Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen Skriving som redskap for læring – Et.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen Skriving som redskap for læring – Et."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen Skriving som redskap for læring – Et prosjekt ved Høgskolen i Oslo, lærerutdanningen Prosjektperiode:

2 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Mål og bakgrunn  Mål: Å rette fokus mot arbeidsformer i lærerutdanningen og prøve ut om skrivegrupper som arbeidsmåte øker førskolelærerstudentenes engasjement og aktivitetsnivå i studiet (Holte Haug 2002a).  Bakgrunn: Førskolelærerutdanningen har registrert dårlig oppmøte av studenter til undervisning og dårlige resultater til arbeidskrav og eksamen.  Kvalitetsreformen av høgere utdanning: Nye, varierte og studentaktiviserende læringsformer

3 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Skrivegruppeprosjektets teorigrunnlag  Når man er flere personer som utveksler råd og tips i forhold til en oppgave, så kan man få et bedre resultat. Flere hoder tenker bedre enn ett og man kan få nyttige tips som man kan ta med seg videre…  Det var strevsomt – men du verden så mye mer jeg lærte enn om jeg skulle strevd alene… (Student i prosjektgjennomføringen studieåret 2003/04).

4 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Forts. teorigrunnlag  Sosiokulturell teori vektlegger individets deltakelse i sosiale praksiser, og konstruksjon av kunnskap gjennom samhandling i en kulturell kontekst  Vygotsky Zone of proximal development  Bruner Scaffolding  Olga Dysthe Studentskrivegruppen som et ”dialogisk rom” Meningsskaping (Bakhtin)

5 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Hva er en skrivegruppe?  Ei skrivegruppe er ei gruppe som gir tilbakemelding på hverandres ideer og utkast undervegs i skriveprosessen (Dysthe, m.fl. 2001:135) Datateknologi innebærer en ”revolusjon” for prosessorientert skriving og kan endre vilkårene for læring.

6 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Hva skal studentene skrive om?  Samfunnsfaglige oppgaver: Utgangspunkt: Konkrete sosiale og kulturelle situasjoner Kasusbeskrivelser, tekster, stillbilder, videoklipp, avisartikler, m.v.  PBL (Problem Basert Læring) (Bjørke 2001)

7 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning

8 Arbeidsprosessen  Først jobber du i gruppe på nett (Chat) med oppgaven du har fått av lærer  Deretter skal du jobbe individuelt ved å gå til pensums- og annen faglitteratur for å finne ut mer om den problemstilling gruppen din har kommet frem til.  Så skal du produsere en individuell tekst. Denne teksten skal publisere på LUVIT til gjennomlesning for gruppemedlemmene og den øvrige klassen.  Du skal også skrive minst ett innlegg til hver av dine gruppemedlemmers tekster. Dette innlegget skal publiseres i Forum på LUVIT.  Til slutt skal du presentere teksten for gruppa og den øvrige klassen i et fysisk møte i undervisningstiden.  Veksling mellom: F2F og virtuelle møter Skriftlig og muntlig framstilling Individuelt og kollektivt arbeid

9 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Resultat 1. Ble studentene mer aktive og engasjert i studiene? 2. Økte studentenes ”læringspotensial” (Dysthe 1995)?  Ble det skapt noen muligheter for læring ved at studentene benyttet skrivegruppemetoden?

10 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning  Det at man sitter i samme rom og chatter er litt rart, men det gikk greit da…  Argumentene mine høres bedre når jeg skriver dem enn når jeg sier dem!  Skrivegruppemetoden var litt forpliktende, jeg tror jeg fikk lest en del da som jeg ellers ikke ville ha gjort før like før eksamen…  Jeg syns skrivingen av tanketekster er en god måte å lære pensum på, jeg lærer alltid best av å skrive. Jeg er ikke i tvil om at det å skrive gjør at man tilegner seg fagstoffet på en bedre måte.  Jeg følte at jeg det å gi respons ga stort læringsutbytte. Ved å analysere medstudentens tekst, finne styrke og svakheter ved den, fikk jeg også en bedre forståelse av min egen tekst…  Dette var uvant! Har jeg kompetanse -jeg er jo student selv?

11 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Medstudentrespons  Eksempel på respons: Du får fram mye viktig. Din oppgave er både gjennomtenkt og gjennomført. Du nevner først hvordan barn blir en del av kulturen, deretter sier du at barn i en flerkulturell barnehage automatisk lærer om andre kulturer. Du nevner også betydningen av at noen i det pedagogiske personalet bør ha flerkulturell ”spisskompetanse” (…), og dette med at en åpen dialog med foreldrene kan forhindre misforståelser, synes jeg er et godt poeng … Du har skrevet en god tekst, hvor du har fått fram flere viktige punkter og har med flere relevante eksempler

12 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Eksempel på kriterier:  Hva er tekstens styrke?  Har teksten noen svakheter?  Markerer konkret hva som er uklart og formulerer det som spørsmål og kommentarer og eventuelle forslag til forbedringer.  Brukes pensumslitteraturen på en relevant måte?  Hvordan drøftes det (kommer egne synspunkter fram eller er teksten ren reproduksjon fra fagglitteraturen)?

13 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning  Jeg er ikke vant til å snakke mye i store forsamlinger, men skjønner at jeg må når jeg utdanner meg til førskolelærer (…). Her var skrivegruppemetoden til stor hjelp, det var mye enklere å framføre argumentene mine for klassen når jeg hadde det skriftlige å støtte meg til … (Student i prosjektgjennomføringen studieåret 2003/04).

14 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning  Metoden er for komplisert, kutt ut chat og PBL!!  Har ikke hatt tid og har derfor ikke prioritert dette  Det var vanskelig å samle gruppen, dessuten er ikke gruppen vår så engasjert…  Jeg ønsker flere skrivegrupper med veiledning av lærer.  Det ble liten tid til å sette seg inn i så mange tekster. Man kunne hatt hele opplegget over en lengre periode.  Erfaringene vi fikk som første gruppe ut var preget av mye stress. Alt var nytt for oss, og LUVIT behersket vi relativt dårlig. Jeg følte ikke at jeg fikk stort utbytte av dette  Hvis skrivegruppeoppgavene blir enda tettere knyttet opp til pensum og andre ”må”-oppgaver i studiet vil nok flere se at dette er en god måte å jobbe med fagstoffet på  Skrivegruppemetoden burde vært obligatorisk, for da hadde vi vært nødt til å jobbe mer med metoden  Jeg ønsker at skrivegruppeopplegget er begynnelsen på en oppgave som munner ut i et arbeidskrav eller en mappeoppgave. Da ville det være mer motiverende å jobbe med metoden.

15 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Illustrasjon av arbeidsprosessen  Først jobber gruppen med chat  Camilla leser opp sin tekst for gruppen  Per og Karianne kommenterer  Camilla oppklarer og kommenterer  Gruppediskusjon  Camilla leser opp sin tekst for klassen og mottar respons fra klassen  Camillas sluttord (evaluering)

16 Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Referanser Bjarnø, V. og Holte Haug, K. 2004: Læringsmiljøsystemer – lærerstudentenes læring og skolens behov. Bedre Skole Bjørke, G. 2001: Problembasert læring - Ei innføring for profesjonsutdanningane. Oslo: Universitetsforlaget. Dysthe, O. 1996: Læring gjennom dialog - kva inneber det i høgare utdanning? I: Dysthe1996 (red.): Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag A/S Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgard Hoel, T. 2001: Skrive for å lære. Abstrakt forlag. Holte Haug, K. 2003a: Skrivegrupper og implikasjoner for førskolelærerutdannelsen (essay) Holte Haug, K. 2003b: Fokus på arbeidsformer i en førskolelærerutdanning i endring. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 5/ Utdannings- og forskningsdepartementet: Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003 Vygotsky, L. 1978: Mind in society. Cambridge: Harvard University Press. Wood, D. Bruner, J. og Ross, G. 1976: The role of tutoring in problem solving. Journal of Child Psychology and Child Psychiatry, 17, s


Laste ned ppt "Høgskolelektor Kristin Holte Haug Høgskolen i Oslo Avd. for lærerutdanning Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen Skriving som redskap for læring – Et."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google