Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning (……behov for mer systematiske tiltak?) Laura Görtz-Nagtzaam Juni 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning (……behov for mer systematiske tiltak?) Laura Görtz-Nagtzaam Juni 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning (……behov for mer systematiske tiltak?) Laura Görtz-Nagtzaam Juni 2008

2 Agenda  Kort om psykotrope legemidler  Tall og indikasjon  Rekvirere psykofarmaka  Preparatvalg  Systematisk evaluering/ oppfølging

3 Psykofarmaka legemidler  Antipsykotika  Antidepressiver  Anxiolytika  Betablokkere (angstdempende)  Antiepileptika (stemningsstabilisator og sentralstimulerende)

4 Tall og indikasjon  Hel rekke studier som viser høyt forbruk av psykofarmaka. Norsk litt % (Nøttestad JA, Linaker OM og Holden B, Gitlesen JP) USA 30-75% av institusjonsbeboende (Arman MG, Singh NN og Martin JE, Agran M) Nederland 44-60% store institusjoner og 30% mindre boenheter (Kraijer DW og Stolker JJ)  Lite om ”evidence based practice”  Indikasjon er utfordrende atferd og/ eller psykisk lidelse, ???.  Ikke (alltid) strukturert evaluering av medikamentbruk

5 Fordeling medikamenter  44 av 100 brukte psykotrope medikamenter 26 (1) 14 (2) 4 (3)  Antipsykotika: 57% 1. generasjon, 41% 2. generasjon og 11% begge  Anxiolytika 16%  Antidepressiver 14%  Hypnotika og antiepileptika: fåtall Ref: Bygdnes A, Kristiansen A. Tidsskr. Nor. Lægeforen 2007;

6 bivirkninger  Nevrologiske akinesi (nedsatt spontan motorikk, svakhet og muskeltretthet), Parkinsonisme (bradykinesi, tremor, rigiditet, postural instabilitet Akatisi (sterke bevegelsestrang, rastløshet, uro Akutte dystonier (toniske kramper oftest i tunge, øye, svelg) Tardive dyskinesier (ofte irreversible! Motoriske forstyrrelser etter langtids behandling. Klinisk stereotype rytmiske grimaserende bevegelser i ansikt, kjeve)

7 Bivirkninger forts…  Psykiske Sedasjon, slapphet og tunghet i kroppen Intellektuell og emosjonell hemming ligner depresjon  Vegetative og kardiovaskulære Munntørrhet Ortostatisk hypotensjon Svimmelhet Leggødem Forlenget QT intervall og kardiale arymier

8 Bivirkninger forts…  Malignt nevroleptika syndrom 0,2 av alle brukere Endret bevisthet, hypertermi, leukocytose, myoglobinuri Mortalitet 20% Krever ø-hjelp og innleggelse  Endokrine og metabole / hudreaksjoner/ blodreaksjoner/ leverreaksjoner/

9

10 Utvikling av retningslinjer /anbefalingen  Internasjonal: Quick reference guide (2007)  Nederlandsk: nasjonale retningslinjer (2007)

11 Metodisk rekvirere  BPMPS modell (behaviour, person, medical/organic condition, psykological/psykiatric, social/environmental.  Undersøkelse og bildforming, Problembeskrivelse Personbeskrivelse Undersøkelse (psykiatrisk, somatisk inkl. syn og hørsel) og nevrologisk-utvikling)  Diagnostikk Arbeidshypotese (DD, ICD-10, syndrom) Symptomgrupper for eks. behavioural phenotypes  Nøyaktig valg av preparat  Oppfølgingsplan

12 Preparat valg  ICD-10 diagnose ---- følg bestående anbefalinger  Gruppering av atferdskjennetegn og symptomer  Syndrom knyttet (behavioural phenotype)

13 Gruppe av psykiatriske symptomene og atferdskjennetegn med underliggend nevropsykologisk lidelse.  Kaotisk, irritabel, nedsatte hemninger pga for lite integrerings evne av stimuli  Ikke korrigerbar, motsetter seg, dårlig samarbeidsevne mulig i sammenheng med stagnerende eller tilbakefall i utvikling. Problemer med signalintegrering. Medikamentvalg avhengig av hvilket neurotransmittersystem som er involvert

14 Forts..  Apati, unnvikende atferd  (auto)agressivitet, stemningslabilitet (fort vekslende stemning), emosjonalitet  Angst som ved autisme. Vises som hyperaktivitet, nedsatt hemminger, urolig  Vegetative labilitet pga angst (søvnproblemer osv)  Hyperseksualitet som del av OCD

15 Psykopatologi ved genetiske syndromer  DS: ADHD, motstand, stivt, angst. Hos voksne depresjon.  Fragil-X: ADHD, angst, depresjon  Prader Willi: skin picking, overdreven matlyst/overvekt, aggresjon, frustrasjon, sta, OCD, bipolaire disorder, psykoser.  Velo-cardio-faciaal syndrom: Spesifikk psykiatrisk fenotype. Barn-autisme, ADHD. Voksne- psykoser, schizofreni. Stemnings disorders og OCD.  Lesh nyhan syndrom: Overfølsom dopaminesystem. Automutilasjon

16 Psykopatologi ved genetiske syndromer forts…  Cornelia de Lange: spesiell barn atferdsproblemer som spiseproblemer, søvnproblemer, automutilasjon, stemningsprobelmer, aggresjonutbrudd  Rett: progressiv ufall hjernefunksjoner— automutilasjon, aggresjon, vekslend stemning  Williams: snill, sosial empatisk. Barn ADHD, angst-fobi. Voksne OCD, depresjon  Smith Magenis: epilepsi. Svak regulering av aggresjon og emosjonell. Søvnproblemer, hyperaktivitet, sta, dårlig konsentrasjonsevne, automutilasjon.

17 oppfølging  Indikasjon/målatferd (registrer)  Effekt/ bivirkninger  Kombinasjon av medikamenter  På indikasjon lab. kontroll  Evaluerings frekvens avtales i oppfølging/behandlingsplan

18

19

20 If something‘s rotating – go home, you need a break! Vi er mer styrt av våre forventninger om hva som skal skje enn av hva som gikk umiddelbart forut!

21

22


Laste ned ppt "Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning (……behov for mer systematiske tiltak?) Laura Görtz-Nagtzaam Juni 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google