Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vest-Agder fylkeskommune NAV-veiledere i skole folkestyre – kompetanse - samarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vest-Agder fylkeskommune NAV-veiledere i skole folkestyre – kompetanse - samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vest-Agder fylkeskommune NAV-veiledere i skole folkestyre – kompetanse - samarbeid

2 Felles oppdrag til pilotene i «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole»: Utdrag fra tildelingsbrev: “Målgruppe Den primære målgruppen for utviklingsarbeidet er ungdom i aldersgruppen 15 til 21 år som får kombinasjonstiltak av individuelt tilpasset opplæring og tiltak fra NAV i regi av Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV. Den sekundære målgruppen er ungdom som holder på å falle ut av videregående opplæring og som har behov for tiltak og tjenester fra NAV. Ut over dette kan ressursene prioriteres fritt, men innenfor rammene av utviklingsarbeidenes mål og hensikt.

3 Utvikling av tilrettelagte og integrerte tiltak og tjenester fra NAV Målet er å utvikle tilrettelagte og integrerte tjenester og tiltak fra NAV til elever i videregående opplæring. Det er primært tjenestene regulert i § 17 «Opplysning, råd og veiledning», § 18 «Stønad til livsopphold» og § 28 «Rett til individuell plan» i lov om sosiale tjenester i NAV som skal utvikles og tilrettelegge for ungdom. Dette innebærer at ungdom med behov gis tilbud om tjenestene etter §§ 17, 18 og 28 og at disse tjenestene tilpasses de unges livssituasjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til det nye rundskrivet i lov om sosiale tjenester i NAV hvor det skal fattes vedtak etter § 17 dersom det er behov for tjenesten. Videre kan ungdom ha rett til stønad til livsopphold samtidig med at de går på videregående skole etter § 18, og dette er omtalt og tydeliggjort i rundskrivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker også at ungdom med behov får utarbeidet individuell plan etter § 28. Rådgiver hos Fylkesmannen bør gis en rolle for å sikre kvalitet i tjenesteutvikling etter lov om sosiale tjenester i NAV.

4 Individuell tilrettelagt helhetlig oppfølging NAV-veilederne som har arbeidssted i den videregående skolen må tilby alle NAV-kontorets tjenester inn i arbeidet med elevene. Målet er å utvikle tilrettelagte og integrerte tjenester fra NAV-kontoret og kommunen for øvrig med mål om koordinert og helhetlig oppfølging. Der hvor «Ny GIV-ungdom» er utplassert i arbeidspraksis må både ungdommene og praksisplassen få tett oppfølging. Det er viktig at ungdommene også får oppfølging i overgangen mellom videregående opplæring og arbeidsliv.

5 Organisering Veileder fra NAV skal arbeide ute på den videregående skolen. Målet er å få et bedre samarbeid mellom NAV og videregående skole om ungdommene i målgruppa. Det er NAV-Ieder som er nærmeste leder for NAV-veilederen, samtidig er det er avgjørende at rektor på de videregående skolene har myndighet til å bruke NAV-veilederen på en hensiktsmessig måte som en del av personalgruppen på den aktuelle videregående skolen. Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker betydningen av at NAV-veilederne som har arbeidssted i de videregående skolene har tilgang på alle NAVs saksbehandlingssystemer på bærbar eller fast PC slik at journalføring og fatting av vedtak gjøres korrekt og i riktig saksbehandlingssystem. Det er vesentlig at NAV-veilederne som jobber ved samme skole har like fullmakter og mandat uavhengig av hvilket NAV-kontor de tilhører.

6 Samarbeidsavtaler mellom NAV-kontor som har elever ved de aktuelle videregående skolene bør utarbeides På de videregående skolene går elever som «tilhører» andre NAV-kontor enn de som er med i forsøket. Erfaringene så langt viser at det kan være uheldig både for de videregående skolene og for elevene at skolen har ulike tilbud avhengig av bostedsadresse. I Østfold er det positive erfaringer med å inngå samarbeidsavtaler mellom de NAV-kontorene som har veiledere ute på de videregående skolene og de NAV-kontorene som ikke har det. Dermed kan en tilby alle elever med behov for tjenester fra NAV et tilbud. Tilsvarende samarbeidsavtaler bør inngås for NAV-kontorene som deltar i forsøket. “

7 Gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder Ny GIV indikatorerStud.forbyrkesfag Overgang grunnskolen-vg1 – ,8 pst Overgang Vg1-Vg2 – ,5 pst84,8 pst Overgang Vg2-Vg3/ Lære – ,4 pst75,2 pst Gjennomført vgo etter 5 år – kull 84 pst64 pst kull kull kull kull kull kull kull Bestått vg1 83,684,986,785,985,084,082,2 Bestått vg2 77,380,079,680,280,375,9 Kilde: Ny GIV indikatorer – skoleporten. Bestått vg1 og vg2: VIGO

8 Opplæringsordningen for videregående opplæring, -hovedmodell for hhv studiespesialiserende (studiekompetanse) og yrkesfag (fag-/svennebrev) Opplæringslova § 3-3: "Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. …" Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. …"

9 Beste løsning søkere til læreplass; læreplass i bedrift. Opplæringsloven § 4-2.Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten opplæring Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. arbeidstakarar Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter § 4-5 tredje leddet og § 4-6 siste leddet....

10 Nest beste løsning for søkere til læreplass: Opplæringsloven § 3-3.Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa, forts. … Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole… Fagopplæring i skole foregår i Vest-Agder i samarbeid med bedrifter, så sant det er mulig.

11 Hva med de som ikke er kvalifisert? Forskrift til Opplæringsloven § 6-28.Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 Vilkåra for inntak til Vg2 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Vilkåra for inntak til Vg3 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Søkjarar som ikkje har oppfylt vilkåra i første ledd, men som oppfyller vilkåra for inntak til neste nivå etter § 6-35 til § 6-38, skal òg takast inn som fulltidselev til eit programområde på Vg2 eller Vg3 som bygger på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg Hvis en bedrift vil ta inn en lærling eller lærekandidat som ikkje har bestått alle fag kan fylkeskommunen likevel godkjenne lærekontrakten, men de er ikkje kvalifisert til fagopplæring i skole. Hvilket tilbud skal vi gi til de som ikkje får læreplass, og ikke er kvalifisert til fagopplæring i skole? Hvordan kvalifiserer vi dem?

12 Dialog Flytskjema for læreplasskurs Søkere til læreplass Får læreplass Kvalifisert? Får ikke læreplass Ja Fagopplæring i skole Nei OT Vurderer og koordinerer tiltak Ikke-søkere, nei-takkere, sluttere med rett, under 21 år Læreplass- kurs «Gjennomføringsklasse» Intensivkurs før NUSP- eksamen for de som mangler fag. Lærekontrakt/ opplærings- kontrakt Fag-/ svenne- /kompetanse- prøve VGS; påbygg eller omvalg… Ja Tiltak gjennom NAV; f.eks. praksisplass… Kommunale tiltak… Søkere uten læreplass, med rett, over 21 år… Hvis en deltaker på læreplasskurset skal gå over i et NAV-tiltak, en lærekontrakt eller annet, så skal det skje via OT! Deltakere på Læreplasskurs kan ta fag via Gjennomføringsklassen samtidig. Hvis Hvis dere har deltakere som er over 21 år kan NAV kontaktes direkte. Kvalitetssikring Avtaler med NAV skjer ihht OT-NAV-avtalen for de under 21 år. Annet… Hvordan passer dette ift NAV i skole?

13 Hva er formålet med opplæringa? …Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…. Kilde: Opplæringsloven § 1-1 Hva er formålet med samarbeidet mellom NAV og fylket? «…bedre samordnet bruk av Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler slik at flere ungdom og voksne kan komme i arbeid. …» Kilde: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Fylkeskommune+og+NAV https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Fylkeskommune+og+NAV

14 Reservebilder

15 Hva står det i paragrafene det vises til i i lov om sosiale tjenester? § 17.Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. § 18.Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

16 § 28.Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. § 42.Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.

17 Fra forskrift om individuell plan § 1.Virkeområde Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter bestemmelser gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33, og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15. § 2.Formål Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a) å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, b) å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, c) å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. § 3.Definisjon I forskriften her menes med tjenestemottaker: en person som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen med anmodning om tjenester, eller som arbeids- og velferdsforvaltningen gir eller tilbyr tjenester i det enkelte tilfelle. § 4.Tjenestemottakerens rettigheter Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Den individuelle planen gir ikke tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. § 5.Samtykke Individuell plan skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke. § 6.Ansvar for å utarbeide individuell plan Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester eller som er deltakere i kvalifiseringsprogram. Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeide med disse. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet. Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.

18 § 7.Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: a) en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, b) en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, c) en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, d) en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e) en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f) en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g) en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h) tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i) en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater. § 8.Gjennomføringen av den individuelle planen Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales. § 9.Taushetsplikt De alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13e, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, kommer til anvendelse. § 10.Klage Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33 og arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 15 kommer forvaltningslovens regler om klage til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33, kommer i tillegg samme lovs § 47 og § 48 til anvendelse.

19 § 14 a.Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15, skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen. 0 Tilføyd ved lov 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 29 jan 2010 nr. 64), endret ved lover 16 des 2011 nr. 58, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). Kilde: Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) «NAV-loven»

20 Flytskjema for søkere til læreplass… internt bruk Søkere til læreplass Får læreplass kvalitetssikring Kvalifisert? Får ikke læreplass Ja Fagopplæring i skole Nei OT Vurderer og koordinerer tiltakOT Ikke-søkere med rett, under 21 år Nei-takkere med rett under 21 år Sluttere med rett under 21 år Ikke-søkere, nei- takkere og sluttere med rett over 21 år… Læreplass- kurs «Gjennomføringsklasse» Intensivkurs før NUSP- eksamen for de som mangler fag. Søkere uten rett eller fullførings- eller voksenrett… Lærekontrakt/ opplærings- kontrakt Fag-/ svenne-/ kompetanse- prøve VGS; påbygg eller omvalg… Ja Tiltak gjennom NAV… Kommunale tiltak… Søkere uten læreplass, med rett, over 21 år… Fra lokal inntaksforskrift: § 19 Kvalifisering Alle søkere med opplæringsrett, formidles umiddelbart etter søknadsfristens utløp 1. mars. Søkere som ikke er kvalifisert, tas ut av formidlingen 1. august. Det samme gjelder voksne søkere og søkere som er hjemmehørende i andre fylker. Minimumskrav for å være kvalifisert er bestått i alle programfag og karakteren 1 i inntil to av fellesfagene.


Laste ned ppt "Vest-Agder fylkeskommune NAV-veiledere i skole folkestyre – kompetanse - samarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google