HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt.

Presentasjon om: "HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt."— Utskrift av presentasjonen:

1 HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt samfunn Flerkulturell forståelse

2 To figurer settes sammen En samlet illustrasjon av figurene på side 97 og 128 i boken Kulturanalyse

3 I hver sammenheng agerer «magefølelser» gjennom IBTA-stiler. Er-identitet Figuren på side 97 og 128 1. Orientering gj. ryggsekkviten 2. Selvaktelse 3. Trygghet 4. Oppmerk- somhet 5. Forståelse 6. Kulturmiksarena Nettverksbygging N. Luhmann, G. Kelly, W. Bion, Ibn Khaldun osv SESS MDPM SRAK MØVK Integrerende Beregnende Tilpassende Avvisende Side 97 og 128Side 97 og 128 Sosialt anlegg Disiplineringspotensialer Iboende predisposisjoner ––––– Sensomotoriske evner Utvikling av planter, dyr og organismer Stridslyst, selvhevdelse og solidaritetsfølelser Slektskapsforhold Etikk og religion Sosiale erfaringer Språk og -mestring Myter og symboler Klima og naturforhold [MPD] Redskaper og artefakter [MP] Oppfattelsesmodeller [MD] Stereotypier og fordømmer Roller & rang Alder & modenhet Kjønn & kulturprofil Makt & myndighet Økonomisk resonnement [T/V] Virksomhet, Atferd & ferdigheter Kunnskap og selvstendighet

4 Dumhetens beitemark... ”Du forvirrer meg”, sier hun. ”...og du snakker for lavt”, legger hun til. ”Du er dominerende”, sier han. ”…og attpåtil kommer du alltid for sent!”, legger han til. ” Dumhetens beitemark er usunn for menneskene”, sier Ibn Khaldun (1332-1406)

5 Jeg er-identitet JEG BUDSKAP: Når det kreves, må man være i stand til å uttrykke seg på en måte som gir minst mulig spillerom for tolkninger og fantasier fra mottakerens side. Snakk for deg selv og la andre snakke for seg. Tendensen til å trekke inn andre, særlig i ubehagelige situasjoner: ”Vi” eller ”Man” osv.

6 Jeg ”ser” deg! Bruk ”Jeg-budskap”, ikke ”Du-budskap”:  ”at du alltid må komme for sent!”.  ”Jeg blir irritert når du, som i dag, kommer for sent” Vær konkret og spesifikk, ikke generell. Unngå ord som aldri, alltid. Beskriv hva du ser og hvilken effekt det har på deg. Ikke foreta en vurdering av den andre:  ”Jeg synes du er altfor dominerende” [hovedinnholdet er et ”du-budskap”].  ”Under møtet i dag hadde jeg problemer med å få fram det jeg ville, da du avbrøt meg flere ganger” [Konkret og nyttig informasjon.]

7 Jeg har behov for… Snakk direkte til den deg gjelder, ikke gå omveier.  Send generelle skriftlige meldinger til alt personale istedenfor til den det gjelder. Gi uttrykk for egne følelser og behov, men ta samtidig ansvar for det du føler og har behov for.  ”Du gjør meg forvirret” versus  ”Jeg føler meg forvirret, for jeg forsår ikke hva du mener. Kan du forklare deg nærmere?”

8 Jeg ber deg om… Unngår spørsmål som er fordekte påstander:  ”Hvorfor må du bestandig snakke så lavt?”.  Et ekte spørsmål stilles av en som vil ha et svar. Formuler negativ kritikk på en måte som gir mottakeren mulighet til å forandre seg. Eksempelet ovenfor gir ingen mulighet for forandring.  ”Vil du vær så snill å snakke litt høyere, jeg hører ikke hva du sier” er langt bedre.

9 Trygghet Oppmerksomhet

10 LEAD 1. Orientering gj. ryggsekkviten 2. Selvaktelse 3. Trygghet 4. Oppmerk- somhet 5. Forståelse 6. Kulturmiksarena Og nettverksbygging Niklas Luhmann LEAD Lytte Entusiasme Dirigere Argumentere

11 MTAK: Bearbeidelse [ingen fasit] Les spørsmålene fortløpende, gjerne flere ganger og skriv følgende foran spørsmålet: Bokstaven ”M” dersom DU mener at det kan uttrykke en maktsituasjon. Bokstaven ”T/ V” dersom du mener spørsmålet uttrykker en situasjon av tap eller vinning. Bokstaven ”A” dersom du mener spørsmålet uttrykker en atferd, aktivitet eller foreteelse. Bokstaven ”K” dersom du mener spørsmålet uttrykker en type kunnskap eller viten. 1.Vi ser på en del spørsmål. 2.Ser på forståelsen av kulturanalysemodellen? 3. Avtaler case fra boka til neste gang.

12 HiT_spm_1: 11.9.08 Hva slags tanker og forventninger har flyktninger/asylsøkere til norske barnehager? Barn kommer ofte ikke i barnehage når foreldrene ikke trenger barnepass. Hvordan er forholdet mellom far og barn i en innvandrerfamilie? Hvorfor er ofte innvandrerbarn lengre oppe om kvelden enn norske barn? Hvorfor er det mange innvandrere som ikke vil at barna deres skal være sammen med nordmenn? Hva slags forhold har dine barn til norsk kultur? Hvorfor må barna faste i Ramadan? Hva gjør foreldre, muslimske foreldre, under Ramadan med små barnehagebarn – skolebarn? Det er skolemat på den tid. Er det mulig at foreldre som ikke tolererer svinekjøtt, og barnet har spist det, stikker fingeren i halsen på barnet og barnet kaster opp? Hvordan er en typisk hverdag for en barnefamilie fra landet S? (Kontra Norsk barnefamilie) Hvordan blir norsk oppdragelse sett på fra utsiden? Og barndom generelt? Si noe om fremmedkulturelle gutter sitt forhold til etnisk norske jenter. Hva er familiens rolle i moderne samfunn? Hvorfor snakker folk fra landet S så høyt? Er det lettere for menn fra ”varme” kulturer å være fysiske med andre menn, enn det er for menn i Norge? Og i så fall hvorfor?

13 HiT_spm_2: 11.9.08 Jeg jobber på en bolig for psykisk utviklingshemmede og opplever ofte at de på asylmottaket i nærheten stirrer på våre brukere. Er de ikke vant med at mennesker er forskjellige? Jeg skulle gi en lærer ifra landet I en blomst, jeg ville gi han en klem også, men han var avvisende. Hvorfor? Tror du den ikke-vestlige innvandringen til Norge er overproblematisert for eksempel gjennom media/politikere? Tror du det er noe ikke-vestlige innvandrere selv kan gjøre for å skape mindre rasisme/fordommer/diskriminering i Norge. Eller er det ”de norske” som må endre holdninger? Hvorfor har mange av våre nye landsmenn mistro til det norske helsevesenet? Fokusering på hvor mennesker kommer fra eller integrering av andre eller tredje generasjon i Norge? Hva er den største forskjellen på M i sitt hjemland og M i Norge? Hvorfor kan ikke norske politikere være ærlige overfor sin befolkning og sine ”nye landsmenn” å fortelle at demokratiet er en luksus som gjelder her men ikke i u-land. For det er behov for kun stabilitet, kontinuitet og kontroll over menneskene og ressursene. At de sponser diktaturer og saboterer dem avhengig av deres kortsiktige og langsiktige interesser?

14 HiT_spm_3: 11.9.08 Hva er årsaken til den store økningen av barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet? Hvorfor er det ofte menn som er deltakende i offentlig liv blant en del innvandrere? Hvilken rolle har en kvinne fra landet S i familien og i samfunnet for øvrig? Hvorfor må kvinnene i mange ikke vestlige kulturer være underlagt mannens dominans (og beskyttelse)? Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp på den makten når de bor i frigjorte land? Du har bodd i Norge i over 30 år. Har du merket forskjell i ”nordmenns” holdninger til innvandrere i løpet av denne tiden? Hva har forandret seg, og er det positivt eller negativt? Hvorfor vil ikke noen innvandrere i Norge omstille seg til norske lover og regler? Eks. Tvangsekteskap eller omskjæring av kvinner. Hvorfor er kvinner tilsynelatende så mindre verd enn menn i lndia? Hva er mål med flerkulturelt arbeid i det norske samfunnet? Hva er ditt inntrykk av norsk ungdom i dag? Hvorfor er mange utlendingsbarn ”gangstere”? Hvorfor samles de i flokker og er kriminelle?

15 HiT_spm_4: 11.9.08 Hvordan var ditt første møte med Norge? Hvorfor tviholder noen på sin egen kultur når de kommer til Norge? Hva synes du om nordmenn? Hvordan har vi påvirket dere? Har du det bra? Hvorfor sier talsmannen for somaliere på TV2 i går at han ikke kjenner til problematikk rundt omskårede jentebarn i Norge, når det er bevis for at det skjer? Er han da en god talsmann når han ikke kan ta tak i både de positive og negative aspektene ved somaliere i Norge? Hva håper du vil skje med norsk flyktning- og asylpolitikk det nærmeste året? Har man et annet kvinnesyn i Sudan enn i Norge? Hvorfor danner utlendinger sine egne samfunn i Norge i stedet for å integrere seg? ANONYME SPØRSMÅL SAMLET INN DEN 11.09.2008

16 Gamle spm 1: 09.10.2007 1.[MTAK] Hvordan skal man på en institusjon med streng struktur og faste dagsrammer, forholde seg til muslimsk ungdom som i forhold til sin tro er nødt til å gå i moskeen en fast dag i uken? Det skal også legges til at moskeen er et stykke unna og ungdommen er avhengig av sjåfør, noe som gjerne krever ekstra ressurser. 2.[MTAK] Hvilken rolle skal jeg ta når jeg kjenner klientens kultur og språk, når det oppstår det misforståelse mellom tolk og klient? 3.[MTAK] Hvordan formidler vi våre (norske) verdier til muslimske samfunn? Hos oss er vold i oppdragelsen forbudt, men der er det ”OK”  mange muslimske jenter til bvtjeneste her i Norge, siden kulturene krasjer. [A] 4.[MTAK] Hvordan få en 14 år gammel jente fra Somalia eller Etiopia til å forstå at hun må gå til undersøkelse for å finne ut i hvilken grad hun er omskåret?

17 Case til ettertanke Tre caser i boka: Familien Altenborg og slektskapsfølelse, s. 71 Familien Saure og samfunnsbevissthet. S. 93 Familien Larsen og tenkning, s.115 Vi velger én case og diskuterer det med utgangspunkt i kulturmodellen.