Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer

Presentasjon om: "Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer
Pensum: Kap.7 menneskekroppen (- sider om EKG, store arterier og store vener, sirkulasjon hos nyfødte), Næss kap. 7, 8, 9 Om inndelingen: Medfødt Infeksjoner Sirkulatoriske forstyrrelser Skader Kreft

2 Hjertet (Thoraxhulen)
Sirkulasjonen Hjertet (Thoraxhulen) (bra bilde av thoraxhulen)

3 To seriekoblede kretsløp
Lungekretsløpet (det lille) Systemkretsløpet (det store) Oppgaver: Transportere næringsstoffer, avfallsstoffer, O2, CO2, hormoner, varme Stabilisere indre miljø (pH, ioner, væskemengde, osmotisk trykk) Beskytte mot infeksjon De volumer som går gjennom de to seriekoblede kretsløpene er tilnærmet helt like hele tiden. Like mye blod i lungen som i resten av kroppen – altså mye blod i lungene. Organer som er viktig i transport av næringsstoffer og i å fjerne avfallsstoffer, mottar mye mer blod enn de trenger for sin egen sirkulasjon. Disse kan tåle en midlertidig reduksjon. Nyrer, tarm. Hjernen og hjertet tåler nesten ingen reduksjon.

4 Kretsløpet

5 Hjertet This is the external appearance of a normal heart.The epicardial surface is smooth and glistening.The amount of epicardial fat is usual.The left anterior descending coronary artery extends down from the aortic root to the apex.

6 Hjertet forts. Epicard Myokard Endokard
Perikard og pericardsekken – med væske

7 Hjerteklaffer Seilklaffer og semilunarklaffer (halvmåne)

8 Klaffer og koronarkar

9 Hjertets pumpefunksjon
Diastolen – når ventriklene er avslappet og fylles med blod. Mest blod kommer første 1/3. I siste 1/3 kontraherer atriene seg. Systolen – når ventriklene er kontrahert Når atrienes pumpefunksjon svikter, tapes 20-30% av pumpefunksjonen. AF – atrieflimmer. At det meste av blodet kommer først i diastolen har også betydning for fylning ved rask hjertefrekvens. Ved frekvens > 170/min vil fylningen bli ufullstendig.

10 Blodkar Arterier, arterioler, kapillærer
Arterier og arterioler: Tre vegglag: Intima (et lag endotelceller og bindevev), media (glatt muskulatur og elastiske fibre) og exsterna (bindevev) Kapillærene: Bare et lag endotelceller og bindevev Venyler, vener Vener tynnere enn arterier. Det er medias tykkelse som varierer. Den glatte muskulaturen – kan regulere diameteren i arterier og mest i arteriolene. Justering av arteriolediameteren medfører: Regulere fordelingen av blodet til de ulike organene Regulere blodtrykket Reguleringen av diameteren skjer på to måter; Hormonell – (sympatisk) nervøs regulering: Sikrer stabilt blodtrykk og for opitmal samordning av hele sirkulasjonssystemet. Autoregulering – sikrer økt blodforsyning når metabolismen i organet øker. Sikrer også at blodtilførselen ikke påvirkes av blodtrykksendringer. Dvs. sikrer det enkelt organ det det trenger. Best her er hjertemuskel, hjernen og skjelettmuskel.

11 Armens arterier og vener
Bare illustrsasjon

12 Kapillærene Hele sirkulasjons-systemets overordnede mål er å transportere tilstrekkelig med blod til kapillærene. Har tykkelse som et rødt blodlegeme To typer transport mellom blod og vev: Diffusjon Filtrasjon (og absorpsjon) Diffusjon: Alle viktige næringsstoffer, gasser, avfallsstoffer. Er bare avhengig av konsentrasjonsforskjeller og kapillærenes gjennomtrengelighet. Filtrasjon/ absorpsjon: Er avhengig av trykkforskjeller: Hydrostatisk trykk – det trykket som er i arterier som overføres fra hjertet Osmotisk trykk – forskjellen i konsentrasjonen av vann fordi det er noen stoffer som ikke passerer gjennom kapillærene. Dette regulerer mengden og fordelingen av ekstracellulærvæske.

13 Lymfekretsløpet rep.

14 Muskulatur Glatt muskulatur i karene og i hulorganer
Er ikke underlagt viljestyrt kontroll Disse kan nydannes hele livet. Åpne celleforbindelser mellom som gjør at hele muskelen kontraheres samtidig. Disse musklene er i aktivitet hele livet og vil ikke trettes. Kontraksjonen reguleres av både det autonome nervesystemet, hormoner, pH, O2 og ionekonsentrasjoner. Myocard består av tverrstripet muskel. Muskelcellene er forbundet med kanaler, noe som gjør at elektriske impulser sprer seg

15 Hjertets ledningssystem
Hjertet trekker seg sammen rytmisk uten nervestimulering fordi det er områder i hjertet der det er spontan depolarisering. Sinusknuten i høyre forkammer er det viktigste av disse stedene. Denne fungerer som hjertets pacemaker. Sinusrytme= normal rytme En bindevevsplate skiller forkamre og hjertekamre. Virker som elektrisk isolator. Impulsene ledes derfor via AV-knuten. Impulsen ledes videre i His-bunten og purkinjefibre. Ledningssystemet: Hurtig spredning – fører til at hele ventrikkelen kontraherer samtidig. Forsinkelse – gjør at atriene kontraherer før ventriklene, noe som gir bedre fylning av disse. Hjertemuskelcellene har lang refraktærperiode – det gjør at styrken i kontraksjonen ikke kan reguleres ved rask stimulering eller føre til vedvarende kontraksjon. Det er alltid enkeltslag. Dette i motsetning til skjelettmuskel Styrken i kontraksjonen kan imidlertid reguleres – Hjerteglykosidene – digitalis Fylningen – hvor strukket hjertet er. Tykkere muskel To måter et hjerte som arbeider under press endrer seg. Tykkere muskulatur eventuelt dilatasjon.

16 Blodtrykket Trykket i arteriene stiger til sitt høyeste når hjertet kontraherer – systolisk blodtrykk I diastolen faller trykket i arterien – diastolisk blodtrykk Blodtrykket er avhengig av bl.a.: Minuttvolumet, arterienes elastisitet, motstanden i karsystemet, blodvolumet. Karet utvider seg – elastisiteten i veggen pumper blodet videre når hjertet er i diastole Reguleringen av fordelingen av blodvolumet skjer ved å endre diameteren på arteriolen. Arteriolen er også med på å endre blodtrykket. Regulering av blodtrykket: Baroreseptorer – trykkreseptorer i sinus caroticus og i aortabuen – påvirkes av strekk i arterieveggen Aldosteron og saltutskillelsen i nyrene Renin – angiotensinsystemet Blodtrykket øker med alderen fordi karene blir mindre elastiske alderen. Får arteriolen til å trekke seg sammen: Sympatisk stimulering, adrenalin fra binyrer og angiotensin.

17 Hypertensjon Forhøyet arterielt blodtrykk.
Er ofte uten symptomer lenge. Konsekvenser: Gir økt arbeidsbelastning for hjertet Skader av høyt trykk: hjertesvikt, nyresvikt, hjerneblødning, retinopati Skader av at høyt trykk gir arteriosklerose, spesielt ischemisk hjertesykdom Årsaker: Oftest ukjent (essensiell hypertensjon). Nyresykdom, svulster som produserer hormoner = sekundær h. Behandling av essensiell hypertensjon: vektreduksjon, redusert saltinntak, blodtrykkssenkende medisiner Hypotensjon – blodtrykksfall Ortostatisk – når man reiser seg. Dersom fallet blir så kraftig at hjernens blodforsyning reduseres betydelig, blir det for lite oksygen og man blir svimmel, evt. besvimer. Hypertensjon NB: At hvor man setter grensen har store samfunnsøkonomiske kostnader. 140/90 mål hos alle? Eller avhengig av om har andre risikofaktorer? Dessuten – det vil alltid eksistere flere ulike medikamenter for å behandle dette. Skal legene kunne bruke de dyreste medikamentene? – gir arteriolosklerose (fortykkelse av intima i arteriolene). Dette gir hypertensjon ved å gi stenose av nyrearterien (bare det?). Hjertesvikt – Faren for angina p. øker. (forstørret hjerte)

18 Arteriosklerose = Åreforkalkning
Vanligste form er aterosklerose Aterosklerose: Opphopning av lipider (fettstoffer), fremfor alt kolesterol i intima. Økt antall glatt muskulatur. => plakk (flekker) som buler inn i lumen og betennelsesreaksjon i karveggen => arrvev og forkalkninger => forsnevrning av karet = stenose Fare for at intima brister => sår => trombedannelse => okklusjon Åreveggen svekkes => dannes utposninger = aneurismer – kan sprekke/rumpere Risikofaktorer: Hyperkolesterolemi Mettet fett – forhøyede triglyserider Høyt blodtrykk Sukkersyke Røyking – har størst effekt ved å føre til spasmer der det er aterosklerotiske plakk. Arv Overvekt Fysisk inaktivitet NB: Statinene. Kolesterolsenkende medikamenter som virker ved å redusere syntesen av kolesterol i leveren. Relativt dyre. Døgndosen koster fra kr avhengig av dosen som trengs. Bruker mg i døgnet. Stenoser: Angina p., claudicatio intermittens (røykebein) – evt. akutte embolier (kalde bein, nedsatt sensibilitet og kraft). Smerter i leggene ved gange. Trange kar gjør at muskulaturen ikke får nok blod når aktiviteten øker. Hvilesmerter – gir risiko for gangren. Opereres: Med bypass. PTA. Amputasjon. Aterosklerotiske aneurismer: AAA – vanligst. Skal opereres når det kommer opp i 4-5 cm. Kan rumpere. Bilde: The coronary artery shown here has narrowing of the lumen due to build up of atherosclerotic plaque. Severe narrowing can lead to angina, ischemia, and infarction.

19 Koronar hjertesykdom/ ischemisk hjertesykdom
Hjertemuskulaturen får blod fra koronararteriene Hjertet har liten evne til anaerob forbrenning Ved mangelfull blodstrøm gjennom koronararteriene oppstår ischemi Årsak: Aterosklerose To typer: Angina pectoris Hjerteinfarkt Koronarkarene

20 Angina pectoris Brystsmerter ved fysisk anstrengelse, psykisk påkjenning, kulde, store måltider Smertene forsvinner 5-10 minutter etter at påkjenningen forsvinner. Effekt av nitroglycerin Skyldes >75% stenose av koronararterie Behandling: Kost-/ livsstilsomlegging. ASA, medikamenter som reduserer hjertets belastning, PCI, koronar bypass Brystsmerter: Klemmende smerter retrosternalt evt. med utstråling til halskar, kjeve og venstre arm. Lettere angina ved hypertrofisk hjerte. Diagnose Sykehistorie – effekt av ng. Arbeids-EKG. (ST-depresjon) Rtg. Thorax ekkocardiografi Koronar angiografi – Indikasjon: Symptomgivende koronarsykdom til tross for medikamentell behandling. Ballong angioplastikk, stent Ustabil angina (nyoppstått eller rask forverring) og i hvile. Stum angina. Skal ha heparin. Medikamenter: NG. B-blokker, ng med protrahert effekt, Ca-antagonist. Ved ustabil angina: ASA 300 mg, betablokker, nitroglycerininf, og lavmolekylært heparin.

21 EKG http://sprojects.mmi.mcgill.ca/heart/egcyhome.html Hjerteprøve
Ser på avstander PQ-tid dvs. ledningshastigheter QRS – høyde og bredde. Ulike avledninger viser ulike deler av hjertet og man kan derfor si hvor det er ischemi/ infarkt osv.

22 Hjerteinfarkt Årsak: Okkludert koronarkar pga. trombe. Symptomer:
Diagnose: EKG, måle enzymer i blodprøve Størrelsen og lokaliseringen er av betydning for prognosen Okkusjon: I praksis alltid aterosklerose m. plakkruptur og trombedannelse og vasospasme NB: Infarkt kan være første symptom på hjertesykdom. Symptomer: Sterke brystsmerter retrosternalt, utstråling halskar, kjeve, v. arm, mage, kvalme, brekning. Smerter i hvile som ikke responderer på nitroglycerin. Diagnose: CK MB, troponin T. St-elevasjon, Q-takk, ivertert T. Størrelsen og lokaliseringen av betydning for prognosen – dersom infarktet er lite, vil det nekrotiske området i løpet av 2-4 uker gradvis erstattes av arrvev. Behandling: ASA 300 mg, O2, morfin, nitroglycerin, overvåkning av rytmen, Evt. diazepam, diuretica Behandling av bradikardier og tachykardier reteplase/ streptokinase – bør startes innen 4-6 timer men effekt helt opp til 12 timer. Fare: Blødninger Absolutte og relative kontraindikasjoner (indre blødning, hjerneblødning, hodeskade, kirurgi/ tidligere slag mm Evt. PCI i akuttfasen – ved kontraindikasjon mot trombolyse, yngre mennesker med store fremreveggsinfarkter, mislykket reperfusjon. I tillegg må alle komplikasjonene behandles. Komplikasjoner: hjertestans (VF og andre rytmeforstyrrelser herunder alle de ulike blokkene – størst fare første 2 døgn), pumpesvikt i form av kardiogent sjokk, hjertesvikt, lungeødem. Ruptur, tamponade, veggfaste tromber og embolisering, klaffefeil og lekkasjer. De fleste som dør gjør det i løpet av første timen. Bilde: This cross section through the heart demonstrates the left ventricle on the left. Extending from the anterior portion and into the septum is a large recent myocardial infarction. The center is tan with surrounding hyperemia. The infarction is "transmural" in that it extends through the full thickness of the wall. (video om hjerteinfarkt) Skal etterpå stå på B-blokker og ACE hemmer hvis ikke kontraindikasjoner. LIpidsenkende med. Røykstopp og diett Utredning I etterkant: ArbeidsEKG, ecco med måling av EF Angiografi hvis: positiv arbeidsekg, ef under 40% Indiaksjoner for ACB: Trekarsykdom, venstre ventrikkel dysfunksjon. Tar da a. mammaria interna til LAD og v. saphena magna til andre kar. PTCA ved en eller to kar og tilnærmet normal vvfunksjon. ME`N: Individuelle vurderinger. Alder, andre sykdommer, LAD proximalt affisert? Osv.

23 Hjerteinfarkt - komplikasjoner
Transmuralt infarkt med ruptur Aneurisme In cross section, the point of rupture of the myocardium is shown with the arrow. In this case, there was a previous myocardial infarction 3 weeks before, and another myocardial infarction occurred, rupturing through the already thin ventricular wall 3 days later.

24 Tromboembolisme Trombose – blodpropp inne i arterie eller vene.
Embolus – større partikkel som transporteres med blodbanen. Oftest deler av en trombe. Økt risiko for tromber bl.a. ved: høy alder, aterosklerose, sengeleie/ flyreiser (langsom blodstrøm), økt koagulasjon (operasjoner, skader, kreft), røyking, p-piller, graviditet Faren ved arterielle tromber/ embolier: stopp i blodtilførselen => infarkt Dyp venetrombose kan gi lungeemboli DVT: Mange er asymptomatiske Hevelse, misfarging. Posttrombotisk syndrom med ødelagte klaffer og leggsår. Dersom man har hatt dette flere ganger, skal man ha antikoagulantia.

25 Forstyrrelser i hjerterytmen = Arytmier
Tachycardi – frekvens > Opp til 300 = flutter, > 300 = flimmer. Bradikardi – frekvens < 60 Arytminene kan være regelmessige eller uregelmessige, stamme fra atrier eller ventrikler. Ekstrasystoler, atrieflimmer, ventrikkelflimmer Bradykardi: Veltrente individer, eldre, hjertesykdom (endringer i sinusknuten, ledningssystemet og i nervøs påvirkning). Ekstrasystoler, SVES, VES Når andre steder enn sinusknuten (ektopiske foci) utløser elektriske impulser. Irritabelt hjerte: Kaffe, søvnmangel, røyking. Kompensatorisk pause, ekstra stort slag neste påfølgende. Atrieflimmer: Årsaker: Ventrikkelflimmer: Hjertestans Pumpefunksjonen opphører nærmest.

26 Hjertesvikt Et klinisk syndrom som skyldes svikt i hjertets pumpefunksjon sett i forhold til kroppens behov. 2% av befolkningen. Ca. 20% av pasientene på medisinsk avdeling. Årsak: 75% skyldes iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. I tillegg klaffefeil, primær sykdom i hjertemuskel, lungesykdom med pulmonal hypertensjon Årsak: I tillegg til iskemisk hjertesykdom (som gir nedsatt kontraktilitet og systolisk dysfunksjon), hypertensjon (hypertrofi og stiv vegg som gir fylningsproblemer og diastolisk dysfunksjon) – klaffefeil, lungesykdom med pulmonal hypertensjon, primær myokardsykdom. En av dere skrev om en dame som hadde hypertyreose og cardiopati som følge av det. Utløsende årsaker: infeksjoner, anemi, rytmeforstyrrelser, diett, diabetes, alkoholmisbruk, hypo- eller hypertyreose. Cardiomegali: Når hjerte: thorax > 0,5 Akutt – oftest på grunn av akutt infarkt eller som en akutt forverrelse hos en som har svikt: Hviledyspnoe, surklende respirasjon, hoste, skummende ekspektorat (dvs. stuvning, evt. fulminant lungeødem), evt. kardiogent sjokk. Lavt blodtrykk, uro, kalde, klamme hender, liten diurese (dvs. at dette er symptomer også på hjerteinfarkt). Kronisk: Dyspnoe enten ved anstrengelse (større, moderat eller lett) evt. også i hvile. Deklive ødemer, pleuraeksudat, ascites. Tretthet, hjertebank, diare, obstipasjon, nattlig hoste, nykturi. NYHA 1-4 Fra ingen til hvile Alvorlig hjertesvikt er en sykdom med dårlig prognose. Ett års mortalitet ca. 50%. 5 års overlevelse for de klasse 2-3 er 50%. Transplantasjon har bedret prognosen. Behandling: Generelle tiltak: Vektreduksjon, væskereduksjon, saltreduksjon, alkoholreduksjon. Fjerne utløsende årsak: Anemi, prostataplager, rytmeforstyrrelser. ACE-hemmer + evt. loopdiureticum Ved sekundært til iskemisk sykdom: beta-blokker, kalsiumantagonist eller nitrat med protrahert effekt. Digitalisering. (video om hjertesvikt)

27 Klaffefeil Vanligst i aorta- og mitralklaffen To typer problemer:
Stenose: Tranghet – åpningen blir liten Insuffisiens: Lekkasje - klaffene lukker ikke ordentlig Vanligst: Aortastenose pga. forkalkning, deretter mitralinsuffisiens pga. hjerteinfarkt/ hjertesvikt. AS: Vanligste årsak er degenerative forandringer hos eldre. Hos yngre er vanlig årsak medfødt bicuspid klaff. AI: Ved mb. Bechterew med betennelse i øverste del av aorta. MI er vanligvis forbundet med hjerteinfarkt og ved utvidet vv ved hjertesvikt. AS: Giktfeber Beh: Operere inn ventiler. Reparere klaffen. Vanskelig å bedømme når riktig tidspunkt for dette er. Konsekvenser – generelt: Motstand ved AS. Volumbelastning ved MI Behandling: Ved større stenoser eller insuffisienser: kunstige klaffer Antikoagulasjonsbehandling. Giktfeber: Antistoffer mot streptokokk halsinfeksjoner aktiverer t-lymfocytter som kryssreagerer med vev i ledd og hjertet, både endo-myo og pericard. Arrdannelse gir klaffefeil.

28 Hjertestans Betyr opphør av hjertets mekaniske aktivitet.
Skyldes oftest ventrikkelflimmer i forløp av et hjerteinfarkt Viktig for prognosen er raskest mulig opprettelse av normal hjerterytme Hvis mulig – umiddelbar defibrillering Ellers HLR 90% har hjertesykdom. 80% av coronar hjertesykdom Risikoen øker med fallende venstre ventrikkelfunksjon. Pacemaker. Færre har bradikardier, asystole eller elektromekanisk dissosiasjon Basal HLR Avansert HLR

29 Sirkulatorisk sjokk Alvorlig, akutt tilstand med alvorlig nedsatt blodgjennomstrømning og utilstrekkelig O2 og næring til vevene Symptomer: Lavt blodtrykk, rask svak puls, blek klam hud, nedsatt bevissthet. Fører ubehandlet til multiorgansvikt Typer: Kardiogent sjokk Hypovolemisk sjokk: Blodtap, væsketap, vasodilatasjon Allergisk sjokk – Anafylaktisk sjokk Septisk sjokk (Nevrogent sjokk) ”Psykisk sjokk” med synkope/ vasovagal hypotensjon (også ved kvalme, brekning og urinering) Organer svikter – også det sirkulatoriske – og dermed forverres tilstanden ytterligere. Kardiogent sjokk Skyldes pumpesvikt: Hjerteinfarkt, klaffefeil, hjertetamponade, VF. Hypovolemisk sjokk Friske mennesker kan tape 1,5 l blod uten særlig blodtrykksfall pga. kompensatoriske mekanismer (eks.). Ved større blodtap reduseres venøs tilbakestrømning til hjertet. Ikke bare blodtap – også væsketap – brannskader, diare. Kan også skyldes vasodilatasjon – som ved allergisk eller septisk sjokk. Og nevrogent sjokk (medikamentelt eller hjerneskade som fører til vasodilatasjon. Allergisk sjokk – anafylaktisk sjokk Begynner med urticaria, deretter hevelser i ansikt (lepper, øyne), fare hvis hevelser i svelg, hals og luftveier og dersom blodtrykksfall. Behandling: Adrenalin, væske, prednisolon osv. Septisk sjokk Sepsis vil si tilstedeværelse av bakterier eller deres toksiner i blodbanen. Ved bakteriell sepsis kan giftstoffer fra bakteriene gi blodtrykksfall. Ved pneumokokk- og meningokokksepsis kan man få dic. Multiorgansvikt: Ved sjokk, alvorlige skader, store operasjoner, akutt pankreatitt. Generell betennelsesliknende tilstand, utløst og vedlikeholdt av aktive substanser som frigjøres fra makrofager. Kapillærer skades og fører til at mange organer blir ødematøse. ARDS – med ødem og proteinutfelling i lungene Nyreskade: nedsatt sirkulasjon av nyren, trykk under 80 systolisk, medfører nekrose og skade av tubulusepitelet med blokkasje. Tarm: Tarmepitelet dør. Toksiner fra bakterier kan komme over i blodbanen

30 Arterioskleosis obliterans Perifer arteriosklerotisk sykdom
Forsnevringer i arterier i bena kan gi Claudicatio intermittens Ischemiske leggsår Akutt ischemi Kronisk ischemi PTA Kateterisering og trombolyse Graft Bypass