Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008.

Presentasjon om: "Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008

2 Hovedbudskap  Forskningsrådet er en faglig uavhengig instans med muligheter til å ta en større rolle for å fremme den beste forskning, en effektiv institusjonsstruktur med god arbeidsdeling

3 Forskningsrådets hovedroller  Rådgiver om hvordan det skal satses  Finansiere der vi skaper merverdi  Bygge allianser

4 Hva slags merverdi har vi gitt?  Sikre kvalitet Tradisjonell forskningsrådsrolle gjennom tildeling av midler ut fra kvalitetskriterier  Tematisk fokusering: Strategisk rolle ved å identifisere områder hvor det bør satses ekstra  Konsentrasjon: Bidra til å bygge større grupper med kritisk masse og internasjonal synlighet  Arbeidsdeling: Kan vi gjøre mer for å fremme samordning og arbeidsdeling?

5 Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinsk forskning 2005 (3,6 mrd kr) FinansieringskilderForskningsinstitusjoner Kunnskaps- departementet 1138 mill. kroner Helse-og omsorgs- departementet 1464 mill. kroner Forskningsr ådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre(næringsliv, utland…) 297 mill. kroner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Institutter(FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner

6 Forskningsrådets samspiller med departementene og koordinerer innsats Helse - totalt 813 mill. kroner (2007) HOD: 175 Helseforsknings- programmene Nasjonale satsinger KD: 210 Fri prosjektstøtte, YFF, Nasjonale satsinger, FUGE Fond: 225 SFF/SFI, Utstyr, "Storforsk", FUGE LMD; 20 Mat Øvrige; 23 UD; 65 Global helse NHD; 95 BIA, FORNY

7 Medisinsk og helsefaglig forskning er evaluert  Evaluering av biologisk og biomedisinsk forskning2000  Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning2004  Evaluering av farmasøytisk forskning2006

8 Gjennomgående funn Evalueringene understreker behov for samarbeid og strategisk lederskap  Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard  Fragmentering  Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap  Savner finansiell langsiktighet og stabilitet  Svak internasjonal publisering  Rekrutteringsproblemer og mangel på avansert utstyr

9 Bygger sterke forsknings- grupper (SFF) Skip og konstruk- sjoner til havs Hukommelsens biologi Middelalder- historie Språk/lingvistikk Petroleums- forskning Fiskefôr Kommunikasjonssystemer Klimaforskning Geo-biosfære Teoretisk kjemi Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko

10 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Moderne statistikk i tjenestesektoren Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Naturgass – prosesser og produkter Betonginnovasjon Neste generasjons søkeverktøy Havbruksteknologi Stamceller i kreftbehandling Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Måleteknikk og sensorteknologi Integrerte opera- sjoner i oljefelt Neste generasjons produksjonsteknikker Medisinsk bildebehandling Telemedisin Sikre og kosteffektive konstruksjoner

11 Økte investeringer i infrastruktur vil sette klare premisser for arbeidsdeling  Fondsmekanisme sikrer volum, langsiktighet og forutsigbarhet  Forskningsrådet iverksetter nasjonal strategi og sikrer samordning og samarbeid  Vil også finansiere drift

12 FUGE er et nasjonalt grep: Plattformnettverk Oslo: Bioinformatikk Mikromatrise Humane biobanker Bildebehandling Proteomikk Sekvensering Sebrafisk Tromsø: Strukturbiologi Proteomikk Bildebehandling Humane Biobanker Ås: ● Genotyping ● Proteomikk Bergen: Bioinformatikk Mikromatrise Humane biobanker Proteomikk Bildebehandling Trondheim: Humane biobanker Proteomikk Mikromatrise Bildebehandling Bioinformatikk Stavanger: ● Bildebehandling

13 Nasjonale satsinger: Eksempelet NevroNOR –  Initiativ fra dekanene ved de 4 medisinske fakultetene ( 2001)  Sterk kompetanse på nevrovitenskaplig forskning  Medisinevalueringen viser behov for nasjonal samordning, konsolidering, nettverksutvikling  Styrke båndene mellom basal, klinisk og epidemiologisk forskning

14 Strategiske satsinger: NevroNOR – opplegg for nasjonalt samarbeid Norges forskningsråd Universitetene og instituttsektoren Nasjonal samarbeids- gruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NGI) Helseforetakene Koordinere Finansiere Forskning drift bemanning Mobilisere tilrettelegge NevroNor

15 Forskningsrådet utarbeider nasjonal strategi for medisinsk og helsefaglig forskning 2007-2012  Mer translasjonsforskning og tverrfaglighet  Helse og sykdom bestemmes av et stort antall faktorer… komplekse problemstillinger for forskning  Bedre utnyttelse av helseregistre og biobanker  Identifisere betydningen av arv og miljø for risiko for sykdom og for utvikling av sykdomsmekanismer  Fremtidens medisin – helsetjenestens utfordring  Svært avanserte og kostbare teknologier for behandling, ”skreddersydd” medisin  Bedre koordinering og mer samarbeid er nødvendig!

16 Forskningsrådet spiller på mange strenger  Sikre kvalitet gjennom nasjonal konkurranse  Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og profilere Norge ute (landslag)  Sikre kritisk masse og synlighet  Iverksette nasjonale strategier som sikrer samordning og arbeidsdeling (program, infrastrukturinvestering)  Iverksette strukturtiltak (Helseøkonomi, Rusforskningssenter)  Stimulere innovasjon og næringsutvikling

17 Forskningsrådet har virkemidler som fremmer kvalitet og samarbeid  Fordele forskningsmidler slik at det fremmer hensiktsmessig struktur og samarbeidsmønster – nasjonalt og internasjonalt  Ivareta åpne konkurranse-arenaer og nasjonale satsinger som prioriterer de beste  Vi kan ta en større rolle

18 Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinskforskning 2005 (3,6 mrd kr) FinansieringskilderForskningsinstitusjoner Kunnskaps- departementet 1138 mill. kroner Helse-og omsorgs- departementet 1464 mill. kroner Forskningsr ådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre(næringsliv, utland…) 297 mill. kroner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Institutter(FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner