Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet – gjere greie for demokratiutvikling i Noreg frå 1800-talet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingademokratiutvikling i Noreg – gjere greie for den politikken den norske nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og etniske minoritetar på og 1900-talet og diskutere nokre konsekvensar av denne politikkenurfolk – gjere greie for korleis arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønna har endra seg i Noreg frå 1800-talet og fram til i dag NYNORSK

2 Hovudtrekk – Betre kommunikasjon og infrastruktur knytte menneska i landet meir saman. – Samanbindinga var viktig for utviklinga av eit moderne samfunn: auka varebyte auka fellesskap auka samhandling mellom folk

3 Hovudtrekk Viktig for utviklinga av eit moderne samfunn var også: auka skolegang framveksten av fleire kulturelle organisasjonar og rørsler nye kunnskapar

4 Kommunikasjonsrevolusjonen Kysten – Fyrvesenet blei bygd ut frå 1840-åra. Fyrvesenet – Ferdsla langs kysten blei tryggare. - Ein kunne segle om natta og i vintermørket. – Kystleia, hovudveg nummer ein, blei no langt meir effektiv. – Svært viktig for båtar med faste ruter, som Hurtigruta og rutebåtar til utlandet. - Lettare å bruke dampbåtar.

5 Innlandet – Norges Geografiske Oppmåling blei etablert i 1773.Norges Geografiske Oppmåling – Kartlegginga av landet gav styresmaktene oversikt over vegar og naturressursar. – Midt på 1800-talet var ei detaljert kartlegging av heile landet i gang. – Dei første gode noregskarta til skolebruk blei laga i 1840-åra. – I åra 1847–1851 blei også det første vegkartet over Noreg gitt ut.

6 Postverket - Postrutene knytte landet og menneska saman. Viktig for utveksling avPostrutene informasjon og idear. – Frimerke og postkasser innførte i – Felles tidssone for heile landet innført i Tidsdisiplin: Punktleg og regelmessig. – Postverket blei pådrivar for utviklinga av rutesystem til sjøs og på vegar og jernbane : 1 millionar brev sende, 1900: 44 millionar.

7 Vegar og jernbanar - Utviklinga av vegnettet skaut fart midt på 1800-talet. – I 1845 opna den første jernbanen med damplokomotiv på strekninga Kristiania–Eidsvoll. – Fram til 1914 blei det bygd over 3000 km jernbane. - Både statleg satsing og privat jernbanebygging. – Rundt 1900 hadde landet om lag km hovudveg. – Tidleg på 1900-talet kom den første organiserte biltransporten av post og passasjerar.

8 Telegraf og telefon – Den første telegraflinja i Noreg, mellom Kristiania og Drammen,telegraflinja kom i – Omkring 1880 var landet knytt saman gjennom eit nett av telegrafleidningar. – Dei første telefonforeiningane og lokale telefonnetta blei oppretta i byane i 1880-åra. - Til å begynne med var det private og kommunane som dreiv telefonverksemda, men staten tok etter kvart over. – I 1914 var det telefonapparat i landet.

9 Kulturell modernisering Endringar i: – opplæring og skolegang – korleis menneska praktiserte si tru – organisasjonsvanane blant folk; nye former for fellesskap – synet på eit nasjonalt fellesskap og på norsk kultur og norsk identitet

10 Det nye samfunnet – Stadig fleire ville forme sitt eige liv, sine eigne verdiar og omgangsformer. – Mange arbeidde også for å forandre samfunnet. – Verdiar og uttrykksformer blei utveksla mellom bygder og byar, og mellom landsdelar. – Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom Noreg og utlandet.

11 Skolen – Skolereformer medverka sterkt til ei vidare demokratisering av samfunnet. – Skolelova frå – Bygdeskolane med faste skolehus. – Utbygging av skolar. – Lærarseminar.

12 Skolen – Nye fag og utvida skoletid.Nye fag – Skolen medverka til disiplinering av befolkninga. – Skolen medverka til nasjonsbygging og nasjonal identitet. – Foreldra mista sitt monopol som oppsedarar.

13 Fornorskingsskole og minoritetar – For samisk og kvensk ungdom blei utvidinga av skolekunnskapen samtidig også ei fornorsking.fornorsking – Ein skoleinstruks frå 1880 slo fast at samiske og kvenske barn no skulle undervisast på norsk.

14 Fornorskingsskole og minoriteter Motiva bak fornorskingspolitikken var delte: – Gi minoritetsbarna same tilgjenge til norsk kultur, utdanning, samfunnsliv og demokrati som dei andre norske barna. – Viske ut minoritetskulturen og -språket, som blei oppfatta som fattig, framandt og farleg.

15 Lesing og skriving utvidar verda – Fleire aviser til byar og bygder.aviser – Lesekunsten gjorde verda større. – Fleire blei opptekne av hendingar utanfor lokalsamfunnet.

16 Truslivet blir mangesidig – Grunnlovsendring i 1842: Lekfolk fekk lov til å drive kristen forkynning. – Folk kunne samlast om Guds ord heime i stua hos kvarandre, grunnleggje frie forsamlingar og halde religiøse møte. – Bedehusrørsla spreidde seg til bygder og byar, særleg frå åra. – Bedehusfolket la vekt på vekking og personleg omvending.

17 Truslivet blir mangesidig – Det voks også fram fleire misjonsforeiningar, der særleg kvinner var aktive. – I 1890-åra kom det fleire jødiske flyktningar til landet. – Særleg i byane og blant kunstnarar og akademikarar oppstod miljø som rekna seg som ikkje-religiøse og kalla seg fritenkjarar.fritenkjarar

18 Fråhaldsrørsla – Rundt 1850 var alkoholmisbruk det største sosiale problemet i landet. – Fråhaldssaka og kampen mot fylla var ei av dei viktigaste sosialpolitiske sakene i Noreg. – Totalfråhaldsrørsla blei grunnlagd i 1870 og fekk snart Totalfråhaldsrørsla medlemmer. – Fråhaldsrørsla var ei sosial reformrørsle.

19 Kvinner krev rettar Kvinner organiserte seg i foreiningar. Foreiningane var av tre typar: – dei som skulle hjelpe andre – dei som arbeidde for eigne yrkesinteresser – foreiningar som arbeidde for rettane til kvinner i samfunnet generelt

20 Kvinner krev rettar - Dei største organisasjonane blant kvinner hørte til den første gruppa Organisasjonar for misjon, mot alkohol og for frivillig helse- og omsorgsarbeid. – Norsk Kvinnesaksforening blei grunnlagd i 1884 av Gina Krog ogNorsk Kvinnesaksforening Hagbart Emanuel Berner.

21 Kamp for kvinneleg røysterett – To foreiningar for kvinneleg røysterett, den eine skipa i 1886 ogkvinneleg røysterett den andre i 1898, begge med Gina Krog som leiar. – Dei fleste av dei fremste forfattarane i landet gav kvinnene sterk støtte, blant dei Henrik Ibsen, Arne Garborg, Camilla Collett, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

22 Viktige framsteg på området utdanning og yrke – 1882: Kvinner fekk rett til å ta examen artium. – 1884: Kvinner fekk fullt tilgjenge til universitetet. – 1913: Alle kvinner fekk røysterett og formell rett til å ha alle statlege embete, med unntak av presteembete og militære embete.

23 Nasjonal vekking – Embetsmennene stod for ei praktisk nasjonsbygging.Embetsmennene – Venstre: nasjonalisme og kampen for demokratisering. – Nasjonalromantikken fekk oppslutning blant kunstnarar,Nasjonalromantikken akademikarar og borgarskap. – Nasjonale rørsler var i åra før 1905 viktige i arbeidet for å få Noreg ut av unionen med Sverige. – Folk engasjerte seg i større nasjonale politiske spørsmål.


Laste ned ppt "Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google