SENTERKONFERANSEN 2015 Trygg mat, uten antibiotika, resistente bakterier og GMO Antibiotika, narasin og GMO Tore Midtvedt Professor emeritus, MD, PhD Department.

Presentasjon om: "SENTERKONFERANSEN 2015 Trygg mat, uten antibiotika, resistente bakterier og GMO Antibiotika, narasin og GMO Tore Midtvedt Professor emeritus, MD, PhD Department."— Utskrift av presentasjonen:

1 SENTERKONFERANSEN 2015 Trygg mat, uten antibiotika, resistente bakterier og GMO Antibiotika, narasin og GMO Tore Midtvedt Professor emeritus, MD, PhD Department of Microbiolgy, Tumor and Cell Biology (MTC) Karolinska Insitutet, Stockholm, Sverige

2 Viktige forutsetninger
Det har alltid vært – er – og kommer til å bli – mikrobene som styrer verden Det er mikrobene som tar kvelstoff -nitrogen – ut av luft og bare dem som bringer det tilbake Mikrobene kan styre seg selv: MIKROKRATI De har mikrokratiske styre-regler Dem har vi stort sett neglisjert

3 Antibiotika - naturens øko-regulatorer
1. Antibiotika er stoffer produsert av mikroorganismer og med hemmende effekt på ande mikroorganismer – I konsentrasjoner som tåles av verts-organirsmens celler 2. Antibiotika er naturens (jord-baktrienes) egne øko-regulatorer 3. Antibiotika er produsentenes (jord-bakterienes) vekst-regulatorer Antibiotika er ”balanse-stenger” i mikrokratiet

4 Hva med antibiotika-resistens?-I
Antibiotika-resistens er like gammelt som mikrobene. Det er ikke oss mennesker som har skapt mekanismene, men det er vår bruk av stadig mer antibiotika som har gjort resistens-problematikken til den største helse-utfordringen som vi står ovenfor, for å sitere WHO generalsekretær Gro Harlem Brundtland i hennes millenium-oversikt.

5 Resistens -II På verdensbasis brukes det langt mer antibiotika til ikke medisinsk som til medisinsk bruk. Den største syndebukken er landbruket. Mikrobene kan: 1. bryte Ab raskt ned – extra/intra-cellulært Økologisk sett best 2.Hindre det i å komme inn/spytte raskt ut Økologisk sett verst 3. Legge om eget stoffskifte (nest verst)

6 Horisontal gen-overføring
Resistens III Horisontal gen-overføring ”Kjekt å ha, kjekt å ha”! 1. Transduksjon: Overføring via bakterievirus 2. Konjugasjon: Overføring via plasmider (gavepakker med arvestoff som koder bl.a. for antibiotika-resistens) 3. Transformasjon: opptak av arvestoff fra miljøet

7 All bruk av antibiotika setter spor =
Rsistens IV All bruk av antibiotika setter spor = ØKO-SKYGGE= i denne forbindelse framtidige endringer i mikrobe-verdenen etter bruk av antibiotika (eller andre midler). Toksikologi/mikrobiologi.

8 NARASIN Et antibiotkum framstillt fra soppen Streptomyces aureofaciense. Har hemmende effekt på mange typer mikroorganismer, inklusivt de fleste Gram¨positive bakteriene og koksidier. Alle kan utvikle resistens Pr 1/ artikler i MedLine., alle karakterisrere det som et antibiotikum Tilhører gruppen polyether ionoforer. 11 godkjente i EU /s4638 Virker ved å få katjoner inn i celler, eks. monensin gir økt mengde natrium, narasin økt mengde kalium intra-cellulært. Dyreforsøk hjertebesvæ, Toksikologisk sett store artsforskjeller (hest). Vann følger med katjonene. VEKT-ØKNING Nedbrytes langsomt i jord (temp/pH, opptil 3 år) påvirker jordbakterier Gar inn i alle celler, også i planteceller og egg. Forsøkes som kreft-medisin, antiviralt middel (denguefeber), bindevevssykdommer

9 Narasin II Det ble meget tidlig påvist at både bakterier og koksidier kan utvikle resistens. Resistensen kan ligge på plasmider, og da sannsynligvis koblet. Meget lengeundersøkt om ”norske koksidier er blitt reistente. Vi vet faktisk ikke om midlet lenger er virksomt! Clostridier. Helt siden broiler-industrien i Norge brukte antibiotikumet avoparsin i sin produksjon har vi hatt et medisnsk problem med bærere vankomycin-reistent enterokokker hos noen av produsentene. Vi har hittil ”trodd” at når vi fjernet et seleksjonpress, ville ”jomfruelige”, dvs. antibiotikafølsomme stammer vill overta. Vi burde ha visst bedre, 2 muligheter A. Det er en koblet resistens. Det er å håpe B.Det er en fordel å være resistent. Det er å frykte. Nå vist i Tromsø

10 Narasin III Hva med multti-resistent E.coli i norske kyllingfileer?
Det er muligens akseptalt for minister og og broiler-nærimg men ikke for forbrukere og helsemyndigheter. Hva med vaksine? Man har aldri før i antibiotika’s over 70-årige historie klart å vaksinere mot antibiotika-resistens. Vaksine mot E.coli. Glem det Vaksine mot coccidier. Meget vanskelig

11 Narasin IV Narasin er et antibiotikum – som øker slaktevekt Forbudt ved norsk lov. Dette vet både minister og landsbruksmyndigheter .Fortsatt bruk vil gi økt eksponering hos forbrukeren for multiresiste mikrober Fortsatt bruk vil gi økt miljø-effekter Fortsatt bruk vil øke eksponeringen hos befolkningen for narasin. Human-medisinsk problem. Det synes å være på tide å koble in Statens Legemiddelverk, landbruksmyndighetene kan ikke lenger få lov til ”å synde på nåden”!

12 Genetically modified organisms (GMO)
1. Velge et gen,lett å få inn. Faren ligger i hva du legger inn. Ok om du forbedrer en egenskap planten allerede har, farelig om du legger inn en ny, for eksempel herbicid-resistens 2. Lime genet til plantens DNA: (Virus!) 3. Finne ut om det er på plass (antibiotika). (EU:Skal bruke antibiotika som ikke anvendes i human-eller veterinærmedisin)

13 GMO II Hva skjer med de genene som er lagt inn? I biologien:
Om et gen kan overføres, har det et ”evigt” liv. GMO-forsvarere: Dette skjer så sjeldent at det ikke representerer noen fare. ”Å mannen ville fra Nissen flytte, men reiser var ham til ingen nytte, for høyt på vognlasset Nisse lo, jeg tror vi flytter i dag, vi to”. Nå vet vi at visst kan genene spre seg MHT viru har vi visst det lenge MHT til antibiotika-resistens vist for ca. 2 år siden i Kina Mht herbicider: resistensgen mot glyphosate nå i ville planter

14 Akutt toksissitet hos menneske:Lever,nyre,hjerte.
Hva er konsekvensene? Et ærlig svar: Vi vet egentlig ikke, men vi begynner å ane at vi gambler med miljø og helse hos våre barn, Glyphosate ”Round-up”, Monsanto. Verdensproduksjon ukjent. (noen millioner tonn)Påvirker dannelse av essessielle aminosyrer hos planter og (jord/tarm)bakterier. De dør. Hvete,mais, soya er blitt gjort reistente. De tåler, men ugressplanter og mange jordbakterier dør. Mer karbohydrater, endret aminosyresammensetning. Akutt toksissitet hos menneske:Lever,nyre,hjerte. Kronisk toksisitet:

15

16

17

18 Slutt-replikk - I Jeg er selvfølgelig klar over at en epidemiologisk sammenheng ikk.e nødvendigvis er en årsakssammenheng. Men: Mulighetene fpr at det kan være en årsakssammenheng forplikter oss til å ta i bruk Føre-var-prinsippet. Det tilsier: I. Ikke bruk antibiotika som vekt-økende middel II. Ikke bruk GMO og/eller herbicider før mulige helsefarlige effekter er bedre klarlagt

19 Slutt-replikk II Innvendinger: Flere utredninger/mer forskning (Ibsen)
Verden sulter (Stille sult med økt sykdom?) Ike råd til å slutte. Har vi ikke hørtdette argumentet før?

20 SLUTTREPLIKK III Hørte det da svenskene sluttet med antibiotika til husdyr på 80-tallet Hørte det da vi sluttet med AB til fisk Hørte det da vi sluttet med avoparsin til kylling. Råd til å fortsette med vår øko-terrorisme?? NEI Vi stjeler framtida fra våre barn og barnebarn