Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB Fasit 2002, UiB 14.3.02

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB Fasit 2002, UiB 14.3.02"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB Fasit 2002, UiB

2 Arena z”Sanddekket kampplass i sentrum av et romersk amfiteater ” zSted zAktører og roller zAktivitet, handling, engasjement zEksponering, publikum, forventninger

3 Hva er IKT-basert læring ? zIKT-baserte læringsformer kjennetegnes ved fagdidaktisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å understøtte individuelle og kollektive læringsprosesser, samt å bidra til å gjøre undervisning mer tilgjengelig, bruker- orientert og fleksibel, dvs. mer uavhengig av tid og sted, og bedre tilpasset den enkeltes læringssituasjon.

4 Nettets funksjonelle egenskaper zFleksibilitet og tilgjengelighet zEnhetlig grensesnitt/ergonomi zBasis funksjonalitet og tjenester zRessurser og informasjonskilder zRom for (sam)handling zRom for egenaktivitet, produksjon og transaksjoner.

5 Uttrykksformer på nett zFortellende zInteraktive zKommunikative zSimulerende zProduktive

6 Studiereformen høst 2003 Hovedutfordring nå ! /Ny gradstruktur 3+2 (Bachelor – Master) /Nye studieprogram - gjennomgående studieløp /Nytt karaktersystem A-F /Modularisering av fag/emner, /Studentaktive arbeidsformer /Nye vurdering- og eksamensformer, /Ny finansieringsform – basert på produktivitet og kvalitet. /Studiekontrakt - serviceerklæring

7

8 Konsekvenser zMer brukerorientering, løpende oppfølging og vurdering zHelhetlig studieløp – fakultære, tverrfakultære studieprogrammer zMangfold av emner, læringsaktivitet, læremidler/objekter. zBehov for utveksling av moduler, læringsobjekter, enhetlig grensesnitt z Behov for systematisk evaluering, kvalitetssikring, erfaringshøsting og - deling

9 Hva møter studenten ? zHvilke forutsetninger har studentene/brukerne ? zHvilke forventning har studentene ? zHva møter studentene ? zEt helhetlig studiemiljø ? zGjennomtenkte digitale læringsmiljø ? zFunksjonalitet, innhold, tjenester, pålitelighet. zBrukervennlighet, formgivning, ergonomi, opplæring og brukerstøtte. zOverføringingsverdi av brukerkompetanse.

10 Nye studentroller zHeltidsstudenten 40 t/u zDeltidsstudenten er kommet for å bli. zUlike forventninger og behov zKrever fleksibilitet og valgmuligheter. zNettet gir fleksibilitet i rom og tid. zIkke bare døgnåpent nett, men døgnåpen service på nett. zKrav til brukerstøtte teknisk, pedagogisk og administrativt.

11 Ny lærerrolle zStiller større krav til pedagogisk og administrativ tilrettelegging, zPedagogisk kreativitet og oppfølging (metodikk, applikasjoner, veiledning) zMer eksponering av egen praksis. zIndividuell frihet innenfor institusjonelt ansvar og rammer. zLæringsinstitusjoner må bli lærende institusjoner

12 Vurdering, rangering, resultat zForventninger zOpplevelse zTilfredshet zForbruker tester, Benchmarking (stud.mag) zOppmerksomhet z”Markedsposisjon” omdømme til undervisning og institusjon zRekruttering, resultat

13 Teknologi og infrastruktur zMot standardisering av verktøy, informasjonstruktur, formater og metadata ( Scorm) zEnhetlig digitalt læringsmiljø grensesnitt, funksjonalitet, brukerkompetanse, brukerstøtte zForutsigbarhet, skalerbarhet, interoperabilitet, gjenbruk. zFakultetsnivået sentralt for samordning

14 Dinosaurus Digitalis zDet ultimate, integrerte og altomfattende læringsstøttesystem (CMS/LMS) finnes det og vil vi ha det ! zModulær tilnærming ? zBasisfunksjonalitet + ped. opsjoner. zBehov for standarder a la SCORM zBehov for entydighet og enkelhet innenfor studieprogram/fakultet

15 Krav til nettilbud zFerdigheter/brukerkompetanse zGjenbruk (objektbasert,struktur) zSkalerbarheten zBrukerstøtte (enhetlig) zIntegrasjon (adm.systemer) zAutorisasjon zDriftsregularitet zSikkerhet

16 Brukerkompetanse zForutsetninger for å kunne så og høste på den digitale allmenning zUtvidede lese-/skriveferdigheter – IKT- ferdigheter (Datakortet) zGod kommunikasjon forutsetter enhetlig språknivå zEvne til å lese, skive, vurdere, produsere, publisere. zGjelder så vel studenter som lærere og administrasjon.

17 Forutsetninger (UiB) zgod forankring i fagmiljøene znært samarbeid mellom fagmiljø og spesialiserte pedagogiske miljø zbetydelig standardisering av systemer og verktøy zsystematisk opplæring og brukerstøtte zgode produksjons- og driftsfunksjoner zgode rutiner for faglig og administrativ kvalitetssikring, inkl. kontrakts- og rettighetsforvaltning zløpende evaluering av prosjekter, verktøy og didaktiske modeller for å høste erfaringer og underbygge langsiktig læringsforskning.

18 Tiltaksliste (Havik-utvalget): 1 - Faglig ledelse - prorektorat for undervisning og læring. 2 - Sentralt utdanningsutvalg. 3 - Fakultetstiltak. 4 - Administrativ oppfølging 5 - Bedre samvirke - nettverksbygging 6 - Enhetlig nettsted Portal 7 - Opplæringstiltak - Veveriet 8 - Felles infrastruktur/driftsmiljø. 9 - Ressursallokering. 10 -Internasjonalt- og nasjonalt samarbeid.

19 Mulighetenes kontinent zVi er alle oppdagelsesreisende på Det sjette kontinent ! zSpeider, setlere, entreprenører, byggere av infrastruktur, standarder, praksis, institusjoner, regler, språk og identitet. zNettet en sentral arena for informasjonsspredning og høsting, kommunikasjon, samhandling og transaksjoner - sted for arbeid og læring. zVi er ikke alene, og kan ikke bestemme all spillereglene. zBrukere, konkurrenter, omgivelsene /markedet, IT- industrien mv. påvirker oss.

20

21

22

23

24

25 UiB problemstillinger (Havik- utvalget) yhvorledes Universitetet i Bergen skal utvikle og tilby utdanningsprogram på Internett. yhvordan unngå fragmentering og skape en helhetlig og institusjonell satsing yhvordan IKT-basert undervisning best kan bidrag til profilering og markedsføring av Universitetet

26 Kvalitative problemstillinger yhvordan sikre kvalitetsmessig utvikling yvurdere etablering av en samlet utviklings- og kompetanseenhet for IKT-basert læring ved UiB.

27 Operative problemstillinger yforholdet mellom ordinær campus- undervisning og etter- og videre-utdanning/ fjernundervisning, i tilknytning til utvikling og drift av nye teknologiske plattformer for læring, yhvorledes investerings- og driftsansvar for ett eller flere fellessystemer for IKT-basert læring bør forvaltes.

28 Ledelse  Universitetet som undervisnings- og læringsinstitusjon må gis en tydeligere faglig ledelse. Det foreslås derfor å innføre en ordning med prorektor for undervisning og læring med ansvar for å utvikle universitetet som utdanningsinstitusjon.  Det foreslås videre at denne prorektor blir leder av et sentralt undervisningsutvalg med representanter for fakultetene, studenter og eventuelt andre brukere.

29 Forankring  Utvalget anser fakultetene som organisatoriske grunnenheter med ansvar for å utvikle og tilby undervisning på alle nivåer og mot alle målgrupper. Fakultetenes evne til å bære dette ansvaret må styrkes, både gjennom fakultetsinterne tiltak, men også gjennom utvikling av bedre fellestjenester som fakultetene kan trekke veksler på.  For å utvikle universitetet som læringsinstitusjon foreslår utvalget at en bygger videre på eksisterende organisatoriske enheter, men at det funksjonelle samvirke mellom enhetene styrkes gjennom bedre kommunikasjon og klarere ansvars- og arbeidsdeling.  For å underbygge ovennevnte tiltak foreslår utvalget at Forsknings- og utdanningsavdelingen i større grad prioriterer sine oppgaver, og klarere skiller mellom strategiske oppgaver og rene driftsfunksjoner.

30 Nettverksorganisering  Utvalget foreslår etablering av en rekke funksjonelle nettverk og faglige matriser mellom fakultetene og fellestjenestene på områder som: (1) opplæring og erfaringsutveksling, (2) fagplanutvikling, (3) prosjektutvikling/produksjon, (4) studieadministrativ kvalitetssikring, (5) It- drift/støtte (6) forskning og utvikling inkl. evaluering. Nettverkene defineres gjenom forpliktende deltakelse og klar ansvarsplassering. Samvirke mellom dem ivaretaes og koordineres ved sentraladministrasjonen.  Forenklet nettverk : e-lærings forum med spesialiserte arbeidsgrupper.

31 Tiltak generelt  Nettbaserte undervisningstilbud gis en enhetlig identitet, grafisk profil, informasjonsstruktur og metadata beskrivelse basert på internasjonale standarder, og samles under en felles læringsportal: Campus.uib.no xDet etableres felles opplæringsprogram og møtested, Veveriet, for opplæring og erfaringsutveksling blant personer som er involvert i IKT- basert læring. xDet etableres en felles infrastruktur for nettbasert læring som innholder servere, objektdatabaser og drift av felles læringsadministrative system, som vertskap for universitetets nettbaserte undervisningstilbud.

32 Veveriet I - Opplæringstiltak, seminar - kurs - fora yBasis IKT kompetanse - datakortet yIKT-støttede læringsformer og veiledning pedagogikk yInnføring i bruk av læringsadministrative- og pedagogiske verktøy. yFra fag til fag - faglig pedagogisk refleksjon. yDrifts og support / yIKTL-forum - erfaringsutveksling og relasjonsbygging.

33 Veveriet II - Nettstedet yVindu til IKT-basert læring og opplæringstiltak yVindu til eksempler, prosjektbrønn - erfaringsbase yIKTL forum, virtuelt forum for erfaringsutveksling yTilgang Verktøy og pedagogiske anvendelser yTjenester og support oversikt. yNettstudier - Fag katalog. yLenker samling - nasjonalt - internasjonalt zTidshorisont høst 2001-vår 2002

34


Laste ned ppt "Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB Fasit 2002, UiB 14.3.02"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google