psykotrope legemidler Tall og indikasjon
Rekvirere psykofarmaka Preparatvalg Systematisk evaluering/ oppfølging

3 Psykofarmaka legemidler
Antipsykotika Antidepressiver Anxiolytika Betablokkere (angstdempende) Antiepileptika (stemningsstabilisator og sentralstimulerende)

4 Tall og indikasjon Hel rekke studier som viser høyt forbruk av psykofarmaka. Norsk litt % (Nøttestad JA, Linaker OM og Holden B, Gitlesen JP) USA 30-75% av institusjonsbeboende (Arman MG, Singh NN og Martin JE, Agran M) Nederland 44-60% store institusjoner og 30% mindre boenheter (Kraijer DW og Stolker JJ) Lite om ”evidence based practice” Indikasjon er utfordrende atferd og/ eller psykisk lidelse, ???. Ikke (alltid) strukturert evaluering av medikamentbruk

5 Fordeling medikamenter
44 av 100 brukte psykotrope medikamenter 26 (1) 14 (2) 4 (3) Antipsykotika: 57% 1. generasjon, 41% 2. generasjon og 11% begge Anxiolytika 16% Antidepressiver 14% Hypnotika og antiepileptika: fåtall Ref: Bygdnes A, Kristiansen A. Tidsskr. Nor. Lægeforen 2007;

6 bivirkninger Nevrologiske
akinesi (nedsatt spontan motorikk, svakhet og muskeltretthet), Parkinsonisme (bradykinesi, tremor, rigiditet, postural instabilitet Akatisi (sterke bevegelsestrang, rastløshet, uro Akutte dystonier (toniske kramper oftest i tunge, øye, svelg) Tardive dyskinesier (ofte irreversible! Motoriske forstyrrelser etter langtids behandling. Klinisk stereotype rytmiske grimaserende bevegelser i ansikt, kjeve)

7 Bivirkninger forts… Psykiske Vegetative og kardiovaskulære
Sedasjon, slapphet og tunghet i kroppen Intellektuell og emosjonell hemming ligner depresjon Vegetative og kardiovaskulære Munntørrhet Ortostatisk hypotensjon Svimmelhet Leggødem Forlenget QT intervall og kardiale arymier

8 Bivirkninger forts… Malignt nevroleptika syndrom
0,2 av alle brukere Endret bevisthet, hypertermi, leukocytose, myoglobinuri Mortalitet 20% Krever ø-hjelp og innleggelse Endokrine og metabole / hudreaksjoner/ blodreaksjoner/ leverreaksjoner/

9

10 Utvikling av retningslinjer /anbefalingen
Internasjonal: Quick reference guide (2007) Nederlandsk: nasjonale retningslinjer (2007)

11 Metodisk rekvirere BPMPS modell (behaviour, person, medical/organic condition, psykological/psykiatric, social/environmental. Undersøkelse og bildforming, Problembeskrivelse Personbeskrivelse Undersøkelse (psykiatrisk, somatisk inkl. syn og hørsel) og nevrologisk-utvikling) Diagnostikk Arbeidshypotese (DD, ICD-10, syndrom) Symptomgrupper for eks. behavioural phenotypes Nøyaktig valg av preparat Oppfølgingsplan

12 Preparat valg ICD-10 diagnose ---- følg bestående anbefalinger
Gruppering av atferdskjennetegn og symptomer Syndrom knyttet (behavioural phenotype)

13 Gruppe av psykiatriske symptomene og atferdskjennetegn med underliggend nevropsykologisk lidelse.
Kaotisk, irritabel, nedsatte hemninger pga for lite integrerings evne av stimuli Ikke korrigerbar, motsetter seg, dårlig samarbeidsevne mulig i sammenheng med stagnerende eller tilbakefall i utvikling. Problemer med signalintegrering. Medikamentvalg avhengig av hvilket neurotransmittersystem som er involvert

14 Forts.. Apati, unnvikende atferd
(auto)agressivitet, stemningslabilitet (fort vekslende stemning), emosjonalitet Angst som ved autisme. Vises som hyperaktivitet, nedsatt hemminger, urolig Vegetative labilitet pga angst (søvnproblemer osv) Hyperseksualitet som del av OCD

15 Psykopatologi ved genetiske syndromer
DS: ADHD, motstand, stivt, angst. Hos voksne depresjon. Fragil-X: ADHD, angst, depresjon Prader Willi: skin picking, overdreven matlyst/overvekt, aggresjon, frustrasjon, sta, OCD, bipolaire disorder, psykoser. Velo-cardio-faciaal syndrom: Spesifikk psykiatrisk fenotype. Barn-autisme, ADHD. Voksne- psykoser, schizofreni. Stemnings disorders og OCD. Lesh nyhan syndrom: Overfølsom dopaminesystem. Automutilasjon

16 Psykopatologi ved genetiske syndromer forts…
Cornelia de Lange: spesiell barn atferdsproblemer som spiseproblemer, søvnproblemer, automutilasjon, stemningsprobelmer, aggresjonutbrudd Rett: progressiv ufall hjernefunksjoner—automutilasjon, aggresjon, vekslend stemning Williams: snill, sosial empatisk. Barn ADHD, angst-fobi. Voksne OCD, depresjon Smith Magenis: epilepsi. Svak regulering av aggresjon og emosjonell. Søvnproblemer, hyperaktivitet, sta, dårlig konsentrasjonsevne, automutilasjon.

17 oppfølging Indikasjon/målatferd (registrer) Effekt/ bivirkninger
Kombinasjon av medikamenter På indikasjon lab. kontroll Evaluerings frekvens avtales i oppfølging/behandlingsplan

18

19

20 If something‘s rotating – go home, you need a break
If something‘s rotating – go home, you need a break! Vi er mer styrt av våre forventninger om hva som skal skje enn av hva som gikk umiddelbart forut!

21

22