Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barn/velferdsstat Velferdsstat / samfunnsutvikling –Hva er en velferdsstat? Videre..... –"Reguleringsstat"? "Modifisering av markedskreftenes frie spill"

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barn/velferdsstat Velferdsstat / samfunnsutvikling –Hva er en velferdsstat? Videre..... –"Reguleringsstat"? "Modifisering av markedskreftenes frie spill""— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn/velferdsstat Velferdsstat / samfunnsutvikling –Hva er en velferdsstat? Videre..... –"Reguleringsstat"? "Modifisering av markedskreftenes frie spill"

2 (Sataøen og Hyrve, 1994, s. 51) 3 Velferdsstatsmodeller Systemer basert på sosialt nettverk, f. eks. familie (Tyskland, Frankrike) –Den enkelte eller familien - eget ansvar for sosio- økonomisk situasjon –Statens rolle: yter nødhjelp Markedsorienterte systemer (England, Nederland, U.S.A) –Bygger på forsikringsordninger –Private personer/selskap yter tjenestene, finansieres privat Offentlig orienterte systemer (Norden) –Velferdsgodene er generelle, universelle (omfatter alle) –Basis: Lover og regler som gjelder alle.

3 Velferdsstaten Norge. Eksempel på offentlig orienterte systemer Generelle samfunnstrekk, kort innblikk –“Industrialisering, full sysselsetting, vekst, stabilitet” - slagord AP samlet velgere på utover 1950-tallet. Gerhardsen etc. –Barneboom og ekteskapsoptimisme, arbeidsdelt familie: Husmorsamfunnet. –Slutten av 50-tallet: Tekniske innovasjoner. Teknologisk optimisme. Vaskemaskinen, elektrisk komfyr, (kollektiv)dypfryser. Frigjøring av tradisjonell arbeidstid. Mindre tradisjonelt husarbeid?

4 Velferdsstatens uttrykk - noen landemerker 1946: 12 ukers betalt svangerskapspermisjon. (Røtter: forbud i 1892 mot bruk av kvinner i industri/gruvedrift de første ukene etter en fødsel. Hensynet til mødrenes helse var vesentlig motiv. (Aubert, 1990 i Leira, 1996)) 1953: Obligatorisk syketrygd for enkelte yrkesgrupper 1953: Barnevernloven 1956: Obligatorisk syketrygd for alle yrkesgrupper 1957: Flat alderspensjon - ikke behovsprøving 1958: Yrkesskadetrygd for alle 1959 : Arbeidsløshetstrygden utvidet til å gjelde alle lønnnstakere 1961: Uføretrygd 1966: Folketrygden

5 BNP økte med 5% årlig Fjernsyn, privatbil, feriereiser, hyttebygging “Utdanningseksplosjon” “Sterk økning av offentlige utgifter” “Stadig industrialisering” Primær - sekundærnæringer “Forbrukersamfunn”

6 Forts. 1970: Svangerskapspermisjonen forlenges til 18 uker? (debatt) 1972: Likestillingsrådet 1975: Lov om barnehager (løfter om nye barnehager på 10 år. Langt på vei oppfyllt) 1975: Fri abort - endelig vedtak (lang debatt) 1977: Svangerskapspermisjonen økes til 18 uker 1978: Foreldre får rett til å dele noe av permisjonen (Far: rett til 2 uker ubetalt permisjon knyttet til fødselen) 1979: Lov om likestilling. Likestillingsombud 1981: Lov om Barneombud

7 Forts. 1981: Lov om barn og foreldre (barneloven) 1991: Ratifisering av FNs barnekonvensjon 1992: Endring av Lov om barn og foreldre 1992: Endring av barnevern: Lov om barneverntjenester 1993: Ekteskapsloven. Obligatorisk mekling v. sep./skilsm. 1993: Fedrekvote + Fødselspenge-perioden max. ett år m. 80% lønn. 4 uker - satt av til faren (fedrekvote) - kan kun unntaksvis overføres til mor. (1994: ca. 40% av fedrene benyttet seg av ordningen; øker ytterligere i 1995). Hensikt: likestille mannen med kvinnen når det gjelder samvær med barnet tidlig i livet. Å endre foreldreskapet fra statens side. 1994: Ny kommunelov (Furre, 1992; Sataøen og Hyrve, 1994; Leira, 1996)

8 Barnet i velferdsstaten "Moderniseringen av morskapet" "Offentliggjøringen av omsorgen for små barn" Barndommen, et velferdsstatsprosjekt Forholdet mellom velferdsstat og familie –Statens rolle mer sentral –Brudd med arbeidsdelingen mellom stat og familie Oppragelsen i familien, eller et statlig anleiggende

9 Leira: kulturrevolusjon i det stille –Motstand - først og fremst økonomisk –Mangelfullt. Dekket ikke behovet blant yrkesaktive mødre. Også mange steder motstand p.g.a. tradisjonelle familieverdier. Staten skulle ikke beskjeftige seg med barneomsorg –Den nordiske barnehagen

10 Tidligere Tilbud som enten var knyttet til omsorg for fattige barn - for å sikre barna og som ledd i heving av befolkningsstandarden Eller pedagogiske tilbud for velstående barn Kommunalt ansvar å bygge ut barnehager –Ingen plikt for kommunene, men frivillig utbygging Barnehagedekning - store forskjeller i norske kommuner

11 Idag Spesielt for Norden –Omsorg og pedagogikk - integrert i én og samme institusjon –Moderne alternativ til den gamle klassedelte modellen for barneomsorg (asyler / barnehager) –Sikter bevisst etter "å gi alle et likeverdig tilbud", uavhengig av klassebakgrunn –Barnehageplass - demokratisk rettighet for barna og foresatte

12 To prosesser En offentlig barnehagepolitikk –Kulminerer i utformingen av lovverk og planer for barnehagevirksomhet Manglende offentlig politikk mht. barnetilsyn –Overføring til private markeder og løsninger for barneomsorgen

13 Litt statistikk Barn i barne hager, Bearbeidet etter Leira, 1996 og Ukens statistikk, SSB, 1997 Barn i barnehager. % av alle barn i perioden Bearbeidet etter Leira, 1996 Norge i forhold til Norden –Norden, 1978: Ekstremt få av barna i 0-2 års alder i Norge. 4 mot Danmark 24 % høyest. –3-6: Langt jevnere blant nordiske land, Norge fortsatt noe under. Langt igjen til Sverige, høyest tall 60%. –1990: NOE av den samme tendensen, men flere barn generelt som har plass i offentlig støttete tilsyn.

14 Forklaring / Kommentarer I andre land - barnehagepolitikken - en del av likestillingspolitikken. I Norge - helt private løsninger i stor grad –Offentlig utbygging - bidratt til å redusere det helprivate, men er fortsatt et supplement (Leira, 1996 s. 219). Velferdsstaten - medfører fler kvinner i arbeid, eller = fler kvinner i arbeid? –handler om vekst i helse-sosial og utdanningssektorene som er kvinneyrker Kvinner i yrkeslivet allerede før baneomsorgsutbyggingen

15 Likestilling - vært viktig i Norge, men ikke vist seg i barnehagepolitikken på og 1980-tallet Barneomsorgspolitikken - ingen pådriver for kvinner ut i yrkeslivet –Ingen felles skandinavisk modell mht. barneomsorgspolitikk –Politikk for barneomsorg - noe mer enn barnehagepolitikk Godt utviklet svangerskapspermisjon –Rett til fars permisjon –Rett til deling av permisjon –Lovfestet rett til pass av syke barn

16 I EU-sammenheng Godt nede på listene - både når det gjelder barn over og under 3 års alder Kvantitativt bedre tilbud i EU-land –Varierende permisjonsordninger –Tidligere skolestart –Variert system av sosiale rettigheter Privat utbygging –Sentralt i sammenheng med velferdspolitikk generellt –Klassiske argumenter i diskusjonen om privatisering Sosial skjevfordeling Forkorting av køen

17 Noen sentrale lover, regler, bestemmelser omkring barnehagen Barnekonvensjonen –Vedtatt i FN –Ratifisert i Norge (Norge ett av de første landene) –Beskriver barns rettigheter –Statens forpliktelse vedr. barns rettigheter –Grunnlag: barndommens egenverdi Fastslår at staten skal gripe inn hvor foreldre og familie represneterer en trussel for barnet.

18 Sentrale lover, regler, bestemmelser forts. Lovverk knyttet til –barnehage, grunnskole og lærerutdanning Hvert av områdene har sin spesielle lov –helse, hygiene, arbeidsmiljø Helstjenestelover –tannhelse, kommunehelse, røykeloven Arbeidsmiljø-loven Brannloven –Forvaltningsmessige lover Offentlighetsloven, personregisterloven (eks.)

19 Sentrale lover, regler, bestemmelser forts. Lov om barn og foreldre ("barneloven") –Fastsetter barns rettigheter overfor foreldrene på 3 sentrale områder Foreldreansvar –Omsorg, omtanke, forpliktelse til forvarlig forsørging og oppdragele. –Sikre barnas muligheter - gj. utdanning etter barnets evner –Beskytter barnet mot vold fra foreldrenes side.

20 Lov om barn og foreldre forts. Separasjon/skilsmisse - konflikt mellom de voksne –Sikre mulighet til felles foreldreansvar –Obligatorisk mekling etter ektskapsloven av 1993 (både for gifte og ugifte foreldre. Samværsrett –Rett til å være sammen med foreldrene på tross av foreldres forskjellige bosteder

21 Lov om barneverntjenester Gir barna rettigheter ved "mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt Stiller opp tiltak ved alvorlig omsorgssvikt eller mishandling Krav til saksbehandling barnevernssaker Pålegger kommunene å følge med i barns og unges levekår

22 Lov om barneombud Barnas talsmann i Norge Informasjon, rådgivning, holdningsdskapende arbeid

23 Andre instanser Helsestasjoner PP-tjenester, sosialtjenester Familievern Frivillige organisasjoner, f. eks. –Røde Kors –Kirkens bymisjon

24 Diskusjon: "Skal velferdsstaten forme en allmen politikk for for barndom, oppvekst og oppdragelse eller nøye seg med en særvernspolitikk rettet mot særlig utsatte barn?" –Spørsmål om statlig kontroll / inngripen. –- Hvor mye skal staten kontrollere og gripe inn?


Laste ned ppt "Barn/velferdsstat Velferdsstat / samfunnsutvikling –Hva er en velferdsstat? Videre..... –"Reguleringsstat"? "Modifisering av markedskreftenes frie spill""

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google