Glimt fra forskningen: Hva kan vi lære for utformingen av politikk? Einar Hope Norges Handelshøyskole Avslutningskonferanse NFR-programmer 26.11.02.

Presentasjon om: "Glimt fra forskningen: Hva kan vi lære for utformingen av politikk? Einar Hope Norges Handelshøyskole Avslutningskonferanse NFR-programmer 26.11.02."— Utskrift av presentasjonen:

1 Glimt fra forskningen: Hva kan vi lære for utformingen av politikk? Einar Hope Norges Handelshøyskole Avslutningskonferanse NFR-programmer 26.11.02

2 Næringspolitikk for en ny økonomi  Utspring i to NFR-program: ”Næring, finans og marked” og ”Faktagrunnlag for nærings- og teknologipolitikken” (FAKTA).  Kåre P. Hagen et al: Globalisering, næringslokalisering og økonomisk politikk,Fagbokforlaget, 2002.  Formål: Danne kunnskapsgrunnlag for en debatt om utforming av norsk næringspolitikk under endrete økonomiske forhold, nasjonalt og internasjonalt

3 Endrete betingelser for næringspolitikk  Omfattende endringer i næringsstruktur og vilkår for utøvelse av næringsvirksomhet. En ”ny” økonomi?  Redusert handlefrihet til å utforme og håndheve en nasjonal næringspolitikk  Endret fokus for næringspolitikken: mot en ”dynamisk” næringspolitikk med vekt på innovasjon, nyskaping, kunnskapsutvikling m.m. som middel til verdiskaping og vekst

4 Fokus – todelt  Studier/artikler på et mer overordnet og prinsipielt plan: Forhold og egenskaper ved den ”nye” økonomien Forhold og egenskaper ved den ”nye” økonomien Prinsippet om næringsnøytralitet i næringspolitikken Prinsippet om næringsnøytralitet i næringspolitikken Eierskap og regulering av eierskap Eierskap og regulering av eierskap Fusjoner og oppkjøp fra et næringspolitisk synspunkt Fusjoner og oppkjøp fra et næringspolitisk synspunkt Direkteinvesteringer i utlandet og fremveksten av norske multinasjonale foretak Direkteinvesteringer i utlandet og fremveksten av norske multinasjonale foretak

5 Fokus, forts  Studier/artikler på mikronivå - bedriftsplan: Forskning og næringsutvikling Forskning og næringsutvikling Sammenhenger mellom FoU og innovasjon Sammenhenger mellom FoU og innovasjon Vekstforetak og næringspolitikk Vekstforetak og næringspolitikk Utvikling av teknologibaserte foretak og næringspolitikk Utvikling av teknologibaserte foretak og næringspolitikk Born Globals; internasjonalt orienterte vekstforetak Born Globals; internasjonalt orienterte vekstforetak FoU samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter og med store foretak FoU samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter og med store foretak Immateriell verdiskaping i næringsøkonomisk perspektiv Immateriell verdiskaping i næringsøkonomisk perspektiv

6 Karakteristika ved den nye økonomien (IKT)  Omfattende stordriftsfordeler i produksjon og nettverksutvikling; kapasitetsgrenser flyttes ut  Samhandling i nettverk; positive nettverkseksternaliteter og systemeffekter  Komplementaritet i etterspørselen mellom nettverkstjenester og innholdsproduksjon  Reduksjon av transaksjonskostnader og i søkekostnader for informasjon for konsumenter  Arbeids- og kunnskapsintensiv produksjon; investering i immateriell kapital  Ny økonomi: paradigmeskifte eller evolusjon?

7 Grunnlaget for næringspolitikk  To sentrale ”premissleverandører”: samfunnsøkonomisk teori og innovasjonsteori  Samfunnsøkonomisk tilnærmingsmåte: Velferdsøkonomi; markedssvikt Eksterne virkninger Eksterne virkninger Stordriftsfordeler; ufullkommen konkurranse Stordriftsfordeler; ufullkommen konkurranse Informasjonssvikt; manglende informasjon eller informasjonsskjevheter Informasjonssvikt; manglende informasjon eller informasjonsskjevheter Manglende eller ufullstendig markeder Manglende eller ufullstendig markeder  Diagnose og virkemiddelbruk. Foreligger det markedssvikt? Hvordan korrigere for det?

8 Grunnlaget for næringspolitikk, forts  Markedssvikt og reguleringssvikt  Implikasjoner for (dynamisk) næringspolitikk? Velge markedskonforme virkemidler; styre med markedet heller enn mot det Velge markedskonforme virkemidler; styre med markedet heller enn mot det Generelle virkemidler som virker nøytralt i forhold til enkeltnæringer eller bedrifter, i hvert fall ex post, fremfor direkte og nærings- eller bedriftsspesifikke virkemidler Generelle virkemidler som virker nøytralt i forhold til enkeltnæringer eller bedrifter, i hvert fall ex post, fremfor direkte og nærings- eller bedriftsspesifikke virkemidler

9 Grunnlaget for næringspolitikk, forts  Innovasjonsanalytisk tilnærmingsmåte: Mikroperspektiv, prosessorientering Mikroperspektiv, prosessorientering Studier av innovasjonsprosesser og innovasjon som strategi for konkurransedyktighet på bedriftsnivå; betydningen av kunnskap og kompetanse som innsats i innovasjonsprosessen Studier av innovasjonsprosesser og innovasjon som strategi for konkurransedyktighet på bedriftsnivå; betydningen av kunnskap og kompetanse som innsats i innovasjonsprosessen Betingelser for vellykket innovasjon og kommersialisering Betingelser for vellykket innovasjon og kommersialisering Samspill i nettverk og samarbeid mellom aktører i utvikling av innovasjonssystemer og i verdikjeden fra idé til kommersiell utnyttelse Samspill i nettverk og samarbeid mellom aktører i utvikling av innovasjonssystemer og i verdikjeden fra idé til kommersiell utnyttelse Vektlegger dynamiske utviklingsforløp Vektlegger dynamiske utviklingsforløp

10 Grunnlaget for næringspolitikk, forts  Næringspolitisk utforming: Initierende, aktivt tilretteleggende politikk Initierende, aktivt tilretteleggende politikk Samspill mellom myndigheter og næringsaktører Samspill mellom myndigheter og næringsaktører  Virkemidler: Direkte, sektor-, bedriftsspesifikke. Fra NHD (2002) Investering i kunnskap og at kunnskap spres Investering i kunnskap og at kunnskap spres Nettverksbygging mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer og evt. offentlig sektor Nettverksbygging mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer og evt. offentlig sektor Person- og kompetansemobilitet Person- og kompetansemobilitet Teknologioverføring Teknologioverføring Aktive arbeidsformer Aktive arbeidsformer Læring og kompetanseoppbygging Læring og kompetanseoppbygging Miljøbygging; møteplasser Miljøbygging; møteplasser

11 ”And never the twain shall meet”?  Alternativer eller komplementer?  Krav til samfunnsøkonomisk analyse: Må kunne inkorporere karakteristika ved den ”nye” økonomien: nettverksvirkninger, stordriftsfordeler, informasjonseksternaliteter, komplementaritetsforhold, ”vinneren-tar- alt” utfall, immateriell kunnskapskapital m.m., på en velfundert og konsistent måte i relasjon til næringspolitikk

12 forts  Krav til innovasjonsanalyse: Må kunne begrunne f.eks offentlig støtte til FoU Må kunne begrunne f.eks offentlig støtte til FoU Må kunne begrunne f.eks oppstartstøtte til ny virksomhet Må kunne begrunne f.eks oppstartstøtte til ny virksomhet Må kunne begrunne støtte til innovasjonsnettverk, kunnskapsnettverk, næringsklynger eller lignende Må kunne begrunne støtte til innovasjonsnettverk, kunnskapsnettverk, næringsklynger eller lignende Må kunne begrunne at næringsstøtte skal gis til noen sektorer eller bedrifter og ikke til andre Må kunne begrunne at næringsstøtte skal gis til noen sektorer eller bedrifter og ikke til andre Må akseptere inngrep hvis en innovasjonsbedrift vokser seg stor og monopoliserer markedet Må akseptere inngrep hvis en innovasjonsbedrift vokser seg stor og monopoliserer markedet  Fokus på dette i forskningen på begge områder; interessant ny innsikt

13 Næringspolitikk og konkurransepolitikk  Hva er næringspolitikk?  Forskjeller i lovgrunnlag  Samme mål: Samfunnsøkonomisk effektivitet  Statisk og dynamisk effektivitet; problemstillinger for konkurransepolitikken ved en politikk for nyskaping og vekst?  Forskjeller i fase i verdikjede og næringsutvikling Den ”ufødte” virksomhet versus den etablerte?  ”And never the twain shall meet”? Behov for politikksamordning

14 Krav til en ”dynamisk” næringspolitikk?  Entydig og presis målangivelse og samsvar mellom mål og virkemiddelbruk  Velfundert og konsistent begrunnelse for politikken, f.eks i relasjon til markedssvikt. Nytte- kostnad evaluering av tiltak  Langsiktig perspektiv og samsvar mellom kortsiktig og langsiktig virkemiddelbruk  Næringsnøytralitet ex ante – ex post  Informasjonsgrunnlag for en politikk basert på direkte, selektive virkemidler for ny virksomhet  Lovgrunnlag og rettighetsspørsmål

15 Hvor står vi – hvor går vi?  Dokumentasjon av innsats i FoU, innovasjonsvirksomhet m.m. fra referansetesting  Annen dokumentasjon (bl.a. Jarle Møen)

16

17

18

19

20

21

22

23 Noen synspunkter  Større innsats på alle plan i kjeden fra grunnforskning til kommersialisering!  Krav til langsiktighet og konsekvens i satsingen; men krav til ”forsvarlig” avkastning på FoU- investeringer – på lang sikt  Bedre koordinerings- og styringssystemer internt i forskningssystemet og mellom forskning og nærings- og samfunnsliv  Fra nasjonale til internasjonale innovasjonssystemer. Implikasjoner for små land og SMBs i slike systemer: allianser, imitasjon m.m

24 forts  Mer bevisste strategier for innovasjon i forhold til imitasjon  Forholdet mellom makropolitikk (penge- og valutapolitikk) og ”dynamisk” næringspolitikk. Eksportindustriens rammebetingelser.  Innovasjon i tjenesteøkonomien: andre krav til innovasjonssystem og –virksomhet enn i den ”gamle” økonomien?