Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1000 Vår 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1000 Vår 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1000 Vår 2006

2 Leseforslag fra pensum Hundeide, K. : Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. Rommetveit, R.: Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring, I O. Dysthe (red.) Ulike perspektiv pålæring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 15 s. Dysthe, O : Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring, I O. Dysthe (red.) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. 35 s.

3 Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996), Linell (1998) Dialogisme kan forståes både på et overordnet syn på menneskelig eksistens (makroplan) og på et individuelt plan. Monologen står i motsetning til dialogen som noe entydig, autorativt og lukket ”Dialogisme” og ”monologisme” Representerer to ulike kunnskapsteorier og analytiske perspektiv i forhold til språk, kommunikasjon og kognisjon.

4 Signal transmitted Channel Signal received SenderReceiver Monologisk perspektiv språk, kommunikasjon og kognisjon The Conduit paradigme (Ledningsparadigme) Rommetveit (1996) Tankeinnhold Kodes i tale eller skrift Dekoder ved å knippe Sammen lyder eller bokstaver til ord til setn. deler, til setninger osv.

5 Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996) Dialogisme Kognisjon og kommunikasjon som ulike aspekter av samme fenomen. –Sosialt fenomen –Læring som interaktiv prosess Språk i bruk –Sosialt konstruert og konstituert –Reflekterer og (gjen) skaper sosiale praksiser (livsverden) Monologisme Kognisjon eller tenking som individuell informasjons- prosessering Kommunikasjon som overføring Språkstruktur som kode

6 Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996) Dialog forståes som et relasjonelt begrep, hvor verbalspråket er bare en av mange måter relasjonene manifesteres på. En ytring kan omfatte alt fra muntlige eller skriftlige beskjeder til romaner eller vitenskaplige avhandlinger. Enhver ytring forståes som å inngå i en relasjon til foregående ytringer innen et kommunikasjonsfelleskap.

7 Dialogisme Ikke kun en spørsmål–svar relasjon, men som en grunnleggende menings-konstruerende relasjon i alle former for tekster. "Ordet tilhøyrer nemleg ikkje ein enkelt person. Det ber med seg stemmer frå tidligare brukarar, og derfor blir ytringa ein møtestad for samspel og konfrontasjon mellom talande personlegdomar…(Bakhtin 1981)

8 Hva karakteriserer ”mikrodialogen”? Dialogen kan ikke karr. som en serie av individuelle handlinger, hver ytring (tur) er avhengig av hva de andre deltagerne gjør. Dette inngår i en sosial praksis hvor de individuelle bidragene ikke kan sees i isolasjon. ”Turene” er sekvensielt organisert, dvs ytringens sekvensielle posisjon må taes i betraktning når det gjelder å nærme seg ytringens mening

9 Samkonstruksjon Dialogen konstrueres i fellesskap (men som regel asymmetrisk mht til bidrag) ”No part is entirely one single individual’s product and experience”

10 Samkonstruksjon Selv små ”enheter” som setninger, eller mindre, er ”jointly constructed”, men også lange monologiske talehandlinger har en dialogisk oppbygning. Den vil alltid ha en sosial karakter, i det minste gjennom at den vil være ”Other-oriented” Man kan snakke om en ”virtual construction” i de tilfeller ”senderen” interagerer med ”virtual others”

11 ”Monologisk” syn på bidragene kommunikativ interaksjon som ”individuelle sekvenser” Lytterens rolle i dette perspektivet, blir å avdekke talerens intensjoner (The transfer model of communication, information processing model) Dette skyldes en tradisjonell interesse for form (expression) heller enn mening.

12 ”Monologisk” syn på bidragene Den monologiske posisjonen tar utgangspunkt i at hver ytring er en lingvistisk enhet, bestående av ord (eller morfemer o.l) i en spesifikk syntaktisk konfigurasjon. Kontekst blir behandlet som noe eksternt som blir lagt til ytringen og som hjelper aktøren å tolke den.

13 Hva med bevisste planlagte ytringer ? Et dialogisk perspektiv vil ikke benekte bevisste planlagte individuelle bidrag, men slike ”intensjoner” vil ofte likevel oppstå og utvikles i en kontekst med deltagere. ”Speakers do not speak out of their heads, on the basis of preplanned cognitive structures that exists prior to verbalization”

14 Talere og lyttere Taleren er alltid lytter orientert. Taleren ”overvåker” sin og andres kommunikative aktivitet i overensstemmelse med sine antagelser om den sosiale verden som midlertidig deles med lytteren Lytteren er taler-orientert og forsøker å forstå hva taleren prøver å gjøre kjent (Referanser til Rommetveit, Bakhtin, Goffman)

15 ”Kan vi ikke stole på språket ?” Rommetveit (1984:335): ”Vagueness, ambiguity and incompleteness- and hence also: versatility, flexibility, and negotiability – are inherent and essential characteristics of any natural language” Dialogisk teori vil selvfølgelig ikke ”oppheve” forestillingen om et felles språk, men insisterer på at lingvistisk mening er/har ”åpne muligheter”, mer enn ”ferdig kodede” meninger.

16 Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1000 Vår 2006

17 Døves tospråklige situasjon

18 Noen vanlige myter om tegnspåk: “Tegnspråket” er internasjonalt Man kan ikke snakke om abstrakte emner på tegnspråk Tegnspråk er bare visualisering av det talte språket

19 Noen vanlige myter om tospråklighet: "Learning two languages confuses the child. A child should learn one language properly first; then you can start teaching the other." "A child who learns two languages won't feel at home in either of them. She'll always feel caught between two cultures.“ "Bilinguals have to translate from their weaker to their stronger language.“ "Real bilinguals never mix their languages. Those who do are confused 'semi-linguals'.“

20 Noen vanlige myter om tospråklighet: "Bilingualism is a charming exception, but monolingualism is of course the rule.“ "Be very careful; if you don't follow the rules exactly, your children will never manage to learn both languages!" "You'll never manage to make him bilingual now. People really can't learn a language after age X."

21 Hva er tegnspråk? (Vonen 1997) Språk som er utviklet spontant og naturlig ved at døve mennesker har kommunisert med hverandre Norsk tegnspråk (NTS), Amerikansk tegnspråk (ASL) Britisk tegnspråk (BSL), Svensk tegnspråk (STS) etc.

22 Hva er tegnspråk? (Vonen 1997 Vi vet ikke hvor lenge norsk tegnspråk har vært brukt (Men: 1825 Trondhjems Døvstumme-Institutt!)

23 ”Lingvistisk oppdagelse av tegnspråk som språk” (Eks fra Vonen 1997) William Stokoe (ca 1960): Tegnspråk som dobbelt strukturert, som for talespråk. Eks. språklige ytringer kan deles opp i betydningsbærende elementer, f.eks bildør, dvs bil – dør, men også i betydningsdifferensierende elementer, for eksempel p og b i pil og bil (Dvs fonemer)

24 ”Lingvistisk oppdagelse av tegnspråk som språk” (Eks fra Vonen 1997) Tegnspråk har også et ”fonemsystem” –For eksempel SØT og FORELSKET –”L-hånd”, orientering, bevegelse, plassering –Ca 42 ulike håndformer med betydningsdifferensierende funksjoner i NTS (Greftegreft 1991) Tegnspråk har samme slags strukturell kompleksitet som talespråk

25 Forskjeller i medium: Norsk: –Vokalt auditivt språk, basert på produksjon av lyd ved hjelp av vibrasjon i stemmebåndene og andre bevegelser i taleorganene, og oppfattelse av denne lyden gjennom hørselen NTS: –Et gestuelt – visuelt språk, basert på produksjon av synlige bevegelser i hender, munn, øyne, bryn, hode og overkropp. Tegnspråk er uavhengig av hørselen og er derfor tilgjengelig for døve på en måte som talespråk ikke er.

26 Grammatikalsk struktur (Eks fra Vonen 1997) Forskjeller i medium ”oppfordrer” at informasjon på tegnspråk kommer simultant, mens det på tegnspråk kommer sekvensielt. Dette har konsekvenser for den grammatikalske strukturen.

27 Grammatikalsk struktur (Eks fra Vonen 1997) Eksempel: Er du døv? hodeframI brynhevetI blikkretning+KI øyeåpningsgradutvidetI munnDØVI høyre håndDØVpek-m

28 Blandingsformer/”kontaktspråk” Tegnspråknorsk Tegn og tale Norsk med tegnstøtte M.M. Pidginspråk, mellomspråk, kodeveksling

29 Opplæringsloven § 2-6 § 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen – Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. – Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. – Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. – Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

30 Egne fagplaner for døve i L97 Fagplaner i 4 (6) fag –Norsk for døve –Tegnspråk –Drama rytmikk –Engelsk for døve


Laste ned ppt "Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1000 Vår 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google