Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kan man si hva man vil.. Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 20.3.1015 www.raugland.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kan man si hva man vil.. Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 20.3.1015 www.raugland.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kan man si hva man vil.. Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

2 Hyde park corner I frie demokratier kan vi si hva vi vil, stille oss på en kasse (facebook) og rope ut meninger uten fare for represalier, eller? Det er de ubehagelige, de politisk ukorrekte ytringer som trenger vern, ikke de allment aksepterte

3 Vårt indre kompass Det er de upopulære, de..du kan ikke mene det.. ytringer som skal vernes Folk flest synes å ville begrense ytringsfriheten langt mer enn hva loven legger opp til

4 Hva er ytringer Madonna: «Listen, everyone is entitled to my opinion» Er å vise «finger`en» en ytring?

5 Alle har rett til å høre min mening Men hvordan sikre at det kan skje? Myndighetens plattformer NRK og andre almen kringkastere Lisens kan være et hinder for å tilegne seg nødvendige informasjon Redaktører sensurerer/velger mine meninger bort Informasjonsspråket. Kryptisk?

6 Det selvsagte – G § 100 Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

7 EMK art 10 (menneskerett) 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

8 Kritikk av lærere.. Forsker, politiker og blogger Sanna Sarromaa skrev en kronikk om rettskriving i VG i høst. Her refser hun blant annet lærere: «Jeg har ett ønske for dette leseåret: At jeg slipper å se lekser og skriv fra skolen som inneholder feil forbundet med ortografi, «og/å» og sammensatte ord. Dette er dessverre ingen selvfølge. I fjor «gikk de å så på nissen» før jul og hver uke drev de med «tema arbeid». Hver gang jeg ser læreres skrivefeil, gnager det kraftig på min tillit til hva de holder på med i klasserommet. Kan jeg være sikker på at læreren kan lære mitt barn å skrive når han eller hun ikke kan skrive selv?»

9 VG kronikk ble påklaget..

10 Reaksjonen.. «Styret i Utdanningsforbundet i Lillehammer tok i styremøtet opp kommunestyrerepresentant Sanna Sarromaa sin kronikk i VG Det var sterke reaksjoner på at hun, som både er kommune- og fylkespolitiker, går offentlig ut mot kommunalt og fylkeskommunalt ansatte på denne måten. Hun setter ansatte både i barnehage, skole, kommuneadministrasjon og fylkeskommune i et dårlig lys», heter det i brevet. Er det OK at lærernes «egen» politiker/ansvarlige henger ut lærerne

11 Norges høyborg

12 Et eksempel fra Høyborgen… Ikke lenge etter toårsdagen for 22. juli, postet en ukjent tilkallingshjelp for Stortingets referentseksjon følgende, på sin Facebookside: «Siste nytt fra Sentralkomiteen vedrørende Eskil Pedersens barneofring på Utøya: "Han fikk ORDRE om å komme seg i dekning". Hva skal man si til dette? Jo, Nürnberg-domstolen avklarte en gang for alle at det man FÅR ORDRE OM ikke nødvendigvis er det riktige å gjøre i en gitt situasjon. Hadde det vært noe tæl og ansvarsfølelse i Pedersen, hadde han gjort hva han kunne for å forsøke å redde livet til flest mulig av sine undersåtter. OG: Hvorfor har vi ikke hørt om denne ordren før? Hvorfor har den ikke vært fremtredende i Pedersens egne utlegninger om hva som skjedde?

13 ..forts.. referenten mistet jobben.. Posten spredte seg raskt. Stortinget meddelte dagen derpå, til Dagbladet, at referenten ikke lenger ville bli tilkalt, fordi hans utsagn brøt med Stortingets etiske retningslinjer. Tre spørsmål reiste seg: Er det kurant å spre ytringer fra private Facebooksider? Hvor hårreisende/betimelig var referentens omtale av Pedersen? Og: Om referenten måtte tåle sosiale reaksjoner – var det riktig av Stortinget å terminere hans oppdrag på grunn av hans ytring?(-) (Anine Kierulf)

14 Utdanningsforbundet Lærere lærer barna å bli kritiske.. Kan medlemmer av UDF være kritiske.. United we stand… er noen mer united enn andre.. ? Lojalitet, arbeidskamp, påvirkningsarbeid ol Blader og tidsskrifter; menighetsblad? Pressereglement. OK? Hva skrev medlemmer under streiken i 2014

15 Til ettertanke.. En førstelektor skrev i en kronikk: Felles for alle svarene er bevisstheten om at ord har makt til å såre, ydmyke og mane til strid, og enigheten om at vi ønsker å unngå både krenkelser og strid. Elevene er opplært til å handle i pakt med denne tenkingen.

16 Lojalitetsplikt vs ytringsfrihet Konsekvens av at lojalitetsplikten i praksis førte til større begrensning i ytringsfriheten enn det som er gjeldende rett Behov for klarere regler – mindre risiko for arbeidstaker Bekymring over at lovbrudd ikke avdekkes

17 sivilombudsmannen ”Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med” ”Begrensninger i ytringsfriheten bør som utgangspunkt bare gjelde for ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte.” Må være skade på legitime interesser.

18 Varslingsretten Varsling er en del av det mer generelle spørsmålet om ansattes ytringsfrihet Aml. § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

19 ..alle disse ordene.. ytring lojalvarslingsensurmulighetsjikaneansvar

20 Takk for meg vidar raugland


Laste ned ppt "Kan man si hva man vil.. Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 20.3.1015 www.raugland.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google