Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling TRAS Alta, jan. 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling TRAS Alta, jan. 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling TRAS Alta, jan. 2015

2 Språkkartlegging i barnehage er mye debattert og diskutert.

3 Påstander om kartlegging: kan føre til at innhold i norske barnehager dreies fra lek og samspill til kartlegging og trening kan føre til nedprioritering av områder som ikke fanges opp i skjema; etikk, kreativitet, og kulturelle opplevelser kan føre til at det vokse blikket dreier seg fra begeistring over alt barnet kan, til bekymring over problemer som kanskje ikke er reelle

4 Påstander om kartlegging: kartlegging kan oppleves som mistillit, som endrer førskolelærerens rolle til mer papirflytting og mindre tid med barna å kartlegge alle for å lete etter framtidige feil og mangler hos noen, stjeler ressursene fra de som virkelig har behov kartlegging fører til mer dokumentasjon og kontroll ikke behov for kartlegging for å se de barna som virkelig strever med språket barn med store språkvansker blir uansett oppdaget tidlig av dyktige førskolelærere

5 Språk er et sentralt utviklingsområde for barn. Man regner med at 10-20% av alle to-treåringer har forsinket språkutvikling, og at 5-10 % av alle førskolebarn har en språkvanske. Språk er «nøkkelen» til fellesskapet. Tidlig identifisering og iverksetting av riktige tiltak er den beste praksis for at barn med språkvansker skal mestre de vanlige kravene de møter i barne, ungdom og voksenliv. Er det slik at dere klarer «å se» de barna som har språkvansker? Er det slik at dere setter inn riktige tiltak tidlig?

6 Barnehagen en viktig bidragsyter til sosial utjevning Et bevisst og godt tilrettelagt språkmiljø i barnehagen kan hindre/ forminske tilleggsvansker som kan hemme barnet like mye som språkvansken: –atferdsmessige vansker –sosiale vansker –lese- og skrivevansker –skolerelaterte fagvansker

7 TRAS ble laget på grunnlag av en spørreundersøkelse i norske barnehager. Mange barn med behov for ekstra støtte til språkstimulering ble oppdaget alt for sent. Mange barnehager var usikre på hvordan man skulle vurdere barns språkutvikling. Mangel på redskap til å avdekke enkeltbarns utvikling i arbeidet med tidlig innsats og sosial utjevning. Behov for ideer og tips på hvordan man målrettet kan tilrettelegge for god språkutvikling.

8 Hva er TRAS? Observasjonsskjema som deler opp språket i 8 områder som er viktig for utvikling av språket. TRAS synliggjør: hva barnet mestrer/ikke mestre hva en bør arbeide med framgang – utvikling

9 Formål med TRAS Redskap for å fange opp barn som strever med språktilegnelsen. Forebygge lese –og skrivevansker. Minimere en mulig risiko for faglige vansker, og evt. andre tilleggsvansker. Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling. Nytteverdi av TRAS samtale med foresatte internt samarbeid faglig egenutvikling utarbeide tiltak i IUP

10 Praktisk TRAS skal gjennomføres og tolkes på bakgrunn av daglig samspill. De som har ansvar for å registrere TRAS skal være pedagog og må ha lest boka. TRAS fagbok delt inn i tre deler: Del 1 –Hva er TRAS og hvordan bruke TRAS? –Validering av TRAS (TRAS måler det den er ment å måle) –TRAS 0-2 år, ikke skjema (omhandler viktige aspekter man bør se etter hos barn under 2 år). –Språkvansker (sentral informasjon om hva man skal se etter)

11 TRAS fagbok Del 2 Beskrivelse av alle områdene i TRAS-sirkelen. Omtalen av hvert område avsluttes med forslag til generelle språklige aktiviteter Idepermen « Tiltak Til TRAS» har praktiske forslag til aktiviteter. Alle områdene i TRAS-sirkelen og alle årstrinn har bilder med konkrete tips og ideer. NB! TRAS sirkelen er endret! Viktig at man bytter ut gammelt skjema. Endringene er basert på nyere forskning.

12 TRAS fagbok Del 3 –Hvordan implementere TRAS i barnehager. –Ny- norsk forskning om tidlig språkutvikling hos norske barn. –Barn med flere språk. TRAS-sirkelen uten aldersinndeling som kan brukes til barn som er i starten av sin norskopplæring –Beskrivelse av prosjekt «Lesefrø» som handler om språkstimulering gjennom høylesningsaktiviteter i barnehager med stor andel flerspråklige barn.

13 3 grupper språkvansker registreres gjennom TRAS 1.Produksjonsvansker- vansker å snakke og utrykke seg 2.Kombinerte vansker: –vansker med å forstå hva andre sier –vansker med å snakke og uttrykke seg 3.Fonologiske vansker – vansker med lydsystemet

14 Teoretisk forståelsesmodell James Lav, 2000 Grener og blader representerer barnet evne til å uttrykke seg verbalt, med uttale og grammatiske strukturer. Etter hvert språklig bevissthet og evne til lesing og skriving. Stammen representere begrepsapparatet og språkforståelsen. Et kraftig tre med mange og grener og friske blader krever en bærekraftig stamme. Røtter: Genetiske og biologiske forutsetninger kognitive funksjoner; hukommelse, oppmerksomhet, motivasjon, syn, hørsel, og motorikk.. Språktreet Et godt fagmiljø som «ser» og arbeider med å støtte/bedre forutsetningene kan påvirke barnets tykkelse på stammen, og med det endre et barns utviklingsforløp.

15 Teoretisk forståelsesmodell 3 grunnleggende dimensjoner i språket 1. Innhold: Hva som blir sagt og hva som blir forstått. 2. Form: Lyd, ord og setning. Regel for hvordan de er knyttet sammen; som lydsammensetninger, rytme, rim, setningsoppbygging, grammatikk. 3. Bruk: Den sosiale siden av språket. Hvordan mennesker tilpasser språket til den situasjon og sammenhengen vi er i, og hvem mottakere er. Bloom og Lahey’s (1978) Sammenhengen mellom disse 3 som utgjør en person sin språklige kompetanse.

16 Språk Form Lydene Ordene Setningene Innhold Ord Begreper Bruk Språket i bruk i sosiale sammenhenger. Bloom og Lahey’s (1978) teoretiske forståelsesmodell sol

17

18 Språk Form Lydene Ordene Setningene Innhold Ord Begreper Bruk Språket i bruk i sosiale sammenhenger. Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Bloom og Lahey’s (1978) teoretiske forståelsesmodell sol Planer tidlig innsats Ordproduksjon Setningsproduksjon Uttale Språklig bevissthet Språkforståelse

19 språkforståelse/meningsinnholdetSpråklig bevissthet handler om å forstå at språket består av lyder som kan omsettes til bokstaver som blir til ord talt eller skrevet ord og setninger. s – o – l sol Tenker du på form – kort ord, kun tre lyder tog Form Innhold Meningsinnholdet - lang

20 Språklig bevissthet Lytte Regler og rim Setning og ord Stavelser Framlyd Fonem Leseklar Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Viser barnet interesse når dere ser i bildebøker? 2.Deltar barnet aktivt i rim og regler? 3.Deltar barnet i sangleker 1.Husker barnet rim, regler og sanglek 2.Kan barnet være med å lage rim? 3.Kan barnet med bruk av bilder høre forskjell på ord som høres like ut? 1.Kan barnet rime på egen hånd? 2.Kan barnet lytte ut første lyd i ord? 3.Kan barnet skrive navnet sitt?

21 Generelle råd: Bruk mye sangleker Bruk mye barneregler Lek med rim Lek med rytme i ord Bruk bøker i storformat til høytlesing- flere barn Les høyt hver dag! Få barnet aktivt med/skap dialog Lag en lese og skrivekrok med tilgjengelig materiell hvor barna kan lekeskrive og tegne egne bøker. Inspirer! Skriv huskelapper, beskjeder sammen med barna. Vær god rollemodell. Språklig bevissthet

22 Språkforståelse Viktig å skille mellom språkforståelse og talespråk. Når barnet er 4 år har de fleste rimelig god forståelse for hverdagsspråket. Barn fra 1 ½ år -6 år kan lære 9-10 nye ord pr. dag. 6åring kan ord. Risikotegn – dårlig språkforståelse ved 2 år. Språkforståelsen går fire ganger raskere enn talespråk

23 Språkforståelsen HUND Hva er det? DYR engelsk setter sjefer puddel Hunden bjeffer Hunden er menneskets beste venn Hund med hår Hund med pels- jager katt språk Forkunnskap Erfaringer/ tanker Innhold

24 SolBegrepsdanning Forkunnskaper – hva vet du om.. Betydning – hva er/ hva betyr.. Synonym – ord som betyr det samme Antonym – ord som betyr det motsatte Dobbelt betydning Over/underbegrep Ordbilde Langt/kort ord Stavelser Rimer på..? Begynner på lyden..? Sammensatt ord? Lydere Morsmål Erfaringer Har du noen ganger sett eller hørt om? Egenskaper Fortell… Hva brukes ordet til? Innhold Form Bruk sol

25 Generelle råd: Viktig at alle ansatte i barnehagen er bevisst hvor betydningsfullt språkarbeidet er for barns videre utvikling. Viktig å kjenne til trinn/markører i barnas språkutvikling. Viktig at voksne leder barns oppmerksomhet mot spennende og engasjerende språklige aktiviteter. Tilrettelagt lek/er et godt utgangspunkt for utvidelse av barnas språkforståelse. Rollelek gir barn en unik sjanse å sette seg inn i andres tenke og væremåte. Leseaktiviteter utvider barns ordforråd og forståelse. Språkforståelse

26

27 Uttale – fonologi, lyder Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 2.Kan barnet uttale ord med /m/,/n/ og /p/,/b/,/t/,/d/ (Eks. mamma, nese, pappa, bil, tann, dame) 3.Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig? 1.Kan barnet uttale ord med /k/og /g/ riktig? (Eks. ku, kake, gutt, tog) 2.Bruker barnet lydene /s/, /f/, /v/ riktig i begynnelsen av ord? (Eks. sol, fugl, vott) 3.Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? (eks. paraply, elefant) 1.Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? (Eks. trapp, klokke, veske, fisk) 2.Kan barnet uttale /s/-lyden riktig? 3.Kan barnet uttale /r/- lyden riktig? (i samsvar med dialekt) Finnes lite forskning på fonologisk utvikling hos barn. « Trondheimundersøkelsen » Viser at de fleste fireåringer skal mestre de fleste lydene i språket. De som kan henge igjen er: /r/, /s/ (sjino, sjøkken) Må skille mellom fonologiske vansker og artikulasjonsvansker som kan skyldes; tannstilling, stramt tungebånd, slapp tungemuskulatur, eller slapp muskulatur rundt munn.

28 Generelle råd: Ikke rett på uttalen til barnet, gjenta korrekt det barnet prøver å si. Ikke fokuser på ord og enkeltlyder, jobb med lyder i en meningsfull sammenheng. (Dvs. gjennom ord og begreper) i liten trygg gruppe.  les bøker, ha samtaler om hendelser  spille spill  lek med rim og regler  lyttelek, å høre forskjell på ord (uttale)  munnmotoriske muskler kan styrkes m/ blåselek Uttale

29 Ordproduksjon - ordforråd, ord barnet bruker aktivt Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Bruker barnet substantiv fra dagliglivet? (Eks. ball, melk, sko, stol?) 2.Bruker barnet verb fra dagliglivet? (Eks. spise, sove?) 3.Bruker barnet pronomen som viser til barnet selv? (Eks. Jeg, meg, mitt, min?) 1.Kan barnet bruke flertallsform av substantiv? (Eks. bil-biler, gutt- gutter) 2.Bruker barnet spørreord som hvem, hva, hvor? 3.Bruker barnet fortidsbøyning av verb? (Eks. kjøpte, har kjøpt) 1.Bruker barnet fargenavn i relasjon til andre ting? (Eks. hvit hest, rødt hjerte) 2.Har barnet begynt å bruke overbegrep? (Eks. husdyr, ville dyr- tamme dyr, sommerklær-vinterklær) 3.Bruker barnet ord for antall, form og størrelse? Fase ord - 22 mnd. substantiv (ballen, smokken, bil) Fase ord 2-3 år, verb (sove, spise, leke) Fase ord funksjonsord (på, og, men, da, min) Felles fokus og samspill hvor voksne navnsetter ord utvider barnas ordforråd. NB! B arn fra 1. ½ år lærer ca. 9/10 nye pr dag, kan ca /1500 ord når de er 6 år.

30 Generelle råd: Vis interesse for innholdet av hva barnet prøver å formidle, ikke rett på form, husk barn er ikke så opptatt av formsiden. Ikke korriger feil bruk av grammatikk i ord (bøyninger og endelser), men gjenta ordet i korrekt form og i en sammenheng. Utnytt alle anledninger når barnet viser interesse til å samtale om språk. –hva er.. –Hva brukes til… –hva betyr …. Ordproduksjon

31 Setningsproduksjon Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Bruker barnet 2-3 ordsytringer? 2.Har barnet begynt å stille spørsmål? (Eks. ved tonefall/ord) 3.Bruker barnet ytringer der nei eller ikke forekommer? 1.Bruker barnet setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge? 2.Bruker barnet setninger med preposisjoner? (Eks. i, på, bak, over, under) 3.Kan barnet binde sammen setninger med f. eks og, men? Stiller barnet hvordan og hvorfor- spørsmål? Kan barnet bruke setninger som viser til noe som har hendt, skal hende? Bruker barnet fordi-setninger? Når barnet har 50 – 100 ord begynner setningsproduksjon. Først (verb og substantiv) bamsen sove, sitte fanget. Etter hvert ja spise, nei bade, osv.. Talen har telegrafisk stil. Felles fokus og samhandling – ordkapasiteten øker gjennom å bli snakket med og kunne lytte til andres samtaler. Da utvikler barn sin forståelse for setninger av ulik lengde.

32 Generelle råd: Ta utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. Må være kjent med barnet nivå i språkutviklingen. Bruk korte tydelige setninger og enkel grammatikk. Samtalen bør dreie seg om «her og nå aktiviteter». Hjelpe stille forsiktige barn til å bruke det språket de har. Den voksne må forklare/fortelle om det vi ser, høre og det vi gjør (alt vi gjør sammen skal ikles ord). Bruk av utviding – barnet sier: hund huset –Ja, hunden er i huset –Er hunden i huset? Spørrende –Hunden er ikke i huset. Nektende Setningsproduksjon

33 Bruk åpne spørsmål! Hva tenker du om…? Hva vet du om…? Hva hadde du gjort eller tenkt hvis…? Hva skjedde når…? Kan du fortelle mer om…? Hvordan var det å…? Hvordan føltes det å…? Hva liker du best ved …? Hvorfor liker du…?

34 Bruk Språk i bruk er antakelig den viktigste ferdigheten som må læres. Mennesket er sosial vesen og språket har først og fremst en sosial funksjon; språket gjør det mulig for barnet å kommunisere med andre uttrykke glede fremme ønsker/behov beskrive følelser vise omtanke Dette er ferdigheter som utvikles gjennom aktiv dialog med andre barn og voksne. Bruk Språket i bruk i sosiale sammenhenger. Samspill Kommunikasjon oppmerksomhet

35 SAMSPILL – fellesskap Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? 2.Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 3.Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? 1.Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 2.Klarer barnet å få andres positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av? 3.Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd? 1.Kan barnet delta i samlek med andre over tid? 2.Deltar barnet i rollelek? 3.Følger barnet sosiale spilleregler? Være sammen med andre Handling - vi gjør noe Relasjon - vi gjør noe sammen Språk – vi snakker sammen Samspill er med på å styre oppmerksomhet mot forhold i omgivelsene. Uten evne til samspill risikerer man at oppmerksomheten flyter fritt uten feste.

36 Generelle tips: Samspill Voksenrollen må være tydelig og stabil (trygghet). Faste voksne som gir mulighet til samspill over tid. Sørge for små stabile barnegrupper. Gi rom for lek hvor voksen er aktivt med ( spesielt for barn under 3 år). Voksne som er passive og overlater leken helt til seg selv, kan føre til at leken blir kortvarig, dårlig bearbeidet og stereotyp. Når voksne er med på å stimulere kan leken bli mer langvarig, kompleks og detaljrik.

37 Kommunikasjon – en som snakke og en som lytter. Kommunikasjonsferdigheter – ta initiativ, få andres oppmerksomhet, etablere felles fokus, og kunne ta tur. Handler om å formidle og dele. Språk i bruk – hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger. Da er det viktig å forstå tema i samtalen. Vi må vi hva vi skal si, når og hvordan vi skal si det.. Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Viser barnet behov for å meddele seg på eget initiativ? (eks. mimikk, gester, ord) 2.Henvender barnet seg verbalt på eget initiativ? 3.Kan barnet være i dialog om noe i kortere tid? 1.Bruker barnet språket relevant i forhold til situasjon? 2.Kan barnet være i dialog over lengere tid? 3.Kan barnet formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt? 1.Kan barnet fortelle en historie med en viss sammenheng? 2.Kan barnet gjøre seg forstått og ta mottakers perspektiv? 3.Kan barnet fortelle gåter og vitser?

38 Generelle råd: At barnet møter interesserte og lyttende voksne. At den voksne bekrefter det barnet prøver å formidle gjennom å utvide barnets ytring. At den voksne inviterer barnet til å fortelle sine tanker og meninger. At voksne får fram diskusjon, slik at de får erfaringer med andres mening og tanker. At voksne bruker bevisst åpne spørsmål i samtaler, hindre barnet å komme med ja eller nei svar. Hva. hvordan, hvorfor.. Fortell Kommunikasjon

39 Oppmerksomhet – handler om å velge ut stimuli og holde på stimuli Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Kan barnet rette oppmerksomheten mot en oppgave? 2.Kan barnet holde oppmerksomheten mot noe i kortere tid? 3.Liker barnet å bli lest for? 1.Kan barnet holde fast på en selvvalgt aktivitet? 2.Kan barnet sitte på plassen sin uten å forlate den når det forventes at det skal sitte i ro? 3.Kan barnet vente på tur uten å miste oppmerksomheten? 1.Kan barnet holde oppmerksomheten mot noe over lengere tid? 2.Kan barnet leke uten å forstyrre/avbryte andre? 3.Kan barnet leke eller delta i frie aktiviteter på en adekvat måte? Læring krever at man holder oppmerksomheten mot det som er vesentlig. Viktigste for å lære er at barnet er interessert/engasjert i tema. Når barns kontroll over oppmerksomhet er liten, er det spesielt viktig at de voksne finner fram leker/ bøker som de er opptatt av. Grunnelementer i oppmerksomhet: Konsentrasjon, utholdenhet og kunne utelukke forstyrrelser.

40 Generelle råd : Oppmerksomhet Vi hjelper barn til å holde oppmerksomhet dersom vi rydder bort unødvendige/distraherende inntrykk. Ikke ha det for travelt, barnet må få tid til å bearbeide inntrykk før et nytt kommer. Barn blir fort trøtte og trenger ofte pauser. Noen barn må være en til en situasjon ved læring av ny ferdighet, for så prøve sammen med gruppe (spill, lek) Systematisk arbeid - gode «skjema» godt begrepsapparat hjelper på oppmerksomhet. Se dagen an. Voksne må se og utnytte gode perioder på dagen. Vise barnet at de ser disse, og at barnet kan.

41 Språkvansker Språkvansker er vanlig hos små barn. Mange barn som begynner å snakke «sent», vil nå igjen jevnaldrende. Spesielt hvis de blir støttet gjennom riktig språkstimulering. SLUTT «vente å se»!! For noen barn er forsinket språkutvikling det første tegnet på en utviklingsforstyrrelse som senere kan bli diagnostisert.

42 Tre diagnostiske hovedgrupper : –Vansker med å snakke og uttrykke seg, men språkforståelsen er god. Ekspressiv= å uttrykke seg –Vansker med å forstå og uttrykke seg. Kombinerte ekspressive og reseptive vansker. Reseptive = å forstå –Vansker med uttalen. Fonologiske vansker. Fonologi = læren om lydene i språket

43 Årsaker/diagnose Hørselsproblematikk Fysiske handikap Miljømessige forhold (omsorgssvikt) Lav intelligens – lettere psykiske utviklingshemming Kjente syndromer som Downs syndrom, autisme osv. Dersom ingen av de overnevnte årsakene indentifiseres kan det være spesifikke språkvansker.

44 «Spesifikke språkvansker» Vansken er spesifikt språklig art og kan ikke knyttes til andre kjente utviklingsforstyrrelser. Språkvansker som man ikke kjenner årsaken til og som opptrer uventa ut i fra barnets øvrige fungering. «The hidden problem»

45 Spesifikke språkvansker Mulige årsaksforklaringer: Sterk arvelig faktor Kapasitetsbegrensning i: –Fonologisk minne/arbeidsminne- barnet får bare med seg deler av det som blir sagt –Semantisk minne/langtidsminne-svak aktivering av ord og setninger mangler nettverk av begreper –Forsinket modning for auditiv prosessering- tar lang tid å oppfatte og tolke det man høre Risikofaktorer: –større risiko hos gutter –barn med lav fødselsvekt –for tidlig fødte tvillinger/trillinger

46 «Signaler» vi kan se etter: Vansker med uttale, grammatikk setningsdannelse Begrenset ordforråd, begrepsvansker Husker ikke hva ting heter/ord heter, glemmer Oppfatter ikke beskjeder Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter, faller utenfor samværet med jevnaldrende Foretrekker ofte å leke med yngre barn Liker ikke å bli lest for Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon Liker ikke samlingsstund(blir urolig, «bajas» eller passiv) Foretrekker lek uten språk (puslespill eller raseleker)

47 Barn med språkvansker kan: bli misforstått, eller de misforstår andre bli oppfattet som vrange/vanskelige ha sosiale tilpasningsvansker, virke umoden oppleve å ikke nå fram til den de snakker til - at ordene står i veien ha vansker med å oppfatte språklige bilder, humor, ironi, samt samtalepartnerens emosjonelle budskap

48 Som tidligere sagt: Å gi barn støtte på et tidlig tidspunkt har ofte avgjørende betydning for om barnet får ei positiv utvikling!

49 «Ikke gå i fella» Når barnehagen avdekker hull i språket…. Eksempel A Personalet konkluderer at det er noe «galt» med barnet fordi det ikke følger «normal» språkutvikling. De setter inn spesielle tiltak hvor en voksen og barnet skal øve på det barnet ikke kan. Eksempel B Et barn på avdelingen er ikke glad i å bli lest for. Personalet på avd. satser mer på bruk av bok i barnehagen. (Samme barn fungerer godt sosialt). Personalet bruker denne styrken til å legge til rette for leketemaer via høytlesing. Gjør at alle barn får styrket sin språkutvikling.


Laste ned ppt "Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling TRAS Alta, jan. 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google