Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Avsluttet PSM prosjekt i hele landet – Musdra Sør Trøndelag – 1987 – 1990 Positivt skolemiljø ST 1,2 og 3 1990 - 1995 Positivt skolemiljø NT 1992 – 1995.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Avsluttet PSM prosjekt i hele landet – Musdra Sør Trøndelag – 1987 – 1990 Positivt skolemiljø ST 1,2 og 3 1990 - 1995 Positivt skolemiljø NT 1992 – 1995."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Avsluttet PSM prosjekt i hele landet – Musdra Sør Trøndelag – 1987 – 1990 Positivt skolemiljø ST 1,2 og Positivt skolemiljø NT 1992 – 1995 Fordypningsnettverk Ønske om nytt utviklingsprosjekt med større fokus på kulturskole Videre styrking av samarbeidet mellom grunnskole/kulturskole Ønske om større tilknytning til Den kulturelle skolesekken Ønske om å styrke samarbeidet med høgskole/universitet Videre samarbeid med naturlige samarbeidsparter

3 Norsk Kulturskoleråd og Norsk Kulturskoleråd Sør - og Nord Trøndelag gjennomfører i perioden et utviklingsprogram for kulturskoler og grunnskoler der fokus settes på å øke volum og sikre kvalitet på kulturelle opplevelser i skole og lokalsamfunn.

4 Stortingsmelding nr. 30 – Kultur for læring Rammeplan for kulturskolen Stortingsmelding nr. 38 – Den Kulturelle Skolesekken Stortingsmelding nr. 39 – Ei blot til lyst Stortingsmelding nr 48 - Kulturpolitikk fram mot år 2014 Læreplanen 06 ”Skapende læring” 07 – Strategi for kunst og kultur i opplæringen Stortingsmelding 16 ” - og ingen sto igjen”

5 ” - barnehagen og opplæringen skal MØTE barna og elevene på deres egne premisser, samtidig som opplæringen skal være utfordrende og grensesprengende” ”Kunst og kulturelle uttrykk KAN inngå i og styrke alle skolens fag og gi eleven opplevelser og erfaringer” ”Kunst og kultur er på ulike måter sentrale i menneskers liv og dermed også i opplæringen, enten som metoder i ulike fag eller i kraft av sin egenverdi. Kunst og kulturfagene er sentrale i planleggingen og utførelsen av pedagogisk virksomhet”

6 Den kulturelle skolesekken Profesjonell kunst

7 Kunnskapsløftet Egenaktivitet og opplevelse

8 ”Kommunen, som eier av både kulturskole og grunnskole, bør utvikle kulturskolen til ressurssenter for grunnskolen. Det er også ønskelig at kulturskolen skal bistå barnehager og videregående skoler.” Skapende læring 2007

9 Utvikling av kulturskolen til ressurssentre kan realiseres på følgende måter (utvalg): * ved å utvikle kulturskolen som faglig ressurs for barnehage, grunnskole og videregående opplæring * ved å utvikle kulturskolen som lokal tilbyder og arrangør * ved å utvide og utvikle samarbeid mellom rektorer og skoleledere i de ulike skoleslagene i realiseringen av ”skapende læring” * ved å utvikle samarbeidsprosjekter mellom grunnskolen og kulturskolen * ved å bidra til at elevene i grunnopplæringen får møte profesjonelle kunstnere og kulturformidlere * gjennom pedagogisk veiledning og arbeid bidra til at Den kulturelle skolesekken benyttes aktivt i undervisningen

10 ” Departementet legger til grunn at kunst og kultur har en stor egenverdi og mener at estetiske fag skal ha en sentral plass i skolen. Barn og unges kreativitet og nysgjerrighet er en kraft som er av stor betydning for lærelysten, læringsutbyttet og de utøvende og skapende aktivitetene i skolen. Kunst og kulturopplevelser har stor betydning for den enkelte elevs personlige utvikling og livskvalitet.” Stortingsmeld. 30 – 4.6.2

11 gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

12 ”Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivå, fra personlig vekst, via innflytelse på egne omgivelser til kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv.” Læreplan i kunst og håndverk 2006

13 Musiske metoder – i oppdragelse og undervisning o Utvikler evnen til å tenke og handle kreativt o Gir mot til å overskride grenser og ta nye beslutninger og ansvar o Gir livsappetitt og styrker gleden ved å lære

14 Krever et menneske som er tilstedeværende i form av sin: visdom (overbygning) kraft ( de metoder som benyttes) kjærlighet (dette brenner jeg for!)

15 Å uttrykke seg muntlig - Å lese - Å uttrykke seg skriftlig - Å regne - Å bruke digitale verktøy - - inkluderer å synge, stemmebruk, eksperimentere med stemmen,klang, gi fysisk form til rollefigurer,fremføre,dramatisere, presentere eget arbeid, gi muntlige beskrivelser, reflektere over og vurdere opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger..... – inkluderer å skaffe seg opplevelser gjennom fordypning i litteratur/sangtekster, tolke og forstå symboler, tegn og former for notasjon..... – vise med kropp og stemme at du forstår tall, tallmengder, hoderegning, gangetabeller via estetiske innfallsvinkler som metode, arbeide med proporsjoner, dimensjoner og geometriske grunnformer,beregne materialer og teknikker,gjøre seg kjent med musikalske mønstre, beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk.... – inkluderer bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å skape egne komposisjoner. Danne holdninger til kildekritikk,personvern og skaffe seg kjennskap til regler i fht opphavsrettigheter.... – inkluderer kreativ tekstskaping, bruk av ulike former for notasjon, manusutvikling,nedtegne og ta vare på egneprodusert materiale,musikk og dans,eksperimentering med rim, rytme og klang,formidle musiske opplevelser, ideer og formuttrykk samt reflektere over dette....

16 ”Den enkelte kulturskole og grunnskole bør drive et kontinuerlig lokalt planarbeid for å fremme interessen for kunst- og kulturaktiviteter hos de unge. - samarbeide om kulturskoleaktivitet innenfor ordinær skoledag - bruke kulturskolelærerens spesialkompetanse som en tilleggsressurs til grunnskolens ordinære undervisning, samt utveksling av lærere skoleslagene i mellom - legge til rette for medvirkning av kulturskolens lærere og elever på tilstelninger og prosjekter av ulik art -kulturskolen skal bidra til å formidle profesjonell kunst og kultur ut til grunnskolene”

17 Intensjonen til Positivt Skolemiljø ( 1990) - skape et positivt skole- og lokalmiljø som stimulerer det enkelte barns kreative evner. Målsettingen er økt satsing på kunst og kultur for barn og unge i skole og lokalmiljø. I et nært samarbeid mellom grunnskole og kommunal kulturskole ønsker vi å stimulere til nye samarbeidsformer på tvers av kunstområder og faggrenser. Intensjonen med Den kulturelle skolesekken – - økt satsing på kunst og kultur i skolen og bedre muligheter for barn og unge til å delta i aktiviteter og oppleve ulike kunstuttrykk i samarbeid med profesjonelle utøvere. Satsingen skal også bidra til at at at de institusjoner og organisasjoner som arbeider med kunst og kultur for barn og unge, gis bedre muligheter for å utvikle et bedre og bredere tilbud.

18 A) HVERDAGSDIMENSJONEN! B) LØFTE PROSJEKTET UT AV HVERDAGSDIMENSJONEN! C) SKAPE EN NY HIMMEL!!

19 HVERDAGSDIMENSJONEN! Motivere og stimulere til å bringe den estetiske dimensjonen inn i skolens hverdag i tråd med nye læreplaner og følge opp tiltakene i strategisk plan. Øke bevisstheten om barn og unges evne til nyskaping generelt gjennom synliggjøring av deres skapende aktiviteter Videreutvikle kompetansen i og rundt målgruppen så arbeidet med lokal gjennomføring av DKS kan bidra til å skape en mer helhetlig kultursatsing for barn og unge

20 LØFTE PROSJEKTET UT AV HVERDAGSDIMENSJONEN! Gi målgruppen gode verktøy for å skape og utvikle egne kulturproduksjoner Gi kunnskap om virkemidlene i en kulturell og kunstnerisk produksjonsprosess gjennom: Møte med produksjonsleder/regissør Møte med koreograf Møte med scenograf Møte med dramaturg Møte med komponist Møte med lyd- og lysdesigner Skape nye møteplasser for kulturell utvikling og vekst

21 ” Det inneber også at kultursida må arbeide målretta med korleis ein best kan formidle kunst og kultur til elevar i grunnskulen, og korleis ein best mogleg kan skape forståing og glede ved den profesjonelle kunsten hos born og unge. I ei slik satsing vil det vere svært viktig å UTVIKLE MØTEPLASSAR OG NETTVERK for eit utvida samarbeid mellom skule og kultur, samstundes som ein må arbeide saman om å nå felles mål for satsinga.” Stortingsmelding

22 SKAPE EN NY HIMMEL! Være med på å stimulere kunstnere og kunstmiljøer til å skape kunst for og med barn og ungdom Kunstnere kobles sammen med elever og lærere i prosjektet i en kreativ arbeidsprosess rettet mot å utvikle forestillinger for og med barn og unge Skape inspirasjon, utvikle og prøve ut nye formidlingsformer gjennom produksjoner ledet av et profesjonelt team.

23 - skal bidra til at elever målrettet trenes i å møte et publikum, og derigjennom oppøve motet til eksponering og evnen til å uttrykke seg overfor større menneskemengder. Gjennom å erfare forestillingsprosesser gis elevene økt forståelse for ulike kunstneriske uttrykksformer, trening i kollektive samarbeidsformer og å arbeide fram mot et resultat.

24 Nettverkssamlinger 2 g i året PROSJEKTETS RAMMER Varighet Kulturarbeid på egen skole / i egen kommune mellom samlingene Deltagelse i profesjonell kulturproduksjon Fagdager

25 Tema 1 – Regifaget Tema 2 – Prosjekt ledelse ”Rød tråd” gjennom alle samlinger Produksjons ledelse Forventninger og Forsterkninger Sang / musikk Dans/bevegelse Regissørens arbeid med Skuespiller Koreografi Arbeids- demonstrasjon innen det kunstneriske området som er prioritert KoreografiKulturforskjeller og samarbeid Komposisjon Lyd Faglighet og kompetanse i et kulturmøte – forutsetninger for nettverksbygging Scenografi Lys Kostyme Relasjonell ledelse Dramaturgi Å lede og/eller bli ledet? Produksjon Fins et et liv etter 2010?

26 AktitivitetInnholdCa tid (forslag) 1. nettverkssamling Tema: Produksjonsledelse og regiMars 08 FagdagProduksjonsledelse/regiApril nettverkssamling Tema: KoreografiOktober 08 FagdagKoreografiNovember nettverkssamling Tema: ScenografiMars 09 FagdagScenografiApril 09 FagdagKostymeMai nettverkssamling Tema: Komposisjon / LydOktober09 FagdagKomposisjonNovember 09 FagdagSminkeFebr uar nettverkssamling Tema: Dramaturgi / ManusutviklingMars 10 FagdagProduksjonsledelseMai 10 FagdagTekstproduksjonSeptember nettverkssamling Tema: Lys - i tillegg skal alle uttrykksformene være repr Oktober 10 FagdagLys -November 10 FagdagRegissørens arbeid med skuespillerenNovember 10

27 20 prosjektgrupper à 6 deltakere; 3 fra grunnskole inkl. skoleleder 3 fra kulturskole inkl. skoleleder fast flyt Prosjektgruppe

28 ØKONOMI Deltakeravgift – kr pr.år pr. prosjektgruppe (20 stk)

29 Prosjektleder(e) Plangruppe 1 Kunstnerisk ansvarlig 2 Ansvarlig - ledere 2 Prosjektledere Referansegruppe 2 Fylkesmannen, 3 Fylkeskommunen-DKS 4 Høgskole/Universitet 4 Norsk Kulturskoleråd - lokalt 1Norges musikkorps forbund 1 KS 2 Prosjektledere Norsk Kulturskoleråd

30

31 Vær åpen for det kreative Dikt og Sanger er ikke ting du kan gripe, det er noe som griper deg. Alt du kan gjøre, er å gå dit hvor det har en mulighet for å finne deg Fra Ole Brumms lille bok om visdom.

32


Laste ned ppt "Avsluttet PSM prosjekt i hele landet – Musdra Sør Trøndelag – 1987 – 1990 Positivt skolemiljø ST 1,2 og 3 1990 - 1995 Positivt skolemiljø NT 1992 – 1995."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google