Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Subsidiering av gasskraft – fornuftig.

Presentasjon om: "Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Subsidiering av gasskraft – fornuftig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Subsidiering av gasskraft – fornuftig politikk? Snorre Kverndokk

2 Frisch Centre 1. Motivasjon Et av hovedelementene i Regjeringens energipolitikk er satsingen på CO 2 -frie gasskraftverk: –Forskning og utvikling –Investeringsstøtte –Produksjonsstøtte Hvorfor denne satsingen? –Kyotoprotokollen –Naturlig fortrinn, positive effekter Er en slik satsing fornuftig politikk, eller vil den forpurre satsingen på andre karbonfrie teknologier eller energikilder som kan ha større potensial?

3 Frisch Centre 2. Hva sier økonomisk teori? Markedsimperfeksjoner bør korrigeres ved hjelp av prissystemet: Avgifter og subsidier. Avgifter er direkte rettet mot problemet (imperfeksjonen): Kostnadseffektivitet  optimal subsidie bør være null. Det er optimalt å bruke subsidier hvis det er positive teknologispillovereffekter fra alternative energikilder. Kan det være argumenter for å fravike dette? –Store reduksjoner i klimagasser krever antakelig nye energiteknologier. Vil subsidiering av eksisterende alternative teknologier hindre eller forsinke framveksten av nye?

4 Frisch Centre 3. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved å subsidiere alternativ energiproduksjon Figur 2: Samfunnsøkonomiske kostnader ved subsidier til en alternativ kraftteknologi

5 Frisch Centre 4. En enkel, statisk generell likevektsmodell Lukket økonomi og fri konkurranse. En makrovare produsert av kapital, arbeidskraft og energi. To eksisterende energibærere: Konvensjonell og alternativ. En mulig framtidig energikilde produsert av en backstopteknologi. Innsatsfaktorer: Kapitalen er gitt, mens arbeidskraft er en fleksibel faktor. Spillovereffekter: Læringseffekter fra økt arbeidskraft i sektorene for både alternativ energi og backstop. Karbonrestriksjon: Karbonutslippene skal reduseres med 25%.

6 Frisch Centre 5. De ulike scenariene SPILLOVER – Positive spillovereffekter fra både backstopenergi og alternativ energiproduksjon. Backstopkostnadene er 10% høyere enn energiprisindeksen. CRTS – Som SPILLOVER, men uten spillovereffekter. NOBACKSTOP – Som SPILLOVER, men det finnes ingen backstopteknologier. SPILL-EA – Som SPILLOVER, men det er ingen spillovereffekter fra backstop og heller ingen fra alternativ energiproduksjon til backstopsektoren.

7 Frisch Centre 6. Numeriske resultater Figur 2: Produksjon av alternativ energi (E A ) ved ulike subsidierater.

8 Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 3: Backstopproduksjon (E B ) ved ulike subsidierater.

9 Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 4: Virkninger på BNP ved ulike subsidierater

10 Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 5: CO 2 -avgifter ved ulike subsidierater.

11 Frisch Centre 7. Konklusjoner Subsidiering av en eksisterende teknologi blir som å ”plukke en vinner” for de neste årene: Andre CO 2 -frie energikilder eller teknologier får mindre spillerom enn de burde få. CO 2 -avgifter virker mer nøytralt enn subsidier. Subsidiering av CO 2 -frie gasskraftverk kan gi høyere avgifter for resten av økonomien. Det må gode argumenter til for å gi subsidier til CO 2 -frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen legger opp til.