Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

27.03.2015 s. 1 Prosjektet En bedre skole for elevene våre Fylkesmøte i KS 19.10.2010 Foto: Bjarne Eriksen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "27.03.2015 s. 1 Prosjektet En bedre skole for elevene våre Fylkesmøte i KS 19.10.2010 Foto: Bjarne Eriksen."— Utskrift av presentasjonen:

1 s. 1 Prosjektet En bedre skole for elevene våre Fylkesmøte i KS Foto: Bjarne Eriksen

2 s. 2 Bakgrunn for prosjektet – nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Mål: Barn og unge skal fullføre grunnopplæringen samtidig som læringsutbyttet og det faglige nivået øker Innsatsområder: - Tidlig innsats - Kompetanseutvikling - Tette hull i Kunnskapsløftet - Støtte til bedre praksis - Tettere oppfølging

3 s. 3 Bakgrunn for prosjektet i Nordland Fylkestingssak 109/2008 Kvalitet i videregående opplæring – En bedre hverdag for elevene våre omhandlet Stortingsmelding nr. 31 og foreslo følgende tiltak: - Det iverksettes et 3-årig prosjekt i videregående opplæring i Nordland - En bred prosess der mange parter ble invitert til å bidra for å komme fram til slagkraftige strategier og tiltak - Prosjektet legger opp til en utstrakt erfarings- og kompetanseutveksling mellom skolene – særlig tiltak mot frafall Detaljene i prosjektets organisering og innhold ble vedtatt i FR- sak 018/2009 Prosjekt – En bedre skole for elevene våre

4 s. 4 Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland kommer opp på landsgjennomsnittet innen 2012 Det faglige nivået hos elevene i videregående opplæring i Nordland skal være minst like bra som landsgjennomsnittet innen 2012

5 s. 5 En bedre skole for elevene våre Et prosjekt i videregående opplæring i Nordland fra Målgruppe: yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig vg1 – der problemet med frafall er størst Alle skoler er med i prosjektet Skolene søker om støtte til utviklingstiltak hvert år Ulike tiltak får støtte ved skolene En hovedprosjektleder og to regionale prosjektledere følger opp skolene

6 s. 6 Overgangen grunnskole – videregående skole 13 – årig skoleløp Elever som skrives ut fra grunnskolen har rett til videregående opplæring Grunnskolen legger et viktig grunnlag for videregående opplæring

7 s. 7 Eksempler på viktige samarbeidsområder Karriereveiledning regionale planer rådgivernettverk faget utdanningsvalg i grunnskolen -Informasjonsflyt om eleven ved overgangen -Elever med stort fravær og uten vurdering i fag

8 s. 8 Forts. samarbeidsområder Fellesfag – eksempler: -Vest-Lofoten videregående skole har 1. prosjektåret samarbeidet med grunnskolen om felles lokale læreplaner i matematikk og kroppsøving -Sommerskole ved Polarsirkelen videregående skole for elever som har avsluttet grunnskolen og skal begynne på VG1 -Felles etterutdanningskurs med fokus på vurdering, metodikk

9 s. 9 Forts. samarbeidsområder Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Nordland , FT-sak 32/2010 eksempel på samarbeid i grunnopplæringen: Overgangsplan for minoritetsspråklige og møter med foresatte i Rana Prosjektet En bedre skole for elevene våre har mange tiltak knyttet til tidlig innsats - startsamtaler, kartleggingsprøver m.m.

10 s. 10 Gruppering av skolenes tiltak 1.Tett oppfølging av elevene 2.Tiltak knyttet til fellesfagene 3.Utvidet lærings- og miljøtilbud 4.Samarbeid med grunnskolen 5.Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte

11 s. 11 Tiltaksområde 1: Tett oppfølging av elevene Brua – akuttmottak/alternativt opplæringstiltak for elever med faglige behov, atferdsproblemer, stort fravær Tettere oppfølging av elever med stort fravær Styrking av kontaktlærerressurs (faglig og sosialpedagogisk oppfølging)

12 s. 12 Tiltaksområde 2: Tiltak knyttet til fellesfagene Gjennomføring og oppfølging av startsamtaler og kartleggingsprøver (intensiv opplæring/kurspakker, økt lærerressurs, tilpasset opplæring) Eksamenskurs, ”berg 2’ern”, leksehjelp, sommerskole Styrking i kroppsøving, matematikk og naturfag og i norsk for minoritetsspråklige elever Praksisretting av fellesfagene

13 s. 13 Tiltaksområde 3: Utvidet lærings- og miljøtilbud Åpen skole på kveldstid (åpen gymsal, aktivitetsrom, styrketreningsrom, åpent verksted) Leksekafé, organisert leksehjelp knyttet til Åpen skole Miljøtjeneste for tett oppfølging av elevene i og etter skoletid, ungdomsveileder

14 s. 14 Tiltaksområde 4: Samarbeid med grunnskolen Samarbeid mellom lærere i grunnskolen og videregående opplæring – felles kompetanseheving (lokalt og på fylkesnivå), faglige nettverk Samarbeid om overgangen mellom grunnskole og videregående skole – rådgivere og lærere i begge skoleslag Samarbeid om faget Utdanningsvalg i grunnskolen

15 s. 15 Tiltaksområde 5: Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte Utvidet skolestartpakke med eksterne forelesere og intern opplæring (lette overgangen mellom de to skoleslagene) Kompetanseheving av kontaktlærere, fellesfaglærere, lærere for minoritetsspråklige: læreren som klasseleder, kollegabasert veiledning, samarbeidslæring, underveisvurdering Bruk av iskole.net opp mot foresatte (kurs, brukerveiledning)

16 s. 16 Følgeforskning: Læringslabens oppdrag 1.Utvikle system for innhenting og analyse av informasjon fra skolene 2.Utvikle system for å dokumentere utvikling på skolene 3.Veiledning og faglig oppfølging overfor skolene og prosjektledelsen

17 s. 17 Læringslaben: Fokus skoleåret 2010/2011 Finne fram til skoler/avdelinger som har klart å redusere frafallet og/eller økt læringsutbyttet

18 s. 18 Læringslaben: Følgende spørsmål stilles Hvilke tiltak har disse skolene/avdelingene gjennomført? Hvilken progresjon har de når det gjelder arbeidet med tiltakene? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger som ikke har hatt resultatforbedringer med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk?

19 s. 19 Oppfølging av prosjektet En bedre skole Prosjektmøter – prosjektlederne besøker skolene 2 ganger årlig med tema: Hva skjer med tiltakene i prosjektet? Skolebesøk – fylkesutdanningssjefens årlige besøk ved skolene, der En bedre skole for elevene våre er et viktig tema Fylkesråd for utdanning besøker skolene – møter med skoleledelsen og med representanter for kommunen om viktige samarbeidsområder

20 s. 20 Lederopplæring Regionale ledersamlinger arrangeres i 3 regioner 1-2 ganger årlig Det settes i gang et 3-årig lederprogram for alle med personalansvar ved skolene, både pedagogiske og ikke- pedagogiske ledere Lederutviklingsprogrammet vil være praksisnært og foregå lokalt/regionalt

21 s. 21 Frafall i Nordland , og Tall for er ikke klare SkoleårAntall elever i videregående skole Sluttet etter dette skoleåret Sluttet i prosent (frafall) ,78 % ,92 % ,74 %

22 s. 22 Antall elever på yrkesfag i og Antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 yrkesfag2358 elever2253 elever Vg2 yrkesfag1866 elever1913 elever

23 s. 23 Standpunktkarakterer i fellesfag på yrkesfag Eksempler FellesfagKarakter 1 og ikke vurdert Karakter 1 og ikke vurdert Naturfag (vg1) Matematikk (vg1) Kroppsøving (vg2)

24 s. 24 Arbeid med å bedre statistikkgrunnlaget Behov for en omforent forståelse om statistikkgrunnlaget for gjennomføring og frafall i videregående opplæring Forslag til indikatorsett fra en prosjektgruppe i KD er ute til drøfting Indikatorene kan legges til grunn for fylkeskommunens fastsettelse av målsettinger og brukes i dialogen med statlige utdanningsmyndigheter om måloppnåelse når det gjelder gjennomføring og frafall

25 s. 25 Forslag til indikatorsett I Forslag fra en prosjektgruppe i Kunnskapsdepartementet: 1. Gjennomføring – en elevgruppes oppnådde kompetanse innenfor en angitt tidsperiode. Informerer om effektivitet i systemet. 2. Overganger – viser den fortløpende progresjonen i videregående opplæring - hvor elever som var i videregående opplæring på høsten et år, befinner seg på samme tidspunkt neste år - sluttet i løpet av skoleåret - bestått – viser hvor mange som har bestått et kurstrinn

26 s. 26 Forslag til indikatorsett II 3. Frafall på relativt varig basis - viser andelen personer som er utenfor utdanning på relativt varig basis - gir informasjon om hvor stor andel av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk Definisjon: de som er registrert i utdanning ett år, men som ikke har fullført eller deltatt i utdanning de neste to årene, regnes som frafall Indikatorer på gjennomføring, overganger og frafall supplerer hverandre


Laste ned ppt "27.03.2015 s. 1 Prosjektet En bedre skole for elevene våre Fylkesmøte i KS 19.10.2010 Foto: Bjarne Eriksen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google