Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 22. februar 2008 Stipendiat Tone Linn Wærstad

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 22. februar 2008 Stipendiat Tone Linn Wærstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 22. februar 2008 Stipendiat Tone Linn Wærstad

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kurs i internasjonale menneskerettigheter INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING VÅR 2008 FORBEREDELSER TIL KURS. Forberedelser til første samling Hovedtema: Kilder og metode. Forberedelser: Les EMDs avgjørelse i saken Tyrer mot Storbritannia fra 1978, særlig avsnitt 9-22 (sakens faktum) og avsnitt (domstolens vurderinger vedrørende EMK art. 3).Tyrer mot Storbritannia Hvilke rettskilder bruker domstolen? Hvordan går domstolen frem for å vurdere sakens materielle spørsmål? Forberedelser til andre samling Hovedtema: Inngrepshjemler og positive forpliktelser. Forberedelser: Les EMDs avgjørelse i saken Leyla Şahin mot Tyrkia fra 2005, særlig avsnitt (sakens faktum) og avsnitt (partenes anførsler og EMDs vurderinger av EMK artikkel 9). Les også EMDs avgjørelse i saken Appleby med flere mot Storbritannia fra 2003, særlig avsnitt (sakens faktum) og avsnitt (EMDs vurderinger av EMK artikkel 10).Leyla Şahin mot TyrkiaAppleby med flere mot Storbritannia Hvordan går domstolen frem for å avgjøre om myndighetsinngrep i en persons religionsfrihet innebærer en krenkelse av konvensjonen? Hvordan går domstolen frem når den skal avgjøre rekkevidden av myndighetenes handlingsrom hvis spørsmålet den tar stilling til er omfanget av handlingsplikter (positive plikter) og ikke negative plikter? Forberedelser til tredje samling Hovedtema: Diskrimineringsforbudet i EMK. Forberedelser: Les EMDs avgjørelse i saken Thlimmenos mot Hellas fra 2000, særlig avsnitt 7-13 (sakens faktum) og avsnitt (partenes anførsler og domstolens vurderinger vedrørende EMK art. 14).Thlimmenos mot Hellas Hvordan går domstolen frem for å avgjøre om forskjellsbehandling er i strid med konvensjonen? Og hvordan går den frem for å avgjøre om likebehandling er konvensjonsstridig?

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Formålet ”Forelesningsserien er tiltenkt en sammenbindende funksjon og samtidig illustrere sentrale prinsipper og begreper gjennom aktuelle emner innenfor og på tvers av de enkelte fagene” –Notat om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføring av ny studieordning, 2003

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kunngjøring for: Organisasjonsnummer (AVINOR AS) Varsel om tvangsoppløsning Navn/foretaksnavn: AVINOR AS Organisasjonsnummer: Organisasjonsform:Aksjeselskap Foretaket har ikke styre som fyller vilkårene i aksjeloven § 20-6 og § 16-15, første ledd nr 2. Frist til å rette opp forholdet er fire uker fra kunngjøring på Internett (www.brreg.no).www.brreg.no Hvis foretaket ikke har brakt forholdet i orden ved utløpet av fristen, vil tingretten bli varslet om at vilkårene for tvangsoppløsning er oppfylt. Tingretten kan oppløse foretaket uten ytterligere varsel, jf. aksjeloven § Foretaksregisteret

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Styret i Avinor Styreleder : Inge K. Hansen Nestleder: Kristin Vangdal Medlemmer: Dag Helge Hårstad Oddbjørg Starrfelt Anne Stärk-Johansen Petter Jansen Helge Løbergsli (ansattes representant) Magne Jerpstad (ansattes representant) Ingrid Synnøve Brendryen (ansattes representant)

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

7 Grunnloven § 6: (1)Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Utgangspunkter: Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale …så hvorfor kjønnsperspektiv?

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Forelesningen videre Teoretiske utgangspunkter og sentrale begreper: ”Kjønnsperspektiv?” ”Diskriminering?” Rettskildebildet Når, hvorfor og hvordan kjønn er relevant i forhold til fagene på 2. avdeling: utvalgte temaer

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Formell og reell likhet Formell likhet: realisert i stadig større grad ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.” - Anatole France Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn I en slik ”kjønnsspesifikk” virkelighet innebærer formell likhet ikke alltid reell likhet

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo To typer kjønnsperspektiv Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet Å tolke og anvende (de lege lata) retten – inkl. de eksisterende forbudene mot diskriminering

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett Grunnloven ? Likestillingsloven (nr. 45, ): –Generalklausulen § 3 forbyr diskriminering av kvinner og menn –Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn”

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo NOU 2008: 1 Lovforslag fra diskrimineringslovutvalget § 2 Lovens virkeområde Loven gjelder på alle områder. Loven gjelder likevel ikke religionsutøvelsen i trossamfunn eller ansettelser i trossamfunn i stillinger knyttet til utøvelsen av bestemte religiøse funksjoner, der kravet om et bestemt kjønn er forholdsmessig og nødvendig ut fra trossamfunnets religiøse lære.

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Forts. diskrimineringsforbud i norsk rett Andre diskrimineringsforbud: –Diskrimineringsloven (nr. 33, ): Forbyr diskriminering på grunn av “etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn m.v” –Arbeidsmiljøloven (nr. 62, ): kap. 13 om likebehandling i arbeidslivet –Diverse enkeltbestemmelser, eks. husleiel § 1-8

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.) Et nytt rettsområde i fremvekst? M Emberland: ” Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet”, JV 2006 VB Strand: ”Vern mot direkte og indirekte diskriminering etter norsk rett – et ensartet vern?”, LoR Årg. 46, nr. 3 (2007) Valgfag: Diskriminerings- og likestillingsrett Tolking av diskrimineringsforbud: –Enhetlig? Felles håndhevingsorgan for de nevnte lovene, jf diskr.omb.l (nr. 40, ) –Lovutvalg: felles diskrimineringslovgivning? –Bakgrunnen for reglene

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Rettskildebildet Norsk lovgivning EF-rettMenneskerettigheter

17 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): menneskerettighetene Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner –Aksessorisk eks. EMK art 14 The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.

18 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Likhet for loven, eks. SP art 26 –Article 26 All persons are equal before the law and are entitled without any discrimination to the equal protection of the law. In this respect, the law shall prohibit any discrimination and guarantee to all persons equal and effective protection against discrimination on any ground such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.

19 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo MRs stilling i norsk rett: mrl (1999 nr. 30) § 3 om forrang: EMK, ØSK, SP og BK ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning”

20 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): menneskerettighetene FNs kvinnekonvensjon (1979): –Bakgrunn –Funksjon i dag Kvinnekonvensjonen i norsk rett: –Inkorporert i lstl §1b: ”skal gjelde som norsk lov” –Spørsmålet om forrang

21 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Positive handlingsplikter for å bekjempe diskriminering ”The state party must not only adopt measures of protection, but also positive measures in all areas so as to achieve the effective and equal empowerment of women.” - Human Rights Committee, General Comment No. 28, Equality of rights between men and women (Article 3), para 3.

22 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kryssdiskriminering “the Committee expresses concern about the multiple discrimination faced by migrant, refugee and minority women with respect to access to education, employment and health care and exposure to violence.” “…Urges the State party to be proactive in its measures to prevent discrimination against these women, both within their communities and in society at large” »A/58/38, punkt

23 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett Amsterdamtraktatens endringer i Romatraktaten: –Art 2: EFs oppgaver, bl.a. likestilling mellom menn og kvinner –Art 3: EFs aktiviteter, fjerne ulikhet og fremme likestilling mellom menn og kvinner innen alle disse (mainstreaming) –Art 13: Rådet kan sette i verk ”passende tiltak” for å bekjempe diskriminering pga kjønn, rase, etnisitet, religion m.v. –Art 141: Likelønn og likebehandling i arbeidslivet generelt for menn og kvinner Bakgrunnen

24 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII” Hva med utviklingen i EU utenfor EØS-avtalen?

25 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Rettskildebildet Norsk rettskildelære (lstl., diskrl., aml. EF-rett/EØS-rettens rettskildebilde Tolkning av menneskerettigheter

26 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.” Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ”1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1.”

27 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Sentrale argumenter: –ESA/Kommisjonen: bryter med den individuelle retten til likebehandling. Selv om det er store forskjeller er dette tiltaket uproporsjonalt. Tidligere rettspraksis (EF): avgjørende om automatisk fortrinn. –Norge: viste til problemet og formålet med tiltaket. Menneskerettigheter, inkl Kvinnekonv. Tiltaket var proporsjonalt.

28 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Domstolens resultat: –Like kvalifikasjoner gir ikke alltid like sjanser –Dermed: Fortrinnsrett kan være greit –Men det generelle målet og den individuelle retten til likebehandling må harmoniseres: fleksibilitetsklausul –Her: ulovlig virkemiddel

29 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Forholdet til Kvinnekonvensjonen: –Norge: KK gir Norge plikt til slike tiltak for å utjevne eksisterende forskjeller Strid mellom Norges folkerettslige forpliktelser? –Domstolen: KK tillater slike tiltak, men gir ingen plikt Dermed ikke strid mellom EØS og KK

30 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Betydningen av EF-/EØS-retten Automatikk er avgjørende for om tiltaket er tillatt Er tiltaket i strid med, eller forutsetning for, likebehandling? –Ulik forståelse i EF-retten og MR/ Kvinnekonvensjonen? All forskjellsbehandling er ikke diskriminering: –Når er det lov å behandle ulikt pga kjønn?

31 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) Karin Weber hadde jobbet der over 15 år, men kun 11 år i fulltidsstilling Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år Hva har dette med kjønn og diskriminering å gjøre?

32 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering: –Indirekte: ser nøytral ut, men virker (faktisk) skjevt. Da: presumsjon for at diskriminering Unntak: –Virkelig behov hos foretaket –Egnet til å oppnå dette målet –Nødvendig

33 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) - etterspill Endringer i likebeh.dir (2002/73/EF), art 2 Lstl § 3: (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. (2) Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn (…) (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet

34 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kjønn og forvaltningen Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen Forbudet mot diskriminering som en ”negativ plikt”

35 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kjønn og forvaltningen – forts. ”Positiv plikt” til å arbeide for likestilling –Bakgrunn –Lstl § 1A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder” Eks. skattesaken (LKN ) –Fradrag for utgift til barnetilsyn –Klar oppfordring til Finansdepartementet: klar plikt… innhente nærmere opplysninger… vurdere hvilke konsekvenser…

36 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Velferdsrett og kjønn ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten –Husmordommen: kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger –Pensjonsreformen: virkemidler for å minske forskjeller mellom virkninger for menn og kvinner Retten kan skape/ endre økonomiske konsekvenser av kjønnsroller

37 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Velferdsrett og kjønn – forts. Velferdsrettslige virkemidler kan brukes for å oppnå økt likestilling: –Fedrekvote –Kontantstøtten Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

38 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Deltagelse og representasjon Ulike felt: –Retten som institusjonalisert makt: kvinner i offentlige organer –Arbeidsliv/utdanning (f.eks. UiO) –Kvinneandel i styrer

39 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Forts. deltagelse og representasjon lov om allmennaksjeselskaper, 13. juni 2003, nummer 45 § 6-11a. Krav om representasjon av begge kjønn i styret (1) I styret i allmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1.Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2.Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3.Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4.Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5.Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

40 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Forts. deltagelse og representasjon Argumenter for kvinners deltagelse: –Rettferdighet/ rettighet –Interesse/ identitet –Ressurs/ nytte

41 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling Å forstå reglene bedre: bakgrunn, formål, virkning Å vurdere retten Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det Husk rettskildebildet!

42 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Lykke til!


Laste ned ppt "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 22. februar 2008 Stipendiat Tone Linn Wærstad"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google