Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 HELSEPSYKOLOGI (2).31.03.06 Stress som stimulus Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) Stress som respons Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) Individ.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 HELSEPSYKOLOGI (2).31.03.06 Stress som stimulus Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) Stress som respons Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) Individ."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 HELSEPSYKOLOGI (2) Stress som stimulus Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) Stress som respons Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) Individ – miljø modeller: Transaksjonistisk stress modell Beskyttelsesfaktorer Sårbarhetsfaktorer Oppsummering

2 2 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) Hans Selye (1978) beskrev fysiologiske effekter av stress: 1. Fase : alarmreaksjon 2. Fase : økt motstand 3. Fase : utmattelse GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility) i forhold til nye stresspåvirkning

3 3 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) 1. Alarm: fysiologisk og psykologisk reaksjon, mobilisering av ressurser 2. Motstand: tilpasning av kroppslige funksjoner 3. Utmattelse og sentkommende skader

4 4 Effekt på immunsystemet Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress Immunsystemet består av lymfocytter Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen

5 5 Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet 90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold Adferden ble kodet og fysiologiske og immunologiske responser målt Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt- Glaser, 1998)

6 6 Ektefelles død og immunapparatet (1) 1 år etter ektefelles død hadde ca 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død, sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003)

7 7 Ektefelles død og immunapparatet (2) Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter ektefellens død, viste redusert immuncelle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987) Kausalitet?

8 8 Personen som tar initiativ til separasjon har færre stress-symptomer og bedre immunfunksjon enn den andre partneren Personen som tar initiativ til separasjon har færre stress-symptomer og bedre immunfunksjon enn den andre partneren (Kiecolt-Glaser, 1988) Kan dette henge sammen med de sentrale psykologiske begrepene kontroll og forutsigbarhet (påregnelighet), er det alternative forklaringer? Separasjon og immunfunksjon

9 9 Stimulus som Stress Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer – Flommer – Orkaner – Branner Naturkatastrofene resulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser av typen angst og depresjon sammenlignet med kontroll Kausalitet?

10 10 Voldtekt og psykiske senskader Omfang PTSD symptom blant kvinner eksponert for voldtekt. Etter 6 år: 25 % av kvinnene fortsatt utsatt for PTSD symptomer

11 11 Post-traumatisk stress (PTSD) 6 år etter voldtekt: 25 % med PTSD Kvinner tidligere utsatt for voldtekt viste 3 ganger høyere forekomst av PTSD Kjennetegn på de som blir ’friske’ og de som får kronisk PTSD ? Traumer utløst av menneskelige handlinger (krig, voldtekt, tortur) resulterer i mer alvorlig PTSD enn naturkatastrofer

12 12 Post-traumatiske stress lidelser (PTSD) – kjennetegn: 1. Utløst av traume, direkte el. indirekte 2. Gjenopplevelse 3. Følelsesmessig avflatning, følelsesløshet 4. Tilleggs symptomer 5. Varighet 6. Signifikante livsendringer

13 13 2. Gjenopplevelse I tanker, følelser og samtaler I tanker, følelser og samtaler Trenger seg på i nye situasjoner (flashbacks) Trenger seg på i nye situasjoner (flashbacks) I drømmer og mareritt I drømmer og mareritt I forvirrete tilstander I forvirrete tilstander

14 14 3. Følelsesløshet, avflatning Føler seg avsondret fraomverdenen Føler seg avsondret fra omverdenen Interesseløshet Interesseløshet Uten evne til å føle glede Uten evne til å føle glede Føler ikke nærhet, ømhet eller seksualitet til andre Føler ikke nærhet, ømhet eller seksualitet til andre

15 15 4. Tilleggs symptom (2 nye) Skvettenhet Skvettenhet Hyperaktivitet Hyperaktivitet Søvnforstyrrelser Søvnforstyrrelser Skyldfølelse Skyldfølelse Hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker Unngåelsesreaksjoner Unngåelsesreaksjoner Hyper-følsomhet ovenfor forhold fra hendelsen Hyper-følsomhet ovenfor forhold fra hendelsen

16 16Annet 5. Tilstandens varighet > 1 mnd 6. Signifikante livsendringer – vesentlige skadevirkninger på personens funksjonsområder: Arbeidsmessig evne (konsentrasjon) Sosialt (isolasjonstendenser) Personlig (selvbilde, integritet, verdighet – self-esteem, jfr Maslow, trinn 4)

17 17 PTSD gir sårbarhet Kvinner med PTSD Dobbelt risiko for depressiv tilstand Tre-doblet risiko for alkoholproblemer (Bresalau et al. 1997) Aktualiserer nødvendigheten av intervensjon i forhold til PTSD (Yule, 2000)

18 18 Sårbarhetsfaktorer Mangelfullt sosialt nettverk Dårlige mestringsevner Engstelighet (nevrotisisme) Pessimistisk livsholdning

19 19Beskyttelsesfaktorer Sosial støtte Mestring – Problemfokusert – Emosjonsfokusert Hardhauser (Suzanne Kobasa, 1985) – 3 C’er: commitment – control – challenge Self-efficacy (Bandura, 1977) Optimime (Chang, 1998)

20 20 Mestrings strategier (Folkman & Lazarus, 1988) Problemfokusert /løsningsorientert – Planlegging – Aktiv mestring og problemløsning – Hindre kompetitiv aktivitet – Utvikle selvbeherskelse – Selvsikker tilnærming

21 21 Emosjons-fokusert mestring Progressiv avslapning (Jacobson, Wolpe) Biofeedback Meditasjon Positiv fortolking Akseptering Benekte ¨Skyve vekk” Unngå – flykte Ønsketenking Kontroll av følelsene

22 22 Sosial støtte Festinger (1957), House (1988) Gir identitet og mening Reduserer ensomhet Støtte fra andre i vanskelige situasjoner Korreksjon fra andre motvirker uheldig adferd

23 23 Sosial støtte og immunfunksjon Forholdet mellom immunfunksjon og sosial støtte blant kreftpasienter. Ved høyt belastningsnivå var forskjellen mellom høy og lav sosial støtte mest markert

24 24 Forpliktende samtaler Samtaler om kritiske livshendelser viste bedret immunfunksjon blant studenter sammenlignet med studenter som snakket om dagligdagse forhold på uforpliktende vis Eksperimentgruppen hadde 50 % færre kontakter med helsetjenesten de påfølgende 6 mnd (Pennebarker, 1995)

25 25Stressmestring Følelsesmessig stresshåndtering kan gi effekter under store påkjenninger som gisseltaking Følelsesmessig mestring kan inkludere: – Pusteøvelser – Muskelavslapning – Meditasjon – Hindre uønskede tanker – Stimulere hyggelige fantasier

26 26 Stresshåndtering ved gisseltaking Omfang av uhensiktsmessig atferd blant ansatte i flyselskap eksponert for terrorhandlinger utført av FBI personell Gisseltaking med 4 dager varighet under realistiske forhold Kontrollgruppe uten trening

27 27 Stressmestring gjennom pusteøvelse Innøvring av mestrings- teknikk ved kognitiv restrukturering, selv- instruksjon eller avslapningsøvelse frembringer kontroll av fysiologisk aktivering som oppstår ved pusting Inhalasjon: innpust Exhalasjon: utpust

28 28 Stresshåndtering og immunfunksjon Kiecolt-Glaser (1985) trente eldre mennesker i å benytte avslapningsteknikker for å redusere stress, dette førte til bedring av immunsystemet, mens kontroll- personene ikke fikk bedring av immunsystemet. Kiecolt-Glaser (1985) trente eldre mennesker i å benytte avslapningsteknikker for å redusere stress, dette førte til bedring av immunsystemet, mens kontroll- personene ikke fikk bedring av immunsystemet.

29 29 Pessimisme og sykdom Studenter med pessimistisk attribusjonsstil rapporterer flere sykdomstegn og besøker helsesetra oftere enn studenter med optimistisk attribusjonsstil (Seligman og medarb. 1988) Studenter med pessimistisk attribusjonsstil rapporterer flere sykdomstegn og besøker helsesetra oftere enn studenter med optimistisk attribusjonsstil (Seligman og medarb. 1988) 35 års oppfølgingsstudie viste at menn med pessimistisk attribusjonsstil som 25-åringer, hadde større risiko for å utvikle fysiske sykdommer i de etterfølgende år 35 års oppfølgingsstudie viste at menn med pessimistisk attribusjonsstil som 25-åringer, hadde større risiko for å utvikle fysiske sykdommer i de etterfølgende år

30 30 Relasjon livshendelser, stress og 3. variabeler Stress kan være årsak (1) og resultat (2) Forholdet mellom ytre belastning og kroppens reaksjoner kan også påvirkes av 3. variabler som neurotisisme, tidligere erfaringer, medfødte disposisjoner, kompetanse o.a.

31 31 Stress og helse - råd Søk sosial støtte Etabler kontakter hvor du kan gjennomføre forpliktende samtaler Før dagboknotater Ha hobbyer ved siden av studiene Latter og humor er helsebringende Planlegging er ’halve jobben’; skaper kontroll, forutsigbarhet er er grensesprengende


Laste ned ppt "1 HELSEPSYKOLOGI (2).31.03.06 Stress som stimulus Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) Stress som respons Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) Individ."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google