Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10.4. Bondesamfunnet i Norge

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10.4. Bondesamfunnet i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 10.4. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

2 Først noen spørsmål fra siste forelesning:

3 Konkretisering av skattebyrden som insentiv til handel:

4 Lokalhistoriker Birger Lindanger har regnet ut skattebyrden for to bønder på Saurnes (Sola på Jæren)
Sjur 1603: Avling: 1500 kg Skatt og avgifter 469 kg (31%) (skatten var 160 kg dvs. 10%) Såkorn 300 kg Matkorn til familien: 700 kg (til 6: 117 kg på hver) Klement 1645: Avling 2200 kg Skatt og avgift: 926 kg 42% (skatten var 574 kg dvs.26%) Såkorn 370 kg Matkorn til familien: 906 kg. Men var Klement lur kunne han selge korn f.eks. 600 kg og ha nok til skatt og avgifter hvis han solgte til folk på Sørlandet (1daler for tønna i Stavanger, 1 ½ daler på Sørlandet.)

5 Vekst i skattene på 1600-tallet
Kalmarkigen: rd Hannibalfeiden rd Karl Gustavkrigene rd Dyrvik s. 27: Staten tok ut (i form av skatt, toll og tradisjonelle lensinntekter) 10-15% av bruttoproduksjonen i Norge midt på 1600-tallet

6

7 Alt foregikk i bondesamfunnet
Produksjon, foredling og vedlikehold, matlaging, renhold, opplæring av barn og unge, omsorg for gamle og syke Mye var pålagt lokalsamfunnene fra gammelt: Rettsstell – bygdetingene Forsvar Fattigomsorg Vedlikehold av kirker, veier og bruer Mye kom til: Flere soldater og matroser til krigene Postvesen 1647 m. ”postbønder” Skyssplikt regulert fra 1647 Skole 1739/41

8 Bøndene sterkt involvert i forvaltningen av lokalsamfunn
Lensmannen: en bonde som hjalp fogden lokalt Bygdetingene med lagrettemennene – mer enn bare rettsvesen – mange forvaltningsoppgaver. På 1700-tallet: fattigkommisjoner/skolekommisjoner der bønder satt sammen med presten

9 Protester mot nye krav 1500: ”Vi siger hardt nei til denne skatt”
1600: protester mot fogders misbruk 1700: protestene mot ekstraskatten og Lofthusreisinga. Klageferder til København Viser en politisk bevissthet i bondesamfunnet.

10 Folkeveksten forgikk i bondesamfunnet. 90% bodde her
1520: (basert på gårder x 6 personer pr. husstand + bybefolkning) 1660: (basert på manntall)  000 (basert på numerisk folketelling) 1801: (basert på nominativ folketelling) Veksten ujevnt geografisk fordelt: mellom stagnasjon på Vestlandet, fortsatt vekst på Østlandet, husmannsvesenet etableres. Dyrvik s. 98: Kan skyldes kystungdoms utvandring til Holland og utskrivning til flåten

11 1500-1660 Nok jord å ta av: Attrydding av ødegårder Nyrydding
Bruksdeling av gårder som var store nok for flere familier

12 Flere mindre jordbruksenheter etableres:
For videre vekst etter Nye familier måtte ha et levebrød for å etablere seg Mulig hvis gårdsdrift ble kombinert med fiske, skogsarbeid, arbeid for verk og gruver, eller skipsfart. Flere mindre jordbruksenheter etableres: På Østlandet – husmannsvesen, lite gårddeling På Vestlandet – gårddeling, færre husmenn – en mer egalitær løsning

13 Norge tilhører det vesteuropeiske giftermålsmønsteret
Nord-vest Høy giftermålsalder: - over 23 år for kvinner snitt 26 år for kvinner snitt 28 år for menn ved førstegangs ekteskap ung arbeidskraft - tjenere Gjengifte Ekteskap forutsetter eget levebrød 10% av kvinnene blir aldri gift John Hajnal: "Two Kinds of preindustrial household formation systems", 1982 Sør-Øst Lav giftermålsalder - under 23 år for kvinnene gjerne tenåringsbruder høyere alder for menn ung arbeidskraft - unge par som flytter inn i den eldre generasjons hushold Ikke gjengifte Ekteskap forutsetter ikke eget levebrød Alle kvinner blir gift

14 Husholdsstruktur Gjennomsnittelig giftermålsalder ved førstegangs ekteskap - kvinner år - menn år Gjennomsnittelig barnetall pr. kvinne: 6 Spedbarnsdødelighet mellom 15 og 30% Også høy barnedødelighet. Av en barneflokk på seks,vokste kanskje tre opp Vanlig å være i tjeneste fra 14 års alder til en giftet seg, også for gårdbrukerbarn

15 Dødeligheten går ned Det demografiske regimet i tidlig nytid:
- Fertiliteten (fødselsraten) 30 promille - Mortaliteten (dødsraten) 25 promille Slutt med pestutbrudd i løpet av 1600-tallet Andre sykdommer overtar og forårsaker fortsatte demografiske kriseår Men fra 1815 er det aldri mer demografiske kriseår som spiser opp fødselsoverskuddet Fallende dødsrate skyldes først og fremst nedgang i spedbarnsdødeligheten, og i 1871 Når vi først kan sikkert måle den på landsbasis er den på 11,2% – lavest i Europa.

16 Jordeiendomsforhold og leilendingskår
De fleste norske bønder var leilendinger Ikke noe sosial skille mellom selveier og leilending Leilendingen satt sikkert hvis han holdt bruket i hevd, betalte landskyld og festeavgiftene hvert tredje år (tredjeårstaket). Enka hadde rett til å fortsette leieforholdet Etter avtale med jordeier kunne neste generasjon overta. Hvis jordeier erklærte seg ”busliten”- dvs. manglet eget bosted, kunne han via tinget si opp kontrakten med leilendingen – men siden krona var den største jordeier – var dette lite aktuelt i Norge....

17 Selveieprosent i 1661

18 Skyldeie: flere eiere til en gård uten at gården fysisk splittes opp
I 1660: Bare 19% av jorda ble brukt av den som eide den. Krona, adel, borgere, søsken kunne eie skyldparter i gården, og bonden betalte dem landskyld.

19 Et eksempel på: Matrikkel og landskyldregning fra Idse skipreide
Barckue smør 3 1/2 løb Peder 2 løber Rasmus 1 ½ løb Ko. Ma smør ½ løb Udsten closter 2 1/2 løb Odelsgods ½ løb Closterit bøxelmand Landskyldsregninga i Stavanger len 1 laup smør = 1 skippund korn = 2 huder = 4 sauer = 1 laup talg = 1 laup ål = 2 våger fisk 1 skippund korn = 4 vetter = 24 spann = 72 merker Fossand korn 3 pund G. Jacob 3 vetter U. Jacob 3 vetter Endre 3 vetter Rasmus 3 vetter Ko Mayt 1 ½ pund Odelgods 1 ½ pund Hver bøxler sin anpart

20 Bygselsystemet ble også brukt internt i selveierfamiliene, sammen med åsetesrett og odelsrett
Åsetesrett: rett for eldste sønn, sønnesønn eller eldste datter til å overta hovedbølet udelt på skifte, mot å løse ut søsknenes arveparter. Utløsning kunne skje over tid, og en storebror kunne betale landskyld og være ”leilending” under søsknene sine i mange år. Søsknene eide da en ideell skyldpart i gården Odelsrett: løsningsrett for slekta hvis gården var solgt

21 Overgangen til selveie:
Etter reformasjonen var krona blitt den største jordeier (55%), men for å dekke statsgjeld solgte krona: Etter 1660 – selger større godssamlinger(ca20%) Etter 1720: - selger lokalkirkelig gods og klostergods (ca. 20%) Etter 1821: - Det benefiserte godset (ca. 10%) Selveieprosent: % % %

22 Bøndene kjøper . Etter Karl Gustavkrigene solgte krona først til kreditorene, disse solgte igjen til embetsmenn og borgere, som solgte til bønder. Bøndene kunne låne kjøpesummen av eier og betale renter og avdrag. . Bøndene hadde interesse av skog, arvefølge og kårytelser, og trusselen om buslit var kanskje nærmere når krona ikke var en fjern eier. I Nord Norge og på Vestlandet var bøndene mindre interessert i å kjøpe- kanskje skyldes det kredittrelasjoner.

23 Gårder var så mangt: Einbølte garder med samlet åkervidde

24 Eller klyngetun Jølster (5 brukere) Osterøy

25 Før og etter: Teigblanding og utskifting. Sogn og Fjordane 1875

26 Produksjonen på gardene
Korn: Bygg og Havre ca. 3-5 foll, Poteter kjent fra ca. 1750, men korn dominerte Husdyrprodukt: smør, kjøtt og huder, melkemengde pr ku 500 liter, slaktervekt for kyr 80 kilo Ull, lin, omfattende tekstilproduksjon til hjemmebruk og noe for salg Diverse redskapsproduksjon, også for salg

27 Arbeidsproduktivitet og arealproduktivitet
Spabruket som eksempel: På 1700-tallet begynte en å spa heller enn å pløye jorda på vestlandsgårder 5-6 dekar åker krevde 50 arbeidsdager med spade Åkrene ble gjødslet (kua gjødsler målet) Kornet ga 7 foll, med plog kanskje 4 foll Høy arealproduktivitet, lav arbeidsproduktivitet.

28 1 Dekar = et mål = 1000m2 Husmannsplass på Østlandet
eller åkerarealet til liten gård på Vestlandet (3-8 mål), sammenlignet med romslig villatomt i dag (1.mål) Fotballbane er 6 mål

29 Husmannsvesenet Viktige lover:
Christian Vs Norsk Lov 1687: Forbud mot å dele gårder på et skippund eller mindre, opphevet 1764, Husmannsforordningene av 1750 og 1752, ender med at bare husmenn på nyrydda plasser har rett til livstidsfeste og kontrakt Husmannen leier en uskyldsatt plass. Betaler leie i form av arbeid. 1801- folketellinga: 35% husmenn gardsbruk 40 000 husmannsplasser

30 Handel mellom bygdene En viss grad av spesialisering
- korn solgt fra Hedmarken og Jæren Husdyrprodukt fra fjellbygder og Vestlandet til byene og verkene Tekstiler fra Rogaland, Hedmarken Dyrvik s. 119”Det gjekk føre seg eit omfattande varebyter i det norske bondesamfunnet” Selvbergingsgraden var fallende

31 Opprøret mot ekstraskatten
. Europeiske sjuårskrigen Danmark-Norge rusta opp og holdt grensevakt i Holstein. Stor statsgjeld søkt løst med en ekstraskatt – en koppskatt for alle over 12 år innført i 1762 1765 ”Strilekrigen” i Hordaland, opprør i Stavanger amt og andre steder. Klageferder 1772 Ekstraskatten opphevet for Norge. Ble stående i Danmark til etter 1800.

32 Lofthusreisinga Kristian Lofthus, bonde fra Lillesand, drev skutefart og handel Klaget til Kronprins Fredrik i 1786 over embetsmenn og borgere, ble bedt om å samle bevis. Men borgere og embetsmenn fryktet opprør og tok Lofthus til fange året etter. Lofthus fikk livstidsdom og døde i fangenskap på Akershus i 1797. Nytt sportelreglement innført i 1788 – fastsetter hva embetsmenn kan ta for embetsgjerninger

33 Sammenligne med andre land
Sverige lignet Norge, men i Sør-Sverige var det også gods og landsbyer Danmark hadde en mer kontinentalt bondesamfunn med gods og landsbyer

34 Landsbystruktur i Danmark
Teigbruk - risikospredning Pliktarbeid (hoveri) for godset Landskyld til godseieren Godset hadde jurisdiksjon over bøndene og var ansvarlig for skatt En kredittrelasjon bonde-godseier Stavnsbånd Landboreformene fra 1788: utskifting og overgang til selveie for bøndene i Danmark

35 Jordbrukspatriotismen ”Agromania” – forbedringer i jordbruket
Utskifting Drenering Gjødsling Nye vekster Systematisk avl Først og fremst et 1800-tallsfenomen i Norge Selv om det er en våknende interesse på 1700-tallet – særlig i embetsmannskretser – de mente det var skadelig at bonden drev kombinasjonsøkonomi.

36 Neste gang 17. april Sosiale endringer på 1700-tallet
Statsadministrasjonen under eneveldet Den nye eliten Helstatspolitikken Reformer i kjølvannet av pietismen: skole, konfirmasjon, fattigvesen, misjon Reformer i rettsvesenet Patriotisme og opplysningstid Kulturell utvikling


Laste ned ppt "10.4. Bondesamfunnet i Norge"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google