Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lars Krogvold, Storefjell 2010 Barn og kreft Lars Krogvold Barnepleierkurs, 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lars Krogvold, Storefjell 2010 Barn og kreft Lars Krogvold Barnepleierkurs, 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Barn og kreft Lars Krogvold Barnepleierkurs, 2010

2 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Kreft hos barn strider mot naturen…. Kreft….  Smerte, lidelse og død Forbindes oftest med høy alder Spesielt urettferdig når barn rammes

3 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Kreft hos barn er en maraton Kreftbehandling er:  Lang  Smertefull, med bivirkninger og komplikasjoner  Hospitaliserende  Rammer hele familien, også søsken Involverer mange personer  Sentral og regionsykehus  Leger, sykepleiere, barnepleiere, sosionomer, lærere, fysioterapeuter, psykologer, musikkterapeut  Primærhelsetjenesten  Familie, venner, skole

4 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hva er kreft?? Normale celler nydannes etter kroppens behov  Blodceller  Hudceller  Etc Hele tiden skjer det endringer i cellenes genetiske materiale, mutasjoner, de aller fleste helt uten betydning Men av og til overlever den muterte celle, og den fortsetter å dele seg, uavhengig av kroppens behov

5 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hva gir kreft? Stort sett tilfeldighetenes spill... Gener:  Down syndrom-barn har økt risiko for leukemi, men redusert risiko for solide kreftsvulster  Trisomi 21 må dermed både beskytte og øke Funnet en rekke gener som øker sjansen:  Onkogener, Wilms tumor (nyre) Eller reduserer sjansen:  Tumor-supressor-gener, retinoblastom

6 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Miljøfaktorer De viktigste miljøfaktorer er:  Stråling  Miljøgifter  infeksjoner

7 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Stråling Radioaktiv stråling gir økt kreftrisiko:  Hos barn født i økte insidensen av kreft med 50% dersom mødrene hadde tatt røntgen av magen under svangerskapet NB gjelder IKKE ultralyd!!  Tsjernobyl 1986 Økt sjanse for kreft i skjoldbruskkjertel Mer akutt leukemi hos gutter som var fra 0 til 20 år i 1986, og som ble utsatt for de høyeste dosene Ikke-ioniserende stråling, soling:  Malignt melanom

8 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Infeksjoner Virus kan gi kreft:  Epstein-Barr-virus og lymfom  Humant papillomavirus og livmorhalskreft  Hepatitt B og C og leverkreft For de fleste barnkreftformer er det ingen kjent sammenheng med virusinfeksjoner

9 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Generelt om behandling Tre hovedbehandlingsformer:  Kirurgi  Stråling  Cellegift (cytostatika) Ved de fleste kreftformer er det nødvendig med en kombinasjon I tillegg en omfattende støttebehandling  Ernæring, væske, kvalme, smerte, blodoverføringer, antibiotika

10 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Epidemiologi Barnekreft er sjelden- < 1% av all kreft Forekomst: 122/ barn årlig Kumulativ risk – 1 av 564 utvikler kreft innen 15 års alder Ca. 130 nye tilfeller årlig (< 15 år) Hyppigst før 5-års alder Overlevelse samlet ca 75%

11 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hvilke sykdommer? 1/3 Leukemi 1/3 Svulster i CNS 1/3 Andre svulster

12 Lars Krogvold, Storefjell 2010

13 Leukemi nye tilfeller hvert år Deles inn i kronisk og akutt, lymfatisk og myelogen  Akutt lymfatisk leukemi (ALL)80-85%  Akutt myelogen leukemi (AML)10-15%  Kronisk myelogen leukemi <5% Ved leukemi er det en umoden celle i beinmargen som blir ondartet, og deler seg ukontrollert

14 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Diagram over hematopoiesen – utviklingen fra den hematopoietiske stamcelle i benmargen til modne blodceller

15 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Akutt leukemi hos barn ALL  75-80% helbredelse  2 − 2 ½ års behandlingstid  SCT (BMT) sjelden indisert AML  50-60% helbredelse  Ca. 6 måneders behandlingstid  SCT i første remisjon i mange tilfeller KML/CML  SCT eneste kurative behandling

16 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Alder ved diagnose, ALL

17 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Aldersfordeling AML for gutter og jenter NOPHO (n = 454)

18 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Symptomer Mangel på de normale beinmargsprodukter:  Røde blodceller; Anemi (blodfattig); slapp, blek  Hvite blodceller; infeksjonstendens  Blodplater; blødningstendens med peteccier, neseblod etc Svingende feber Ledd og skjelettsmerter/hovne ledd Stor lever, milt og lymfeknuter ”Ser syk ut”

19 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hvordan stille diagnosen? Masse blodprøver Beinmargsprøve Spinalpunksjon Rtg thorax, UL abdomen Evt CT/MR caput/medulla

20 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Akutt leukemi hos barn Differensialdiagnoser: Infeksjoner, spesielt virusinfeksjoner (EBV, CMV, Parvo B19) Juvenil revmatoid artritt (leddgikt) Alle andre årsaker til anemi hos barn Metastaser fra tumor annet sted

21 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Bilde av ulike leukemier sett gjennom mikroskopet

22 Lars Krogvold, Storefjell 2010 KB, PB 1999

23 Lars Krogvold, Storefjell 2010 KB, BM x 40, 1999

24 Lars Krogvold, Storefjell 2010 KB, BM x 100, 1999

25 Lars Krogvold, Storefjell 2010 AML, BM x 100

26 Lars Krogvold, Storefjell 2010 AML, BM x 100

27 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling leukemi Følger protokoller som er felles i Norden Veldig viktig med presis diagnose, det avgjør hvilken protokoll som skal følges Prinsippet er:  Barna inndeles i risikogrupper  Høy risiko medfører tøffere behandling Barnets alder, antall hvite ved diagnose, og type leukemicelle avgjør behandlingsintensitet

28 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Overlevelse ALL, før og nå?

29 Lars Krogvold, Storefjell 2010 ALL Tradisjonelt inndelt i “risikogrupper” basert på kriterier som er til stede på diagnosetidspunktet Behandlingen tilpasses den aktuelle risikogruppen – mer intens behandling ved høyere risikogruppe Respons på tidlig behandling viktig prognostisk faktor

30 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Mål med behandling At flest mulig helbredes ved første gangs behandling, men samtidig unngå overbehandling  Standard intensitet  Intermediær intensitet  Høy intensitet

31 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Risikogrupper ved ALL hos barn - kriterier Alder Antall leukocytter på diagnosetidspunktet Organmanifestasjoner:  Milt, mediastinum, lymfeknuter, testes, CNS Cytogenetiske forandringer i leukemicellene  Kromosomtall: Hypo - hyper  Translokasjoner: t(4;11), t(9;22), t(1;19), t(12;21)  Genrearrangeringer Immunfenotype Respons på tidlig behandling

32 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Prognostiske faktorer ALL Gode Alder 1-10 år Leukocytter <10 Pre B – ALL God respons Dårligere Alder 10 år Leukocytter >50 T – celle ALL CNS/testis affeksjon Kromosomavvik Dårlig / sen respons

33 Lars Krogvold, Storefjell 2010 NOPHO 2008 – Standard/Intermediær risk

34 Lars Krogvold, Storefjell 2010 NOPHO 2008 – Høy risk

35 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Def remisjon: Kan ikke lenger påvise tegn til kreftsykdom Remisjon ved leukemi Mindre enn 5% leukemiske celler (blaster) i benmargen

36 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling av akutt leukemi Cytostatika Støttebehandling  Infeksjonsbehandling  Væskebehandling  Transfusjoner  Ernæring  Omsorg/ivaretagelse av hele familien  Hjelp til mestring

37 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling av akutt leukemi Før start av cellegift-behandlingen: Pasienten må være i god væskebalanse med etablert diurese Eventuell infeksjon må være under kontroll Om ikke risiko for utvikling av:  Hyperleukocytose/leukostase  Tumorlysesyndrom

38 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandlingsprisipper - ALL Induksjonsfase Mål: Remisjons- og regenerasjonsmarg innen dag 29 Konsolideringsfase ”Sikringskur” Vedlikeholdsfase Total behandlingstid 2 - 2,5 år

39 Lars Krogvold, Storefjell 2010 AML Begynner å avtegne seg forskjeller i risikokriterier der også I NOPHO AML 2004 protokollen er enkelte risikofaktorer (spesielle kromosomforandringer) tatt med som kriterium ved valg av forskjellige behandlingsalternativer Respons på behandlingen – remisjon eller ikke remisjon – viktigste prognostiske faktor

40 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Oppbygging av AML-protokoll Få kurer av meget høy intensitet beregnet på rask eliminasjon av kreftcellene Stamcelletransplantasjon i første remisjon med beslektet eller ubeslektet donor, unntatt ved:  Remisjon etter første kur og/eller  ”Gunstig” benmargskaryotype (t(8;21) og et par andre spesifiserte kromosom- forandringer)

41 Lars Krogvold, Storefjell 2010 NOPHO-AML 2004 behandlingsoversikt (marker forløp og datoer) NR/progresjon Partiell respons CR men høy-risk cytogenetikk AIET Blaster < 5% AM når gran. > 1,0 og trc > 80 Blaster > 5% AM umiddelbart Evaluering (benmarg dag 15) FLAG + SCT FLAG +/- DaunoX (2001/01) + SCT HA 2 EHA 1 MHA 3 HA 2 E R GO HA 1 M Ingen giver HA 1 M Ingen giver Evaluering (benmarg dag 15) HA 2 E HA 1 MHA 3 HA 2 E R GO CRCR > 15 % blaster etter kur 1 Ingen standard-risk cytogenetikk Standard-risk cytogenetikk Høy-risk cytogenetikk Ingen høy-risk cytogenetikk < 15 % blaster etter kur 1 så snart giver funnet, senest før siste kur SCT så snart giver funnet, senest før siste kur SCT

42 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hva med benmargstransplantasjon? Kalles nå stamcelletransplantasjon, fordi man kan finne cellene i både perifert blod og benmarg Deles i:  Autolog; bruker pas. egne celler  Allogen; donor er genetisk forskjellig fra mottaker

43 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Prinsipp Pasientens egen benmarg blir slått ut med sterke doser cytostatika Deretter tilføres pasienten de nye stamcellene som en blodtransfusjon Indikasjoner:  Ved mangel på egen marg: aplastisk anemi, immunsvikt  For å gi store doser cytostatika: leukemi

44 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Problemer Avstøtning, skjer dersom pasientens egne benmargsceller ikke er fulstendig utslokket Graft-vs-host-reaksjon, at de nye stamcellene reagerer på kroppen  Mest mulig lik giver minker dette problemet  Kan være positivt også… Infeksjoner Tilbakefall

45 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hjernesvulster barn i Norge får dette hvert år Alle aldre Hjernesvulst er en sammensatt gruppe Godartet/ondartet Men også lokalisasjon, er den mulig å operere?

46 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Hva er spesielt med svulster i CNS? Betydelig innvekst i annet vev, selv om de er histologisk benigne. Heterogene, mix. type og diffrensiering Metastasering via CSF Vekst, fra langsomt til raskt Lokalisering - betyr mye

47 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Symptomer Trykksymptomer-små barn:  Økt hodeomkrets  Spent fontanelle  Sutursprikning  Solnedgangsblikk  brekninger Trykksymptomer-store barn:  Morgenhodepine  Brekninger  Nedsatt bevissthet

48 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Symptomer II Kramper, fokale Ataksi, ustøhet Pareser Dobbeltsyn, nystagmus, svelgeproblemer personlighetsforandringer

49 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling Godartede svulster:  Kirurgi, så radikalt som mulig  Evt stråling Ondartede  Kirurgi  Stråling  cytostatika

50 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandlingsprinsipper svulster i CNS Kirurgi – Viktigst – vevsdiagnose, redusere tumorvolum (trykkproblematikk), om mulig helbrede Strålebehandling - Kurativ/palliativ, alder > 4 (5) år Cytostatika - Flere typer svulster er veldig motstandsdyktige (f.eks. ependymom)

51 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Prognose Avhenger av tumor:  Godarted tumor som er operabel har nær 100% overlevelse  Ondarted tumor som ikke er operabel kan ha svært dårlig overlevelse Sekveler og skader etter behandling:  Mer vanlig enn etter leukemi-behandling, pga operasjoner og stråling mot hjernen

52 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Solide svulster utenfor CNS Malignt lymfom (10 %) Andre svulster: Neuroblastom Nephroblastom (Wilms tumor) Bløtdelssarcomer Bensarcomer Germinalcellesvulster Retinoblastom

53 Lars Krogvold, Storefjell 2010

54 Generelt om behandling De vanlige prinsipper  Cellegift  Kirurgi  Stråling Prognose helt avhengig av type, lokalisasjon og spredning

55 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Lymfomer Svulst som kommer fra hvite blodceller lokalisert i et organ:  Lymfeknute  Milt  Lever  Etc Finnes mange undergrupper og inndelinger 10 % av barnekreft

56 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Bakgrunn 60% av alle lymfomer er Non-Hodgkin  3 % av all barnekreft < 5 år  8 - 9% for barn mellom % av alle lymfomer er Hodgkin

57 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Epidemiologi NHL har en topp mellom 7 – 10 års alder  Uvanlig før 2 års alder  Gutter > Jenter, ffa ved Burkitt, ratio er 3:1 Noe økt risiko for NHl ved:  Kongenitte immundefekter – Wiskott-Aldrich, Ataxia-telangectasia  AIDS  De som får immunosuppressiv behandling etter f.eks etter organtransplantasjon

58 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Lokalisasjon Abdomen = 30–45 %  Presenteres ofte med en STOR og RASKT voksende abdominal oppfylning, ofte med ascites Mediastinal tumor = 25–35%  Typisk ved T-celle tumor  Kan opptre med mediastinal kompresjon/VCS syndrom Hode /hals = 10–20 % inklusive Waldeyers ring Superfisielle lymfeknuter 0 5 – 10% Tumor ved ben, hud, thyroidea, orbita, nyrer og epiduralrommet = 5-10%

59 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Christopher, 5 ½ år Hanglet i noen uker Siste uke tiltagende tungpusten Undersøkt hos fastlegen, fant sannsynlig astma, startet inhalasjonsbehandling Natt til innleggelsesdagen overnatter han hos foreldrene Tiltagende tungpusten  Bestefar hører at han stopper å puste Bestefar starter munn-til-munn, bestemor ringer ambulansen

60 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Christopher (2) Resuscitering i ambulansen på vei til sykehuset, kommer seg noe, blir intubert og lagt på respirator i mottakelsen. Fortsatt oppfattet som astmaanfall, men pga økende problemer rtg thorax og CT thorax. Overflyttet RH med luftambulanse. Ved innkomst: Hevelse på halsen. Dårlig respirasjonslyd over ve. lunge. Pipelyder bilat. Normal blodstatus.

61 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Christopher, rtg thorax etter intubasjon

62 Lars Krogvold, Storefjell 2010 CT thorax etter intubasjon. Hø hovedbronchus smal, ve. omtrent ikke synlig

63 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Christopher (3) Biopsi true-cut: T-celle lymfom Initialt: Steroider:  Uventet dårlig effekt  Etter oppstart av cytostatika noe bedre effekt, etter hvert helt frie luftveier Forsiktig behandlingsstart, rasburicase  Ingen tumorlysesyndrom Behandles etter non-B NHL behandlingsprotokoll stad. III-IV. – men hele tiden noe nølende respons Etter behandling fortsatt rest-tumor, ble operert, ingen viable tumorceller påvisbar

64 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling Kjemoterapi – ønske om å minske tumor  runder med kjemoterapi som gir massiv benmargshemning Stråleterapi ved stadium I og II mot opprinnelig tumorvolum  20 Gy (2 Gy x 11) HMAS  Brukes ved oppnådd remisjon ved 1.gangs residiv Monoklonale antistoffer  Mabtera® (Rituximab – CD20+ celler)

65 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Sarkomer, kreft i beinvev Sarkomer utgjør ca 1 % av alle nye krefttilfeller  Rundt 10 % av alle krefttilfeller hos barn og unge De benigne svulstene er 100 ganger så vanlige som de maligne  Av de benigne svulstene ligger 99% i overflaten  95% er < 5 cm i diameter ved diagnosetidspunktet

66 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Diagnostikk av sarkomer Røntgen, MR og CT av involvert organ  Tumorstørrelse i 3 plan  MR bedre enn CT for avgrensing av tumor – omkringliggende vev  Avgrensing av tumor opp mot karr - nerver Røntgen thorax/CT thorax  Avgjøre om eventuelle lungemetastaser Technetium-99m  Avgjøre om ev. benmetastaser

67 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Symptomer Feber, anemi, lekocytose, forhøyet SR, hevelse, intermiterende smerter i 2/3 Vedvarende smerter den siste mnd før diagnosen Patologisk fraktur i 5 % av tilfellene

68 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Differensialdiagnoser Bildemessig: Osteomyelitt Histologi: Embryonalt rhabdo-myosarcom, neuroblastom (< 5 år), osteosarcom og Non- Hodgkins lymfom

69 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Røntgen funn Diffust avgrensbar osteolyse i diafyse av lange rørknokler, bekken/flate knokler Kortikal erosjon – gjennombrudd ut i bløtvev Periostreaksjon ofte i form av ”løkskall” eller horisontale spikula Bløtdelstumor

70 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Sarcom i proksimale tibia

71 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Sarcom i proksimale tibia

72 Lars Krogvold, Storefjell 2010 MR funn

73 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Diagnosen kan være vanskelig å stille  Samspill kliniker - patolog - røntgen lege 15 – 35% har metastaser til  Lunger/Ben/BM ved diagnosen

74 Lars Krogvold, Storefjell 2010

75

76 Overlevelse Langtidsoverlevelse 60 – 70 % Om metastaser ved diagnosetidspunktet 20 – 30% Residivfrekvens rundt 50 %  Lunger/pleura 70 %  Lokalt residiv 20 %  Både lokal og fjern 10 %  BM Overlevelse etter lokalt residiv 25 % og fjern residiv 10 %

77 Lars Krogvold, Storefjell 2010 NOPHO 2006 rapporten Overlevelse

78 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling 1. Preoperative doser med intensiv kjemoterapi  Ifosfamid, cyklofosfamid, doxorubicin, vinkristin, actinomycin D og etoposid 2. Kirurgi 3. Postoperativ kjemoterapi 4. Strålebehandling om ikke radikal eller umulig med kirurgi

79 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Cytostatika 1 Cellegiftvirkning størst på celler i rask deling:  Kreftceller  Normale benmargsceller (aplasi - som gir anemi, blødninger og infeksjoner) Virkningstid innen 7 – 10 dgr. - Slimhinner (mucositt, kvalme, diare) - Håravfall - Kjønnceller – opphov til evt infertilitet

80 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Cellegift 2 Skal ramme kreftcellen i delingsfasen  Cocktail-prinsippet Doseres etter kroppsoverflate  Om <10kg etter vekt

81 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Cytostatika 3 Prednisolon / dexametason Cellegiftvirkning  Prednisolon – pr os i induksjon  Dexametason, sen intensivering passerer blod-hjerne- barrieren bedre Bivirkninger - Umettelig appetitt, vektøkning, gastritt - Humørsvingninger!!!

82 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Cellegift 4 Kvalmebehandling Veldig viktig!! God væskebehandling Deretter gi FØR de blir kvalme:  Ondansetron (Zofran)  Metoklopramid (Afipran)  Dexametason (Fortecortin)

83 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Barn med kreft Mål for behandlingen Overlevelse er ikke nok Barnet skal overleve med  Minst mulig behandling  Minst mulig bivirkninger

84 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Kreftbehandling - Senskader Både kirurgi og stråling gir betydelig risiko for seinskader. Stråling gir større skader jo yngre barna er - skader i alle typer vev, likevel CNS mest dramatisk

85 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Senskader - cellegift Hjerte – cardiomyopati Nyrer – Tap av elektrolytter, aminosyrer, glukose i urin Lunger – restriktiv lungesykdom Kjønnskjertler – infertilitet Ny kreftsykdom Hørselstap Psykiske plager

86 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Noen andre momenter Smerte og kvalmebehandling Regionsykehus ktr sentralsykehus Nettverk Foreldrene Søsken

87 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Behandling av barn med kreft Teamarbeid  Barnelege  Onkologisk sykepleier  Sosinom, BUP  Poliklinikk – sengepost  Barnehage, skole  Tilbud til søsken

88 Lars Krogvold, Storefjell 2010 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Lars Krogvold, Storefjell 2010 Barn og kreft Lars Krogvold Barnepleierkurs, 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google