1 Systemering In 140 forelesning nr. 2 Sommerville kap. 3.

Presentasjon om: "1 Systemering In 140 forelesning nr. 2 Sommerville kap. 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Systemering In 140 forelesning nr. 2 Sommerville kap. 3

2 2 Emner n Systemegenskaper n Systemer og miljøet de er i n Systemmodellering n Systemutviklingsprosessen n Innkjøp av it-systemer

3 3 Introduksjon n SU vil si å spesifisere, utforme, lage, validere, sette i drift og holde vedlike et system i sin helhet. n Ikke bare maskinvare, men helheten av programvare, maskinvare, miljø og brukere - det vi kaller et system n Definisjon: –Et system er en samling av komponenter som arbeider sammen for å nå et mål.

4 4 Systemer n Komponentene henger tett sammen og er avhengige av hverandre. n Et system kan inneholde et annet system, som inneholder et tredje system. Hierarkisk struktur. n Mer enn summen av delene - systemegenskaper. –Pålitelighet –Brukbarhet –Bi-effekter

5 5 Systemer forts. n Bør kjenne til systemer fordi programvare er en viktig del av dem (programvaren vil være meningsløse hvis den ikke tilhører en gitt kontekst) –Apollo < 10 MB programvare –Romferga ca 100 MB

6 6 Systemegenskaper n To hovedtyper –Funksjonelle egenskaper hva du kan utføre med systemet –Ikke-funksjonelle pålitelighet ytelse trygghet sikkerhet n Ikke-funksjonelle er vanskelige å få tak på.

7 7 Systemomgivelser n Forhold til andre systemer n Systemet kan virke på omgivelsene. n Omgivelsene kan virke på systemet. n Organisatorisk miljø –faktorer som påvirker: Prosessendring Forandring av jobbinnhold Organisatoriske endringer Makt/innflytelse n Hvordan skal man forholde seg til omgivelsene? –Omgivelsene tilpasse seg til systemet eller systemet til omgivelsene?

8 8 Systemmodellering n Blokkdiagram med de største undersystemene og koblingen mellom dem pluss kort beskrivelse. Eksempel Innløps-ventil Trommelmotor Varme-elementUtpumpe ProgramvelgerTemperaturvelgerTemperatur-føler Dørføler Nivåføler Styringsenhet

9 9 Funksjonelle systemkomponenter n Kan klassifiseres som: –Sensorkomponenter –Aktuatorkomponenter –Behandlingskomponenter –Kommunikasjonskomponenter –Koordineringskomponenter –Grensesnittkomponenter n Hver komponent kan inneholde programvare n De fleste typene finnes i alle systemer.

10 10 S ystemutviklingsprosessen n Trinnene: –Kravspesifikasjon –Systemutforming –Undersystemutforming –Systemintegrasjon –Systeminstallasjon –Systemevolusjon –Systemkassering n Tverrfaglig aktivitet n Mange kompromisser - mye løses i software

11 11 Systemkravspesifikasjon n Finne kravene for systemet som helhet gjennom kontakt med kunde og sluttbrukere –Abstrakt funksjonell –Ikke funksjonelle systemegenskaper –Uønskede egenskaper n Hva er hensikten heller enn hvilke funksjoner n Som oftest ulike meninger mellom sluttbrukere om krav til systemet

12 12 Systemutforming n Hvordan skape den ønskede funksjonalitet gjennom komponentene systemet skal bygges av. –Del opp kravene –Identifiser subsystemer –Fordel krav på subsystemer –Spesifiser subsystemfunksjonalitet –Definer subsystemgrensesnitt –Iterativ prosess –Mange mulige løsninger –Politikk

13 13 Undersystemutvikling n Lage de spesifiserte undersystemene n En blanding av hyllevare og egenutviklede komponenter n Hyllevare –Er det andre som har samme problem? Hvis JA=>Stor mulighet for at det finnes løsninger på markedet –Systemtilpasning er ofte nødvendig.

14 14 Systemintegrering n Innebærer å sette undersystemene sammen n Inkrementell (skrittvis) integrasjon er bedre enn Big Bang. –alt er ikke ferdig samtidig –lettere å finne feil n Feil oppstår pga undersystemene ikke passer sammen –Vanskeligheter med undersystemer fra forskjellige leverandører –Versjonshåndtering

15 15 Systeminstallasjon n Mange mulige problemer –Miljøet avviker fra forutsetningene –Potensielle brukere kan være mot systemet. –Parallellkjøring –Fysiske problemer

16 16 Drift n Etter installasjon - drift n Kontinuerlig læring er nødvendig (forskjell på læring og opplæring) n Endring av arbeidsprosesser n Brukes ikke som forutsatt

17 17 Vedlikehold (evolusjon) n Store og komplekse system - langt liv n evolusjon for å –rette feil –tilpasses til nye krav –ta del i øket maskinvarekapasitet –tilpasses reorganisering –endringer I omgivelsene

18 18 Vedlikehold forts n Kostbart fordi –nøye vurdering av endringsforslag. –en endring kan føre til andre endringer i andre subsystem. –utformingsavgjørelser er glemt. –strukturen blir dårligere for hver endring; nye endringer enda vanskeligere. –vedlikeholderne trenger tid for å forstå hvordan systemet henger sammen og kan endres.

19 19 Systemkassering n Noen undersystem kan brukes videre n Overføring av data til nytt system –Kan være kostbart n Sensitiv informasjon n Arkivering (Historisk dokumentasjon) n Sletting av data

20 20 Innkjøp av IT-systemer n Kan kjøpes –ferdig –subsystemer eller utvikles i egen organisasjon n Beslutningen er vanskelig og kan ta lang tid n Tett knyttet til systemutviklingsprosessen –For å kjøpe eller få bygd systemet, trengs en spesifikasjon –Hyllevaresystemer ofte økonomisk. Disse må identifiseres.

21 21 Innkjøp forts n Software er “lim” - limvare (glueware) –Limet koster også penger... mindre å spare på hyllevare –COTS passer sjelden kravene Finn det nærmeste Tilpass kravene... konsekvenser? –Skreddersydde systemer Kravspesifikasjon er kontraktsgrunnlag I en fase etter kontraktsinngåelse kan krav endres, men endringspris må avtales. –Bruk av underleverandører

22 22 Sammendrag n Systemutvikling er komplisert og tverrfaglig n Systemegengskapene gjelder systemet som helhet –ytelse,sikkerhet, trygghet, brukbarhet n Systemarkitekturen beskrives med blokkdiagrammer n Funksjonelle komponenter er sensorer, aktuatorer, beregnings-, koordinasjons-, kommunikasjons- og grensesnittkomponenter n Systemutviklingsprosessen inneholder spesifikasjon, utforming, utvikling, integrasjon og testing. Systemintegrasjonen er spesielt kritisk. n Anskaffelse av IT-systemer består av spesifisering, anbudsinnbydelse, valg av leverandør og kontraktsinngåelse. COTS inngår normalt.