Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Presentasjon om: "Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 20.3.1015
Kan man si hva man vil.. Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

2 Hyde park corner I frie demokratier kan vi si hva vi vil, stille oss på en kasse (facebook) og rope ut meninger uten fare for represalier, eller? Det er de ubehagelige, de politisk ukorrekte ytringer som trenger vern, ikke de allment aksepterte Hyde park corner er en institusjon og et symbol for det frie ord og den frie verden: I et hjørne av Hyde Park i London kunne/KAN HVEM SOM HELST STILLE SEG PÅ EN APPELSINKASSE OG ROPE UT SINE MENINGER TIL ALLE SOM GADD HØRE PÅ *** Sosiale medier har overtatt mye av Hyde Park Corners rolle; spredningen av meninger/ytringer er stor, Medlemmer i UDF ytret friske meninger på facebook forut og i forbindelse med streiken i våres/sommer: Var det ytringer som (burde) vernes av grunnloven? ELLER: UDF LILLEHAMMER, en lokalpolitiker kritiserer lærerne for elevenes dårlige språk i en kronikk i VG…UDF Lillehammer ber ordføreren gripe inn overfor politikeren («arbeidsgiveren»)…sette vedkommende på plass. Var det et angrep fra UDF på ytringsfriheten? Arslan Hussain ble tiltalt for å «offentlig ha oppfordret noen til å iverksette drap med hensikt om å skape alvorlig frykt i en befolkning eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet» Hussain skulle blant annet ha hyllet terrorhandlinger og terrorister på sin egen facebook profil (lese litt fra dommen): Forsvaret: Det er vist til at tiltalte har holdt seg innenfor ytringsfrihetens grenser og derfor ikke kan straffes. Det er anført at tiltaltes hyllester bare gielder foretatte handlinger. Tiltalte har derfor ikke oppfordret til iverksettelse av terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger Retten har som nevnt kommet til at ytringene som tiltalte fremsatte på sin åpne Facebookprofil i 2013 må forstås som etterfølgende bifall av foretatte terrorhandlinger. Retten konkluderer følgelig med - effer en samlet vurdering - at tiltaltes ytringer ikke går så langt i å forherlige terrorhandlinger at de må forstås som en oppfordring til å iverksette dem. Tiltaltes ytringer er derfor innenfor ytringsfriheten slik den kommer til uttrykk i Grunnloven $ 100 og EMK artikkel 10, og således straffrie. * * * Varaordfører i Larvik, Østlandposten: Korrupsjon…ytring men åpenbart ærekrenkende (hvis ikke den er sann, da) Overskrift i ØP: Kaller varaordfører og kommune korrupt (publisert ) (jeg har tatt bort noen uinteressante avsnitt) Driverne skylder på Larvik kommune og retter sterke korrupsjonsanklager mot Hallstein Bast for at utestedet har måtte stenge dørene. Bast avviser kritikken og vil vurdere å ta de alvolige anklagene rettens vei. For ni år siden kjøpte brødrene Fridthjof Ristvedt og Dag Ristvedt Kaikanten – utestedet som ligger i indrefileten av Stavern havn og nå går under navnet På Kanten. I sommer har de fått mange spørsmål om hvorfor døren har vært stengt og teltet som kan romme 250 mennesker har stått tomt. Mistet skjenkebevilling Årsaken er at planutvalgspolitikerne rett før jul i fjor konkludert med at På Kantens konsept for restaurant- og friluftservering bryter med rammene i byggetillatelsen fra 1993 med henvisning til støynivå. Den gang ble det gitt en midlertidig dispensasjon på etablering av friluftskafé hvor det skulle være «moderat bakgrunnsmusikk». – Vi har fulgt gjeldende lovgivning for uteserveringspraksis slik stedet ble regulert til i 2006 av bygningsetaten. Men vi opplever at vi aktivt blir motarbeidet av to naboer, hvorav den ene, Målfrid Vogt, har sterk innflytelse som lokalpolitiker på partiet Venstre. At kommunen ukritisk og uten lovpålagte grundige undersøkelser har kjøpt argumentene fra de enkelte naboene som har protestert mot stedet siden 1993 er direkte lovstridig. I vårt tilfelle har den usaklige behandlingen resultert i manglende skjenkebevilling for uteserveringen, og påført oss store tap, mener Frithjof Ristvedt. Sterke anklager Marthe Alman-Kaas, daglig leder på Kaikanten, er mildt sagt oppgitt over saksbehandlingen. – Larvik kommune fremstår som en korrupt kommune med varaordfører Halstein Bast og Venstrepolitiker Målfrid Vogt som får tvunget sin vilje gjennom - uavhengig av nasjonal lov, hevder hun. – Saksbehandlingen er så graverende og næringsfiendtlig at vi dessverre er nødt til å jobbe videre med jussen og fakta her for å rydde opp i rammevilkårene, før vi kan fortsette å skape næring og noe positivt i området. Dette følges opp videre rettslig nå gjennom advokat, da vi dessverre opplever det som tidligere av profilerte lokalpolitikere er betegnet som ukultur og korrupsjon i kommunen, sier Alman-Kaas. De sterke beskyldningene mot både kommunen og Venstre-politikerne Hallstein Bast og Målfrid Vogt avvises på alle punkter. – Dette er stygge, usaklige og ubegrunnede beskyldninger som det ikke ligger noe i. Jeg er veldig opptatt av ryddige forhold, habilitetsregler og saksgang. – Jeg har brukt de kanalene som skal brukes i demokratiet for å uttale meg som nabo, sier Målfrid Vogt. Hun sitter i styret i Larvik Venstre, og er tredjevara til planutvalget. – De arbeider hardt for å undergrave min troverdighet. Personlig har det har vært en enormt belastende sak med disse påstandene og beskyldningene, og klar trakassering i sosiale medier. – De er grenseprøvene, sier hun. At Bast trekkes inn i saken er nytt for henne. – Bast sitter ikke i planutvalget eller kontrollutvalget for alkoholomsetning, og har ingenting med saken å gjøre. Beskyldningene mot oss må dokumenteres, og jeg har full forståelse for at Hallstein Bast vurderer en anmeldelse. Også rådmann Inger Anne Speilberg tar avstand fra beskyldningene mot kommunen. – Påstander om mangelfull og usaklig saksbehandling, forskjellsbehandling og feil er vurdert og tilbakevises i den klagesak som legges fram for behandling i planutvalget på tirsdag. Vi tar avstand fra daglig lederes beskyldninger om korrupsjon og ukultur i denne saken, skriver Speilberg i en e-post til ØP. Jeg har saken nå, bedt om sitatbekreftelse fra journalisten før event rettslige skritt mot de siterte, erstatning ev straffeloven, døde og maktesløse…men ytringsfriheten da?? Hvorfor er ikke slike ytringer vernet? Eller er slike ytringer vernet av § 100? ** Pressestøtten og andre ordninger skal sikre mangfold og plass for alle til å komme til orde, men penger er makt og makt korrumperer…også redaktører (?) som sliter med økonomien? Frykten for faktisk boikott, dvs at politikere eller sentrale samfunnsaktører ikke vil stille opp for media…kanskje trusler som virker? TV2 og NCRI, - vi anmeldte utenriksministeren pva NCRI da utenriksministeren var i Norge, - Utenriksministeren var beviselig - som ambassadør i Tyrkia - med på å kidnappe en Iraner i Tyrkia, bagasjerom osv osv, ble funnet i siste liten, og reddet, av tyrkiske myndigheter ambassadøren (senere utenriksministeren) ble utvist fra Tyrkia, Vi/NCRI anmeldte ham når han var i Norge på statsbesøk, alle kan anmeldes og straffes i Norge for straffbare handlinger også begått av utlendinger i utlandet; stort oppslag på TV 2, nyhetene, minst fem minutter med bilder fra Tyrkiasaken osv TV2 foretok nye intervjuer av oss og NCRI osv ut over kvelden…men på de neste nyhetene var alle intervjuer og saken klippet bort…»noen» hadde ringt og bedt om at innlegget skulle stoppes Alle fakta var undersøkt og riktige…men TV2 lot seg presse til taushet…? Poenget her er at ytringsfriheten lever ikke i et vakum men både i sin tid og i sin kontekst:

3 Vårt indre kompass Det er de upopulære, de ..du kan ikke mene det.. ytringer som skal vernes Folk flest synes å ville begrense ytringsfriheten langt mer enn hva loven legger opp til Spør du folk om hvordan de stiller seg til Breivik og ytringsfriheten, Mulla Krekar sin ytringsfrihet osv

4 Hva er ytringer Madonna: «Listen, everyone is entitled to my opinion» Er å vise «finger`en» en ytring?

5 Alle har rett til å høre min mening
Men hvordan sikre at det kan skje? Myndighetens plattformer NRK og andre almen kringkastere Lisens kan være et hinder for å tilegne seg nødvendige informasjon Redaktører sensurerer/velger mine meninger bort Informasjonsspråket. Kryptisk?

6 Det selvsagte – G § 100 www.raugland.no
Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Siste versjon…det ble en redaksjonell endring av teksten i juni 2014, den store endringen fra 1814 skjedde i 2004 (og noen rettinger og justeringer i 2006) Kommisjonen foreslo en ny bestemmelse begrunnet i tre hensyn (sannhet, personlig frihet og demokrati) som er beskrevet i denne artikkelen (NOU 1999:27). Stortinget vedtok en ny § 100 med disse begrunnelsene i 2004. Bemerk bruken av BØR flere steder i paragrafen, må nok leses som et «skal» G § 100 for alle praktiske forholds del lik EMK artikkel 10 (som også er norsk lov men dog ikke grunnlov) Jeg skal ikke gå inn på en dyptpløyende tolkning nå, .. Litt unødvendig for vårt formål i dag, men påpeke de førende setninger Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller MOTTATT opplysninger, ideer eller budskap Frimodige ytringer om alt FORHÅNDSensur ikke tillatt (dog beskytte barn og unge) Rett til innsyn i statens dokumenter og å følge rettsforhandlinger (dømmes av likemenn/»overvåking» av rettsapparatet) Staten skal legge forholdene til rette for en «åpen og OPPLYST offentlig samtale» Jeg skriver «det selvsagte» i tittelen, poenget er at alle er enige i og innforstått med at vi i prinsippet kan si hva vi vil…men det ser sjelden vi setter oss selv på prøve. Skifte av fokus fra det tradisjonelle om at vi kan si hva vi vil kan derfor være en fornuftig øvelse: Og vi kan begynne med Madonna, MEN FØRST EMK (se neste lysbilde)

7 EMK art 10 (menneskerett)
1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet. Hva er en menneskerett; Kort historikk Ideen om visse universelle og ukrenkelige rettigheter fikk sitt nasjonale gjennombrudd med den amerikanske uavhengighetserklæring av 1776, den franske revolusjonserklæring av 1789, samt en rekke etterfølgende forfatninger, bl.a. Norges Grunnlov av I tiden etter annen verdenskrig har menneskerettighetene blitt nedfelt i internasjonale avtaleverk både på globalt og regionalt nivå. De internasjonale avtaleverkene er i stor grad inspirert av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948. Hvem har rettigheter i henhold til menneskerettighetskonvensjonene? I henhold til de fleste menneskerettighetskonvensjonene skal menneskerettighetene sikres for alle mennesker innenfor statens jurisdiksjon. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen beskytter i tillegg juridiske personers grunnleggende rettigheter. Hvem har plikter i henhold til menneskerettighetskonvensjonene? Kun statene har forpliktelser etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Ikke-statlige aktører kan følgelig ikke bryte menneskerettighetene formelt sett. Ikke-statlige aktørers ansvar må reguleres på annen måte, for eksempel gjennom nasjonal lovgivning og straffeforfølging. Når gjelder menneskerettighetene? Menneskerettighetene gjelder i utgangspunktet alltid. I de fleste konvensjonene er det imidlertid gitt adgang til å fravike enkelte menneskerettigheter i nødssituasjoner, f.eks når det er erklært unntakstilstand. De viktigste integritetsrettighetene, som retten til liv, restriksjonene på dødsstraff, forbudet mot tortur, forbudet mot slaveri, forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan man imidlertid aldri fravike. Disse rettighetene er absolutte og kalles gjerne ufravikelige menneskerettigheter. Nærmere om statenes gjennomføringsplikt Konvensjonene nedfeller en dobbelt gjennomføringsforpliktelse ved at menneskerettighetene både skal respekteres og sikres. Dette innebærer at staten er ansvarlig for at statens egne organer og representanter respekterer menneskerettighetene, samtidig som staten skal iverksette egnede tiltak for å sikre at andre borgere ikke begår menneskerettighetsbrudd.

8 Kritikk av lærere.. Forsker, politiker og blogger Sanna Sarromaa skrev en kronikk om rettskriving i VG i høst. Her refser hun blant annet lærere: «Jeg har ett ønske for dette leseåret: At jeg slipper å se lekser og skriv fra skolen som inneholder feil forbundet med ortografi, «og/å» og sammensatte ord. Dette er dessverre ingen selvfølge. I fjor «gikk de å så på nissen» før jul og hver uke drev de med «tema arbeid». Hver gang jeg ser læreres skrivefeil, gnager det kraftig på min tillit til hva de holder på med i klasserommet. Kan jeg være sikker på at læreren kan lære mitt barn å skrive når han eller hun ikke kan skrive selv?»

9 VG kronikk ble påklaget..

10 Reaksjonen.. «Styret i Utdanningsforbundet i Lillehammer tok i styremøtet opp kommunestyrerepresentant Sanna Sarromaa sin kronikk i VG Det var sterke reaksjoner på at hun, som både er kommune- og fylkespolitiker, går offentlig ut mot kommunalt og fylkeskommunalt ansatte på denne måten. Hun setter ansatte både i barnehage, skole, kommuneadministrasjon og fylkeskommune i et dårlig lys», heter det i brevet. Er det OK at lærernes «egen» politiker/ansvarlige henger ut lærerne

11 Norges høyborg

12 Et eksempel fra Høyborgen…
Ikke lenge etter toårsdagen for 22. juli, postet en ukjent tilkallingshjelp for Stortingets referentseksjon følgende, på sin Facebookside: «Siste nytt fra Sentralkomiteen vedrørende Eskil Pedersens barneofring på Utøya: "Han fikk ORDRE om å komme seg i dekning". Hva skal man si til dette? Jo, Nürnberg-domstolen avklarte en gang for alle at det man FÅR ORDRE OM ikke nødvendigvis er det riktige å gjøre i en gitt situasjon. Hadde det vært noe tæl og ansvarsfølelse i Pedersen, hadde han gjort hva han kunne for å forsøke å redde livet til flest mulig av sine undersåtter. OG: Hvorfor har vi ikke hørt om denne ordren før? Hvorfor har den ikke vært fremtredende i Pedersens egne utlegninger om hva som skjedde?

13 ..forts.. referenten mistet jobben..
Posten spredte seg raskt. Stortinget meddelte dagen derpå, til Dagbladet, at referenten ikke lenger ville bli tilkalt, fordi hans utsagn brøt med Stortingets etiske retningslinjer. Tre spørsmål reiste seg: Er det kurant å spre ytringer fra private Facebooksider? Hvor hårreisende/betimelig var referentens omtale av Pedersen? Og: Om referenten måtte tåle sosiale reaksjoner – var det riktig av Stortinget å terminere hans oppdrag på grunn av hans ytring?(-) (Anine Kierulf) Ytringsfrihetens høyborg? Skrevet 23. august 2013 av: Anine Kierulf Stipendiat ved Institutt for offentlig rett (UiO) Hvis ytringsfriheten bare gjaldt ytringer vi likevel kunne tåle, ville det være lite behov for å verne den rettslig. Ikke lenge etter toårsdagen for 22. juli, postet en ukjent tilkallingshjelp for Stortingets referentseksjon følgende, på sin Facebookside: «Siste nytt fra Sentralkomiteen vedrørende Eskil Pedersens barneofring på Utøya: "Han fikk ORDRE om å komme seg i dekning". Hva skal man si til dette? Jo, Nürnberg-domstolen avklarte en gang for alle at det man FÅR ORDRE OM ikke nødvendigvis er det riktige å gjøre i en gitt situasjon. Hadde det vært noe tæl og ansvarsfølelse i Pedersen, hadde han gjort hva han kunne for å forsøke å redde livet til flest mulig av sine undersåtter. OG: Hvorfor har vi ikke hørt om denne ordren før? Hvorfor har den ikke vært fremtredende i Pedersens egne utlegninger om hva som skjedde? Svaret er enkelt: Pedersens feige og egoistiske opptreden, som sannsynligvis kostet flere unge AUFere livet, skal av Arbeiderpartiet dekkes over for enhver pris (…).» Posten spredte seg raskt. Stortinget meddelte dagen derpå, til Dagbladet, at referenten ikke lenger ville bli tilkalt, fordi hans utsagn brøt med Stortingets etiske retningslinjer. Tre spørsmål reiste seg: Er det kurant å spre ytringer fra private Facebooksider? Hvor hårreisende/betimelig var referentens omtale av Pedersen? Og: Om referenten måtte tåle sosiale reaksjoner – var det riktig av Stortinget å terminere hans oppdrag på grunn av hans ytring? Det sosialmediale offentlighetsspørsmål oppstod etter avisomtalen, og etter at referenten, Kjetil Korslund, ble navngitt på twitter. Slik fikk vi en nødvendig klargjøring av at ytringer på «private» Facebooksider – her en med lesere – ikke er mer «private» enn at de kan diskuteres i den videre offentlighet. At slike ytringer endog kan lede til straff, ble klart etter at Regjeringen i vår, på overtid, fikk iverksatt én del av den forsinkede straffeloven av Nå anses også passordbelagte, private nettområder med mer enn personer som offentlige. Men gjerne mye, og høyt, om hva du vil, også på nett, men vit at dine utsagn lett vil spres. At dine vidt leste nettytringer anses offentlige, er intet inngrep i din ytringsfrihet. Det gjør bare at du også på nett må stå for det du sier overfor andre – som bruker sin ytringsfrihet, også til å motsi deg. Sosiale reaksjoner mot utspillet var dels sterkt fordømmende. Denne diskusjonen vedvarer. Selv synes jeg Korslunds uttalelse er stygg. Men om man nå mener Pedersens opptreden var forståelig og fornuftig, eller om han burde gjort noe mer, selv i en så umulig situasjon, er slike vurderinger – fra mer eller mindre informerte, mer eller mindre direkte berørte – meningsytringer. Man utlegger en fortidig handling i en kaotisk situasjon, hvis helhetlige berettigelse hverken kan bevises eller motbevises; dommene over handlingen forblir fortolkninger. Mens grovt krenkende faktiske påstander lett vil være forbudte, er rommet for meningsytringer, særlig politiske, videre. Tilkallingsreferentens dom har i tillegg en politisk side. Det er Aps behandling av Pedersens opptreden i ettertid, som kritiseres. Der kritikken av enkeltpersonen kan anses som urimelig personuthengning, er kritikken av det regjerende Aps håndtering en åpenbar maktkritikk. Noen dager etter Dagbladets oppslag fikk også Korslund selv formell beskjed fra Stortinget om at hans arbeidsoppdrag ville opphøre. Brevet fremhevet at hans uttalelse var «i strid med våre etiske retningslinjer», men uten at noe konkret punkt i reglene ble angitt. Stortinget gav heller ingen begrunnelse for hvilken del av hans ytring som ble ansett å bryte med de etiske reglene. En «formell juridisk revurdering av tilsettingsforholdet» var ikke nødvendig, fremhevet Stortinget nå; opphøret av oppdraget var nemlig «begrunnet i arbeidssituasjonen». Korslund er, etter hva jeg har fått opplyst, nylig blitt utlært som referent. Han hadde en klar forståelse av at opplæringen ble gitt nettopp fordi det ville være behov for hans arbeid fremover. Mandag denne uken gav Stortinget imidlertid enda en begrunnelse: Opphørsbrevet var bare en formalisering; oppdragsforholdet ble nå angitt å ha vært uformelt avsluttet før ytringene. Dette var nytt, også for Korslund. Som arbeidstager har man en lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver; den kan begrense ytringsfriheten på ulikt vis. Kan en anses å tale på vegne av sin arbeidsgiver, må en ta hensyn til det. Tilkallingsreferenters personlige ytringer anses sjelden slik. Unødig uthengning av arbeidsgiver kan være illojalt, men det er ikke sin arbeidsgiver eller en kollega referenten anklager. Pedersen er ikke på Stortinget. Arbeidsgiverlojalitet og etiske regler kan uansett ikke begrense ellers lovlige politiske meningsytringer. Den uvanlig raske og lite informerende saksbehandling som fremgår av medieomtalen og opphørsbrevet, er foretatt av vår høyeste statsmakt. Selvmotsigende og med skiftende «begrunnelser» i ulike kanaler har Stortinget utøvet makt. På grunn av en enkeltpersons ytringer – ytringer som er usmakelige, men neppe ulovlige. Stortinget, som i 2004 grunnlovsfestet en revitalisert ytringsfrihetsbeskyttelse, skal nå fremover diskutere grunnlovsvern også av andre, sentrale menneskerettigheter. Ytringsfrihet og andre rettigheter må daglig vurderes i lys av konkurrerende, samfunnsmessige interesser. Inngrep i slike rettigheter er stadig nødvendig. Men de må være nøye vurdert og skikkelig begrunnet. Begrunnelseskravet er kjernen i et liberalt forankret demokrati, der statens makt skal være relativ, individets absolutt. Som hovedregel må inngrep ha hjemmel i lov. De må ikke bare søke å oppnå demokratisk legitime formål, men også være nødvendige for å nå slike mål. Lovforbud mot trusler er et inngrep i din ytringsfrihet, men et som er nødvendig både av hensyn til andre enkeltmenneskers og samfunnets trygghet. Ditt personvern berøres når du fotograferes av fartsmålere, men et slikt inngrep er et begrunnet, varslet og nødvendig bidrag til å opprettholde sikkerhet på veien. Hvor nødvendig var Stortingets inngrep her? Og hva var egentlig begrunnelsen? Grunnrettigheter tilkommer alle, selv dem vi ikke liker. De er vernet også når noen gjør bruk av dem på måter vi misliker. Kunne ikke referenten utelatt invektivene? I alle fall «barneofring»? Det må en tro. Men hvis ytringsfriheten bare gjaldt ytringer vi likevel kunne tåle, ville det være lite behov for å verne den rettslig. En skal heller ikke undervurdere enkelteksemplers betydning for den offentlige samtale. Både de ytringer som faller innenfor og utenfor det rettslige ytringsfrihetsvern, bidrar gjennom diskusjon og avgjørelse til å klargjøre hvor ytringsfrihetens grenser går. Det forutsetter imidlertid at de fleste av dem kan fremsettes rimelig fritt. Ap-strategen Martin Tranmæls mantra, «[d]et skal herske meningsfrihet, når det utvises hel lojalitet», er ikke gjeldende rett i Norge. I 1886 ble Hans Jæger kastet ut som stortingsstenograf, etter å ha blitt dømt for ytringene i Fra Kristiania-Bohêmen. Uten sammenligning for øvrig kunne en jo håpe at Stortinget i dag hadde en større forståelse for betydningen av å vurdere ytringsfrihetsspørsmål på en skikkelig måte. I det minste for ikke å bidra til ytterligere uklarhet, også utover denne saken, om hvilken reell, personlig ytringsfrihet ansatte har.

14 Utdanningsforbundet Kan medlemmer av UDF være kritiske..
Lærere lærer barna å bli kritiske.. Kan medlemmer av UDF være kritiske.. United we stand… er noen mer united enn andre.. ? Lojalitet, arbeidskamp, påvirkningsarbeid ol Blader og tidsskrifter; menighetsblad? Pressereglement. OK? Hva skrev medlemmer under streiken i 2014

15 Til ettertanke.. En førstelektor skrev i en kronikk: Felles for alle svarene er bevisstheten om at ord har makt til å såre, ydmyke og mane til strid, og enigheten om at vi ønsker å unngå både krenkelser og strid. Elevene er opplært til å handle i pakt med denne tenkingen.

16 Lojalitetsplikt vs ytringsfrihet
Konsekvens av at lojalitetsplikten i praksis førte til større begrensning i ytringsfriheten enn det som er gjeldende rett Behov for klarere regler – mindre risiko for arbeidstaker Bekymring over at lovbrudd ikke avdekkes

17 sivilombudsmannen ”Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med” ”Begrensninger i ytringsfriheten bør som utgangspunkt bare gjelde for ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte.” Må være skade på legitime interesser.

18 Varslingsretten Varsling er en del av det mer generelle spørsmålet om ansattes ytringsfrihet Aml. § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

19 ..alle disse ordene.. www.raugland.no
ytring lojal varsling sensur mulighet sjikane ansvar Jeg har laget en liten ordsky, kun for å illustrere kompleksiteten Hva er ytringer: Ord i tale og skrift selvsagt Kroppsspråk, avskybevegelser, vise finger`n Ørefik, spytting osv .. Straffelovens grenser for ærekrenkelser/ærefølelser Lojalitetsplikten - Arbeidstakers lojalitetsplikt, (skal jeg komme tilbake til) er jo en begrensning i ytringsfriheten (lex superior i relasjon til lokale reglement) - men har man en samfunnsmessig lojalitetsplikt også…snakke pent om landet vårt, om barnas lærere osv Ytrings ansvar - Har man et ansvar for at ytringen skal ha en forsvarlig hensikt? Versus å være en meningsløs ytring uten noe formål? Vernes ytringer som bare har som formål å tjene en selv…det var godt å få sagt det.. Man har et rettslig ansvar for at ikke ytringsfrihetens grenser er overtrådt Sjikaner, er det vernet av ytringsfriheten? …ja er vel det i stor grad.. I realiteten… du er en dust, fikk du lappen i posten, (sannhetsbeviset vs grensene for plagsom opptreden) Muligheter, myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at ytringsfriheten kan praktiseres og vernes, og har plikt å påse at alle som vil kan komme til orde Sensur; ytringer sensureres hele tiden, av sjefer, redaktører, ektefeller … men kanskje viktigst: Av deg selv! «Hvorfor» er det interessante spørsmålet. (Skal komme tilbake til) Varsling, en styrking av ytringsfriheten; forbud mot gjengjeldelse er det viktige moment her.

20 Takk for meg vidar raugland