Laste ned presentasjonen
1
ISP 2005 Tospråklig utvikling og minoritetsspråklighet
Når det minoritetsspråklige barnet ikke lærer som forventet: Hvordan forstår vi vansken ? Hvordan utreder vi ? Sigrid Lyngstøl 2005
2
Språk – kommunikasjon Språk er verbal kommunikasjon,
et symbolsystem knyttet til ord (verbum = ord), altså tale, skrift og tegn Nonverbal kommunikasjon er: ekstralingvistisk kommunikasjon, formidlet med stemmen, ikke knyttet til ord, og naturlige tegn, paralingvistisk kommunikasjon, tonehøyde, stemmestyrke, taletempo og rytme og kroppsspråk (Linell 1978) Sigrid Lyngstøl 2005
3
Likeverdige aspekter ved språk (Bloom & Lahey, 1978)
Sigrid Lyngstøl 2005
4
Prossessering av språk
Etter Susanne Freltofte Hjernens funktion, I: Spesialpedagogikk nr 7, 1994 Ref. ”Hjernen”,Luria 1973 og ”Assessment of Cognitive processes”, Das et. al Sigrid Lyngstøl 2005
5
Språkfunksjoner, (Halliday, 1975)
Personlig ”dette er meg” 9 mnd. Interaksjonell ”du og jeg” 11 mnd. Instrumentell ”jeg vil ha” 11 mnd. Regulerende ”gjør som jeg sier” 13 mnd. Heuristisk ”hvorfor ?” 13 mnd. Imaginativ ”la oss late som” 16 mnd. Informativ mnd Sigrid Lyngstøl 2005
6
Språk i vekst Språk i skolen Daglig- språk Skole- språk Skrift- språk
kontekst- bundet situasjons- avhengig (Ref.: Cummins BICS) Skole- språk oftere situasjons- uavhengig mindre bundet til kontekst (Ref.: Cummins CALP) Skrift- språk dekon- tekstualisert situasjons- uavhengig - Sigrid Lyngstøl 2005
7
Språkholdninger Holdninger til en sosial eller etnisk gruppe
Holdninger til språket som gruppa snakker Holdninger til enkeltbrukere av språket Ref.: Universal forestilling om språk, Baca og Cervantes 1998 Sigrid Lyngstøl 2005
8
Tospråklighet Tospråklighet innebærer å være i en situasjon der individet lever med to språk, har tilgang til to språk og kan bruke begge språkene når det er behov for det. Når et individ behersker sine to språk så godt at de kan brukes fullstendig etter som situasjonen krever det, snakker vi om funksjonell tospråklighet. Å oppnå funksjonell tospråklighet er et mål for svært mange over hele verden (ref. M 87 og L 97) I verdenssammenheng er det mer vanlig å være tospråklig enn enspråklig Sigrid Lyngstøl 2005
9
Minoritetsspråklighet
Å være minoritetsspråklig innebærer å være to- eller flerspråklig med et morsmål som ikke er majoritetsspråk i samfunnet. Å bytte morsmål, enten over tid eller brått, som for eksempel ved utenlandsadopsjon, er også en minoritetsspråklig situasjon Sigrid Lyngstøl 2005
10
CLD-individets kontekst Baca og Cervantes,1998
Sigrid Lyngstøl 2005
11
Språkutvikling Ulik forskning og psykologisk skole forklarer s.u. forskjellig (Skinner, Osgood, Chomsky, Vygotsky, Piaget, Lahey, Bruner) Felles forståelse nå: Menneskehjernen er predisponert for språk og reagerer spesielt på språklige impulser, (arv:art & individ) Språkmiljøet er helt avgjørende for tolkning, mening, forståelse og språkutvikling Mennesket sosialiseres gjennom språk og lærer/utvikler språk gjennom sosialisering Sigrid Lyngstøl 2005
12
Språkutvikling hos tospråklige
fødsel møter språk alderdom/død Norskfødt, enspråklig Norsk Tospråklig barn, 1 Morsmål Tospråklig barn, 2 Norsk Utenlandsadoptert Morsmål 1 ………………………….. Morsmål 2 ………………………………………………………. Sigrid Lyngstøl 2005
13
Tospråklig utvikling S1 S2 S1 S2 Additiv utvikling
Subtraktiv utvikling S1 S2 S1 S2 tid Sigrid Lyngstøl 2005
14
Begrepsdannelse hos tospråklige Cummins 1984 ---------------------------------
S1 S2 Begrep Sigrid Lyngstøl 2005
15
Toterskelteorien Toukamaa og Skutnabb-Kangas 1977 se Engen et al.2004
Barnet har adekvat kompetanse i begge språkene og høster kognitive fordeler ved sin tospråklighet (3) (divergent tenkning) Barnet har adekvat kompetanse i et av sine språk, men ikke i begge. Det har ingen negativ konsekvens (2) for kognisjon Barnet har utilstrekkelig kompetanse på begge sine språk. Dette har negativ konsekvens for kognisjon og læring. (1) Sigrid Lyngstøl 2005
16
Språktypologi - bruken av bøyningsendelser - ordstilling
Analytisk språk Syntetisk språk vietnamesisk engelsk norsk tysk tyrkisk Sigrid Lyngstøl 2005
17
Mellomspråk og målspråk
Kodeveksling (tagging, setningsveksling og setningsintern veksling) Holdninger til kodeveksling ”Halvspråklighet”, Språkbad (immersion), Språkdrukning (emmersion), Bevaring: statisk bevaring – utviklende bevaring Sigrid Lyngstøl 2005
18
Språkvansker Reseptive og/eller ekspressive vansker med verbal kommunikasjon, vansker med ord: tale, skrift og/eller tegn Feiltolkninger Normalt, forsinket eller avvikende språk? Sigrid Lyngstøl 2005
19
Hypoteser for å forklare vansker
Tospråklighet gjør læring vanskelig/språk dårlig Barnet har spesifikke språkvansker Barnet har lærevansker Kulturforskjeller gjør læring og skolegang vanskelig Barnet har vansker knyttet til å lære andrespråket sitt – en pedagogisk påført vanske Sigrid Lyngstøl 2005
20
Hvorfor utrede? Vi vil optimalisere elevens læring og utvikling ved:
Å beskrive eleven Å beskrive læringsmiljøet/ene Å beskrive formelle og uformelle interaksjoner Å beskrive hva eleven kan/får til og ikke kan/ikke får til Å forsøke å forklare framgang og stagnasjon Å fremme forslag til pedagogiske og spesialpedagogiske tiltak som skal gjennomføres og evalueres Sigrid Lyngstøl 2005
21
Individuelle utredninger
Normalitet og avvik Sortering eller beskrivelser Sosiale konstruksjoner Utredning vs. kartlegging og testing Kvalitative og kvantitative data Ulike informanter Ulike datainnsamlingsmetoder Pålitelighet: objektivitet, verdier og normer Sigrid Lyngstøl 2005
22
Funksjonsutredning Med bakgrunn i hypoteser om elevens læringsforutsetninger, søkes informasjon om et utvalg nevropsykologiske funksjoner Us., tester og deltester velges fra større testbatterier m.m. Sigrid Lyngstøl 2005
23
Språkutredning Som del av individuell utredning og i et holistisk
perspektiv Kvalitativ og kvantitativ us av Pragmatikk Semantikk, reseptiv og ekspressiv Språkets formside, reseptivt og ekspressivt Fonologi Morfologi Syntaks Sigrid Lyngstøl 2005
24
Språkutredning hos minoritetsspråklige elever
Kartlegge og beskrive elevens norsk Kartlegge og beskrive øvrige språk Elevens beskrivelse Informasjon fra ”s.o.” Observere og teste der det er mulig Bruk av morsmålslærer og tolk Sigrid Lyngstøl 2005
25
Analyse og vurdering Alle funn sorteres m.h.t.:
Grad av samsvar mellom evnenivå, språklig nivå i de ulike språk og kvalitative aspekter innen hvert av språkene – språktypologisk vurdering, Funksjoner – profil Språkfeilkategorier Prosesseringstyper Sigrid Lyngstøl 2005
26
Eksempel på funksjonskart, Lyngstøl 1997
Sigrid Lyngstøl 2005
27
Eksempel på funksjonskart, Lyngstøl 2003
Sigrid Lyngstøl 2005
28
Litteraturhenvisninger
Baca, L.M. et al. 1998: The bilingual special education interface. New Jersey: Merill. Bloom, L. et al. 1978: Language development and languagedsorders. New York: Wiley. Cummins, J. 1984: Bilingualism and special education: Issues in assessment and pedagogy. Clevdon:Avon multilingual matters Das, J.P. et al. 1998: Assessment of cognitive processes. Massachusetts Allyn and Bacon. Engen, T.O. et al. 2004: Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Freltofte, S. 1994: Hjernens funktion. I:Spesialpedagogikk nr. 7 Halliday, M.A.K. 1975: Learning how to mean. London: Edward Arnold Linell, P.1978: Manniskans språk. Lund: Liber Sigrid Lyngstøl 2005
29
Litteraturhenvisninger forts.:
Lyngstøl, S. 2003: Språkvansker hos minoritetsspråklige skolebarn. I: Spesialpedagogikk nr. 6. ss. 22 –33. Luria, A.R. 1973: Hjernen. En introduksjon til neuropsykologien. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Lyngstøl, S. 1997: Karakteristiske trekk ved språket hos en gruppe barn med sammensatte lærevansker. En kvalitativ analyse etter funksjonsutredninger. Prosjektrapport. Oslo: Torshov kompetansesenter. Lyngstøl, S. 2002: ITPA results for language impaired bilingual and language impaired monolingual children. Paper. Oslo:Bredtvet kompetansesenter/ Washington DC: IDA International Conference. Sigrid Lyngstøl 2005
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.