Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Akutte og langsiktige nevrologiske helse- effekter av dykking Marit Grønning, prof. dr.med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Akutte og langsiktige nevrologiske helse- effekter av dykking Marit Grønning, prof. dr.med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Akutte og langsiktige nevrologiske helse- effekter av dykking Marit Grønning, prof. dr.med.

2 Grunne kai og anleggsdykk vs dype metningsdykk offshore

3 Fysiologi  Med økende dybde  høyere vanntrykk (1 bar per 10 meter)  lavere temperatur  økt p i luftveiene (N 2 > O 2 )  Gass løses i blod og vev  Ved avtagende dybde  vanntrykket gradvis mindre  temperaturen øker  Transport av oppløst gass vev - blod - lunger  lungenes utluftingskapasitet

4 PTIL Dykkedatabase

5 PTIL dykkedatabase

6 Hvorfor påvirkes evt helsen av dykking  Trykkfallsyke?  Dykking  økt trykk i omgivelsene  unaturlig gassblanding  Løsemidler?  Vibrerende verktøy?  Farlige hendelser?  Kulde?  Støy?  Sveising?

7  Akutte effekter:  Dybderus  HPNS  Trykkfallsyke  Gassemboli  Langtidseffekter?  Effekter ved enkeltdykk – metning  Tidligere Nordsjødykkere Agenda

8  Pga økende partialtrykk N2 ved dyp > meter : rus  mental endring  redusert hukommelse  problem med å se fakta og ta raske avgjørelser  Forsvinner ved dekompresjon  N2 byttet med Helium ved dypere dykking Dybderus - nitrogennarkose

9 HPNS  = high pressure neurological syndrome, v. dypdykk > 180m.  Forsvinner i bunnfasen?  Reduseres ved lengre kompresjonsfase  Symptomer:  Tremor i overeks., nedsatt hukommelse, svimmelhet, kvalme, myoklone rykninger, bevisstløshet.  EEG-forandringer 2-7 Hz langsom aktivitet.

10 Akutt oksygenforgiftning  pO2 > bar  syns- og hørselsforstyrrelser  svimmelhet / kvalme  prikking i huden  rykninger i ansiktet  omtåkethet  oppstemthet  pustevansker  kramper  bevisstløshet

11  Gassbobler (N 2 ) som dannes i vevene  Obstruksjon av kar og ischemi  Skade av karvegg (endotel)  Aktivering av komplementfaktorer, blodplater og koagulasjonssystemet.  75 % sympt. innen 2 t etter dykk Trykkfallsyke, TFS

12 Risikofaktorer for TFS og annen skade  Tid  Dybde  Væskebalanse  Åpent foramen ovale  Overvekt (fettvev tar opp stor mengde N 2 )  Fysisk form  Økende alder >40 år  Tungt fysisk arbeid  Gjentatte dykk  Rask oppstigning  Bruk av tungt vibrerende verktøy – både hel- og delkroppsvibrasjon  Støy  Sveising  Forurensning i pustegass  Uforutsette hendelser

13 TRYKKFALLSYKE, (type I)  Marmoreringer i huden kan forekomme ved:  Hud-TFS (kløe / utslett)  Lymfe-TFS  Leddbends / dysbar osteonekrose  smerte i leddene.   Mest utsatt er kne-, hofte-, skulder- og albueledd. Aseptisk bennekrose under leddbrusk el i lange rørknokler.

14 Dysbar osteonekrose DON  Aseptisk bennekrose i hovedsakelig lange rørknokler  gassbobler ødelegger fettceller  og induserer fokal intravaskulær koagulasjon med trombose og derav nekrose i benvev

15 DON - forekomst  Divemasters & instruktører (2007): 25%  Svampdykkere (2001) 71%  Tyrkisk marine (2008) 0  Tysk marine (2004) case-control-studie  32 dykker og 28 kontroller  1 dykker og 1 kontroll hadde DON v MR

16 TRYKKFALLSYKE (type II)  Cerebral TFS  Spinal TFS  Vestibular TFS (svimmelhet, balanseforstyrrelse, kvalme, oppkast, høseltap og øresus).  Chokes - stor boblemengde i lungekretsløpet - hindrer normal sirkulasjon. O 2 -svikt! (sting i brystet, pustevansker, ukontrollerbar hoste, evt død!!)

17 CEREBRAL / SPINAL TFS  voldsom tretthet  mental treghet  hodepine  - sykdomsinnsikt  svimmelhet  synsforstyrrelse  hørselsforstyrrelse  Pareser  Bevisstløshet  død (massivt hjerneødem)  Blære- og tarmparese  Nedsatt sensibilitet  Paraparese

18 Underrapportering av trykkfallsyke?  Forskrift om dykking (AID), sist endret :  Kp II, §5: Arbeidsgiver skal påse at  Arbeidsoperasjonene avbrytes dersom dykkerleder ikke finner det forsvarlig å fortsette, uten at dette fører til at vedkommendes arbeidsvilkår forringes  Dykkerleder skal kunne lede overflatedekompresjon og eventuell behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra lege  Dykkerleder skal ved behandling av dykker alltid kontakte lege.

19 MRI ved spinal TFS  Mann, f-42, sportd.  I løpet av timer etter dykk gradvis økende  lammelser i begge ben,  og urinblære,  nedsatt sensibilitet i hendene og undereks, spes nedsatt leddsans

20 Arteriell gassemboli  Årsaker  Pulmonalt barotraume (ubåt nødoppstigning, trening),  Holde pusten ved oppstigning  Symptomer/ funn  Tap av bevissthet  Forvirring  Fokale nevrologiske tegn  Hjertearrytmi/ ishchemi

21 HBO-behandling i trykkammer

22  Initial kompresjon med HBO to 2.82 ATA (18 msw, 60 fsw) puster 100% oksygen (table 6)  Antall behandlinger?  Behandlingen gjentas (2.4 ATA-90 min) til der ikke er ytterligere bedring vanligvis 1-2, av og til opp til HBOT

23 12 yrkesdykkere 2004  Alder24-39 år, mean 30,7 år  11 menn, en kvinne  Max dybde meter, mean 29,6 m  BEHANDLINGSRESULTAT 6 symptomfrie og uten nev funn  1 ustø  1 trett, konsentrasjonsvansker, irritasjon, flltendens  1 lett sekvele etter spinal TFS  1 angstlidelse

24  Fiskeoppdrett 10  Skjellsanking 4  Kai/ anlegg 5  Instruktører5  Annet 7  Cerebral trykkfallsyke11  Spinal trykkfallsyke4  Vestibulær1 (?) Yrker hos 31 innaskjærsdykkere med trykkfallsyke

25 Langsiktige effekter av dykking  1. Registerstudiene – kai og anlegg, havbruk mm  2. Økt risiko for akutt- effekter etter metningsdykk øker med økende dybde  3. Tidligere Nordsjødykkere  m  m  Nevropsykologisk oppfølging av en kohort innaskjærs dykkere over 12 år  R. Bast-pettersen, STAMI  Oppstart N=50  Etter 6 år n=43  Etter 12 år n=75, 10 trykkfallsyke

26  A high proportion of former Norwegian North Sea divers reported episodes of LOC, for whichgas cut was the most common cause. Both hypoxia and peritraumatic stress associated with the episode could have a long term impact on the quality of life. Neurophysiological functions, however, did not differ between the groups. Int Maritime Health 2013;64(3): Prevalence and causes of loss of consciousness in former North Sea occupational divers. Sundal E, Irgens Å, Troland K, Thorsen E, Grønning M.

27  Occup Med (Lond) Dec;63(8): Occup Med (Lond).  Mortality among professional divers in Norway.  Irgens A, Troland K, Thorsen E, Grønning M. Irgens ATroland KThorsen EGrønning M  Overall, mortality in professional divers was lower than that of the general population. However,  professional divers had a higher risk of dying from work-related accident or suicide.  Int Marit Health. 2013;64(4):202-6 Int Marit Health.  Cancer among professional divers in Norway  Irgens Å, Grønning M.  Increased risk of cancer in divers with class III sertificate 2 artikler m utgangspunkt i sertifikatregisteret

28 Nye nevrologiske funn etter metningsdykk, 3 studier

29

30  Over 50% av dykkerne hadde etter metningsdykk nye symptomer fra sentral- nervesystemet, funn fra CNS og/eller endring i EEG.

31  Totalt ca 375 norske dykkere i Nordsjøen  245 av disse har gjennomgått 3-dagers klinisk utredning ved HUS (nevrologi, nevrofysiologi, nevropsykologi, lunge, ØNH, radiologi)  166 kontroller fra normalpopulasjonen (matchet på alder og kjønn) Nordsjødykkerprosjektet

32 Hovedplager hos tidligere nordsjødykkere  Hyppigere  skjelving, nummenhet, smerte i hender og føtter, svimmelhet,  øresus, hørselsnedsettelse,  oppmerksomhetsproble m, glemsomhet og irritabilitet  leddsmerter  Oftere enn kontroller funn vedr.  motilitet,  koordinasjon/ cerebellare prøver,  sensibilitet og  refleksforandringer  Funnene tyder på skade i hjerne/ryggmarg

33 SF 36 Quality of life (QoL) RP BP GH VT SF RE MH Trykkfallsyke var viktigste årsak til redusert livskvalitet

34 Utredning  NEVROFYSIOLOGI  EEG patologi 16% - 2.4%, OR 7.81, CI , p=0.04.  SER Tibialis (ved ankelen), forsinkelse i oppoverledende baner i lumbal del av ryggmarg  NEVROPSYKOLOGI  23% mild – moderat og 12% alvorlig svikt på en nevropsykologisk samleindeks.  oppmerksomhet, konsen- trasjon, arbeidsminne, mentalt/psykomotorisk tempo, mental fleksibilitet

35 Delvis samlokalisasjon av regionene identifisert v perfusjon og diffusjon m signifikante forskjeller ml dykkere og kontroller Diffusjon: rosa, MTT: rød, CBF: grønn, CBV: blå

36 MR. Sammenlignet med kontroller hadde dykkerne:  Områder med redusert volum grå substans på overflaten av venstre temporallapp og i hvit substans venstre occipitallapp.  Blodgjennomstrømning var redusert i begge frontallapper og venstre occipitallapp  Områder med nedsatt blodvolum i arteria medias forsyningsområde bilat

37 Hendelser rapportert av tidligere Nordsjødykkere (%)  Gass/luft-kutt 56  Henge fast48  Fallende ting41  Avdrift31  Nedkjøling25  Ukontrollert kjøring klokke/basket19  Feil gassblanding 15  Tap maske/hjelm 12  Ukontrollert opp11  Propellnærhet8  Eksplosjon 9  Sugd inn/ut 7  Tap kommunikasj 7  Klemskade 6

38 Psykiske stressreaksjoner  Impact of event scale: 65% av deltagerne hadde skårer over kritisk grense,  MMPI-PT: 27% skårer over kritisk grense  Et betydelig antall tilfredsstiller fullt ut de kliniske kriteriene for PTSD.  Med unntak av 2 (FN-tjeneste) hadde de PTSD pga hendelser knyttet til dykkingen

39 Hørsel og balanse  Dårligere hørsel hos dykkere, oftest støyskade (lignende funn i UK, Ross 2009)  Dårligere balansefunksjon, 24% av dykkerne hadde markert ustøhet Goplen F et al, Aviation, Space, Environ Med;2007;78:414-9

40  Dybderus og HPNS utgjør risiko for feilvurderinger hos dykker  Trykkfallsyke kan gi varig sekvele  Det er holdepunkter for at dykking i seg selv kan gi varige effekter på CNS, gi kliniske symptomer og medføre redusert livskvalitet Konklusjon

41 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN


Laste ned ppt "Akutte og langsiktige nevrologiske helse- effekter av dykking Marit Grønning, prof. dr.med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google