Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår – noen rettslige hindringer NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår – noen rettslige hindringer NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår – noen rettslige hindringer NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår – noen rettslige hindringer Peter Ørebech, UiT Norges arkiske universitet, Mine hovedinnvendinger: 1.Kriseforståelsen er feil 2.Ingen sammenheng mellom mandatet og de tiltak utvalget foreslår 3.Eiendomsretten: Folket eier retten til fisket 4.EØS: Norsk lovverk må beholdes uendret. Dvs. aktivitetskravet består 5.Konsesjoner og kvoter er ikke gjenstand for handel og vandel 6.Konklusjon: Politisk styring – og ikke markedsstyring Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

2 Kriseforståelsen er feil Fisk til best betalende anvendelse: «Mange av de best betalende markedene og kundene er svært krevende å betjene. De stiller høye krav til volum, kontinuitet, kvalitet, planlegging og kostnadseffektivitet i verdikjeden». (NOU 2014:16, s. 12). Regelverkets mangler: «Myndighetenes reguleringer, og andre tiltak som påvirker den økonomiske organiseringen av oppdrett, fiskeri og sjømatindustri, har stor effekt på sjømatnæringens konkurranse- og innovasjonsevne» (NOU 2014:16 s. 14). Industriens markedsmessige valg: «Sett fra sjømatindustriens ståsted kan større kontinuitet i råstofftilførselen underbygge behovet for en kostnadseffektiv produksjon og muliggjøre bedre kontinuitet i markedstilførselen» (NOU 2014:16, s. 113). Fangstleddets valg: «Det anbefales at fiskeflåten gjennom omsetning av kvoter uten kvotetak per fartøy, og egne valg av fartøy- og fangstteknologier skal kunne innovere og finne de mest lønnsomme og verdiskapende løsningene» (NOU 2014:16 s. 14) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

3 Sammenheng mellom mandatet og de tiltak utvalget foreslår? «å utvikle en mer konkurransedyktig sjømatindustri, og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode» (NOU 2014:16, s mandatet). «Reguleringer som hindrer aktørene i å gjøre optimale koordinerende valg vil innebære både bedrifts- og samfunnsøkonomiske effektivitetstap» (NOU 2014:16 s. 98). «Utvalget mener derfor at næringen må ha tilstrekkelig frihet til selv å velge lokalisering av aktiviteter og produksjon innenfor bærekraftige rammer» (NOU 2014:16 s. 86) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

4 Hovedpunkter i NOU’en: Mandat, politikk, rammeverk, tiltak (1) «å utvikle en mer konkurransedyktig sjømatindustri, og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode» (NOU 2014:16, s mandatet). «tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden» (NOU 2014:16, s mandatet). Avdekke «forhold som er til hinder for eller kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping. Utvalgets arbeid skal legge bærekraftig produksjon til grunn og ta utgangspunkt i markedsmessige forhold» (NOU 2014:16, s mandatet). «Den overordnede målsetningen for næringspolitikken er som nevnt å sikre at landets ressurser utnyttes på en måte som gir høyest mulig verdiskaping, og derigjennom velferd for landets befolkning» (NOU 2014:16, s. 29). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

5 Hovedpunkter i NOU’en: Mandat, politikk, rammeverk, tiltak (2) Løsningen: «En politikk som svarer på fremtidens utfordringer» «Vi må sikre næringen fleksibilitet og robusthet til å håndtere endringer i markeder og verdikjeder. En politikk som legger få restriksjoner på struktur og produksjon i fiskeri, oppdrett og fiskeindustri vil derfor være mest effektiv over tid» (NOU 2014:16 s. 12). «Fremtidens politikk må gi næringsaktørene det nødvendige handlingsrom til å møte og tilpasse seg nye muligheter og utfordringer innenfor miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige rammer» (NOU 2014:16 s. 13). «Det anbefales at fiskeflåten gjennom omsetning av kvoter uten kvotetak per fartøy, og egne valg av fartøy- og fangstteknologier skal kunne innovere og finne de mest lønnsomme og verdiskapende løsningene» (NOU 2014:16 s. 14). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

6 Hovedpunkter: Mandat, politikk, rammeverk, tiltak (3) Også regelverk? «Rammevilkår kan betegnes som de sosiale, økonomiske og økologiske forhold som har betydning for aktiviteten til en bedrift eller sektor og som samtidig ikke er under enhetens direkte kontroll» (NOU 2014:16 s. 27). «Norsk politikk har imidlertid virkemidler som kan motvirke etableringen av næringsklynger i sjømatnæringen. Det omfatter alle reguleringer og virkemidler som på ulike måter spesifiserer en regional forankring og forhindrer geografisk mobilitet av eierskap til konsesjoner, kvoter og produksjon» (NOU 2014:16 s. 83). «Myndighetenes reguleringer, og andre tiltak som påvirker den økonomiske organiseringen av oppdrett, fiskeri og sjømatindustri, har stor effekt på sjømatnæringens konkurranse- og innovasjonsevne» (NOU 2014:16 s. 14). «Til sist er det et myndighetsansvar å få til et regelverk som er praktiserbart og mulig å håndheve, og som oppfyller de krav som stilles til en moderne næring (NOU 2014:16 s. 115). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

7 Hovedpunkter: Mandat, politikk, rammeverk, tiltak (4) Utvalgets tiltak «Omstillingshastighet og tilpasningstakt er i hovedsak et politisk spørsmål, og myndighetene kan i mange tilfeller begrense utnyttelsen av produktivitets-gevinstene gjennom reguleringer. Hvor store individuelle og samfunnsmessige ulemper vi kan akseptere for å oppnå effektiviseringsforbedringer, er en sentral beslutning som tilligger, myndighetene og demokratiske politiske beslutninger (NOU 2014:16, s. 72). «Sett fra et praktisk ståsted ligger det forventninger til utvalget om å komme med tiltak som påvirker… sjømatindustriens muligheter for å styre og planlegge tilgang på fisk, produkt-mix, produksjonsprosesser, produktkvaliteter, slik at den kan betjene krevende marked og kunder på måter som gir lønnsomhet» … «Tiltakene som utvalget foreslår ligger i spenningsfeltet mellom offentlige reguleringer og privat næringsutøvelse, samtidig som de bygger på målet om … en lønnsom industri med internasjonal konkurransekraft» (NOU 2014:16, s. 74). «Utvalget foreslår at deltakerlovens § 6 justeres slik at det åpnes for at sjømatindustri-bedrifter kan inneha tillatelse til fartøy og kvoter. Utvalget legger til grunn at det stilles krav om reell økonomisk forbindelse til norske kystsamfunn og foreslår at dette ikke må bli en skjønnsbasert dispensasjonsadgang, men en tilleggsregel slik at alle aktørene får like, forut-sigbare rammevilkår gjennom en opplysende og avklarende forskrift» (NOU 2014:16 s. 98). «Utvalget forutsetter at dette forslaget ikke rokker med gjeldende norske restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer og fiskekvoter, slik det fastslås i et eget vedlegg til EØS-avtalen» (NOU 2014:16 s. 98). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

8 Hovedpunkter: Mandat, politikk, rammeverk, tiltak (5) Flere tiltak «Hensynet til etablering av innovative næringsklynger tilsier at man bør ha politiske rammebetingelser som muliggjør geografisk mobilitet til produksjonsaktiviteter i primærproduksjon og fiskeforedling. Ut fra dette hensynet bør den geografiske mobiliteten bare begrenses ut fra hensynet til negative miljøeffekter og smittepress samt politiske avveininger knyttet til sosial bærekraft» (NOU 2014:16 s. 83). «Utvalget mener derfor at næringen må ha tilstrekkelig frihet til selv å velge lokalisering av aktiviteter og produksjon innenfor bærekraftige rammer» (NOU 2014:16 s. 86). «Gjennom å forhindre enkelte aktører å eie og drive fiskefartøy er det derfor rimelig å anta at aktivitetskravet begrenser effektivitet og verdiskaping. Skal produksjonsfaktor- ene tilflyte sin beste anvendelse, er det viktig at prisene som gjenspeiles i markedet er de reelle. Begrensninger på omsetningen, i dette tilfellet ved at potensielle kjøpere utestenges fra markedet, vil sannsynligvis underestimere den reelle prisen på fartøy – og den neddiskonterte verdien av kontantstrømmen fra fremtidig fiske (NOU 2014:16 s. 97). «Reguleringer som hindrer aktørene i å gjøre optimale koordinerende valg vil innebære både bedrifts- og samfunnsøkonomiske effektivitetstap» (NOU 2014:16 s. 98). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

9 Innsigelse (1): Vertikal integrasjon – landanlegg som reder (1)?: Et tilbakeblikk Aktivitetsplikten nedfelt i ervervstillatelsen til Aker Seafoods av 2005 for fartøy kjøpt i Finnmark: «Konsesjonene for å drive de aktuelle trålere er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten som Aker Seafoods Finnmark As driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketråltillatelsene for fartøyene som selskapet kontrollerer gjennom Hammerfest Industrifiske AS og Finnmark Havfiske AS, kunne bli trukket tilbake» "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

10 Innsigelse (1): Vertikal integrasjon – landanlegg som reder: En illustrasjon Havfisk AS’ søknad av 28. februar Søknaden gjelder ervervstillatelse for et nybygg Gadus Neptun til utskiftning av ”Jergul” F-2-BD, LGEB… Til den enkelte tillatelse er det knyttet følgende spesielle vilkår om leveringsplikt m.v: «Torsketråltillatelse har leveringsplikt til Finnmark. Leveringspliktens omfang og nærmere regler for gjennomføring av leveringsplikten fremgår av forskrift 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. Leveringspliktige fangster skal leveres ferske. Leveringspliktige fangster skal leveres ferske. Dertil settes som vilkår at Finnmark Havfiske AS hvert år rapporterer til Fiskeridirektoratet hvordan leveringsvilkårene er gjennomført for samtlige fartøy med leveringsforpliktelser, samt hvilke planer selskapet har når det gjelder leveringsopplegg for kommende år. Leveringsvilkårene knyttet til konsernets fartøy som er registrert i Finnmark er utformet i ulike perioder ut fra daværende anleggs beliggenhet og eierskap, og reflekterer ikke fullt ut den faktiske situasjonen slik den i dag fremstår. Tillatelsene som gis i dette vedtaket er derfor gitt under den forutsetning at departementet kan komme til å endre leveringsvilkårene senere. Ved et eventuelt salg av fartøyet ut av Finnmark fylke kan ny eier av fartøyet ikke påregne tilsagn om torsketråltillatelse». "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

11 Innsigelse (1): Vertikal integrasjon – landanlegg som reder (1) EØS-avtalen av 2. mai 1992: Vedlegg XII bokstav h: «Uten hensyn til avtalens artikkel 40 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer. Restriksjonene skal ikke være til hinder for at utenlandske statsborgere investerer i landbasert fiskeforedling eller i selskaper som bare er indirekte engasjert i fiske. Nasjonale myndigheter skal ha rett til å pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle sine investeringer i fiskefartøyer» "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

12 Innsigelse (1): Vertikal integrasjon – landanlegg som reder (2) EØS-avtalen av 2. mai 1992: Stortingets utredningsseksjon «det kan tenkes en situasjon der nasjonalitetskravet ønskes videreført, men aktivitetskravet ønskes opphevet. Spørsmålet er hvordan det vil slå ut ettersom aktivitetskravet i mange tiår har vært en kjernebestemmelse i norsk fiskerilovgivning. Spørsmålet er om det vil kunne forrykke balansen i hele den norske argumentasjonen omkring nasjonalitetskravet, utenlandsk eierskap og fri flyt av kapital» (Stortingets utredningsseksjon 4. november 2014, https://www.stortinget.no/Global/pdf/eu_open/Utredning%20om%2 0deltakerloven%20og%20E%C3%98S.pdf ) https://www.stortinget.no/Global/pdf/eu_open/Utredning%20om%2 0deltakerloven%20og%20E%C3%98S.pdf Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

13 Innsigelse (1): Vertikal integrasjon – landanlegg som reder (3): EØS-avtalen av 2. mai 1992: Statsråden «Og la meg slå fast: Kravet om norsk eierskap skal opprettholdes. Også i fremtiden skal vi ha nasjonal kontroll over norske fiskeressurser. Dersom resultatet av denne juridiske vurderingen skulle vise at nasjonalitetskravet er i fare – vil det være uaktuelt å gjøre endringer i deltakerloven».(Statsråd Elisabeth Aspaker, foredrag 12 februar 2015, Ålesund, Fiskebåtredernes Forbunds årsmøte) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

14 Innsigelse (2): Kvotehandel – fri omsetning? Forestillingen om «omsetning av kvoter»: Eier konsesjonærer – fisketillatelsene? “Etter deltakerloven § 12 kan fiske med trål bare utøves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet” (Plenumsdommen i Volstadsaken – Rt s avsnitt 67, dommer Bård Tønder, uth.her). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

15 Innsigelse (2): Kvotehandel – fri omsetning? Forestillingen om «omsetning av kvoter» (2): Hvem «eier» fisket? «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg» (havressurslova § 2). «Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 ( ) der det heiter at: ‘Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket’. Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida».(Innst.O.nr.73 ( ). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2).Innst.O.nr.38 ( ) «Ei privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest å meine har skjedd på grunnlag av dei økonomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som går ut over det som eksplisitt følgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring» (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) s. 42 sp. 2, uth.her.) "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad-saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

16 Innsigelse (2): Kvotehandel – fri omsetning? Forestillingen om «omsetning av kvoter»(3)? I Finnmark Hvem eier fisket? ”De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug” (Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds § 6). «Folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler for urfolk og minoriteter. Retten gjelder uavhengig av myndighetenes fiskerireguleringer. Utvalget foreslår at denne retten gjennomføres ved en egen lov» (NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark) "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

17 Innsigelse (2): Kvotehandel – fri omsetning? Forestillingen om «omsetning av kvoter»(4)? Kan reder selge noe han ikke eier (1)? Konsesjoner: «Til § 9: I henhold til denne paragraf skal tillatelse til å gå ut på fiske bare gis til bestemt person eller selskap og for et bestemt fartøy. Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap» (Ot.prp.nr.22 ( ) s. 7. sp. 2). «Paragrafens første ledd viderefører § 9 i deltakerloven av 1972». (Ot.prp.nr.67 ( ) s. 50). «En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket” (Ot prp nr 67 ( ) s. 21 sp. 2). “En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis” (deltakerloven § 10). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

18 Innsigelse (2): Kvotehandel – fri omsetning? Forestillingen om «omsetning av kvoter»(4) Kan reder selge noe han ikke eier (2)? Kvoter: «Fiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) s. 42 sp. 1). «Det at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kjøp av et fiskefartøy som skal drives videre, er ikke noe nytt. En påstand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om søkeren (kjøperen) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet». (St.meld. nr. 21 ( ) s. 88). "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

19 Innsigelse (3): Hvem bestemmer over kvotene? Fra politisk styring til markedsallokering? «Med hensyn til fordelingen av kapasiteten mellom regionene har departementet lagt vekt på historisk fordeling, at fiskeriavhengige områder får mulighet for å utnytte sine naturgitte fortrinn og at skjeve trekk ved utviklingen rettes opp både når det gjelder flåtekapasitet og ilandbrakt kvantum. Departementet mente dette kunne skje dels gjennom reguleringssystemet og dels gjennom bruk av distrikts-rettede økonomiske virkemiddel. Nord-Norge, og særlig Finnmark, ble trukket fram som områder som bør gis prioritet». (Ot.prp.nr.67 ( ) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 8 med henvisning til St.meld.nr.58 ( ) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen ) "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune

20 Innsigelse (3): Hvem bestemmer over kvotene? Folket eller «kvotebaronene»? «Ei privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest å meine har skjedd på grunnlag av dei økonomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som går ut over det som eksplisitt følgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 2) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

21 Lovvedtaket om privatisering: kommer det? «Helt konkret vil jeg kommentere to problemstillinger som har kommet opp i debatten: For det første hører vi at eierskapet til fiskeressursene blir flyttet fra fiskerne og kystsamfunnene til storkapitalistene og investorene på børsen. Det er feil. Fiskerressursene blir og skal forbli forvaltet av staten. Til det beste for fellesskapet. Det er ingen som eier fiskeressursene i dag, og slik skal det fortsette å være i fremtiden.» (Statsråd Elisabeth Aspaker, foredrag 12 februar 2015, Ålesund, Fiskebåtredernes Forbunds årsmøte) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

22 Innsigelse (3): Hvem bestemmer over kvotene? Fiskeriforvaltningen "Gjennom regler fastsatt i og i medhold av deltakerloven, er adgangen til å delta i ulike fartøygrupper begrenset i forskriftsbestemmelser. Det er denne type adgangsbegrensninger som skaper en lukket gruppe, og dermed legger grunnlaget for at selve adgangen til å delta i en slik gruppe får en økonomisk verdi … Det at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kjøp av et fiskefartøy som skal drives videre, er ikke noe nytt. En påstand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om søkeren (kjøperen) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet.« (St.meld. nr. 21 ( ) pkt s. 88) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

23 Konklusjon (1): Fra politisk styring til markedsallokering? «Vi kan ikke ha viktige rammebetingelser som endres etter hvert valg. Derfor er det også viktig for meg å unngå at dette blir et politisk spill. Jeg har lagt merke til at Fiskebåt sin styreleder uttrykker den samme holdningen til saken om tidsbegrensning for strukturkvoter. Jeg opplever hans holdning som konstruktiv, og hører oppfordringen om å finne frem til en løsning som forankres i Stortinget på en måte som vil stå seg over tid». ».(Statsråd Elisabeth Aspaker, foredrag 12 februar 2015, Ålesund, Fiskebåtredernes Forbunds årsmøte) Båtsfjord kommune "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad- saka, Rt s. 1345)

24 Konklusjon (2): Fra politisk styring til markedsallokering? «Sjøfarts- og fiskerikomiteen sa seg enig i at en fiskereid flåte fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk”.(Ot.prp.nr.67 ( ) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 8). «Komiteflertallet gav uttrykk for at det er viktig at utviklingen styres slik at de mest fiskeriavhengige distriktene blir i stand til å ta del i den ventede oppgangen i fiske». (Ot.prp.nr.67 ( ) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 7 (med henvisning til St.meld.nr.58 ( ) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen)) «I henhold til tredje ledd annet punktum skal det legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til bestemte distrikt … Ved vurdering av hvorvidt en søknad om spesiell tillatelse skal innvilges eller avslås vil det måtte trekkes inn almene hensyn. Tildeling av tillatelser må i det hele baseres på et skjønn, hvor det foretas helhetsvurdering av alle relevante omstendigheter.» (Ot prp nr 67 ( ). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 49 sp. 1) "...utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet" (dommer Tønder, Volstad-saka, Rt s. 1345) Båtsfjord kommune


Laste ned ppt "NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår – noen rettslige hindringer NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google