Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010

2 Lavkonjunkturen ser ut til å ramme oss mindre enn tidligere antatt Norge er mindre preget av finanskrisa enn andre land –næringsstruktur –stor handlefrihet i finanspolitikken Strammere arbeids- marked enn i andre land, kan gi oss høyere kost- nadsvekst En utfordring for indu- strien om krona styrker seg pga økte renter i forhold til andre land

3 Regjeringen bruker mer oljepenger enn forut- satt av Norges Bank – venter høyere renter

4 Kommunesektoren – fortsatt sterk aktivitetsvekst i år, avtar noe neste år

5 Kommuneøkonomien er i ubalanse

6 Sosialhjelpsutgiftene øker Arbeidsledigheten øker –selv om anslagene for 2009 og 2010 er kraftig nedjustert i løpet av sommeren Sosialhjelpsutgiftene øker –KS-undersøkelse antyder økning i år på ½ mrd

7 Statsbudsjettet – endringer for 2009 Økt skatteinngang på 1,2 mrd kr, engangsvirkning i 2009 –kommuner 950 millioner –fylkeskommuner250 millioner Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i statsbudsjettet for 2010 –kommunene får merutgifter på om lag mill årlig allerede fra 2009 –endringen burde vært varslet på forhånd – og gjelde fra statsbudsjettet for 2011!

8 Kommuneopplegget 2010 målt i forhold til RNB 2009, mrd 2010-kr Frie inntekter4,2 Kommunene 2,7 Fylkeskommunene 1,5 Forsterket opplæring mm0,7 Øremerkede overføringer2,8 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter8,0 Kompensasjon for pris- og kostnadsvekst (deflator) kommer i tillegg: 3,1 pst (mot 4,1 pst for 2009)

9 8 milliarder – et stort tall Kommunesektoren har små inntekter i forhold til staten, men store utgifter Statens utgifter øker med 50 mrd kroner, slik sett er kommunesektorens økning beskjeden 2008, mrd kr Stats- forvaltn. Kommune- forvaltn. + INNTEKTER UTGIFTER herav: overføringer til private34627 konsum og nto realinvesteringer = NTO FINANSINVESTERINGER511-25

10 Vekst i frie inntekter 2010, mrd kr Vekst i frie inntekter4,2 Demografi1,5 Nye fylkesveier1,0 Nye plasser i pleie- og omsorg, utover demografi0,9 Samhandlingsreformen0,2 Styrking av det kommunale barnevernet0,2 Økte pensjonskostnader0,4 Totalt= 4,2 Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for ,3 I tillegg kommer evt økte netto rentekostnader som følge av forventet høyere rentenivå og andre forventninger

11 Over 130 mrd kr i vedlikeholdsetterslep Ny undersøkelse: Vedlikeholdsetterslep for kommune- sektorens veier på om lag 40 mrd kr –fylkesveier ca 22 mrd kr –kommunale veier mrd kr, avhengig av ambisjonsnivå For nedbygging av etterslepet i løpet av 10 år trengs –3,5 – 5 mrd kr årlig –i tillegg kommer ordinært vedlikehold og investeringer til oppgraderinger/standardheving Vedlikeholdsetterslepet for bygninger i kommune- sektoren er tidligere anslått til minst 94 mrd

12 Full barnehagedekning! Full barnehagedekning oppnådd i september 2009 (med utgangspunkt i regjeringens definisjon) –det står respekt av kommunenes innsats De private barnehagene skal i 2010 motta offentlig tilskudd på minimum 88 pst av hva de kommunale barnehagene mottar (i dag 85 pst) –full likebehandling i løpet av 5 år Arbeidet med nasjonal forskrift om finansiering av private barnehager påbegynt –KS ønsket lokale forskrifter

13 … men det har kostet kommunene dyrt Stortingets barnehageforlik juni 2003: ”det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet. Kommunesektorens relative andel vil med dette reduseres” Kommunenes netto driftsutgifter til barnehageformål har økt med om lag 1,9 mrd kr fra 2003 til 2008 –noe skyldes frivillige utgifter, mv –KS mener at barnehagereformen er underfinansiert med 1,5 mrd kr fra statens side

14 Staten nekter … KS krevde på konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2009 at den påviste underfinansieringen rettes opp ved at det legges inn 1,5 mrd kroner i statsbudsjettet for 2010 I budsjettforslaget er underfinansieringen kun omtalt slik: ”Staten og KS har gjennom konsultasjonsordninga ført ein dialog om årsakene til utviklinga i eigenfinansieringa til kommunane. Medan mange kommunar har auka eigen- finansieringa, har andre redusert bruken av frie inntekter på barnehagar. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med vilkåra for tildeling av skjønnsmidlar. Departementet vil derfor følgje opp dette overfor kommunane.” KS vil gå videre med saken gjennom konsultasjons- ordningen – eventuelt også direkte overfor Stortinget

15 Styrking av grunnopplæringen – kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene Nytt i 2010Mill kr 1 undervisningstime og 8 timer gratis leksehjelp (SFO)236 Kulturskoleforsøk, evt i samarbeid med SFO40 Videreføring fra timers fysisk aktivitet69 Tidlig innsats 1. – 4. trinn620 Økt lærlingtilskudd videreføres190 Gratis læremidler VGO (utskiftingskostnader)308 Kompetanseutviklingsmidlene videreføres Tiltak for å redusere frafall i VGO58 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg28 Midler som vil inngå i rammetilskuddet er med rød skrift

16 Fagskoler og høyere utdanning Den økte bevilgningen til fagskolene fra RNB videreføres Tilskudd til teknisk/maritim legges inn i fylkeskommunenes rammer fra , totalt 389 mill kr –tilskuddet dekker ikke de faktiske kostnadene (60 mill i etterslep , 20 mill forlite økning i 2010) Tilskudd til helse og sosial øremerkes en avgrenset periode, totalt 75 mill kr. Tidspunkt for innlemming sees i smh med Omsorgsplan –KS mener at tilskuddsforvaltningen i det minste må skje i nær samhandling med fylkeskommunene KS mener det er positivt at det bevilges midler til 3000 nye studieplasser i UH-sektoren –1000 til lærerutdanning – 850 til helse- og sosialfag – 550 til MNT-fagene

17 Barnevern og krisesentre Regjeringen mener at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av kommunalt barnevern tilsvarende 400 årsverk Positivt at hovedstadstilskuddet økes med 20 mill kr for å styrke barnevernet (Oslo har ansvaret for de statlige oppgavene) Kommunene får et lovfestet ansvar for krisesentrene, men i 2010 foreslås det ”øremerket rammestyrt statlig tilskudd”

18 Pleie og omsorg nye årsverk i perioden –regjeringen mener at veksten i frie inntekter skal gi rom for dette Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgs- boliger –2 500 nye enheter i 2010 KS mener kommunene må bruke 1,5 mrd kr i frie inntekter for å oppfylle målsettingene i 2010 (hvorav 0,6 er demografikostnader)

19 Demografikostnadene vil øke med drøye 2 mrd kr hvert av de kommende årene

20 Ressurskrevende tjenester Staten endrer finansieringsordningen – med tilbakevirkende kraft –endringen koster kommunene ca 350 mill kr allerede i 2009 –staten dekker kostnadene året etter at de påløper for kommunene, dvs utgiftsfører kostnadene for 2009 på regnskapet for 2010 Refusjon for 80 pst av utgift over kr mot tidligere 85 pst av utgift over kr Beregnet 8,1 pst flere brukere Beregnet økning på 3,9 pst per bruker

21 Bosetting av flyktninger i 2010 Integreringstilskuddet –satsen settes til kr , fordelt på 5 år –beregningsutvalget har anslått behovet til Boligtilskuddet –ingen forslag om å øke rammen for tilskuddet utover 20 prosent –KS mener 40 prosent er nødvendig Tilskuddsordningen til voksenopplæring i norsk –skal tildeles over 3 år, ikke 5 som tidligere –KS er positiv til dette

22 NAV og kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet blir landsdekkende fra 1. januar 2010 Øremerket kompensasjon til kommunene –769 mill kr, økt med 209 mill kr fra 2009 –inn i rammetilskuddet fra og med 2011 KS anslår merkostnadene ca 90 mill kr høyere –departementet vil vurdere endring i løpet av 2010 etter drøfting med KS

23 Samhandlingsreformen ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” (Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Statsbudsjettet sier: Til forebygging: 240 mill kr Til kommunene, og lagt inn i frie inntekter: 230 mill kr Forskning og kompetanseutvikling (statlig) – 33 mill kr Omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningssentra, forskning i samarbeid med helseforetakene Andre tiltak allerede igangsatt – 96 mill kr Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, samhandlingstiltak innen psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, sykestueprosjekt og pilotsykehus Positiv oppstart – nå begynner arbeidet

24 Forvaltningsreformen (1) Samferdsel –KS er bekymret for kostnadsutviklingen innen veivedlikehold og fergedrift –positivt at det legges inn 1 mrd kr årlig til veier, men veiene som fylkeskommunene overtar har et vedlikeholdsetterslep på ca 10 mrd kr. Dette krever styrket ramme i årene framover –positiv ny ordning med rentekompensasjon for transporttiltak –rassikringsordning til fylkesveiene – 500 mill kr, men disponeres av Statens Vegvesen –ingen ny kostnadsnøkkel på veier overført til fylkeskommunene før i 2014

25 Forvaltningsreformen (2) Regionale forskningsfond –reduserte midler fra 285 mill kr i 2009 til 212 mill kr i 2010 pga lav statsobligasjonsrente –bør kompenseres Folkehelse –stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse på 41,3 mill kr – går inn i rammetilskuddet for fylkes- kommunene –skuffende at det ikke legges inn nye midler til folkehelse som lovfestet oppgave, herunder midler til å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket

26 IA-arbeid og bedriftshelsetjeneste IA arbeid fortsatt viktig –et høyt sykefravær betyr tapt arbeidskraft, unødvendige kostnader, redusert tjenestekvalitet og dårlig omdømme –KS deltar i dialog om videreføring av IA-avtalen i 2010 Store deler av kommunal sektor får plikt til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste fra 2010 –for mange kommuner representerer dette store kostnader (ca 1000 kr pr ansatt) som ikke blir kompensert –i statsbudsjettet blir tilretteleggingstilskudd/honorar økt med knapt 9 millioner kroner

27 Eiendomsskatt (1) Eiendomsskatt i alt (i 2008) 293 kommuner - På verk og bruk 145 kommuner - Byvise områder, samt verk og bruk 65 kommuner - Hele kommunen 83 kommuner Totale inntekter fra eiendomsskatt utgjorde 6,2 mrd kroner i 2008

28 Eiendomsskatt (2) 27 kommuner differensierer skattesatser for boliger og fritidseiendommer 62 kommuner gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes av skattegrunnlaget før skatten beregnes – snitt bunnfradrag er på kr Enebolig på 120 m 2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen har gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr – høyeste beløp kr og laveste beløp 200 kr 71 kommuner gir fritak for eiendomsskatt i inntil 20 år fra da boligeiendommen var ferdig – gjennomsnittlig fritaksperiode er på 8,2 år.

29 Omlegging av formuesbeskatning på bolig Reduserer formuesskatten med 760 mill kr –legger om til sjablongsmessig taksering av boliger basert på en prosentandel av beregnet markedsverdi (25-40 pst) –øker takstverdiene særlig for eldre boliger i områder med høye boligpriser –øker bunnfradraget med kr til kr, det dobbelte for ektepar 64 pst av formuesskatten går til kommunene, konsekvensene for kommunene er ikke kommentert! Skaper støy rundt beskatningen av boliger, men begrenser saklig sett ikke kommunenes muligheter for å nytte eiendomsskatt

30 Eiendomsskatt i sjøområdet Lovforslag: Grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøen trekkes ved grunnlinjene KS motsetter seg forslaget: Innebærer vesentlig innsnevring av beskatningsmyndigheten – i dag skriver kystkommuner ut eiendomsskatt i sjøen til 12 nautiske mil Regjeringens vurdering av økonomiske konsekvenser (35 mill.) er for forsiktig

31 Oppsummering Betydelig økte inntekter for kommunesektoren –8 mrd kr i økte inntekter, herav 4,2 mrd kr i frie –men oppgavene øker mer Ingen bidrag til å bedre kommunesektoren økonomiske balanse, som er i utgangspunktet for svak –lave nto driftsresultat og sterkt økende gjeld –ny føring av investeringsmoms fra 2010, skjerper kravet til driftsbalanse for mange kommuner –stort etterslep på vedlikehold KS er særlig misfornøyd med at –underfinansieringen av barnehagereformen er uløst –spillereglene for ressurskrevende tjenester endres med tilbakevirkende kraft Budsjettopplegget vil kreve svært vanskelige prioriteringer i kommuner og fylkeskommuner


Laste ned ppt "Den økonomiske situasjonen og kommuneopplegget 2010 Statsbudsjettet 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google