Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs for vergene i Hedmark fylke Hanne Kristin Bratlie og Maj C. Stenersen Lund.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs for vergene i Hedmark fylke Hanne Kristin Bratlie og Maj C. Stenersen Lund."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for vergene i Hedmark fylke Hanne Kristin Bratlie og Maj C. Stenersen Lund

2 Presentasjon Av fylkesmannens medarbeidere Innhenting av navn, adresser, telefonnummer og e-post

3 Bernhard CaspariHanne Kristin Bratlie Ingebjørg Gaukerud Lars Petter MurbræckMarit Kolstad Maj Christin Stenersen LundØyvind RisbakkenRandi Almås Welhaven Josefine Haugen Jordet Berit MidthusIngunn Olsen Nina Martinsen Berit Strand Larsen Yngve Haugrud

4 Hva er målet for møtet? Gi informasjon som kan være nyttig i arbeidet som verge – Fylkesmannens opplæringsplikt Legge til rette for god kontakt og dialog Få tilbakemelding på hva dere er opptatt av – hva fungerer? – hva bør fungere bedre? – hva ønsker dere av Fylkesmannen framover?

5 Agenda 1.Fylkesmannens erfaringer første år som vergemålsmyndighet 2.Vergemålsreformen; bakgrunn, regelverk og organisering 3.Opprettelse av vergemål 4.Krav til å bli verge – vergens mandat og rolle 5.Begjæringsrett og meldeplikt 6.Taushetsplikt 7.Forvaltning av finansielle eiendeler 8.Regnskapsplikt 9.Godtgjøring og utgiftsdekning til verger 10.Praktisk informasjon

6 Fylkesmannens erfaringer første år som vergemålsmyndighet Antall vergemål Antall saker til behandling Prioritering av saker og saksbehandlingstid (se egen foil) IKT-verktøyet Ressurser og organisering – Budsjett og saksbehandlere – «kommuneorganisering» og spesialisering av saker Telefonvaktordning Antallet faste verger i fylket og tilgangen på verger Informasjonsmøter, kurs og opplæring Vår foreløpige evaluering – arbeidet videre

7 Prioritering av saker 1.Oppnevning av setteverger v/dommeravhør 2.Utbetalinger fra kapitalkonto til vergekonto 3.Oppnevning av verge i ordinære saker, bytte av verge 4.Oppnevninger av representanter og verger enslige mindreårige asylsøkere og enslige mindreårige flyktninger 5.Søknad om godtgjøring og utgiftsdekning 6.Søknad om salg av eiendom/kjøp av eiendom mv. 7.Registrere søknader fra verger 8.Klagesaker 9.Søknader om arveforskudd

8 Hanne Kristin Bratlie Hamar Nord-Odal Ingebjørg Gaukerud Åsnes Stor-Elvdal Os Rendalen Grue Lars Petter Murbræck Elverum Våle Tynset Tolga Marit Kolstad Ringsaker Maj Christin Stenersen Lund Eidskog Alvdal Folldal Randi Almås Welhaven Stange Trysil Engerdal Sør-Odal Josefine Haugen Jordet Kongsvinger Løten Åmot

9 Vergemålsreformen Regelverksreform - Lov om umyndiggjøring (1898) og Lov om vergemål (1927) er opphevet og erstattet av Lov om vergemål (2010) med tilhørende forskrift. Organisatorisk reform – overformynderiene i kommunene er avviklet og Fylkesmannen er blitt lokal vergemålsmyndighet. Statens Sivilrettsforvaltning blir sentral vergemålsmyndighet og landsomfattende klageinstans/ tilsynsmyndighet. Kvalitetsreform – profesjonalisering av vergemålsområdet, flere profesjonelle (faste) verger, ca. 175 faste stillinger hos fylkesmennene på landsbasis. Holdningsreform – større vekt på selvbestemmelse. Endre holdninger fra «å beslutte på vegne av andre» til å «støtte andre i sine beslutninger»

10 Ny vergemålslov og nytt kapittel i utlendingsloven Lov og forskrift trådte i kraft 1. juli 2013 Utlendingsloven, nytt kapittel 11 A om representant for enslige mindreårige asylsøkere Formål - sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egenhånd blir ivaretatt. Dette skal skje med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet Loven tar sikte på å styrke rettssikkerhet, likebehandling og kvalitet i vergemålsforvaltningen

11 Kort om organisering Fylkesmannen -Lokal vergemålsmyndighet – første linje (overformynderiet er opphørt) Statens sivilrettsforvaltning – vergemålsavdelingen (Hamar) -Sentral vergemålsmyndighet -Behandler klager og fører tilsyn -IKT, bank, kompetanse/opplæring mv.

12 Loven Hvert vergemål tilpasses det den vergetrengende har behov for Minste middels prinsipp – man skal ikke gjøre større inngrep overfor personer enn nødvendig

13 Hva regulerer loven? Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte: – Nærstående gis en legalfullmakt til å representere familiemedlemmer (i bestemte tilfeller) (nytt) – Fremtidsfullmakt – opprettes av personen selv for fremtiden – når man ikke er i stand til å ivareta egne interesser (nytt) – Vergemål For barn under 18 år For voksne Mer selvråderett for den enkelte, avlaste og derved frigjøre tid i vergemålsmyndigheten til de tunge sakene

14 I korte trekk – hva er nytt, hva er endret Begrepet hjelpeverge forsvunnet, kun «verge» Individtilpasset vergemål Umyndiggjøring erstattet av individtilpasset vergemål med hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne Godtgjøring etter faste satser

15 1.Vergemål for voksne uten fratakelse av rettslig handleevne (ordinært vergemål) 2.Vergemål for voksne med fratakelse av rettslig handleevne (økonomiske og/eller personlige forhold) 3. Vergemål for mindreårige og enslige, mindreårige flyktninger Ulike typer vergemål

16 Nøkkeltall om vergemål Om lag vergemål (ca. 1 % av befolkningen) etter 1. juli 2013 – 2/3 voksne – 1/3 barn For Hedmark – ca vergemål og ca verger 13 mrd. kroner - tilhørende personer med vergemål - forvaltes av vergemålsmyndighetene (Hedmark 640 mill. kr)

17 Fylkesmannens oppgaver Fylkesmannen rekrutterer, oppnevner og fører tilsyn med vergene Fylkesmannen har ikke i oppgave å opptre på vegne av personen med vergemål. Det er det vergen som skal gjøre Fylkesmannen skal gi nødvendig opplæring, råd, veiledning og bistand til vergene Det er vergen som skal ta initiativ til disposisjoner

18 Opprettelse av vergemål for voksne Det må foreligge en medisinsk diagnose 3 grunnvilkår knyttet til personens medisinske tilstand – Sinnslidelse – herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmisbruk, alvorlig spilleavhengighet, alvorlig svekket helbred – Ikke i stand til å ivareta sine interesser – Konkret behov og årsakssammenheng

19 Krav til vergene Krav til å kunne bli oppnevnt som verge – Må ikke selv være under vergemål – Må samtykke til oppnevningen – Må være egnet – Hovedregel: Må legge fram utvidet politiattest og foreta kredittsjekk – Unntak for nærstående (ektefelle/samboer, barn, barnebarn, foreldre, søsken)

20 Samtykkekompetanse Vergemål opprettes – eget ønske og/eller etter samtykke Personen kan avslutte vergemålet Samtykke til opprettelse av vergemålet: vergens mandat, hvem som skal være verge Samtykkekompetanse innebærer: - evne til å forstå informasjon, resonnere og avveie alternativene (Ikke et krav om objektive, rasjonelle valg, men må kunne utrykke et valg) Personer som er utviklingshemmet og/eller med svært svekket helbred har ikke alltid samtykkekompetanse – vergemål kan likevel opprettes

21 Vergens mandat og oppdrag Vergemålsloven Ved ordinært vergemål kan personen selv foreta disposisjoner og råde over sine midler Vedtaket om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet Vergemålet: – kan omfatte økonomiske og personlige forhold – skal begrenses i omfang og i tid – skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig

22 Vergens oppgaver i ordinært vergemål Vergen skal yte beslutningsstøtte: Ivareta personens behov for støtte og hjelp på egne premisser uten å frata vedkommende sin selvbestemmelsesrett Ivaretakelse av økonomiske interesser – Håndtere løpende inntekter og utgifter – Forvaltning av fast eiendom (utleie eller salg) – Bistand ved gjeldsproblemer – o.l. Ivaretakelse av personlige interesser – Søknader om trygdeytelser, andre type stønader, og eventuelle klager – Sørge for at vedkommende får støttekontakt – ikke være. Sørge for at vedkommende kommer til tannlegen – ikke kjøre. Sørge for - ikke gi

23 Absolutte grenser for vergemålet Et vergemål skal aldri omfatte særlig personlige disposisjoner som: – Å stemme ved valg – Å inngå ekteskap – Å erkjenne farskap – Å samtykke til organdonasjon – Å opprette eller tilbakekalle testament – Å samtykke til tvang eller andre særlige personlige forhold

24 Begjæringsrett Personer med begjæringsrett: -personen selv -ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken - behandlende lege/tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor - vergen, ved behov for endring

25 Begjæring - begrunnelsesplikt Begjæring om vergemål skal inneholde: ₋ Beskrivelse av tilstanden ₋ Vurdering av på hvilke områder det er behov for bistand I sin vurdering skal fylkesmannen bl.a. legge til grunn: Erklæring fra lege eller annen sakkyndig -er personen ute av stand til å ivareta egne interesser? -forstår personen hva et samtykke til vergemål innebærer? Uttalelse fra pårørende Uttalelse fra institusjon e.l. Samtykkeerklæring (der dette er påkrevd) Samtale mellom saksbehandler og personen det gjelder

26 Meldeplikt Meldeplikt for institusjoner og andre «Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.»

27 Nærmere om meldeplikten Hvem skal tenke meldeplikt? De som jobber der en person er innlagt De som jobber i bolig med heldøgns omsorg og pleie Ansvarlige for kommunens helse- og sosialtjeneste utenfor institusjon

28 Meldeplikten fortsetter Melding om behov for vergemål skal begrunnes og inneholde: -beskrivelse av tilstanden til personen som antas har et behov for vergemål -vurdering av på hvilke områder personen har behov for bistand fra verge -vurdering av hvorvidt det er behov for fratakelse av rettslig handleevne Meldingen skal om mulig inneholde forslag til en eller flere personer som anses egnet til å være verge Meldeplikten gjelder tilsvarende ved behov for endring av eksisterende vergemål

29 Taushetsplikt Vergemålsloven – vergens taushetsplikt ₋opplysninger om personlige forhold ₋«forretningshemmeligheter» Unntatt fra taushetsplikt: ₋At en person er under vergemål ₋At vedkommende er verge ₋Rammene for vergeoppdraget

30 Fylkesmannens samtykke Større beslutninger og disposisjoner krever samtykke fra Fylkesmannen – Disposisjoner over fast eiendom – Livsforsikringer og livrente mv. – Disposisjoner over løsøre av større verdi, usedvanlig karakter eller spesiell interesse – Utlån av midler – Gjeldsstiftelse – Større gaver – Arveforskudd – Avkall på arv – Uttak fra kapitalkonto Her er det ingen vesentlige endringer fra tidligere Det er vergen som skal ta initiativ til alle disposisjoner

31 Opphør av vervet som verge Vergen kan kreve opphør av vergeoppdraget – rimelig varsel Fylkesmannen skal oppnevne en ny verge Fylkesmannen kan frata en oppnevnt verge vervet dersom: til beste for vergetrengende Fylkesmannen skal frata en oppnevnt verge vervet dersom: hensynet til den som er satt under vergemål, gjør dette nødvendig

32 Opphevelse eller endring av vergemålet Et vedtak om vergemål skal oppheves eller endres hvis vilkårene for vergemålet ikke lenger er til stede eller forholdene tilsier det Dersom den som er satt under vergemål etter eget samtykke, trekker samtykket tilbake, skal vergemålet oppheves

33 Bank og forvaltning av midler

34 Opprettelse av konti Vergene skal velge bank for alle aktuelle konti Dersom fylkesmannen skal forvalte midler opprettes det en kapitalkonto som fylkesmannen disponerer – Sentral ordning (for tiden 46 norske banker) Fylkesmannen skal som hovedregel forvalte midler over 2 G – Mindreårige med formue – Voksne som samtykker til at Fylkesmannen skal forvalte formue(nytt) – Voksne uten samtykkekompetanse – Voksne som er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området

35 Forvaltning etter ny lov Person med verge Kapitalkonto BrukskontoVergekonto Fylkesmannen disponerer Finansielle eiendeler >2G Bankavtaler via SRF Verge velger bank Løpende oppdatering (betingelser) Bruk krever godkjenning fra FM SRF utfører tilsyn med FM Vergen disponerer Inntil 2G (hovedregel) Verge og PMV velger bank Disponeres av vergen Inntekter/faste utgifter Årlig vergeregnskap FM utfører tilsyn Personen med vergemål disponerer Til personens frie benyttelse Begrenset månedsbeløp Småutgifter Ikke regnskap

36 Vergene skal velge bank Vergen og den vergetrengende, skal velge bank – Kapitalkonto (46 banker) – Vergekonto – Brukskonto For kapitalkonto – Vær opptatt av gode betingelser! Ved behov – en ”fjerde konto” for sykehjem/bofellesskap – Sykehjemmet/bofellesskapet fører regnskap – Vergen er med på å kontrollere – holde oversikt og er ansvarlig

37 Vergens regnskapsplikt Vergene påtar seg å forvalte økonomien for en annen – viktig å dokumentere at dette er gjort riktig Regnskapsplikten overholdes gjennom å levere: – Kontoutskrift fra vergekonto pr – Kontoutskrift som viser inngående beløp og hva som er tatt ut/belastet – ”det løpende regnskapet” – Selvangivelse til personen = økonomisk status pr – Fullstendighetserklæring Ta vare på bilag og øvrig dokumentasjon fra vergekonto i 3 år Kontantbilag tas vare på og kontantuttak må forklares Ved tilsyn fra Fylkesmannannen kan det kreves at bilagene fremlegges for kontroll. Frist for avlevering av regnskap er satt til 30.4.

38 Forholdet til bofelleskap og deres regnskap Fra ulik til lik praksis Vergen skal motta alle inntektene for den vergetrengende inn på vergekontoen, betale regninger etc., deretter overføre «lommepenger» til boligens brukskonto Vergen skal på fullstendighetserklæringen bekrefte at han eller hun har gjennomgått, kontrollert og godkjent bofelleskapets brukskonto sammen med den som er ansvarlig for denne kontoen. (Ta vare på kontoutskrifter over bofelleskapets brukskonto)

39 Godtgjøring og utgiftsdekning

40 Utgiftsdekning og vergegodtgjøring Som verge har man krav på dekning av utgifter knyttet til oppdraget (ikke støttekontakt, vaktmester, håndverker, o.l.) Det fastsettes et årlig fast beløp kr 1000 (SRF) Dersom vergen har utgifter som i vesentlig grad overstiger den fastsatte utgiftsdekningen, kan man søke Fylkesmannen om dekning Alle verger må søke Fylkesmannen om vergegodtgjøring (løpende og ikke løpende vedtak) Avtalene med kommunene er ikke overført

41 Vergegodtgjøring Type Verge Personlige forhold Økonomiske forhold Pers./ Øk. forhold Timesats v/særlige forhold Nærings drivende *** Oppgave plikt over kr Nærstående0* Nei (Ja) Ja (Nei) Alminnelige **Nei (Ja) Ja (Nei) Faste **JaNei Advokat (off.salær) JaNei * Kun godtgjøring hvis særlige grunner tilsier det, bl.a. vektlegges omfang og varighet ** Det kan avtales godtgjøring på timebasis ved særlige grunner etter avtale m/FM

42

43 Hvem dekker godtgjøring og utgifter? Dekkes i hovedregelen av den som har verge selv. Unntak: dekkes av fylkesmannen når inntekt og formue er under visse fastsatte grenser jf vergemålsforskriftens § 19. Dvs: Har brutto inntekt under minstepensjon OG under kr i formue (bank).

44 Alternativ til faste satser Det kan avtales at oppdraget skal godtgjøres på timebasis, særlig i startfasen av et oppdrag, eller ved begrensede oppdrag eller ved omfattende oppdrag. Vergen må da: – Dokumentere at fast sats ikke gir rimelig dekning – Dokumentere timeforbruk for vergearbeidet – Fylkesmannen kan sette en grense for timeforbruket i perioden

45 Mer informasjon vergemal.no

46 Begjæringsskjema og meldeskjema Skjema til benyttelse ved melding finnes på – – (Fortiden anbefaler vi å sende søknader, dokumentasjon, søknad om vergegodtgjørelse, etc., per post) Papirutgave kan sendes direkte til Fylkesmannen

47 Spørsmål ?


Laste ned ppt "Kurs for vergene i Hedmark fylke Hanne Kristin Bratlie og Maj C. Stenersen Lund."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google