Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008

2 Hovedbudskap  Forskningsrådet er en faglig uavhengig instans med muligheter til å ta en større rolle for å fremme den beste forskning, en effektiv institusjonsstruktur med god arbeidsdeling

3 Forskningsrådets hovedroller  Rådgiver om hvordan det skal satses  Finansiere der vi skaper merverdi  Bygge allianser

4 Hva slags merverdi har vi gitt?  Sikre kvalitet Tradisjonell forskningsrådsrolle gjennom tildeling av midler ut fra kvalitetskriterier  Tematisk fokusering: Strategisk rolle ved å identifisere områder hvor det bør satses ekstra  Konsentrasjon: Bidra til å bygge større grupper med kritisk masse og internasjonal synlighet  Arbeidsdeling: Kan vi gjøre mer for å fremme samordning og arbeidsdeling?

5 Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinsk forskning 2005 (3,6 mrd kr) FinansieringskilderForskningsinstitusjoner Kunnskaps- departementet 1138 mill. kroner Helse-og omsorgs- departementet 1464 mill. kroner Forskningsr ådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre(næringsliv, utland…) 297 mill. kroner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Institutter(FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner

6 Forskningsrådets samspiller med departementene og koordinerer innsats Helse - totalt 813 mill. kroner (2007) HOD: 175 Helseforsknings- programmene Nasjonale satsinger KD: 210 Fri prosjektstøtte, YFF, Nasjonale satsinger, FUGE Fond: 225 SFF/SFI, Utstyr, "Storforsk", FUGE LMD; 20 Mat Øvrige; 23 UD; 65 Global helse NHD; 95 BIA, FORNY

7 Medisinsk og helsefaglig forskning er evaluert  Evaluering av biologisk og biomedisinsk forskning2000  Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning2004  Evaluering av farmasøytisk forskning2006

8 Gjennomgående funn Evalueringene understreker behov for samarbeid og strategisk lederskap  Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard  Fragmentering  Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap  Savner finansiell langsiktighet og stabilitet  Svak internasjonal publisering  Rekrutteringsproblemer og mangel på avansert utstyr

9 Bygger sterke forsknings- grupper (SFF) Skip og konstruk- sjoner til havs Hukommelsens biologi Middelalder- historie Språk/lingvistikk Petroleums- forskning Fiskefôr Kommunikasjonssystemer Klimaforskning Geo-biosfære Teoretisk kjemi Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko

10 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Moderne statistikk i tjenestesektoren Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Naturgass – prosesser og produkter Betonginnovasjon Neste generasjons søkeverktøy Havbruksteknologi Stamceller i kreftbehandling Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Måleteknikk og sensorteknologi Integrerte opera- sjoner i oljefelt Neste generasjons produksjonsteknikker Medisinsk bildebehandling Telemedisin Sikre og kosteffektive konstruksjoner

11 Økte investeringer i infrastruktur vil sette klare premisser for arbeidsdeling  Fondsmekanisme sikrer volum, langsiktighet og forutsigbarhet  Forskningsrådet iverksetter nasjonal strategi og sikrer samordning og samarbeid  Vil også finansiere drift

12 FUGE er et nasjonalt grep: Plattformnettverk Oslo: Bioinformatikk Mikromatrise Humane biobanker Bildebehandling Proteomikk Sekvensering Sebrafisk Tromsø: Strukturbiologi Proteomikk Bildebehandling Humane Biobanker Ås: ● Genotyping ● Proteomikk Bergen: Bioinformatikk Mikromatrise Humane biobanker Proteomikk Bildebehandling Trondheim: Humane biobanker Proteomikk Mikromatrise Bildebehandling Bioinformatikk Stavanger: ● Bildebehandling

13 Nasjonale satsinger: Eksempelet NevroNOR –  Initiativ fra dekanene ved de 4 medisinske fakultetene ( 2001)  Sterk kompetanse på nevrovitenskaplig forskning  Medisinevalueringen viser behov for nasjonal samordning, konsolidering, nettverksutvikling  Styrke båndene mellom basal, klinisk og epidemiologisk forskning

14 Strategiske satsinger: NevroNOR – opplegg for nasjonalt samarbeid Norges forskningsråd Universitetene og instituttsektoren Nasjonal samarbeids- gruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NGI) Helseforetakene Koordinere Finansiere Forskning drift bemanning Mobilisere tilrettelegge NevroNor

15 Forskningsrådet utarbeider nasjonal strategi for medisinsk og helsefaglig forskning  Mer translasjonsforskning og tverrfaglighet  Helse og sykdom bestemmes av et stort antall faktorer… komplekse problemstillinger for forskning  Bedre utnyttelse av helseregistre og biobanker  Identifisere betydningen av arv og miljø for risiko for sykdom og for utvikling av sykdomsmekanismer  Fremtidens medisin – helsetjenestens utfordring  Svært avanserte og kostbare teknologier for behandling, ”skreddersydd” medisin  Bedre koordinering og mer samarbeid er nødvendig!

16 Forskningsrådet spiller på mange strenger  Sikre kvalitet gjennom nasjonal konkurranse  Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og profilere Norge ute (landslag)  Sikre kritisk masse og synlighet  Iverksette nasjonale strategier som sikrer samordning og arbeidsdeling (program, infrastrukturinvestering)  Iverksette strukturtiltak (Helseøkonomi, Rusforskningssenter)  Stimulere innovasjon og næringsutvikling

17 Forskningsrådet har virkemidler som fremmer kvalitet og samarbeid  Fordele forskningsmidler slik at det fremmer hensiktsmessig struktur og samarbeidsmønster – nasjonalt og internasjonalt  Ivareta åpne konkurranse-arenaer og nasjonale satsinger som prioriterer de beste  Vi kan ta en større rolle

18 Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinskforskning 2005 (3,6 mrd kr) FinansieringskilderForskningsinstitusjoner Kunnskaps- departementet 1138 mill. kroner Helse-og omsorgs- departementet 1464 mill. kroner Forskningsr ådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre(næringsliv, utland…) 297 mill. kroner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Institutter(FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner


Laste ned ppt "Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google