Korleis kan Fylkesmannen følgje opp klimatilpassingsarbeid i planlegginga (og litt til) Haavard Stensvand Fylkesberedskapssjef FMSF.

Presentasjon om: "Korleis kan Fylkesmannen følgje opp klimatilpassingsarbeid i planlegginga (og litt til) Haavard Stensvand Fylkesberedskapssjef FMSF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Korleis kan Fylkesmannen følgje opp klimatilpassingsarbeid i planlegginga (og litt til) Haavard Stensvand Fylkesberedskapssjef FMSF

2 Klimatilpassing og kommunal planlegging –Endrar ikkje etablerte ansvarsforhold –Vêrforholda har alltid vore ein viktig premiss –Klimaendringar inneber ikkje ein heilt ny måte tenkje på –Forsterkar behovet grundig og systematisk planlegging –Usikkerheit ein grunnleggande premiss

3 Kommunal handtering av klimautfordringane - døme: Klimatil- passing Utsleppsre- duksjonar Kommunal energibruk Næringsverk- semd (landbruk, turisme m.v.) Forvaltning av bygg og infrastruktur Utvikle kunnskap- ar og haldningar (skule/barnehage) Beredskaps- planverk (klima- relaterte hend- ingar) Trygg arealforvaltning..som legg vekt på låge utslepp..og sikrar areal til å dyrke mat Kommunal innkjøpsstrategi Primærhelse- tenester

4 Om Fylkesmannen og klima i St.meld. nr. 22 (2007–2008) –”Viktig å medvirke til å ivareta målet om at arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier m.v.” –”FM skal bidra til at satsingen på klimatilpasninger reflekteres i regional og lokal beredskapsforberedelse og krisehåndtering” JD sitt embetsoppdrag 2009 –”FM skal påse at hensynet til klimaendringer er vurdert og fulgt opp i kommunale arealplaner”

5 Embetsoppdraget for 2010 (utkast) –Fylkesmannen skal bistå kommunene med å legge til rette for at arbeidet med klimatilpasning intensiveres –Hensynet til mulige konsekvenser av klimaendring skal gis spesielt fokus i ROS-analyser, arealforvaltning og krisehåndtering

6 Klimatilpassing gjennom arealplanlegging –Mange likskapar i klimaverknadane, men òg variasjonar –Kommunene veldig ulike (topografi, storleik, kompetanse etc.) –Klimarobustheit som overordna målsetjing for planlegginga –ROS-tenking nødvendig for å skape trygge og robuste miljø –Nødvendig med samspel mellom areal- og VA-planlegging –Ei dilemma: Fokus på ny utbygging men kva med eksisterende busetnad?

7 Klimatilpassing gjennom arealplanlegging –Nødvendig med kapasitet i (eller på tvers av) kommunene  Tilpassa ressursar  Personell med rett kompetanse  Tilgang til kunnskap om klimaendringer og –verknadar  Ha vilje til tilpassing (politisk og administrativ)

8 2.Analyse av sår- barheit i forhold til dagens klima 3.Analyse av sår- barheit for verk- nadar av forventa framtidsklima 4.Analyse av tiltak for å redusere eiga klimasår- barheit 5.Prioritere tilpassingstiltak 6.Vedtak – iverksetjing 7.Oppfølging – kontroll 1.Motivasjon/for- ståing Mogleg strategi for tilpassing

9 Fylkesmannen si rolle i arbeidet med risiko og sårbarheit i arealplanlegginga –Rettleiingsansvar –Tilsyns-/kontrollansvar –Motsegnsrett –Handlar starten på ei god nasjonal klimatilpassing i stor grad om samspelet mellom kommune og regional stat?

10

11 ”Etter samtale med sakshandsamar i kommunen, har vi fått oversendt delar av ein eldre rapport frå NGI, etter skredkartlegging i Stryn. Vi kan ikkje sjå at denne rapporten i seg sjølv kan ”friskmelde” reguleringsområdet i forhold til skredfare. Slik vi forstår rapporten er den ei oppteikning av historiske skred. At det ikkje er kjent at det har gått skred i eit området tidlegare, vil aldri kunne vere ei fullgod forsikring mot skred. Forventa klimaendringar er og med og forsterkar behovet for å gjere vurderingar omkring skredfaren”.

12

13 Døme frå Gloppen

14

15

16 Innhaldet i vår motsegn

17 Fagområde Kjelde ■ ” Må-ha plan” □ ” Bør-ha plan” Tema Relevant kompetanse Plan- og bygningslova: Samfunns- og arealplanlegging ■ Kommunal planstrategi ■ Kommuneplan Viktige planoppgåver i kommunen Rammer for planar og tiltak – vern og bruk Prosesskompetanse Helse- og sosialsektoren ■ Smittevernplan m/ pandemiplan ■ Beredskapsplan for helsetenesta ■ Sosialberedskaps- Plan Hindre smittsame sjukdomar Beredskap for drift av helsetenesta Beredskap for arbeid og velferd Fagkompetanse Fagkompetanse kommunehelseteneste Fagkompetanse sosialhelseteneste Utdanning■ Årsplan pedagogisk verksemd ■ Lokal læreplan for opplæring ■ Lokal læreplan for Kompetanseutvikling Oppfølging av barnehagelova Organisering og arbeidsmåte i skulen Sikre riktig og nødvendig kompetanse Fagkompetanse Plankrav til kommunane

18 Fagområde Kjelde ■ ”Må-ha plan” □ ”Bør-ha plan” TemaRelevant kompetanse Samfunnstryggleik og beredskap ■ Kommunal beredskapsplan ■ Beredskapsplan drikkevatn ■ Plan over Brannverntiltak Risiko- og sårbarheit i kommunen Trygg forsyning drikkevatn Brannførebygging, tiltak Prosesskompetanse / fagkompetanse Fagkompetanse Miljøvern og landbruk ■ Forvaltningsplan og tiltaksplan vassdrag □ Sektorplan kjerneområde landbruk □ Tilsynsplan avløpsanlegg □ Beredskap akutt forureining □ Forvaltningsplan verna vassdrag Vassdragsøkologi, bruksinteresser Jordressursar og kulturlandskap Avløpsanlegg i kommunen Ureining og skadeverknader Vassdragsvern, arealplanlegging Prosess- og fagkompetanse Prosesskompetanse Fagkompetanse Prosess- og fagkompetanse Andre tema■ ArkivplanInnhald og organisering av arkivet Fagkompetanse