Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rådgiversamling Telemark Kan CMS bidra til en profesjonalisering av rådgivningstjenesten i Telemark? Erik Hagaseth Haug

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rådgiversamling Telemark Kan CMS bidra til en profesjonalisering av rådgivningstjenesten i Telemark? Erik Hagaseth Haug"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgiversamling Telemark Kan CMS bidra til en profesjonalisering av rådgivningstjenesten i Telemark? Erik Hagaseth Haug

2 Plan for dagen CMS som fenomen, hva det er og hva det kan være CMS satt i sammenheng med profesjonalisering Hvilket samfunns- og arbeidsliv møter ungdommene? Hvordan kan rådgivning bidra? Skal rådgivning bidra? «hele skolens ansvar» Eksempler på metoder som kan være aktuelle å prøve ut

3 Career management skills– høyt på den politiske agendaen The major goal of guidance is to build the career management skills of all citizens – particularly young people who can then use these skills throughout their lifetime. ELGPN Concept Note No. 4(2013): The Youth Guarantee and Lifelong Guidance by Dr Tibor Bors Borbély-Pecze and Ms Jo Hutchinson

4

5 Profesjonalisering gjennom fokus på kvalitet og samarbeid Policy Teori Praksis OECD, ELGPN, nasjonal enhet for karriereveiledning, fylkesting osv Det akademiske fagmiljøet, karrieresentre Engasjerte praktikere som møter veisøkere daglig, bedrifter og virksomheter som «tar imot» ungdommene Veisøkere?!

6 CMS må tilpasset norske forhold ‘We cannot wander at pleasure among the educational systems of the world, like a child strolling through a garden, and pick off a flower from one bush and some leaves from another, and then expect that if we stick what we have gathered into the soil at home, we shall having a living plant’ (Sadler, 1900, p. 49). Synet på struktur, prosess og utbytte forskjellig mellom, men kanskje også også innad i land.

7 CMS – et politisk virkemiddel og redskap? Hvem sine og hvilke behov skal karriereveiledning møte? Påvirker hva som legges i utbyttedefinisjonene

8 Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultat- eller utbyttekvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet Til sammen utgjør de tre totalkvalitet Buland, T., I.H. Mathiesen & S. Mordal (2014). “Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ” – Skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag.

9 CMS – en definisjon European Lifelong Guidance Policy Network opererer med følgende definisjon: European Lifelong Guidance Policy Network CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.(European Lifelong Guidance Policy Network, 2012).

10 Resultat- og utbyttekvalitet CMS er pr. definisjon en målformulering knyttet til hvilke kompetanse(r) den enkelte trenger for å navigere seg gjennom en livslang karriereutvikling, IKKE nødvendigvis knyttet til et forestående valg. Det er heller ikke en veiledningsmetode, men det anbefales at det legges et læringsperspektiv til grunn for utvikling av metoder for at den enkelte skal oppnå CMS

11 Hva kan så disse «en rekke kompetanser» være??? «å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre … gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv … gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid … tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt … lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft» Læreplanens generelle del.

12 DOTS Gammel teori (1976/77), har fått sin renessanse i dag gjennom arbeidet til ELGPNELGPN Fire hovedferdigheter Valgkompetanse Mulighetsoppmerksomhet Evner til å takle overganger Selvbevissthet Law & Watts

13 «Ludvigsen-utvalget» Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Delutredning 3. september 2014 ( NOU 2014:7) : Historisk utvikling i fagene Sammenlikning med andre land Anbefalinger knyttet til krav til fremtidig kompetanse Hovedutredning 15. juni 2015: Vurdere fagenes innhold ift fremtidige kompetansebehov Vurdere fagenes struktur ift fremtidig kompetansebehov

14 Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Et samfunns- og arbeidsliv i raskere endring Kunnskapssamfunnet Globalisering Individualisering Endrede kompetansebehov i arbeidslivet Teknologiske endringer Demokrati og deltakelse Demografi og mangfold Miljø

15 Prosessen: Dine intensjoner sett i sammenheng med elevenes behov Et hovedpoeng: å lete etter en eller flere rett(e) veiledningsmetode(r) uten å samtidig se den i sammenheng med de(n) enkelte underliggende veiledningsbehov er fånyttes. (sampson m.fl) Vi må ha en stor redskapskasse, men være klar over at en hammer fungerer dårlig i flislegging… 15

16 Hva skal vi se etter? Avdekke manglende motivasjon for å engasjere seg i sin egen valgprosess Avdekke en generell ubesluttsomhet Avdekke urealistiske ideer om hva som er mulig Avdekke manglende kunnskap om stegene i en god karrieremessig utviklingsprosess Avdekke manglende kunnskap om seg selv 16

17 forts… Manglende kunnskap om utdannings- og yrkesmuligheter Avdekke manglende kunnskap om hvordan man tilegner seg kunnskap om sine muligheter Avdekke ”vranglære” Avdekke indre konflikter hos veisøker om sitt forestående valg 17

18 Forts… Avdekke graden av støtte eleven har om sitt valg Avdekke en frykt og/eller vegring for valget man skal ta Avdekke holdninger til arbeidslivet Avdekke holdninger til læring og utdanning Avdekke manglende selvsikkerhet Sampson m.fl

19 På bordene Gjenkjenner dere utfordringene? Er det noen som er mer framtredende? Er det forskjell mellom skoleslag?

20 Organisering av rådgivning

21 Hvilken fisker er du??

22 Elevene trenger alle tre fiskerne…

23 Rådgiving må handle om læring, om en grunnleggende ferdighet skolen skal bidra til å gi elevene, og ikke som en tidstyv som tar fokus bort fra det som egentlig er viktig i skolen. Dermed kan rådgiving bli en nøkkel i skolenes arbeid med å nå de overordnede målsettinger for opplæringen.

24 SØT-modellen

25

26 Eksempler på metoder som handler mer om grunnleggende kompetanser enn et konkret valg Opplegg i samarbeid med lærere Casebasert Begreper Tema knyttet til overordnede kompetansemål (eksempelvis DOTS) Helhetlige workshopbaserte opplegg

27 I samarbeid med lærere I faget historie: Læringsmål: gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer Tema fra forskrift til opplæringslova: Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar Tematisere gjennom nyhetssak:

28 Case Per går andre året på yrkesfag. Han har fått tilbud om lærlingeplass i en bedrift som eies av faren av en kompis. Hans egen far har sagt tydelig ifra at den bedriften ikke har tariffavtale, og at de utnytter lærlinger til å gjøre gratisarbeid. Hva gjør du? Hvem snakker du med?

29 Begreper i arbeidslivet Ta utgangspunkt i utlyste stillinger og pek på at det ofte brukes ord som Omstillingsevne Fleksibel Innovativ +++ Hva legger elevene i disse begrepene? Eventuelt gjøre det til en større oppgave hvor de eksempelvis bruker nettet for å finne ulike beskrivelser av begrepene. Kjenner de seg igjen i begrepene? I gruppe; hva vil en medelev bruke slags begreper på deg?

30 Temabasert Introduksjon om at arbeidslivet er kjennetegnet av endring og større grad av usikkerhet. Kan vise videoen «shift happens», hentet fra youtube. Introdusere hovedtema; hvordan gjøre usikkerhet til noe positivt?

31 Øvelse: første fase i workshop om usikkerhet Har du: Ønsket noe, oppnådd det, for så å finne ut at du ønsket noe annet? Satt deg et mål du trodde på, for så å finne et nytt mål på veien mot det opprinnelige målet? Gjort et valg du visste ikke var veldig overveid? Hatt urealistiske planer? Opplevd en selvoppfyllende profeti? Valgt å ikke velge? Gjort deg opp en mening om et valg, for så å skifte mening?

32 De skal selv finne ut av det, og det er mange som ikke makter – om hva som skal læres Hentet fra Naomi Katznelson I sine studier av danske ungdommer fant Katznelson at mange unges forestillinger om sine valg framstår som motsetningsfylte og ambivalente. Hun kaller dette for individualiseringens ambivalens. På den ene siden et eget ønske om å kunne gjennomføre en utdannelse. På den andre siden bunnløs mangel på tro på at det kan gjøres. En bevissthet om at de burde gjøre, men ikke kan, makter eller vil.

33 Kollektiv narrativ veiledning Utviklet av Helene Valgreen Eksempel på øvelse: Livstreet Metoden er organisert som en workshopdag, bestående av fire deler: Livstreet, Livsskogen, «Når stormen kommer» og Avslutningseremoni

34 Selve øvelsen I første del av workshopen skal den enkelte elev tegne sitt liv som et tre bestående av rot, grener, stamme, blader, frukter og jord. Hver del representerer en del av elevens liv.

35 Røttene er hvor eleven kommer fra (eks landsdel, by/bygd) og familiehistorie. Jorden representerer hvor man bor nå, hva man gjør hver dag; små alminnelige ting. Stammen representerer personens ferdigheter. Dette kan utvides til: hvor kommer ferdighetene fra? Hvem har du lært de av?

36 Grenene er elevens håp, framtidsdrømmer og ønsker. Også her vil et naturlig oppfølgingsspørsmål være hvor drømmene kommer fra. Bladene er viktige andre (døde eller levende, helter, personer man ser opp til, signifikante andre o.s.v.). Fruktene er gaver elev har fått, både materielle eller ikke-materielle som de ønsker å trekke fram (for eksempel vennlighet, kjærlighet og trøst).

37 Andre del Andre del er å henge opp livstrærne ved siden av hverandre. Dette blir da skogen. Målsetningen i denne fasen er at den enkelte skal sette ord på ulike sider ved seg selv. Et annet potensial i denne fasen er å utfordre til å se hvordan de ulike delene, både i sitt tre og mellom trærne i skogen henger sammen, inkludert hvordan fortida kan hjelpe oss til å forstå nåtida og planlegge for framtida

38 Tredje og fjerde del I tredje fase bringes usikkerheten inn som tema, visualisert som stormer i ens liv. Hvor kan man gjemme seg, hvem kan man spørre, og hva skal man gjøre når «stormen raser»? I siste fase deles det ut diplom til den enkelte, og den enkeltes bidrag for fellesskapet blir framhevet. Kan gjennomføres over lengre tidsrom, og kobles til andre tiltak, eksempelvis hospitering på vgs for elever i ungdomsskolen

39 Oppsummering Fokus på kompetanser som skal til for å navigere seg gjennom framtidig utdannings- og yrkesliv Fokus på pedagogisk sammenheng mellom tiltak, og at tiltakene blir forsøkt tilpasset den enkeltes læringsbehov «Utvidet» rådgiverrolle fra fokus på det neste valget, til grunnleggende karriereferdigheter i framtida Krever samspill/samarbeid på ulikt vis mellom rådgiver og «laget rundt rådgivern» + en tydeliggjøring av hvem som skal gjøre hva

40 Vil du lære mer om CMS?

41 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Rådgiversamling Telemark Kan CMS bidra til en profesjonalisering av rådgivningstjenesten i Telemark? Erik Hagaseth Haug"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google