Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Utdannings- og forskningsdepartementet Evaluering av arbeidstidsavtalen Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt August 2000 av Utdannings- og forskningsdepartementet,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Utdannings- og forskningsdepartementet Evaluering av arbeidstidsavtalen Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt August 2000 av Utdannings- og forskningsdepartementet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Utdannings- og forskningsdepartementet Evaluering av arbeidstidsavtalen Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt August 2000 av Utdannings- og forskningsdepartementet, Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes landsforbund og fylkeskommunene

2 2  Leserveiledning Rapporten kan leses på ulike nivå. Lesere som ønsker en rask oppsummering av hovedkonklusjoner finner den i rapportens sammendrag. Ønskes en nærmere beskrivelse av hovedtrekkene, finnes disse i innledningsavsnittene til hvert underkapittel. Endelig kan rapporten leses fra a til å, inklusive analyseresultater for de enkelte underkapitler. Hver enkelt side kommenterer en grafisk fremstilling med stor tekst. Nederst på sidene kommenteres også med liten tekst tilleggsanalyser som ikke refererer direkte til grafikken. Undersøkelsens spørreskjema finnes vedlagt. I tittelen til de grafiske presentasjoner gjengis henvisning til spørsmålsnummer i skjemaet ved en parentes bestående av en bokstavkode og nummer på angjeldende spørsmål i skjemaet. Bokstavkodene refererer til undersøkelsens to skjema, der sr betyr ”skolens registreringsskjema” og su betyr ”spørreskjema til undrvisningspersonalet”.

3 3 Evaluering av arbeidstidsavtalen  INNHOLD Side  Forord 4  Sammendrag 5  1. Innledning 8  2.Kjennetegn ved skolene 11  3.Dagens arbeidssituasjon 18  4. Arbeidsplaner 40  5.Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen 54  6.Arbeidstidsavtalens konsekvenser65 Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 2: Statistiske usikkerhetsmarginer Vedlegg 3: Spørreskjemaet - Registreringsskjema for skolen - Skjema til undervisningspersonalet

4 4 Forord I protokoll av 30.juni 2000 ble det inngått ny særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket. Avtalen ble gjort gjeldende fra (Rundskriv F ). Forhandlingene ble ført med bakgrunn i intensjonserklæringen som ble inngått mellom AAD og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag Her heter det bl.a.: ”Intensjonen er å iverksette et målrettet samarbeid over en 3-års periode som gir nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Det skal legges til rette for at man oppnår større frihet til å organisere arbeidet og til å disponere for bl.a. å gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid og mer plass for den enkelte lærers kreativitet. Arbeidet må også gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og økt tilgjengelighet. Partene er enige om å gjennomføre utviklingsarbeidet i perioden 1.august 2000 til 31. juli 2003”. Departementet og Lærerorganisasjonene ønsket i fellesskap å se på praktiseringen av arbeidstidsavtalen i skoleåret 2000/2001. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: - 2 representanter for Norsk Lærerlag (NL):Sven Arne Sørensen og Torbjørn Buaas - 1 representant for Norsk Lærerforbund (LF): Rasmus T. Gjestland - 1 representant for Skolenes Landsforbund (Sl): Jan Delaas - 1 representant for fylkeskommunene: Knut Alsaker - 4 representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD): Ulla Werner Annbjørg Opland Magnussen, Lars G. Rime, Vidar Kåsin (sekretær). Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Innen 1. november 2001 skal arbeidsgruppen legge frem en rapport som sammenfatter erfaringene med praktiseringen av den nye arbeidstidsavtalen av i skoleåret 2000/2001. Rapporten skal omtale følgende områder (nærmere definert): 1. Iverksettelse av avtalen, 2, Effekter av avtalen og 3, Særskilte fortolkningsspørsmål. I henhold til mandatet skal rapporten identifisere eventuelle systematiske forskjeller i praktisering og gjennomføring av avtalen, for eksempel mellom skoleslag (barnetrinn, ungdomstrinn, videregående allmennfag, videregående yrkesfag), mellom geografiske områder (by/land) og mellom fylker/kommuner av ulik størrelse (små mellomstore, store). Arbeidsgruppen ønsker med dette å presentere de viktigste funn fra en analyse av arbeidstidsordningens innføring i et landsrepresentativt utvalg skoler gjennomført høsten Undersøkelsen er administrert ved Norsk Gallup Institutt av Ole Fr. Ugland, som også har skrevet rapporten. Arbeidsgruppen vil benytte anledningen til å takke Rolf Hekneby, Bjarne Wik og Hans Petter Wollebæk Toseth for bistand i forbindelse med tilretteleggingen av utvalget. Heidi Walseth ved Gallup har bistått i arbeidet med utvalgsdesignet. Sist, men ikke minst vil gruppen takke alt undervisningspersonale som har deltatt i undersøkelsen.

5 5 Sammendrag NY ARBEIDSTIDSAVTALE Ny særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket ble gjort gjeldende fra Avtalen legger vekt på at det legges til rette for at man oppnår større frihet til å organisere arbeidet, større grad av lokalt utviklings- arbeid, at lærernes kreativitet stimuleres, samtidig som lærernes tilgjengelighet økes og ressursutnyttingen forbedres. AVTALENS INTENSJONER DELVIS OPPFYLT Arbeidsgruppens mandat berører fire hovedpunkt, som i rapporten delvis behandles for seg: avtalens iverksettelse, avtalens effekter, særskilte fortolkningsspørsmål og variasjoner etter skoletye/landsdel. 1. AVTALENS IVERKSETTELSE De aller fleste lærerne arbeider i dag full tid, og innenfor rammene av 9-timers dag/35-timers uke. * Arbeidsplan Syv av ti lærere har arbeidsplan. Arbeidsplanene dekker imidlertid de ulike sidene ved arbeidssituasjonen i varierende grad, der arbeidsenheten i de fleste tilfeller er inkludert. Timer uten spesiell tidfesting og den ujevne fordeling av arbeidsenhetene er dekket i mindre grad. Åtte av ti lærere har oppsatt plan for bruken av 190-timers rammen. Det er betydelig variasjon i forhold til når planen ble gjort gjeldende, og lærerne deler seg i to i forhold til planens gyldighet på et halvt eller et helt år. * Undervisningens organisering For de fleste lærerne er undervisningen organisert på andre måter enn bare i 45- minutters enheter. Samtidig ivaretar organiseringen i stor grad hensynet til behovet for pausetid. Åtte av ti lærere som har arbeidsplan hevder at arbeidstiden deres er forutsigbar, og de fleste hevder at arbeidsplanen bidrar til å styrke forutsigbarheten. For om lag halvparten av lærerne er arbeidsbelastningen uendret etter innføringen av avtalen, mens den for fire av ti er større. * Kompetanseutvikling Det er til dels store variasjoner mellom lærerene i forhold til hvor mye tid de bruker på kompetanseutvikling. 20% bruker mere enn 80 timer i året på dette, mens 20% bruker mindre enn 20 timer. Kompetanseutviklingen organiseres for de fleste innenfor 190-timersrammen eller som del av 39. uke.

6 6 Sammendrag * Teamarbeid Teamarbeid praktiseres i utstrakt grad, ofte i form av frivillig bundet tid til arbeidsplassen. De fleste lærerne som deltar i teamarbeid er godt tilfreds med denne arbeidsformen. Teamarbeidet er helt eller delvis formalisert. Åtte av ti lærere benytter også deler av tiden avsatt til for- og etterarbeid sammen med kolleger. 2. AVTALENS EFFEKTER Arbeidstidsavtalen har hatt innvirkning på flere sider ved lærernes arbeidssituasjon, men i følge lærerne selv i forholdsvis liten utstrekning. * Organisering av arbeidsdagen Mest utbredt er innvirkningen i forhold til organiseringen av ”andre oppgaver”, dels sammen med samarbeidsforhold knyttet til før- og etterarbeid, der fire av ti mener avtalen har hatt stor effekt. Fire av ti hevder at de har større frihet til å organisere arbeidet i dag, sammenliknet med situasjonen før innføringen av avtalen. Meningene er delte i forhold til hvorvidt skolens frihet til å organisere arbeidet generelt sett er blitt større etter avtalens innføring. * Tilstedeværelse og teamarbeid I tillegg til å øke innslaget av teamarbeid mellom lærerne, har avtalen i følge lærerne hatt størst effekt i forhold til å øke tilstedeværelsen for undervisningspersonalet. Men også her er meningene delte. Fem-seks av ti lærere mener avtalen har hatt stor effekt på disse områdene. * Undervisningens kvalitet Meningene er delte når det gjelder avtalens bidrag til å heve undervisningens kvalitet. Dette gjelder både i forhold til å stimulere, eller øke rommet for den enkelte lærers kreativitet, til å bedre mulighetene for elev-veiledning gjennom hele dagen, eller å gi lærerne en bedre arbeidssituasjon. Tre av ti lærere mener avtalen har hatt stor effekt i så måte. Meningene er dessuten delte i forhold til hvorvidt økningen i konvertert tid har styrket elev-rettede tiltak. * Planlegging Meningene er også delte blant lærerne i forhold til hvorvidt avtalen har hatt noen innvirkning på skolens planleggingsrutiner, og i forhold til hvorvidt planene er integrert i skolens plandokumenter. To av ti mener den har hatt stor innvirkning i forhold til planleggingen, mens tre av ti mener den har hatt liten innvirkning.

7 7 Sammendrag 3. SÆRSKILTE FORTOLKNINGSSPØRSMÅL Det har generelt sett i liten grad har vært uenighet på den enkelte skole i forbindelse med avtalens innføring. * Uenighet og tolkingsmangfold Ved de skoler der det har vært uenighet er det mellom lærere og skoleledelse at dette mest hyppig har vært forekommende. Samtidig hevder halvparten av lærerne at avtalen har medført tolkingsproblemer på ett eller flere områder, der forhold knyttet til konvertering av tid og til 190-timersrammen er hyppigst nevnt. Mens det er utstrakt enighet om at viljen til å iverksette avtalen er stor hos skoleledelsen, er meningene mer delte når det gjelder de ansatte. Seks av ti lærere med arbeidsplan har hatt samtaler med rektor om planen. Det er utbredt enighet mellom partene ved skolene om planenes oppsett. Men meningene er delte når det gjelder lærernes egen innflytelse på oppsettet av arbeidsplanen, og i noen grad i forhold til hvorvidt planene ivaretar hensynet til helse og sikkerhet. Det samme gjelder vurderingen av hvorvidt planene er integrert i skolens plandokumenter og i hvilken grad de bidrar til å synliggjøre skoleledelsens ansvar i forhold til å lede og fordele arbeid. * Kjennskap til avtalen Det eksisterer for øvrig betydelige variasjoner mellom lærerne når det gjelder kjennskapen til intensjonserklæringen og til partenes målsetting med den nye arbeidstidsavtalen. Fire av ti lærere mener forhåndsinformasjonen om avtalen har vært liten eller fraværende, mens fire av ti vurderer informasjonens kvalitet som ”verken god eller dårlig”. INGEN ENTYDIGE TREKK ETTER BAKGRUNNSKJENNETEGN 4. VARIASJONER ETTER SKOLETYPE OG LANDSDEL Variasjonene mellom skolene i forhold til innføringen av arbeidstidsavtalen viser ulike mønstre avhengig av hvilke sider ved avtalen som fokuseres. Dagens arbeidssituasjon varierer relativt lite mellom landsdelene, men varierer noe med skoletype og skolestørrelse. Generelt sett er avtalens innføring kommet lenger blant lærere som deltar i lokalt- eller sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger enn blant de øvrige lærerne, og avtalens effekt vurderes også generelt som større blant førstnevnte.

8 8 1. Innledning  INNLEDNING Fra ble ny særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket gjort gjeldende. Avtalen har nå virket drøyt ett år. Arbeidsgruppen har valgt å konsentrere seg om avtalens punkter 2,3, 4, 5, og 6, og de endringer som er gjort i disse punktene i forhold til 1994-avtalen. Dette for å undersøke i hvilken grad utslagene av endringene har ført til at målsettingen i intensjonserklæringen er oppfylt. Samtidig fokuserer arbeidsgruppen spørsmålene om i hvilken grad avtalen faktisk er tatt i bruk, og hvordan prosessene med gjennomføringen har forløpt ved skolene.  INNHOLDET I DEN NYE ARBEIDSTIDSAVTALEN De viktigste elementene i den nye arbeidstidsavtalen er som følger: 1 * Det skal utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skolehalvår, som omfatter hele tilstedeværelsesplikten. Departementet understreker viktigheten av de tillitsvalgtes medvirkning ved fastlegging av prinsippene for utarbeidelse av arbeidsplanene. * Årsrammen for leseplikt er utgangspunkt for de individuelle arbeidsplanene, mens ukentlig gjennomsnittlig leseplikt er veiledende. De individuelle arbeidsplaner vil gi mulighet for varierende undervisningsbelastning gjennom planperioden. * Avtalen vektlegger i større grad enn tidligere betydningen av teamarbeid. * Inntil 20 arbeidsenheter kan innenfor arbeidsplanen – så vidt mulig – fordeles jevnt over året uten ytterligere tidfesting. Ved individuell avtale kan antall arbeidsenheter utvides. Med disse endringene mener man å ha fått til en arbeidstidsavtale som innebærer økt fleksibilitet og en bedre utnyttelse av lærerårsverket ettersom man blant annet kan legge inn i arbeidsplanene alternative/elevfrie dager. 1. Kuf ( ) Ny særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket. Rundskriv.

9 9 1. Innledning  I tillegg til endringene i arbeidstidsavtalen omhandler intensjonserklæringen også oppfølging av forsøk for skoleåret 2000/2001, der man ble enige om: ”at det skal gjennomføres forsøk – også sentralt initierte forsøk - med alternative arbeidstidsordninger som gir bedre ressursutnyttelse og økt tilgjengelighet. Dette skal føre til en bedre organisering, bedre tilrettelegging av skolens undervisning og bedre fordeling av lærernes arbeidsoppgaver, økt grad av teamarbeid og gi elevene en bedre læringssituasjon”. Dette innebærer at enkelte skoler har fått dispensasjon fra arbeidstidsavtalen, og således følger en annen organisering av arbeidstiden enn det den nye avtalen tilsier.  UNDERSØKELSENS GJENNOMFØRING Undersøkelsen er designet med tanke på å gi en rask kartlegging av erfaringene med avtalen blant undervisningspersonalet. Den er lagt opp som et postalt spørreskjemaintervju. Skjema ble sendt ut til 1200 skoler, der rektor/avdelingsleder ble anmodet om å administrere undersøkelsen ved den enkelte skole. Fem personer ble bedt om å fylle ut hvert sitt skjema ved skolen. Rektor har fylt ut skjema for undervisningspersonale, i tillegg til et kort registreringsskjema inneholdende bakgrunnsinformasjon om skolen. To skjema ble delt ut til inntil to tillitsvalgte, representert ved de to største lærerorganisasjonene ved skolen (avhengig av antall lærerorganisasjoner), mens de resterende to- eller flere ble gitt til tilfeldig valgte lærere blant de ikke- tillitsvalgte. I alt har undervisningspersonale ved 862 skoler (73%) returnert ett eller flere skjema. 777 rektorer (65%) har returnert utfylt registreringsskjema for skolen lærere og 743 rektorer har fylt ut spørreskjemaet. Enkelte skoler har meldt tilbake at de ikke kan delta i undersøkelsen fordi de er involvert i forsøksordningen, og fordi spørreskjemaet da i mindre grad passer med den etablerte arbeidstidsordningen ved skolen For en nærmere redegjørelse for undersøkelsens gjennomføring henvises til vedlegg 1. Undersøkelsen ble gjennomført ved skolene i perioden

10 10 1. Innledning RAPPORTENS DISPOSISJON Analysen følger fem hovedtema. Den starter med en beskrivelse av kjennetegn ved skolene, slik de rapporteres ved skolens rektor. Deretter ser vi nærmere på lærernes egne vurderinger av dagens arbeidssituasjon. Dette leder over i en gjennomgang av erfaringene med arbeidsplaner og med prosessen knyttet til innføringen av arbeidstidsavtalen. Endelig vurderes avtalens konsekvenser, slik de vurderes av rektorer og lærere.

11 11 2. Kjennetegn ved skolene  HVA KJENNETEGNER SKOLENE? Vi starter analysen ved å se litt nærmere på enkelte kjennetegn ved skolene. I tillegg til spørreskjemaet til undervisningspersonalet, er skolens rektor/administrasjonssjef anmodet om å fylle ut et registreringsskjema med bakgrunnsinformasjon om skolen. I skjemaet registreres skoletype og størrelse, deltakelse i alternative arbeidstidsordninger, samt inndeling av personalets arbeidsdag. 2 Denne informasjonen gir i tillegg til situasjonsbeskrivelsen også nyttig bakgrunnsinformasjon for fortolkningen av de erfaringer undervisningspersonalet uttrykker i den følgende analyse.  HOVEDTENDENS Hovedtyngden av skolene utgjøres av barneskoler. Om lag halvparten av skolene er rene barneskoler, mens to av ti er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Ungdomsskolene utgjør to av ti og de videregående skolene én av ti skoler. De videregående skolene er i gjennomsnitt omlag dobbelt så store som grunnskolene, målt etter antall elever. I underkant av to av ti skoler er involvert i lokalt- eller sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger.  2. Registreringsskjemaet inneholder dessuten spørsmål som også stilles i skjemaet til undervisningspersonalet, men som rektor/avdelingsleder ikke vil besvare dersom han/hun ikke har undervisning.

12 12 2. Kjennetegn ved skolene Skoletype (sr1) Barneskolene utgjør hovedtyngden av de norske skolene. - I overkant av halvparten av skolene er rene barneskoler (trinn 1-7). I tillegg er i underkant av to av ti skoler kombinerte barne- og ungdomsskoler (trinn 1-10). Omlag samme andel er rene ungdomsskoler (trinn 7-10). - De videregående skolene utgjør omlag én av ti skoler, hvorav halvparten er kombinerte allmen- og yrkesfaglige. -De ulike skoleslagene fordeler seg relativt jevnt utover landet, med unntak av en stigende andel kombinerte barne- og ungdomsskoler når vi går fra det sentrale østlandsområdet (6%) via det perifere østland (9%), sør-(12%) og vestlandet (18%) til de nordligste landsdeler (35%)*. Stigningen reflekterer en tilsvarende reduksjon i andelen rene ungdomsskoler. *Regioninndelingen er som følger: Sentrale østland: Oslo, Akershus, Østfold. Perifere østland: Hedemark, Oppland, Buskerud, Vestfold. Sør: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland. Vest: Hordaland, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag. Nord: Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

13 13 2. Kjennetegn ved skolene Skolestørrelse (sr4,sr5) Skolene stiger i størrelse med utdanningsnivå, og særlig da mellom grunnskoler og videregående skoler. Samtidig er det betydelige variasjoner i størrelse mellom skoletypene på det enkelte nivå. - De kombinerte allmen- og yrkesfaglige videregående skoler er gjennomgående de største, mens de rene barneskolene er de minste. - De største skolene finner vi i det sentrale østlandsområdet (gj.sn 338 elever), mens størrelsen reduseres via sørlandet, det perifere østland, vestlandet og til de nordligste landsdelene (gj. sn 162 elever).

14 14 2. Kjennetegn ved skolene Videregående skoler: antall studieretninger Det er betydelig variasjon mellom de videregående skolene i forhold til hvor mange studieretninger de tilbyr. - Vi observerer en topp for 1-3 studieretninger og tilsvarende for 5-7 studieretninger.

15 15 2. Kjennetegn ved skolene Grunnskoler: Er skolen udelt, fådelt eller fulldelt? (sr3) Skoledelingen gjøre seg gjeldende på barneskolenivået. - Blant barneskolene og de kombinerte barne- og ungdomsskolene er fire-fem av ti skoler fådelt. De rene ungdomsskolene er alle fulldelte. Andelen udelte skoler er liten, uansett skoletype. - Det er tildels betydelige variasjoner i skoledelingen mellom landsdelene. Andelen fulldelte skoler synker systematisk når man går fra det sentrale østland (ni av ti) via det perifere østland, til sør- og vestlandet og til de nordligste landsdeler (fire av ti). Andelen udelte skoler øker i noen grad tilsvarende, men med lavere omfang. Denne fordelingen gjenspeiler i noen grad variasjonene i skolestørrelse mellom landsdelene.

16 16 2. Kjennetegn ved skolene Er skolen omfattet av forsøksordning? (sr7) (Andel omfattet av forsøksordning) I underkant av to av ti skoler er involvert i lokalt- eller sentralt initierte forsøk når det gjelder alternative arbeidstidsordninger som er godkjent av partene i Kirke,- utdannings- og forsknings- departementet. - Forsøksordningene har høyest utbredelse i ungdomsskolene (25%) og lavest i de allmenfaglige videregående skolene (5%). - Andelen skoler med forsøksordning er noe lavere på sør- og vestlandet (11-12%) og høyest i den perifere østlandsregionen (23%) samt i de nordligste landsdeler (18%), mens det sentrale østlandsområdet inntar en mellomstilling (16%). Fordelingen etter skoletype reflekterer også at forsøksordningen er mest utbredt i de mellomstore skolene (18-19%) enn i de største (14%) og de minste (10%) skolene.

17 17 2. Kjennetegn ved skolene Undervisningspersonell (su1) I den følgende analyse av undervisningspersonalet, er det de ikke-tillitsvalgte lærerne som utgjør hovedtyngden av personalet. - Ikke-tillitsvalgte lærere utgjør åtte-ni av ti lærere. - Ettersom rektorene ikke omfattes direkte av arbeidstidsavtalen er de behandlet for seg selv i den følgende analyse, og plassert ved siden av lærerne ved de ulike skoletypene. (Rektorer som ikke underviser besvarer kun den innledende og den avsluttende del av spørreskjemaet).

18 18 3. Dagens arbeidssituasjon  HVORDAN ORGANISERES ARBEIDSDAGEN? I dette avsnittet ser vi nærmere på undervisningspersonalets arbeidsstiuasjon i dag, et drøyt år etter innføringen av arbeidstidsavtalen. Når det gjelder arbeidsenheten (undervisningsplikt og pausetid), sier avtalen blant annet at rektor kan organisere skoledagen i undervisningsblokker av ulik lengde. Organiseringen skal i så fall ta hensyn til behovet for pausetid, inklusive behovet for praktisk tilrettelegging og opprydding etter undervisningen. Videre heter det at den undervisningsfrie delen av arbeidsenheten kan nyttes fleksibelt innenfor den enkelte dag, men ikke slik at den overføres fra én dag til en annen. Og, dersom arbeidsenheter konverteres til andre oppgaver, har lærerne tilstedeværelseplikt i denne tiden. Ut over arbeidsenheten har lærerne i henhold til avtalen tilstedeværelsesplikt på 190 timer i skoleåret, som skal fremgå av arbeidsplanen. Avtalen sier videre at arbeidet med å forberede og evaluere undervisningen med fordel kan skje innefor rammene av et organisert samarbeid mellom skolens lærere i team, avdelinger, grupper eller lignende. Læreren har ansvar for å delta i dette samarbeidet, slik at målsettingene i lov, fag- og lærerplaner kan bli realisert. Skolens ledelse tillegges ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det nevnes imidlertid som en forutsetning at den enkelte lærer har tilstrekkelig skjermet tid til for- og etterarbeid i forbindelse med sin undervisning og til faglig ajourføring. Endelig heter det om kompetanseutvikling at fastsetting av tid til dette inngår i en opplæringsplan som settes opp av skolen og kommunen/fylkeskommunen i fellesskap for hvert skoleår. Opplæringsplanen skal innarbeides i arbeidsplanene. Lærernes kompetanseutvikling skal i størst mulig utstrekning skal organiseres utenfor elevenes undervisningstid, slik at vikarbehovet blir minst mulig. For å vurdere disse sidene ved arbeidssituasjonen belyser undersøkelsen forhold knyttet til undervisningssituasjon, stillingsprosent og tilstedeværelsesplikt, undervisningens organisering samt erfaringer med teamarbeid. I tillegg vurderes arbeidstidsavtalens konsekvenser for bruken av 190-timersrammen eksplisitt.  HOVEDTENDENSER I forhold til arbeidsenheten jobber de aller fleste lærerne i dag full tid, bortsett fra på grunnskolens laveste nivå der innslaget av lærere med redusert tid er noe større. Samtidig arbeider de aller fleste innenfor rammene av

19 19 3. Dagens arbeidssituasjon  9-timers dag/35-timers uke, noen med avvik ”av og til”. For de fleste lærerne er undervisningen organisert på andre måter enn bare i 45-minutters enheter, særlig i grunnskolen. Organiseringen tar imidlertid i de fleste tilfellene hensyn til behovet for pausetid. Generelt sett hevder åtte av ti at arbeidstiden deres er forutsigbar, men vurderingene varierer i betydelig grad med variasjoner i faktisk arbeidstid. Lærerne har tilstedeværelsesplikt dersom arbeidsenheten konverteres til andre oppgaver. De er imidlertid delte i synet på hvorvidt avtalen i seg selv har medført endringer i bruk av konvertert tid. Slike endringer har i noe større utstrekning foregått i de videregående skolene enn i grunnskolen. Men avtalen har heller ikke ført til reduksjon når det gjelder konvertering av tid. Blant lærere som har erfart økning i bruken av konvertering er meningene delte i forhold til hvorvidt økningen har medført styrking av tiltak rettet mot elevene (Mange lærere oppgir ”vet ikke”). Ut over arbeidsenheten har lærerne i henhold til avtalen tilstedeværelseplikt på 190 timer, som skal fremgå av arbeidsplanen. Åtte av ti lærere har i dag oppsatt plan for tilstedeværelsesplikten, men oppfatningene er delte når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad arbeidstidavtalen har bidratt til endringer i bruk av 190-timersrammen. Fire av ti mener den har vært liten, fire av ti stor, mens to av ti ikke har noen klar oppfatning. Samtidig hevder bare to av ti at nytteverdien av 190-timersrammen har økt gjennom arbeidstidsavtalen. Avtalen sier videre at undervisningen med fordel kan skje innenfor rammene av organisert samarbeid mellom skolens lærere. I grunnskolen arbeider åtte-ni av ti lærere i team, men andelen er lavere i de videregående skolene og utgjør bare halvparten så mange blant blant lærere på allmenfag. For seks av ti lærere har arbeidsteamet frivillig bundet tid til arbeidsplassen. Samtidig benytter åtte av ti tiden avsatt til for- og etterarbeid i samarbeid med kolleger. Teamarbeidet er helt eller delvis formalisert. Lærere som arbeider i team er i åtte av ti tilfeller tilfreds med denne arbeidsformen. På grunnskolenivå mener også om lag like mange at skolens ledelse legger til rette for teamarbeid. Den noe lavere grad av teamarbeid i de videregående skolene kan eventuelt sees i sammenheng med at flere lærere her mener ledelsen ikke legger til rette for denne type samarbeid. Fastsetting av tid til kompetanseutvikling skal i henhold til avtalen inngå i opplæringsplan. Det er til dels betydelig variasjon mellom lærerne i forhold til hvor mye tid de bruker på kompetanseutvikling. Halvparten bruker inntil 60 timer i året til dette, mens om lag åtte av ti benytter inntil 99 timer på kompetanseutvikling - hovedsakelig innenfor 190-timersrammen eller 39.uke.

20 20 3. Dagens arbeidssituasjon  Dagens arbeidssituasjon varierer i relativt liten grad mellom landsdelene, der bildet av likhet gjennomgående på mange måter er mer slående enn forskjellene. Når det gjelder skoletype, finner vi de største utslagene i forhold til andelen heltidsansatte og når det gjelder undervisningens organisering. Undervisning etter andre måter enn 45-minutters enheter er mer utbredt i grunnskolene enn i de videregående skoler. Det samme gjelder utbredelsen av teamarbeid. Motsatt er andelen som hevder at avtalen har medført mer bruk av konvertert tid høyere i de videregående skolene. Variasjoner etter skolestørrelse, er nært knyttet til skoletype. Andelen lærere som mener behovet for pausetid er tilstrekkelig ivaretatt synker med stigende skolestørrelse. Det samme gjelder bruken av konvertert tid. Lærere med forsøksordning har noe oftere oppsatt arbeidsplan og hevder generelt i større grad at arbeidstidsavtalen har hatt effekt på arbeidssituasjonen, f.eks i form av endringer i bruk av 190-timersrammen og nytteverdien av denne, større grad av teamarbeid etc.

21 21 3. Dagens arbeidssituasjon Hva er din stillingsprosent? (su 5) De aller fleste lærerne arbeider full stilling. - Åtte av ti lærere er ansatt i 100% stilling, mens dette gjelder for ni av ti rektorer. - Variasjonene er små mellom skoletypene, bortsett fra en noe høyere andel lærere i 80-90% stilling i grunnskolens trinn Det er bare ubetydelige variasjoner i stillingsandelene på tvers av landsdelene. Andelen med fulltidsstilling stiger svakt med skolestørrelse fra de minste (67%) til de største (78%) skolene.

22 22 3. Dagens arbeidssituasjon Hender det at tilstedeværelseplikten din overstiger 9 timer per dag, eller 35 timer per uke? (su 6) Tilstedeværelseplikten avgrenses som regel til 9 timer per dag eller 35 timer per uke.* - For én av ti lærere overstiger tilstedeværelsesplikten 9/35- timersrammen ganske- eller svært ofte. For om lag seks av ti forekommer dette sjelden eller aldri. Rektorene deler seg i tre om lag like store grupper svært ofte - sjelden. -Variasjonene i tilstedeværelsesplikten mellom skoletypene er relativt små. - Det er dessuten relativt små variasjoner i tilstedeværelsesplikten mellom landesdelene, og mellom lærere i skoler av ulike størrelse. * Det kan forekomme tolkingsmangfold i dette spørsmålet dersom lærerne tenker på hele tilstedeværelsen, og ikke på selve tilstedeværelsesplikten.

23 23 3. Dagens arbeidssituasjon Medfører dette overtidsgodtgjøring? (su 7) (Personale med tilstedeværelsesplikt som overstiger 9 timer per dag eller 35 timer per uke – ”sjelden – svært ofte”) Blant lærere som har tilstedeværelsesplikt ut over 9 timers dag/35 timers uke oppgir én av ti (13%), at de har overtidsgodtgjøring. -Andelen er omlag like stor i de ulike skoletypene. - Overtidsgodtgjøring forekommer hyppigere hos lærere hvor tilstedeværelsesplikten sjelden overstiges (20%) enn blant dem hvor den overstiges ofte (5%).

24 24 3. Dagens arbeidssituasjon Organiseres undervisningen din på andre måter enn i 45-minutters enheter? (su 8) De fleste lærerene organiserer undervisningen på andre måter enn bare i 45-minutters enheter.* - Seks-syv av ti lærere har en annen organisering av undervis- ningen. Det er særlig i grunnskolen, på de lavere trinn at annen undervisningsorganisering forekommer. Blant lærere på grunnskolens trinn 1-4 forekommer dette for åtte av ti lærere. Andelen synker til omlag halvparten i videregående skole. - Andelen som har en annen organisering er relativt lik mellom landsdelene. Den er lavest i sør-, nord og det sentrale østlandsområde (61-63%) og høyest i det perifere østlandsområdet og i vest (70-74%). * Svarene representerer en mulig ”overrapportering” av andre undervisnings- måter. Dersom en lærer underviser kun to timer sammenhengende én dag i uken, vil han svare bekreftende på spørsmålet.

25 25 3. Dagens arbeidssituasjon Tar organiseringen av undervisningen tilstrekkelig hensyn til behov for pausetid? (su 9) (Andel som mener behovet for pausetid er ivaretatt) Det er utstrakt grad av enighet mellom lærerne om at tilretteleggingen av undervisningen ivaretar behovet for pausetid. - Syv av ti lærere hevder at behovet er ivaretatt. Det samme gjelder for alle rektorene. -Variasjonene er små mellom skoletypene. - Andelen som mener behovet er ivaretatt er noe høyere i vest (77%) og i nord (74%), sammenliknet med de øvrige landsdelene (66-69%). Vurderingene er ellers uavhengige av hvorvidt undervisningen organiseres på andre måter enn i 45- minutters enheter eller ikke. Samtidig synker denne andelen systematisk med skolestørrelse, fra de minste (86%) til de største (67%) skolene.

26 26 3. Dagens arbeidssituasjon Har avtalen medført endringer i bruken av konvertert tid? (su 10) Det er relativt store variasjoner blant lærerne i forhold til oppfatningene av hvorvidt arbeidstidsavtalen har medført endring i bruk av konvertert tid. - To av ti lærere hevder at bruken er økt, mens bare fire av hundre mener bruken er redusert. Halvparten av lærerne rapporterer ingen endring. To av ti har ingen oppfatning. For de fleste rektorene har den ikke medført noen endring. - Det er særlig i videregående skole at arbeidstidsavtalen har medført slik endring. - Oppfatningene varierer bare i ubetydelig grad mellom landsdelene. Andelen som mener avtalen har ført til mer bruk av konvertert tid stiger jevnt med skolestørrelse fra de minste (11%) til de største (23% skolene).

27 27 3. Dagens arbeidssituasjon Har økningen i bruk av konvertert tid medført styrking av tiltak rettet mot elevene? (su 11) Det er delte meninger mellom lærerne i forhold til hvorvidt økningen i bruk av konvertert tid har medført styrking av elevtiltak. - Lærerne deler seg i tre om lag like store grupper i forhold til hvorvidt økningen har styrket slike tiltak eller ikke, og i forhold til hvorvidt man har noen oppfatning om dette spørsmålet i det hele tatt. Blant rektorene er det en liten overvekt av dem som mener konverteringen har hatt slik konsekvens. -Andelen som mener økningen har styrket tiltakene er den samme i de videregående skolene som i grunnskolen. - Det er relativt små regionale variasjoner i vurderingen, men der andelen som mener økningen har medført elevrettede tiltak er noe høyere i nord (36%) og noe lavere i sør (25%) enn i de øvrige landsdelene (30-31%).

28 28 3. Dagens arbeidssituasjon Er det satt opp plan for deg for bruken av 190- timersrammen? (su 12) De fleste lærerne har oppsatt plan for bruk av 190-timersrammen, selv om det er et stykke igjen til alle har slik plan. - Åtte av ti lærere har slike planer. - Andelen er lavest i ungdomsskolen og i de videregående skolene, og høyest på det laveste barnetrinnet. - Utbredelsen varierer i relativt liten grad mellom landsdelene, der den er noe høyere i den sentrale østlandsregionen (81%) og noe lavere i de nordligste landsdelene (73%) enn i de øvrige landsdelene (76-78%). Planene er også noe mer utbredt blant lærere med forsøksordning (78%) enn de som ikke deltar i forsøk (72%).

29 29 3. Dagens arbeidssituasjon I hvilken grad har arbeidstidsavtalen bidratt til endring i bruk av 190-timersrammen? (su 13) Lærerne har ulike oppfatninger av i hvilken grad arbeidstidsavtalen har bidratt til endring i bruk av 190- timersrammen. - Fordelingen er omlag to av ti på hver kategori fra ”svært liten” til ”svært stor”. I underkant av to av ti har ingen oppfatning. Det samme gjelder stort sett for rektorene. - Likheten mellom skoletypene i denne vurderingen er slående. - De regionale variasjonene i denne vurderingen er også ubetydelige. Men det er klare forskjeller mellom lærere som deltar i forsøksordning og ikke. Blant førstnevnte mener 35% at avtalen har medført endring, mot 22% blant lærere som ikke deltar i slike ordninger.

30 30 3. Dagens arbeidssituasjon Har nytteverdien av 190-timersrammen økt gjennom arbeidstidsavtalen? (su 14) De færreste mener at nytteverdien av 190-timersrammen har økt gjennom arbeidstidsavtalen. - To av ti mener nytteverdien har økt, fire av ti mener den ikke har økt. Andelen som ikke har noen oppfatning er imidlertid betydelig, og utgjør to-fire av ti. Blant rektorene mener halvparten at nytteverdien har økt. -Variasjonene er relativt små mellom skoletypene. - De nordligste landsdelene peker seg ut ved en noe høyere andel som mener nytteverdien har økt (32%), og region sør har en noe lavere andel (15%) enn i de øvrige landsdelene (23-25%). Samtidig er andelen høyere blant lærere som deltar i forsøksordning (37%) enn blant de som ikke deltar (22%).

31 31 3. Dagens arbeidssituasjon Hvor forutsigbar vil du si at arbeidstiden din er? (su 15) De aller fleste lærere hevder å ha en forutsigbar arbeidstid. - Seks av ti mener den er ganske forutsigbar, mens to av ti hevder den er svært forutsigbar. - Variasjonene er små mellom skoletypene i denne vurderingen. - Variasjonene er også ubetydelige mellom landsdelene, og mellom lærere med- og uten forsøksordning. Vurderingen er imidlertid i nær grad knyttet til faktisk arbeidstid. Blant lærere som ofte har tilstedeværelsesplikt som overstiger 9-timers dag/35-timers uke sier fire av ti at arbeidstiden er meget uforutsigbar, synkende til færre enn én av ti der arbeidstiden sjelden eller aldri overstiger denne tidsrammen.

32 32 3. Dagens arbeidssituasjon Arbeider du i team? (su 16) (Andel ”Ja”) Teamarbeid har betydelig utbredelse blant lærerne. - Om lag åtte av ti lærere arbeider i team, mens halvparten av rektorene gjør det samme. - Teamarbeid er mest utbredt på de laveste skoletrinn, og reduseres i utbredelse etter hvert som man går oppover skoletrinnene. - De regionale variasjonene i andelen med teamarbeid er ubetydelige, men utbredelsen varierer noe mellom lærere med- (90%) og uten (75%) forsøksordning.

33 33 3. Dagens arbeidssituasjon Har teamet frivillig bundet tid til arbeidsplassen? (su 17) (Andel ”Ja” blant personale som arbeider i team) De fleste som arbeider i team har frivillig bundet tid til arbeidsplassen. - Seks-syv av ti lærere som arbeider i team har bundet tiden. - Andelen med bundet tid er noe lavere i ungdomsskolen og noe høyere i de videregående yrkesfaglige skolene, enn i de øvrige skoletypene, men variasjonene er generelt sett små mellom skoletypene. - Binding av slik tid er noe mindre utbredt i den sentrale østlandsregionen (60%) og i sør (59%), enn i de øvrige landsdelene (66-69%). Bindingen forekommer også noe hyppigere blant lærere med forsøksordning (73%) enn blant dem uten (62%).

34 34 3. Dagens arbeidssituasjon Hvor tilfreds er du med å arbeide i team? (su 18) (Undervisningspersonale som arbeider i team) De aller fleste med erfaring fra teamarbeid er godt tilfreds med denne arbeidsformen. - Åtte av ti er godt tilfreds med teamarbeidet, hvorav fire av ti er svært tilfreds. Blant rektorene er ”alle” godt tilfreds. - Variasjonene er små mellom skoletypene i vurderingen av teamarbeidet. - Tilfredsheten varierer dessuten lite mellom landsdelene, mens den er noe høyere blant lærere med forsøksordning (87% tilfreds) enn blant dem uten (78% tilfreds)

35 35 3. Dagens arbeidssituasjon I hvilken grad mener du skolens ledelse legger til rette for teamarbeid? (su 19) De aller fleste lærerne mener skolens ledelse i stor grad legger til rette for teamarbeid. - Omlag syv av ti hevder at tilretteleggingen er god, hvorav to av ti hevder den er svært god. -Tilfredsheten er mer utbredt i grunnskolen enn i de videre- gående skolene. - Vurderingene varierer relativt lite mellom landsdelene, der lærere i Østlandsregi- onen viser noe større andel tilfredse (65-67%) enn ellers i landet (56-62%). Lærere med forsøksordning viser også en større andel tilfredse (78%) enn lærere uten (60%).

36 36 3. Dagens arbeidssituasjon Nytter du tiden avsatt til for- og etterarbeid (ubundet tid) for deg selv eller sammen med kolleger/team? (su 20) De aller fleste benytter tiden avsatt til for- og etterarbeid i kombinasjon av selvstendig arbeid og samarbeid med kolleger. - Denne kombinasjonen gjelder for åtte av ti lærere. -Variasjonene mellom skoletypene for denne samarbeidsformen er små. - Andelen som benytter tiden både selvstendig og sammen med kolleger er noe høyere i den sentrale østlandsregionen og i nord (begge 81%), enn i de øvrige landsdelene (72-76%). Den er også høyere blant lærere med forsøksordning (85%) enn blant de øvrige lærerne (76%). Forholdet påvirkes dessuten av hvorvidt man arbeider i team generelt sett, der andelen som benytter tiden til for- og etterarbeid sammen med kolleger er noe høyere blant lærere som jobber i team (81%) enn blant de øvrige lærerne (64%). Samlet sett reflekterer variasjonene i andelen som arbeider både for seg selv og i team variasjoner i andelen som jobber kun for seg selv. Andelen som kun jobber i team er liten uansett.

37 37 3. Dagens arbeidssituasjon Er arbeidet formalisert, helt eller delvis? (su 21) (Personale som arbeider sammen med kolleger/team) Personale som arbeider i team eller sammen med kolleger gjør dette i utstrakt grad innenfor formaliserte rammer. - Åtte av ti har formalisert samarbeidet, hvorav om lag to av ti har formalisert det helt og holdent. - Allmenfaglige videregående skoler har formalisert teamarbeidet i noe mindre grad enn blant de øvrige skoletyper. - Variasjonene er små mellom landsdelene for dette forholdet, men lærere med forsøksordning viser noe større andel med formalisert samarbeid (85%) enn de øvrige lærerne (73%), samtidig som andelen hvor samarbeidet er helt formalisert også er høyere (16% versus 8%).

38 38 3. Dagens arbeidssituasjon Omtrent hvor mange timer bruker du på kompetanseutvikling per år? (su 22) Det er betydelige variasjoner blant undervisningspersonalet i forhold til hvor mye tid som medgår til kompetanseutvikling*. - To av ti bruker under 20 timer i året på dette. To av ti har avsatt mer enn 80 timer i året til kompetanseutvikling. - Andelen personale som bruker mere enn 100 timer på kompetanseutvikling stiger med stigende undervisningsnivå, der rektorene befinner seg på linje med lærere i de videregående skolene. - Variasjonene er små mellom landsdelene og mellom lærere med- og uten forsøksordning. * Enkelte lærere har reist spørsmål om hva som inngår under begrepet kompetanseutvikling, og om kompetanseutvikling også utenfor ordinær arbeidstid skal inkluderes. Det kan m.a.o. være tolkingsmangfold i svarene for dette spørsmålet.

39 39 3. Dagens arbeidssituasjon Hvordan organiseres kompetanseutviklingen i forhold til undervisningstiden? (su 23) De fleste lærerne organiserer kompetanseundervisningen i tilknytning til 190-timersrammen eller som del av 39. uke. - Andelen som organiserer den innenfor 190-timersrammen eller som del av 39. uke er høyere i grunnskolen enn i de videregående skolene. Andelen som knytter den til undervisningstiden er svakt stigende med utdanningsnivå. Andelen vet-ikke er høyest i de videregående skolene. - Rektorene organiserer i utstrakt grad kompetanseutviklingen på alle de tre måtene.

40 40 4. Arbeidsplaner  I HVILKEN GRAD ER ARBEIDSPLANER INNFØRT? I dette avsnittet vurderes innføringen av arbeidsplaner. Vi har ovenfor sett at avtalen forutsetter at det utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skoleår, som omfatter hele tilstedeværelsesplikten. Om arbeidsplanene heter det ellers i avtalen at: - Arbeidsplanene skal omfatte den del av undervisningspersonalets årlige arbeidstid som omfattes av tilstedeværelsesplikten, - dvs. arbeidsenhetene, 190- timersrammen og de 5 dagene avsatt til planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.v. Det skal fremgå av arbeidsplanen hvordan den omtalte del av lærernes arbeidstid er disponert. - Ved utarbeidelse og ved endring av arbeidsplanene skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet. - Arbeidsplanene skal ikke overstige 9 timer den enkelte dag, eller 35 timer den enkelte uke. - Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse utløser overtidsgodtgjøring. Avsnittet starter med en kartlegging av hvor mange lærere som har fått egen arbeidsplan. De som har arbeidsplan blir videre anmodet om å beskrive planens ulike elementer, innføringstidspunkt og varighet samt egen innflytelse på oppsettet av planen og de hensyn som er tatt i den forbindelse.  HOVEDTENDENSER Syv at ti lærere har egen plan for disponeringen av arbeidstiden. Planene dekker imidlertid de ulike forhold ved arbeidssituasjonen i varierende grad. Arbeidsenheten er omfattet i de aller fleste tilfeller, mens timer uten spesiell tidfesting (20-timerspotten) og den ujevne fordeling av arbeidsenhetene inngår hos to-tre av ti. Samtidig er det betydelig spredning i forhold til når arbeidsplanen ble innført, og lærerne deles i to i forhold til avtaler med gyldighet på et halvt eller et helt år. Avtaleteksten vektlegger hensynet til helse og sikkerhet. Seks av ti lærere har hatt samtaler med rektor om arbeidsplanen. Det er også utbredt enighet

41 41 4. Arbeidsplaner mellom partene ved skolen om planenes oppsett, og det er også utstrakt grad av enighet om at arbeidsplanen bidrar til å gjøre arbeidstiden forutsigbar blant lærere med arbeidsplan. Men meningene er delte i forhold til egen innflytelse på oppsettet av planen, og når det gjelder i hvilken grad planene ivaretar hensynet til helse og sikkerhet. Det samme gjelder i forhold til vurderingen av planenes integrasjon i skolens plandokumenter og i hvilken grad de bidrar til å synliggjøre skoleledelsens ansvar i forhold til å lede og fordele arbeid.

42 42 4. Arbeidsplaner Har du egen arbeidsplan (plan over disponeringen av tilstedeværelsesplikten)? (su 24) De fleste har egen plan for disponering av arbeidstiden, samtidig som det er stykke igjen til planene omfatter alle. - Omlag syv av ti har slik avtale i dag. - Variasjonene er små når det gjelder utbredelsen av slike planer mellom skoletypene. - Variasjonene er også relativt små mellom landsdelene, der planene er noe mer utbredt i det sentrale østlandsområdet og på vestlandet (begge 71%), mens den er noe lavere i de øvrige regionene (63-65%). Omfanget er upåvirket av forsøksordningsvirksomhet og skolestørrelse.

43 43 4. Arbeidsplaner Forekomst av arbeidsplan og arbeidstidens forutsigbarhet (su 24 & su 15) Arbeidstiden fremstår som forutsigbar for de fleste lærerne, uavhengig av om de har arbeidsplan eller ikke. - Andelen som hevder at arbeidstiden er mye forutsigbar er noe høyere blant lærere med arbeidsplan, men likheten mellom de to kategoriene lærere er mer slående enn forskjellene

44 44 4. Arbeidsplaner Dekker arbeidsplanen din noen av de følgende elementer? (su 25) (Lærere med arbeidsplan) Arbeidsplanene dekker flere forhold, men i ulik grad. - Størst utbredelse har dekningen når det gjelder undervisningen og leseplikten (arbeidsenheten). Denne dekkes av planen i ni av ti tilfeller. Om lag like stor utbredelse har dekningen når det gjelder andre oppgaver (190-timersrammen) og planleggingsdagene (39. uke). Dekningen er minst i forhold til den ujevne fordeling av arbeidsenhetene, som er inkludert hos to-tre av ti. - En opptelling over de 8 registrerte elementene viser et gjennomsnitt på 5, samtidig som det er betydelig spredning i forhold til hvor mange elementer som inkluderes. Men variasjonene i gjennomsnittlig antall inkluderte elementer er ubetydelige på tvers av landsdeler, skoler med- og uten forsøksordning og skolestørrelse.

45 45 4. Arbeidsplaner Når fikk du den første arbeidsplanen i henhold til ny arbeidstidsavtale? (su 26) (Lærere med arbeidsplan) Det er betydelig spredning blant undervisningspersonalet i forhold til når arbeidsplanen er innført. -Tre av ti har fått den høsten 2000, om lag to av ti fikk den våren 2001 mens tre av ti fikk den høsten En mindre andel hevder at de ennå ikke har fått plan i henhold til den nye avtalen. - Lærere på sør- og vestlandet har vært noe senere ute med innføringen. Andelen som ennå ikke har fått avtale er større på sørlandet (15%) enn i de øvrige landsdelene (8-9%). Samtidig er andelen som fikk den høsten 2000 noe høyere på vestlandet (22%) enn i landet ellers (34-38%). Innen våren 2001 er de geografiske variasjonene i noen grad jevnet ut (53-56% har plan). Ellers har skoler med forsøksordning vært noe senere ute med planene, mens det ikke eksisterer noe systematisk mønster i forhold til skolestørrelse.

46 46 4. Arbeidsplaner Hvor mange arbeidsenheter av årsrammen er fordelt på arbeidsplanen din uten spesiell tidfesting (inntil 20-timerspotten)? (su 27) (Lærere med arbeidsplan) Omlag halvparten av lærerne har ingen timer i ”inntil 20- timerspotten” fordelt på arbeidsplanen. -Tre av ti har inntil 20 timer fordelt på planen, mens omlag én- to av ti har timer fordelt. - Andelen personale som ikke har disse timene på arbeidsplanen er i noen grad synkende med stigende undervisningsnivå, og da særlig i forhold til en økende andel med under 20 timer fordelt. - Andelen med flere enn 40 arbeidsenheter fordelt er noe høyere i den perifere østlandsregionen og i nord (6-7%) enn ellers i landet (2-3%). Samtidig er andelen som ikke har noen enheter fordelt høyest på vestlandet (55%) og lavest på sørlandet (43%). Variasjonene er ellers små i forhold til forsøksordninger og skolestørrelse.

47 47 4. Arbeidsplaner Hvor lang gyldighet har arbeidsplanen din? (su 28) (Lærere med arbeidsplan) Lærerne deler seg i to grupper i forhold til arbeidsplanens gyldighet. - For halvparten av lærerne har planen et helt års gyldighet, for fire av ti har den et halvt års gyldighet. De færreste har arbeidsplaner med under et halvt års gyldighet. - Utbredelsen av planer med et helt års gyldighet er noe høyere i grunnskolene enn i de videregående skolene. - Variasjonene i gyldigheten er ellers små mellom landsdelene, i forhold til forsøksordning og etter skolestørrelse (kanskje med unntak av en noe lavere andel lærere med årsavtaler i de minste skolene (44%) enn i de øvrige skolene (50-53%)).

48 48 4. Arbeidsplaner Tillitsvalgte og lærere: Har du gjennomført samtaler med rektor/rektors stedfortreder om oppsettet av arbeidsplanen? (su 29) (Lærere med arbeidsplan) Samtaler mellom lærere og rektor om oppsettet av arbeidsplanen forekommer relativt ofte. -Seks av ti lærere har hatt samtaler med rektor i denne forbindelse. - Variasjonene mellom skoletypene er små. - Andelen som har hatt samtaler er noe høyere på sør- (58%) og vestlandet (62%) enn ellers i landet (51-54%), og er noe lavere blant lærere med forsøksordning (57% mot 50% ellers). Sterkest effekt observeres for skolestørrelse, der andelen som har hatt samtale synker systematisk fra de minste skolene (75%) til de største (53%).

49 49 4. Arbeidsplaner I hvilken grad vil du si at du selv hadde innflytelse på oppsettet av arbeidsplanen din? (su 30) (Lærere med arbeidsplan) Meningene er delte når det gjelder i hvilken grad lærerne selv har hatt innflytelse på oppsettet av arbeidsplanen. - I underkant av fire av ti lærere hevder at deres egen innflytelse har vært stor, hvorav omlag tre av ti mener den har vært ganske stor.Tre av ti hevder at innflytelsen har vært liten, hvorav én av ti mener den har vært svært liten. - Variasjonene mellom skoletypene er små. - Variasjonene er også små mellom landsdelene, mens andelen med stor innflytelse er noe høyere i skoler med forsøksordning (57%) enn i skoler uten (37%). Tilsvarende er andelen med stor innflytelse synkende fra de minste skolene (51%) mot de største (35%).

50 50 4. Arbeidsplaner I hvilken grad vil du si at partene ved skolen er enige om prinsippene for oppsett av arbeidsplaner? (su 31) (Personale med arbeidsplan) Det er relativt stor grad av enighet ved skolene om prinsippene for oppsettet av arbeidsplanene. - Omlag halvparten av lærerne mener det er ”stor” grad av enighet, men andelen som mener enigheten er ”svært stor” utgjør bare én av ti. Samtidig hevder bare én av ti at det er ”ganske-” eller ”svært liten” enighet. Én-to av ti tar ikke stilling til spørsmålet. De fleste rektorene hevder at enigheten har vært stor. - Variasjonen er små mellom skoletypene. - Andelen lærere som mener enigheten er stor er lavest på sørlandet (38%) og høyest i nord (54%), er høyere i skoler med forsøksordning (59% vesrus 49%) og synker med stigende skolestørrelse fra de minste (69%) til de største skolene (44%).

51 51 4. Arbeidsplaner I hvilken grad mener du oppsettet av arbeidsplanen din ivaretar hensynet til helse og sikkerhet? (su 32) (Lærere med arbeidsplan) De fleste lærerne inntar en nøytral stilling til spørsmålet om i hvilken grad arbeidsplanene ivaretar hensynet til miljø og sikkerhet. -Tre av ti mener hensynet er stort, mens én av ti hevder det er lite. - Variasjonene er små mellom skoletypene i dette spørsmålet. - Andelen som mener hensynet er stort er noe lavere blant lærere i den sentrale østlandsregionen (30%) og på sørlandet (32%) enn i de øvrige landsdelene (38- 40%). Synspunktene varierer lite mellom lærere med- og uten forsøksordning. De er imidlertid i betydelig grad knyttet til skolestørrelse, der andelen som mener hensynet i stor grad ivaretas synker systematisk fra de minste (52%) til de største (27%) skolene.

52 52 4. Arbeidsplaner I hvilken grad bidrar arbeidsplanen til å gjøre arbeidstiden din forutsigbar? (su 33) (Lærere med arbeidsplan) De fleste lærerne mener at arbeidsplanen bidrar til å gjøre arbeidstiden forutsigbar. - Omlag åtte av ti lærerne mener at arbeidsplanen i stor grad har bidratt i så måte, men andelen som mener avtalen har bidratt i svært stor grad utgjør én av ti. Samtidig hevder bare én av ti at arbeidsplanens bidrag er lite. - Disse synspunktene gjelder på tvers av skoletypene. - Andelen som mener planene i stor grad bidrar til å gjøre arbeidstiden forutsigbar er noe lavere i den sentrale østlandsregionen (52%) og på sørlandet (51%) enn i de øvrige landsdelene (63-68%). Andelen er også noe høyere blant lærere med forsøksordning enn blant dem uten. Men vurderingene er igjen særlig knyttet til skolestørrelse, der andelen synker systematisk fra de største (77%) til de minste (55%) skolene.

53 53 4. Arbeidsplaner Vurdering av to utsagn om arbeidsplanen: andel nokså- eller helt enig (su 34) (Personale som har arbeidsplan) Lærerne deles omlag på midten i synet på hvorvidt arbeidsplanen har bidratt til å tydeliggjøre skoleledelsens ansvar i forhold til å lede og fordele arbeid, og når det gjelder integrasjonen av arbeidsplanene i skolens plandokumenter. - De fleste rektorene er enige i begge påstandene. - Synspunktene er relativt samstemmige på tvers av skoletype. - Andelen enige er gjennomgående noe lavere på sørlandet enn i de øvrige landsdelene i disse spørsmålene. Den er noe større blant lærere med- enn blant lærere uten forsøksordning, og er klart synkende med stigende skolestørrelse.

54 54 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen  HVORDAN HAR AVTALENS GJENNOMFØRING FORLØPT? Det er lagt vekt på dialog mellom de berørte parter under innføringen av avtalen. Blant annet heter det at arbeidstakerens tillitsvalgte kan kreve drøfting på driftsenhetsnivå ved uenighet med rektor om oppsettet av planen, før planen endelig fastlegges. I dette avsnittet ser vi nærmere på prosessen rundt iverksettingen av avtalen, inkludert lærernes informasjonstilgang eventuelle uoverensstemmelser knyttet til gjennomføringen og på viljen blant de ansatte og hos skolens ledelse til å sette den ut i praksis.  HOVEDTENDENSER Det er betydelig variasjon mellom lærerne når det gjelder kjennskapen til intensjonserklæringen og partenes målsetting med avtalen. Om lag fire av ti har liten kjennskap til den eller ”vet ikke”. Samtidig er lærerne også delte i synet på hvorvidt de har mottatt informasjon om- eller blitt skolert i avtalen, der fire av ti mener informasjonen har vært liten eller fraværende. Fire av ti vurderer også kvaliteten på informasjonen eller opplæringen som ”verken god eller dårlig”. De fleste har imidlertid mottatt informasjonen gjennom både UFD og Lærerorganisasjonene. Samlet sett vurderer fire av ti lærere kunnskapsnivået hos de ansatte som stort, mens den tilsvarende karakteristikk gis for syv av ti når det gjelder skoleledelsen. Det antydes at det i liten grad har vært uenighet på den enkelte skole i forbindelse med avtalens innføring. Fire av ti hevder at det ikke har forekommet uenighet (Fire av ti sier ”vet ikke”). Ellers er det uenighet mellom lærerne og skoleledelsen som er mest utbredt. Avtalen synes forøvrig i liten grad å ha medført tolkingsproblemer. Blant de forhold som har vært vanskeligst å fortolke finner vi konvertering av tid og 190-timersrammen. Behandlingen av 39. uke er det minst fremtredende tolkingsproblem. Mens det er utstrakt enighet om at viljen til å iverksette avtalen er stor hos skoleledelsen, er meningene mer delte når det gjelder de ansatte.

55 55 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen I hvilken grad er du kjent med intensjonserklæringen og partenes mål med arbeidstidsavtalen? (su 35) Det er betydelige variasjoner mellom lærerne når det gjelder kjennskap tilintensjonserklæringen og partenes mål med avtalen. - Omlag halvparten hevder at de har stor kjennskap til erklæringen, mens tre av ti har liten kjennskap. To av ti inntar den nøytrale posisjon ”verken liten eller stor”. - ”Alle” rektorene hevder at kjennskapen deres er stor. - Det antydes at kjennskapen til erklæringen øker med stigende undervisningsnivå. Omtrent samtlige rektorer oppgir at kjennskapen til avtalen er god. - Andelen med stor kjennskap varierer relativt lite mellom landsdelene, og mellom lærere med- (55%) og uten (47%) forsøksordning. Kjennskapen stiger imidlertid systematisk med skolestørrelse, fra de minste (35%) til de største (52%) skolene.

56 56 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen I hvilken grad er du kjent med intensjonserklæringen og partenes mål med arbeidstidsavtalen? (su 35 & su 1) Det er betydelig variasjon mellom tillitsvalgte- og ikke- tillitsvalgte lærere når det gjelder kjennskap til avtalen. - Blant de tillitsvalgte hevder syv av ti at kjennskapen er ”stor”. - Blant ikke tillitsvalgte er den tilsvarende andelen under halvparten så stor.

57 57 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen I hvilken grad har du mottatt informasjon eller blitt skolert i arbeidstidsavtalen? (su 36) Lærerne er delte også i synet på hvorvidt de har mottatt informasjon om- eller blitt skolert i arbeidstidsavtalen. - To-tre av ti mener graden av informasjon har vært stor, hvorav to av ti hevder den er ganske stor. Fire av ti hevder at graden av informasjon har vært liten, hvorav to av ti mener den har vært svært liten. Færre enn én av ti har ikke mottatt noen informasjon i det hele tatt. De fleste rektorene hevder at informasjonsgraden har vært stor. - Andelen som hevder at de i liten grad har mottatt informasjon synker i noen grad med stigende undervisningsnivå, samtidig som andelen som mener at informasjonen er ganske stor øker tilsvarende. De aller fleste rektorene mener informasjonsgraden har vært stor. - Andelen som mener informasjonsgraden har vært stor er noe høyere i den sentrale østlandsregionen (45%) enn i de øvrige landsdelene (33-39%). Den er også noe høyere blant lærere med (46%) enn blant lærere uten forsøksordning (38%). Synspunktene varierer imidlertid i liten grad med skolestørrelse.

58 58 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Hvem har stått for informasjonen eller skoleringen ved din skole? (su 37) De fleste har mottatt informasjon både gjennom UFD og gjennom Lærerorganisasjonene. - Seks av ti er informert gjennom begge kanalene. Én av ti har mottatt informasjon kun gjennom lærerorganisasjonene, mens to av ti har mottatt den kun gjennom UFD. - Det antydes at lærerorganisasjonene har hatt noe større gjennomslag i de kombinerte- og videregående skolene, men likheten på tvers av skoletyper er slående. - Variasjonene er også små etter landsdel og blant lærere med- og uten forsøksordning. Andelen som har mottatt informasjon gjennom begge kanaler er imidlertid noe mindre blant lærere i de minste skolene, samtidig som andelen med informasjon mottatt fra henholdsvis UFD og Lærerorganisasjonene enkeltvis er noe større.

59 59 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Hvordan vurderer du kvaliteten på den opplæringen eller informasjonen som ble gitt forut for innføringen av avtalen? (su 38) Det er varierende oppfatninger i forhold til hvor tilfreds man er med kvaliteten på den informasjon som ble gitt forut for innføringen av avtalen. -Fire av ti lærere er nøytrale i denne vurderingen, mens tre av ti hevder informasjonen har vært ganske god. Andelen som hevder informasjonen har vært svært god utgjør færre enn én av ti. To av ti hevder at informasjonen har vært dårlig. Rektorene er gjennomgående mer tilfredse enn lærerne. - Andelen som vurderer kvaliteten som god er noe større i den sentrale østlandsregionen (42%) enn i de øvrige landsdeler (30-36%). Den er også høyere blant lærere i skoler med forsøksordning (44%) enn blant de øvrige lærerne (33%). Tilfredsheten varierer imidlertid i liten grad mellom skoler av ulik størrelse.

60 60 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Er det oppstått uenighet på skolen i forbindelse med arbeidstidsavtalen, og i så fall mellom hvilke parter? (su 39) Det har i liten grad vært uenighet på skolen i forbindelse med avtalens innføring. - Tre av ti lærere hevder at det ikke har forekommet uenighet, samtidig som fire av ti ikke tar stilling. - Det er uenighet mellom ledelsen på den ene side og lærere/tillitsvalgte på den annen som har vært hyppigst forekommende, mens uenighet mellom tillitsvalgt og lærene ellers er sjeldne. - Rektorene skiller seg ut ved å hevde fravær av uenighet. - Konfliktene har hatt større utbredelse i de videregående skolene enn i grunnskolen.

61 61 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Er det oppstått uenighet på skolen i forbindelse med arbeidstidsavtalen, og i så fall mellom hvilke parter? (su 39, su 1) De tillitsvalgte- og de øvrige lærerne har i noen grad ulike oppfatninger av i hvilken grad det er oppstått uenighet på skolen i forbindelse med arbeidstidsavtalen. - Fire av ti ikke-tillitsvalgte lærere tar ikke stilling, mens dette gjelder for én-to av ti tillitsvalgte. - Tillitsvalgte hevder i noe større utstrekning at det har vært uenighet, særlig i forholdet mellom ledelsen på den ene side og tillitsvalgte/lærere på den andre.

62 62 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen I hvilken grad vil du si at det har oppstått tolkingsproblemer i forbindelse med teksten i arbeidstidsavtalen når det gjelder følgende forhold? (su 40) (Andel stor -svarkategori 4 - 6) Halvparten av lærerne har hatt tolkingsproblemer på ett eller flere områder. - Mest utbredt er problemer knyttet til konvertering av tid, som fremheves i tre av ti tilfeller. Behandlingen av 39. uke er knyttet til minst tvil. - Det antydes at tolkingsproblemene har hatt større omfang i de videregående skolene enn i grunnskolen. - Samlet sett har halvparten av lærerne ikke erfart tolkingsproblemer på noe felt, to av ti har erfart det på ett område, én av ti på to områder og i underkant av én av ti på tre og fire områder henholdsvis. Andelen med ett eller flere tolkingsproblemer er høyest i de allmennfaglige videregående skolene (70%) og lavest blant lærere på grunnskolens laveste trinn. Den er noe lavere i den sentrale østlandsregionen (44%) enn ellers i landet (50-52%), men upåvirket av forsøksordninger. Størst variasjon observeres for skolestørrelse der andelen med tolkingsproblemer stiger fra 30% i de minste skolene til 60% i de største.

63 63 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Hvordan vurderer du skoleledelsens og de ansattes kunnskap om arbeidstidsavtalen? (su 41) (Andel stor - svarkategori 4-6) Kunnskapen om avtalen er mer utbredt hos skoleledelsen enn blant de ansatte. - Syv av ti mener kunnskapen om avtalen er stor hos ledelsen, samtidig som mer enn ni av ti rektorer hevder dette synet. Under halvparten av lærerne mener at kunnskapen blant de ansatte er stor. - Variasjonene mellom skoletypene er små. - Det er betydelig grad av samsvar i synspunktene. Blant lærere der de ansatte vurderes å ha liten kunnskap hevder 26% at ledelsen har tilsvarende liten kunnskap. Blant lærere som mener de ansatte har stor kunnskap, hevder 3% at ledelsen har liten kunnskap. Samlet sett innebærere dette at begge parter har stor kunnskap blant 48% av lærerne, den ene parten hos 39% og begge parter har lav kunnskap hos 13%. Kunnskapsnivået er noe lavere i de nordligste landsdelene, er noe høyere blant lærere med forsøksordning og øker svakt med stigende skolestørrelse.

64 64 5. Prosessen rundt innføringen av arbeidstidsavtalen Hvordan vurderer du skoleledelsens og de ansattes vilje til å iverksette arbeidstidsavtalen? (su 42) (Andel stor - svarkategori 4-6) De fleste lærerne mener skoleledelsens vilje til å iverksette avtalen er stor, mens oppfatningene er mer reserverte når det gjelder de ansatte. - Syv-åtte av ti lærere mener ledelsens vilje har vært stor. Fem- seks av ti hevder at de ansattes vilje har vært stor. Rektorene er noe mer positive i sine vurderinger enn lærerne. - Andelen som mener de ansatte har vist vilje er noe mindre i de videregående skolene enn i grunnskolene. - Samlet sett er viljen større blant lærerne (både ledelsen og de ansatte viser stor grad av vilje) i grunnskolen (58-70%) enn i de videregående skolene (40%). Den varierer lite mellom landsdelene, er noe større blant lærere med forsøksordning (72% versus 57%) og synker systematisk med skolestørrelse fra de minste (74%) til de største (55%) skolene.

65 65 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser  HVOR STOR EFFEKT HAR AVTALEN HATT? Til slutt skal vi se nærmere på arbeidstidsavtalens konsekvenser. Her berøres spørsmålet om i hvilken grad avtalen faktisk har medført endringer i skolens planleggingsrutiner, hvilken betydning avtalens ulike elementer har hatt og hvilke konsekvenser den har hatt for den enkelte lærer. Endelig vurderes avtalens konsekvenser for ulike sider ved skolens læringsmiljø.  HOVEDTENDENSER Meningene er delte blant lærerne i forhold til hvorvidt avtalen har hatt noen innvirkning på skolens planleggingsrutiner. Rektorene skiller seg ikke fra lærerne i denne vurderingen. To av ti mener den ha hatt stor innvirkning, men tre av ti mener den har hatt liten innvirkning. Effekten er minst utbredt i forhold til skolens fysiske miljø. Lærernes arbeidsbelastning i dag er enten den samme eller større i forhold til situasjonen før innføringen av avtalen. Samtidig er meningene delte i forhold til hvorvidt skolens frihet til å organiserer arbeidet i dag sammenliknet med situasjonen før innføringen, selv om andelen som mener friheten er blitt større er høyere enn andelen som sier at den er blitt mindre. Størst effekt har avtalen hatt i forhold til å øke tilstedeværelsen for undervisningspersonalet, og å øke innslaget av teamarbeid mellom lærerne. Fem-seks av ti lærere mener avtalen har hatt stor effekt på disse områdene. Motsatt er effekten minst fremtredende når det gjelder å heve kvaliteten på undervisningen, å stimulere den enkelte lærers kreativitet, å bedre mulighetene for elevveiledning gjennom hele dagen etc. Her sier tre av ti at avtalen har bidratt i stor grad.

66 66 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser I hvilken grad har arbeidstidsavtalen medført endringer i skolens planleggingsrutiner? (su 43) Meningene er delte i forhold til hvorvidt avtalen har hatt noen innvirkning på skolens planleggingsrutiner. - To av ti mener avtalen har hatt stor innvirkning, mens tre av ti hevder den har hatt liten innvirkning. - Det antydes at effekten har noe større utbredelse i de kombinerte- og videregående skolene enn i de delte grunnskolene, men variasjonene er generelt små. - Andelen som ikke tar stilling (vet-ikke) synker med stigende undervisningsnivå. - Det er små variasjoner i vurderingen mellom landsdelene og mellom lærere på skoler av ulik størrelse, mens andelen som mener avtalen i stor grad har medført endringer er nesten dobbelt så høy blant lærere med forsøksordning (41%) som blant de øvrige lærerne (23%).

67 67 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser Hvilken betydning har arbeidstidsavtalen hatt for de følgende sider ved din arbeidssituasjon? (su 44) (Andel ”stor” effekt - svarkategori 4-6) Arbeidstidsavtalen har hatt innvirkning på flere sider ved lærernes arbeidssituasjon, men i relativt liten utstrekning. - Mest utbredt er innvirkningen i forhold til ”andre oppgaver”, dels sammen med samarbeidsforhold knyttet til for- og etterarbeid, der omlag fire av ti hevder avtalen har hatt stor effekt. Minst utbredt er effekten når det gjelder kompetanseutvikling og skolens fysiske miljø, den andelen som hevder avtalen har hatt stor effekt synker til én-to av ti. - Samlet sett oppgir 44% av lærerne at avtalen ikke har hatt stor effekt på noen av disse områdene, mens de resterende fordeler seg jevnt i forhold til hvor mange områder som er berørt (omlag 10% på hvert av de seks nivåene). Variasjonene i forhold til antall områder som er berørt varierer lite mellom landsdelene og i forhold til skolestørrelse, mens andelen som mener den har hatt stor effekt på ett eller flere områder er betydelig høyere blant lærere med forsøksordning (73%) sammenliknet med de øvrige lærerne (54%).

68 68 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser Hvordan vil du beskrive arbeidsbelastningen din i dag sammenliknet med situasjonen før du fikk arbeidstidsavtalen? (su 45) De fleste lærerne har den samme- eller større arbeidsbelastning i dag sammenliknet med situasjonen før innføringen av avtalen. - For omlag halvparten av lærerne er arbeidsbelastningen uendret, mens den for fire av ti er større. Så og si ingen lærere opplever en lavere arbeidsbelastning etter innføringen. Rektorene deler lærernes synspunkter. - Det er små variasjoner i vurderingen mellom landsdelene og mellom lærere med- og uten forsøksordning, samtidig som vi finner en svak tendens i retning av stigende arbeidsbelastning med stigende skolestørrelse.

69 69 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser Hvordan vil du karakterisere skolens frihet til å organisere arbeidet i dag sammenliknet med situasjonen før innføringen av avtalen? (su 46) Andelen lærere som mener at skolens frihet til å organisere arbeidet i dag er større enn tilfellet var før innføringen av arbeidstidsavtalen er betydelig større enn andelen som mener den er mindre. - Fire av ti mener skolens frihet er større i dag. Tre av ti mener friheten verken er større eller mindre. Rektorene avviker fra lærerne ved en høyere andel som mener friheten er blitt større. - Vurderingene varierer lite mellom landsdelene, mens andelen som mener skolens frihet er blitt større er betydelig høyere blant lærere med forsøksordning (65%) enn blant de øvrige lærerne (42%). Det er også en svak tendens i retning av at friheten oppleves større på de store skolene enn på de små.

70 70 6. Arbeidstidsavtalens konsekvenser Arbeidtidssavtalen har bidratt til…. (su 47) (Andel ”stor grad” - vurderingsscore 4-6) Tre-fire av ti lærere og fem-seks av ti rektorer mener avtalen har hatt stor effekt på de ulike sidene ved arbeidssituasjonen. - Mest utbredt er oppfatningen om at avtalen har effekt når det gjelder å øke tilstedeværelsen på skolen for undervisnings- personalet og at innslaget av teamarbeid mellom lærerne har økt. Minst utbredt er vurderingen av at avtalen har bidratt til å heve kvaliteten på undervisningen, og å stimulere den enkelte læreres kreativitet. - Oppfatningene er samstemt mellom lærere og rektorer når det gjelder tilstedeværelse, men avviker i stor grad når det gjelder økonomisk innsparing.

71 71 Vedlegg 1: Om undersøkelsen

72 72 Vedlegg 2: Statistiske usikkerhetsmarginer  UTVALGSUNDERSØKELSER MEDFØRER USIKKERHET Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg og ønsker å generalisere funnene til alt undervisningspersonale. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenheng er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. For ikke å gjøre fremstillingen for komplisert kommenteres ikke statistisk signifikans (usikkerhetved generalisering fra utvalget til alt undervisningspersonale) eksplisitt for hvert enkelt resultat. I vedlegg 1 dokumenteres undersøkelsens utvalgsstørrelser for de sentrale bakgrunnskjennetegn. Tabellene viser antall respondenter (uveiet) og prosentvise fordeling (veiet for å korrigere tilfeldige utvalgsskjevheter). Ved å sammenstille utvalgsstørrelsen (uveiet) med feilmarginene i tabellen nedenfor, kan leseren selv vurdere den statistisk usikkerhet knyttet til enkeltestimatene.

73 73 Vedlegg 2: Statistiske usikkerhetsmarginer Feilmarginene i de fleste av analysene i denne rapporten uttrykkes i prosentpoeng. De reduseres systematisk ettersom antallet respondenter øker, og jo mer egenskapen vi undersøker avviker fra 50%, slik det fremgår av tabellen. Når vi betrakter alle respondentene samlet (antall respondenter = 3658), gir dette en feilmargin fra +/-0,5 til +/-2 prosentpoeng. Betrakter vi en liten gruppe, som for Eksempelpersonale innenfor et enkelt fylke (antall respondenter = 50), gir dette feilmarginer fra +/- 6 prosentpoeng til +/- 14 prosentpoeng (Rapporten har aggregert fylkene til regioner for å lette presentasjonen og for å redusere feilmarginene knyttet til enkeltresultatene). Gallup har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på feilmarginene for denne undersøkelsen. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av figurene.

74 74 Vedlegg 3: Spørrreskjema


Laste ned ppt "1 Utdannings- og forskningsdepartementet Evaluering av arbeidstidsavtalen Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt August 2000 av Utdannings- og forskningsdepartementet,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google